Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert ovenfor fremmede


Kajsa95

Recommended Posts

Hei!

Min valp er egentlig ganske reservert ovenfor fremmede, hver gang han ser de begynner han og drage og vil bort til de, og når vi går bort til de feiger han ut. De "fremmede" bøyer seg ned til ham, men han tar halen mellom bena og rygger unna.

Vet det sto i rasebeskrivelsen at den kan være reservert ovenfor fremmede, jeg har en dsg altså, og det jeg lurer på er :

- Er det noe jeg kan gjøre for at den ikke skal være så redd eller reservert ovenfor fremmede ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien min er reservert overfor fremmede. Hun trekker slik som din hund bort ti fremmede. Om de ikke tar kontakt med henne så hilser hun gjerne på de. Men derimot om de bøyer seg frem og vil ha kontakt med henne bakker hun unna. Det liker hun ikke. Jeg har egentlig brydd meg lite om det. Hun er bare slik. Om folk overser henne og evnt har en godbit i hånda som hun kan få når hun lukter på de så går det som regel raskt over.

Hvis boxeren min hadde oppført seg slik ville jeg nok sett på det mer som et problem og jobbet mer med det. Fortell folk at de ikke skal ta kontakt, hunden tar kontakt selv. Slik vil møtene føles positive for hunden. Jobb med at møter alltid skal være positive. Det betyr at når dere treffer fremmede så bør du unngå at de tar kontakt. Instruer heller folk du kjenner om å ha godbiter klar, men ikke å gjøre noe utav det når hunden kommer inntil de. La de bare holde hånda åpen og la hunden ta en godbit. De ska likke se på hunden, ikke bøye seg ned, ikke snu seg osv. Bare overse hunden. Etterhvert vil hunden oppfatte slike møter som utelukkende positivt.

Jeg har hatt en hund som var redd fremmede. Jo mer folk forsøkte å ta kontakt med henne , jo reddere ble hun. Det ble bare verre av at "alle" så gjerne ville hilse. De satte seg på huk, så vekk, strakk hånda frem osv. De gangene det gikk best var når andre bare overså henne totalt. Da roet hun seg og ble trygg mye raskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også på at hunden din bare er en liten valp enda. Ikke press ham, og sørg for at det ikke blir veldig mye mas og styr med ham i sosiale sammenhenger, med masse mennesker som skal klappe og kose. Dette er noe som helt sikkert vi gå i bølger med valpe- og pubertetsperioder og stabilisere seg i toårsalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Er sant som du sier. Var utrolig vanskelig å få folk til å forstå at de ikke skulle ta kontakt. De aller fleste bare måtte prøve likevel. For en redd hund kan det forverre situasjonen. Å overse og la hunden selv finne ut at ting ikke er farlig er mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...