Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger Groenendael-hjelp


Aron the Mutt

Recommended Posts

Håper det er noen av forumets medlemmer som kan hjelpe oss med å finne rette typen hund. Vi er en familie som vurderer å skaffe oss en tispe som skal fylle en del oppgaver her hjemme. Vi har en Alaskan Malamute hannhund fra før, som bor ute og brukes til tur og snørekjøring. Det vi leter etter nå er en tispe som kan både være en kompis og treningsmakker for han, men samtidig kunne være en hund som trives med å være inne sammen med oss også. Vi bor i et hus i skogen med umiddelbar nærhet til turterreng og skiløyper. Far i huset har en jobb som gjør at han er borte noen døgn (2-4) i strekk i en fast turnus, og da hadde det vært fint med en hund som gir en ekstra trygghet for mor og barn. Malamuten er riktignok både stor og sikkert litt skummel for mange, men han kan lite gjøre med evt uvedkommende der han står i hundegården og dessuten har han null og niks med vaktinstinkt i seg, som jo også er typisk for rasen. Det er heller ikke aktuelt å ha ham inne, siden han synes det er ubehagelig varmt og ikke trives eller er vant til det.

Far i huset har hatt Tervueren før, tispe og hannhund, men det er snart 20 år siden og han har ikke holdt seg oppdatert på belgermiljøet siden den gang. Tror det har skjedd mye på disse årene, både på godt og vondt, men det er vanskelig å orientere seg rundt med linjer, bruks- og utstilling og oppdrettere.

Vårt ønske er å finne en oppdretter eller en kombinasjon hvor sannsynligheten for å få "drømmehunden" er størst. Vi er ikke ute etter å finne en utstillingsstjerne, men heller ikke en hund med belgerens høyeste intensitet i hvert fiber i kroppen. Savner en hund med litt anlegg for lydighetstrening. Ikke det at Malamuten er uinteressert i å lære, han står gjerne på hodet og synger nasjonalsangen baklengs for en pølsebit, men typiske lydighetsøvelser som krever litt terping blir fort kjedelig. En belger fra rene brukslinjer kan nok bli for mye, uten at jeg har helt belegg for den antagelsen, men vi ønsker nok en hund som synes det er greit med noen dager uten for mye action siden far i huset er borte på jobb noen dager i strekk til tider. Vi bor kun 200m fra den lokale lerduebanen, så det er viktig at hunden tåler skudd. Nå venner den seg sikkert til det hvis den kommer i hus som valp, men det hjelper jo på om valpen kommer fra linjer hvor nervefasthet har vært viktigere enn antall cert..

Vi ønsker ikke informasjon om hvilke oppdrettere vi skal holde oss unna, i hvert fall ikke åpent på forumet (send i så fall en PM), men anbefalinger tas i mot med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Da er valpen i hus. Det ble en hannhund i stedet for tispe. Vi valgte det for å unngå problematikken med løpetid. Vi tok en tur til Kennel Rancho Jerez, og der ble vi møtt av hyggelige og imøtekommende mennesker og hunder. Jeg som har hatt belger før av den litt ustabile typen ble veldig fornøyd med hvordan hundene vi møtte oppførte seg, og kona som ikke har noen erfaring med belgere smeltet også. Rolige, selvsikre hunder med et åpent og nysgjerrig vesen. Av 2 tilgjengelige valper valgte vi den mest bedagelige. Når den i tillegg la sin elsk på fruen, ja så var hun jo solgt, he,he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...