Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva som ER og hva som IKKE er oppdretteren's ansvar


ipadda

Recommended Posts

Først av alt vil jeg veldig gjerne spør hvordan dere vil tolke punkt 3. i NKK's kjøpskontrakt:

Ut ifra dette punktet i kjøpskontrakten, hva mener dere en oppdretter skal dekke av sykdom?

Så vil jeg spørre hvordan man kan få punkt 3. i kontrakten til å skulle dekke dødsfall av en hund i forbindelse med infeksjoner, med kennelhoste som startfaktor. For den ble for vrien for min hjerne :icon_confused:

Men ja, jeg blir veldig glad for synspunkt på hva hver og en av dere mener en oppdretter er pliktig å betale ved sykdom av hund, og hvilke sykdommer dette innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punktet er vel egentlig klart,

dersom du selger en valp/hund som er beviselig syk (enten det er medfødt, eller smittet)før salgstidspunktet og dyret blir invalidisert av dette, eller i verste fall må avlives, så er det oppdretter/selgers feil og oppdretter må betale erstatning for det som ikke dekkes av forsikring.

Om hunden får kennelhoste e.l. hjemme hos kjøper, så er det ikke oppdretters feil at kjøper har "utsatt" hunden for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det fortsatt er snakk om kennelhoste, så kan jeg ikke se at oppdretter skal stå ansvarlig. Inkubasjonstiden er vel 10-14 dager, ergo ble den smittet etter at den forlot oppdretter. Eller mener Vet til valpekjøper at den ble solgt MED kennelhoste? Har andre valper i kullet fått kennelhoste, og er det kennelhoste hos oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sånne saker har flere aspekter, man har både et juridisk ansvar og et moralsk ansvar. Jeg vet i hvertfall det at om jeg hadde solgt en hund og den hunden døde innen en mnd etter at den kom til sine nye eiere, så hadde jeg tilbudt dem en ny hund uansett hvilke juridiske forpliktelser jeg måtte ha. Uansett hva årsaken til dødsfallet er. Grunnen til det er veldig enkel, jeg vil ha kun de beste valpekjøperne og jeg vil at de skal være fornøyd med oppdrettet mitt. Den enkleste måten å løse det på er ved å samarbeide og være smidig.

Edit: la til en setning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne saker har flere aspekter, man har både et juridisk ansvar og et moralsk ansvar. Jeg vet i hvertfall det at om jeg hadde solgt en hund og den hunden døde innen en mnd etter at den kom til sine nye eiere, så hadde jeg tilbudt dem en ny hund uansett hvilke juridiske forpliktelser jeg måtte ha. Uansett hva årsaken til dødsfallet er. Grunnen til det er veldig enkel, jeg vil ha kun de beste valpekjøperne og jeg vil at de skal være fornøyd med oppdrettet mitt. Den enkleste måten å løse det på er ved å samarbeide og være smidig.

Edit: la til en setning

Signerer den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er bevis nok da?

Vi selger feks alle valper herfra med veterinærattest som er under en uke gammel.

Om hunden blir syk etter 1 mnd, hva skjer så?

Det er nok kjøpsloven som regulerer slikt. Hunder er definert som "ting" en "gjenstand" eller vare man som kjøper har reklamasjonsrett på etter gjeldende bestemmelser. Det betyr mindre hva private "kjøpekontrakter" sier eller ikke sier om de ikke sammsvarer på kjøpsloven. Selv ville jeg ikke levert en hund tilbake når den først var kommet i hus. Da er det ett fullverdig familiemedlem, sykdom, skavanker eller ei. Jeg tror ikke slike ting som kennelhoste og slike smittsomme sykdommer har betydning. Det er sånt man må regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære, man kan da aldri gi oppdretter ansvaret for at en hund får en smittsom sykdom? Jeg synes punkt 3 i kontrakten her er veldig klart og greit. Men ja, jeg ville tilbudt en ny valp hvis det var snakk om akutt sykdaom i indre organer, selv om valper var frisk ved overtagelse. Jeg selger valpene med livsforsikring i et år, deretter blir forsikringen kjøpers ansvar.

Man kan heller ikke vente å få utbetalt både forsikringspenger og erstatning fra oppdretter, det får da være måte på !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja en sak har flere sider som sagt. Ja jeg ville nok ha gitt de en ny valp om jeg hadde muligheten til det.

Nå er det så vidt meg bekjent ingen begrensninger med å ha med en valp på utstilling så lenge den er vaksinert. Så hvorfor skulle det spille noen rolle. Jeg antar at valpekjøperen ikke har avlivet hunden fordi de ikke gadd mer, men fordi det var av hensyn til hunden. En hund som får kennelhoste og stadig nye infeksjoner til tross for behandling, ville jeg anta hadde et dårlig imunforsvar i utgangspunktet som kan tilbakeføres til medfødt defekt. Nå antar jeg at siden denne gitte oppdretteren også er veldig opptatt av at valpekjøperne skal forsikre, at de selv har forsikret mot sjulte feil og mangler. Da vil sannsynligvis forsikringen dekke dette tapet, så nei jeg ser ikke problemet.

Hvis oppdretteren fortsatt ikke ønsker å kompensere i en eller annen form til valpekjøper (tilby ny hund til halv pris, tilby ny hund mot ett kull tilbake eller andre løsninger som ogå kan gavne oppdretteren)så tror jeg det bare slår tilbake på en selv og sine fremtidige valpekjøpere.

Edit: Patricia: Det er ingen som har sagt at valpekjøpere skal ha i både pose og sekk. Denne problemstillingen er jo hvorvidt oppdretter skal betale tilbake penger når valpen IKKE er forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja en sak har flere sider som sagt. Ja jeg ville nok ha gitt de en ny valp om jeg hadde muligheten til det.

Nå er det så vidt meg bekjent ingen begrensninger med å ha med en valp på utstilling så lenge den er vaksinert. Så hvorfor skulle det spille noen rolle. Jeg antar at valpekjøperen ikke har avlivet hunden fordi de ikke gadd mer, men fordi det var av hensyn til hunden. En hund som får kennelhoste og stadig nye infeksjoner til tross for behandling, ville jeg anta hadde et dårlig imunforsvar i utgangspunktet som kan tilbakeføres til medfødt defekt. Nå antar jeg at siden denne gitte oppdretteren også er veldig opptatt av at valpekjøperne skal forsikre, at de selv har forsikret mot sjulte feil og mangler. Da vil sannsynligvis forsikringen dekke dette tapet, så nei jeg ser ikke problemet.

Hvis oppdretteren fortsatt ikke ønsker å kompensere i en eller annen form til valpekjøper (tilby ny hund til halv pris, tilby ny hund mot ett kull tilbake eller andre løsninger som ogå kan gavne oppdretteren)så tror jeg det bare slår tilbake på en selv og sine fremtidige valpekjøpere.

Edit: Patricia: Det er ingen som har sagt at valpekjøpere skal ha i både pose og sekk. Denne problemstillingen er jo hvorvidt oppdretter skal betale tilbake penger når valpen IKKE er forsikret.

Hvis jeg hadde fått bekreftet at jeg hadde tatt så grundig feil av mine valpekjøpere, og de var så stokk dumme at de tok med en uvaksinert / vaksinert, men enda ikke immun valp på en hundeutstilling, og valpen ble syk og deretter avlivet, så hadde jeg forhåpentligvis lært av mine feil og ihvertfall IKKE forsynt dem med et nytt levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er min hund du tar opp her, og jeg synes du skal få alle fakta på bordet hvis du skal diskutere dette. Jeg synes også at dette kunne vært tatt opp med oss, ikke bare "alle andre"

For ordens skyld, så kan jeg jo skyte inn at hunden aldri har hatt kennelhost, men luftveisinfeksjon som den fikk dagen etter utstillingen du nevner, og det var oppdretter som anbefalte oss å dra på denne utstillingen.

Hunden hadde også 2 medfødte skader.

Jeg kunne godt ha fortsatt og ramse opp, men det skal jeg ikke.

Inkubasjonstid på de fleste luftbårne/dråpesmitte infeksjoner er 14 dager fra eksponering av viruset. Og man må ikke oppsøke utstillinger for å bli smittet, det kan den bli på tur i nabolaget - eller den kan faktisk bli smittet hos veterinær i forbindelse med vaksinering. Alternativt også hos oppdretter dersom denne har hatt med voksne hunder fra bestanden på utstilling. En hund kan fint være smittebærer uten selv å bli syk. Mange alternativer.

Dersom valpen ble syk mindre enn 14 dager etter at den flyttet så må den nødvendigvis ha blitt smittet hos oppdretter. Da mener jeg oppdretter er ansvarlig. Dersom valpen i tillegg har andre "defekter" som gjør at den får gjentagende betennelser/infeksjoner tross behandling så er det etter min mening liten tvil om at dette er noe oppdretter er ansvarlig for.

Om valpen ble syk 1-2 måneder etter overtakelse og det dreier seg om lufteveisinfeksjon/kennelhoste osv. så mener jeg at oppdretter ikke har noe ansvar med mindre det ligger skjulte feil/mangler til grunn for at valpen får gjentagende infeksjoner. Dvs. om den har immunrelaterte defekter. Klart - dette kan ikke oppdretter vite noe om, men om dette er noe valpen beviselig er født med så er oppdretter helt klart ansvarlig.

Har ett eksempel på en sånn greie. Valp kjøpes, hentes og elskes av sin familie, veterinærattest er ok, og den sklir igjennom vet.kontroll ved vaksinering ved 3 måneder, 1 år, 2 år og 3 års alder - alt ok. Litt over tre år gammel begynner hunden å bli slapp og utilpass, den orker lite og virker "blå" når den blir sliten. Hoster en del. Eier drar til veterinær, den blir sendt videre til større klinikk - ultralyd av hjertet viser at hjertet har vokst til over dobbel størrelse og presser lungene opp mot ryggraden. Hunden må avlives av dyrevernsmessige årsaker.

Hunden var altså frisk ved all kontakt med veterinær frem til den var over tre år, først da oppdaget man at den hadde en defekt. Denne er helt klart medfødt og oppdretter var heldigvis sitt ansvar bevisst og tilbød ny valp umiddelbart og uten knussel.

Samme scenario med annen oppdretter - oppdretter nektet for at han kunne lastes - saken ble brakt til forbrukerrådet - oppdretter tapte og eier ble tilkjent kjøpesummen pluss vet. kost og saksomkostninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis jeg hadde fått bekreftet at jeg hadde tatt så grundig feil av mine valpekjøpere, og de var så stokk dumme at de tok med en uvaksinert / vaksinert, men enda ikke immun valp på en hundeutstilling, og valpen ble syk og deretter avlivet, så hadde jeg forhåpentligvis lært av mine feil og ihvertfall IKKE forsynt dem med et nytt levende vesen.

Nå er ikke jeg av den oppfattning at alle valpekjøpere er idioter og alle oppdrettere er ufeilbarlige eller bare avler friske hunder, uansett hvor mye intensjonen er om det.

Forøvrig syns jeg det er ufint av TS å legge ut en diskusjon på et offentlig forum hvis saken ikke er tatt opp med vedkommende personlig. Dette gir i beste fall ett svært ensidig og dårlig utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde fått bekreftet at jeg hadde tatt så grundig feil av mine valpekjøpere, og de var så stokk dumme at de tok med en uvaksinert / vaksinert, men enda ikke immun valp på en hundeutstilling, og valpen ble syk og deretter avlivet, så hadde jeg forhåpentligvis lært av mine feil og ihvertfall IKKE forsynt dem med et nytt levende vesen.

Signerer denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri snakket sak her, bare så det er sagt med en gang. Jeg er hverken oppdretter, eller har solgt noen valper :console:

Jeg var rett å slett bare nysgjerrig på punkt 3. i kjøpskontrakten, og hva som er riktig/galt i en slik sak jeg skisserte her oppi, og hvordan andre i hundeverden tolket kjøpskontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stenger denne tråden da grunnlaget var lagt til en hendelse som kunne identifisere en spesiell hund/eier. Har redigert vekk deler av tråden og også tatt kontakt med medlemmene det gjelder.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...