Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som ikke fant drømmerasen ved første forsøk


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er jo oppvokst med hund, og da jeg var liten hadde vi en blanding av doberman, rottis, norsk elghund og labrador, og en engelsk setter. Min første egne hund fikk jeg da jeg var 3år(jeg fikk ikke alt ansvaret, men måtte lufte og ordne så mye som mulig sjøl) Dette var en dunker hannhund med HD.. Neste hunden jeg fikk, var jeg vel 4-5 år og skulle velge en av valpene til kullet til pappa, det ble en til dunker. Neste fikk jeg da jeg var rundt 10 år tipper jeg; en strihåret dachs (jeg har for det meste fått hunder pappa har plukka opp som skal omplasseres av en eller annen grunn) en skikkelig bortskjemt dritthund i starten, hvor jeg faktisk ble redd for han :P men endte med å bli veldig fin når jeg først fikk tatt igjen med han. Neste hunden min fikk jeg da jeg var 14 og det ble en Aussie, en kjempe fin rase, men ikke noe jeg vil ha igjen med det første. Og så fikk jeg blandingen av Breton og pointer nå i november ifjor, veldig fornøyd med gemyttet, men kunne godt ha vært litt mindre aktiv :P

neste hund jeg prøver tror jeg nok blir whippet :)

Skrevet

Jeg er jo oppvokst med hund, og da jeg var liten hadde vi en blanding av doberman, rottis, norsk elghund og labrador, og en engelsk setter. Min første egne hund fikk jeg da jeg var 3år(jeg fikk ikke alt ansvaret, men måtte lufte og ordne så mye som mulig sjøl) Dette var en dunker hannhund med HD.. Neste hunden jeg fikk, var jeg vel 4-5 år og skulle velge en av valpene til kullet til pappa, det ble en til dunker. Neste fikk jeg da jeg var rundt 10 år tipper jeg; en strihåret dachs (jeg har for det meste fått hunder pappa har plukka opp som skal omplasseres av en eller annen grunn) en skikkelig bortskjemt dritthund i starten, hvor jeg faktisk ble redd for han :P men endte med å bli veldig fin når jeg først fikk tatt igjen med han. Neste hunden min fikk jeg da jeg var 14 og det ble en Aussie, en kjempe fin rase, men ikke noe jeg vil ha igjen med det første. Og så fikk jeg blandingen av Breton og pointer nå i november ifjor, veldig fornøyd med gemyttet, men kunne godt ha vært litt mindre aktiv :P

neste hund jeg prøver tror jeg nok blir whippet :)

Hvor er det blitt av f.eks. dachsen og aussien? Har du tre hunder?

Du har ihvertfall fått mye erfaring regner jeg med!

Skrevet

Hvor er det blitt av f.eks. dachsen og aussien? Har du tre hunder?

Du har ihvertfall fått mye erfaring regner jeg med!

alle er døde, så har bare 1 nå :( men den dunkern jeg plukka ut fra valpekullet, hadde jeg i 12 år, så han levde mens jeg hadde dachsen og aussien. ja, mye erfaring jeg setter stoor pris på å ha fått, pappa har jo hatt hunder som har vært hans i tillegg til de jeg hadde :)

Skrevet

alle er døde :( ja, mye erfaring jeg setter stoor pris på å ha fått, pappa har jo hatt hunder som har vært hans i tillegg til de jeg hadde :)

Så trist :( Men du har nå en flott kar nå da :)

Skrevet

-Therese- her inne sa en gang noe som jeg følte veldig treffende; man kan treffe blink med en rase når man kjøper den, men så flytter blinken på seg.

Slik føler jeg det for mine raser. Mopsen er en herlig førstegangshund, hun er enkel, ufattelig treningsglad (faktisk! eller skal jeg si matglad?) og tilgivende.

Vårt hovedfokus da vi kjøpte Sita var å ikke ta oss vann over hodet for å så ende opp med en understimulert, gal hund. Så viste det seg jo da, at vi faktisk trives kjempegodt i tilværelsen som hundeeiere, og da begynte blinken å flytte på seg. Vi ville ha en større, mer allsidig rase, men en som fortsatt hadde noe av det samme gemyttet som mopsen. For ikke å snakke om en friskere og sunnere rase. Uva/pinscheren virker foreløpig å være helt perfekt. Hun er glad, ivrig, førerorientert og harmonisk, og vi håper hun vil være med på alle mulige sprell fremover :ahappy:

Akkurat sånn var det hos meg også. Mopsen ble litt for lite ettersom blinken flyttet seg. Han slet også veldig mye med sykdom, så det var en stor del av grunnen.

I stedet for Pincher (jeg vurderte faktisk den jeg og) valgte jeg Lancashire Heeler. Han er perfekt for meg nå, hva som vil skje når neste hund skal i hus aner jeg ikke. Mest sannsynlig har blinken flyttet seg enda en gang.

Om jeg vil ha rasene jeg nå har igjen vet jeg ikke. Kanskje en Mops når jeg blir gammel og grå. En Heeler til er jeg usikker på. Han jeg har nå er helt rett for meg, men da som individ. Så lenge jeg ikke får en lik av lille Heelertass vil jeg nok heller prøve noe annet.

Skrevet

Min første egne hund kjøpte jeg når jeg var 17 (sammen med samboeren min), og han var en blanding av dobermann/rottweiler. Vi angret aldri på valget av en så krevende blanding, men fikk svi for at vi ikke sosialiserte han nok når han var valp. Jeg lærte utrolig mye om hund og hundetrening på både godt og vondt med Elias.

Da han var 3 år bestemte vi oss for en litt mindre rase siden Elias var så enorm (66 kilo og 77 cm i mankehøyde). Vi lette etter en rase som tålte litt røff lek og som var like aktiv som blandingen. Valget falt på Dansk svensk gårdshund, og etter 1 år kom den andre gårdshunden i hus :)

3 uker etter hund nummer 3 kom i hus måtte vi avlive Elias pga beinkreft :( Det ble utrolig tomt og stille i huset etter at han ble borte, og vi har lenge vurdert frem og tilbake om vi skal ha en stor hund i hus igjen. Vi kunne godt tenkt oss en renraset Dobermann eller Rottweiler, men har blitt avskrekket av at disse to rasene ligger på topp 10 over de rasene som er mest utsatt for beinkreft. Derfor har vi lagt dette på is, og mest sannsynlig vil vi fortsette med gårdshund i fremtiden :)

Har jo tenkt litt på en mellomstor rase også, og det er labrador. Utrolig herlige hunder som godt kan bli vår "neste" rase hvis det en gang skal skje :)

Skrevet

Vokst opp med Berner og Beardis og det er raser jeg er veldig fonøyd med og som jeg kunne tenke meg å ha igjen, men kanskje til andre tider i livet enn der jeg er nå.

Begynte med Welsh fordi jeg falt for gemyttet og utseendet, spesielt allround mulighetene til en springer. Og det viste seg at hun var en kjempefin første egne hund som jeg har lært masse sammen med, som igjen gjorde at jeg ville ha hakket mer i neste hund. På en måte føler jeg at Kelpien passet meg bedre enn jeg kunne vite på forhånd, for jeg er så utrolig fornøyd med Balrog. Han har masse kvaliteter jeg setter stor pris på som jeg ikke tok hensyn til i rasevalget, men fikk med på kjøpet.

Nå er jeg kjempefornøyd med de to hundene jeg har, de dekker behovet mitt for hund kjempefint og jeg kan ha mye morro med de i flere år. Derfor blir det vanskelig å vite hva slags rase jeg skal ha neste gang, for det skal forhåpentligvis være minst 12 - 15 år til! Men tror jeg kommer til å ville ha begge rasene igjen senere hvis forholdene ligger til rette for det.

Edit: Svarte visst uten at jeg kjente meg helt igjen i tittelen til tråden.

Skrevet

Første hunden, som vi har enda, ble ikke akkurat min drømmerase. Jo, Tassen er jo en flott liten tassetufs, han. Men desverre så skal jeg ikke ha denne rasen igjen. Han er utrolig bjeffete og ikke så særlig kosete. Leieboerne har to Tollere, som jeg virkelig kunne tenkt meg. Tanja får jo valper snart, og jeg har snart bursdag. :ahappy: Kanskje jeg kan få en valp til bursdagsgave? :P

Skrevet

Jeg begynte hundelivet med en schæfervalp men var uheldig med at han hadde sterk grad HD og måtte avlives bare fire måneder gammel. Etter det fulgte et par border collie-tisper før jeg endte opp med korthårscollie som nok er rasen "min". Selv om jeg foretrekker gjeterhundlynnet kunne jeg godt tenkt meg å prøve buhund som maskot en vakker dag. Buhunden er en sporty rase med et trivelig gemytt og som dessuten er utrydningstruet (jo flere som blir interessert i rasen og skaffer seg den det bedre). Og hvis jeg noen gang blir veldig sprek og aktiv mht til hundetrening så hadde ikke en ny schæfer av brukslinjer vært å forakte. Men det er nok bare på papiret; korthårscollien passer nok mitt aktivitetsnivå bedre.

Skrevet

Blinken min flytter seg stadig den :) Og jeg har egentlig mange blinker og! Men neste hunden blir definitivt ikke en BC, mest sannsynlig ikke gjeterhund en gang.

Skrevet

Jeg vet ikke om det finnes noen "drømmehund" for meg, da jeg liker å prøve ut forskjellig og det er så vanvittig mange spennende raser der ute.

Første hund var Jack Russell terrier, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kjøper meg en terrier igjen. :P Rett og slett fordi terrier-staheten er noe jeg ikke helt takler.

Nå har vi welsh corgi cardigan, og det er en rase jeg er stort sett fornøyd med hittil, og skal ikke se bortifra at det blir en til om mange år. Men først vil jeg prøve ut andre raser. Corgier er full av humor absolutt, alltid med på tull og tøys og de kan brukes til det meste innnefor rimelighetens grenser.

Først på listen står mynder. Saluki kanskje mest. Jeg føler meg veldig "tiltrukket" av selvstendige, elegante hunder som er rolige av natur og som det allikevel er mye futt i. Jeg har vært die-hard myndefan i lang lang tid, så jeg lurer mye på hvorfor det ikke ble mynde istedenfor Corgi da jeg og samboer skulle skaffe oss hund.. men vi begge var nok ekstremt corgifrelst på den tiden. :P Men som sagt, angrer overhode ikke!

Ellers har jeg veldig lyst på irsk ulvehund og grand danois. Tiden vil vise, dette er jo ikke aktuelt før om veldig mange år.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...