Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Hovawart Klubb 05.-06. mars 2011


SFX

Recommended Posts

Vi skal til Drammen. Og der skal jeg forsøke å ha mer moro i ringen, så jeg ikke blir så stiv og klønete og fiklete av nerver. Basta.

Er det lov å ta lystgass?

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :) istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den har jeg sett :D

Dere er kjempedyktige :D

Tusen takk!

Og har litt av samme problemet som jeg og bikkja hadde under lineføring på de første konkurransene vi gikk :o

Dere har samme tempo fram til første sving(vakkert å se på), men når du skal svinge forteller du ikke X det, og dere får et temposkifte som gjør henne litt usikker på hvor dere skal.

Få noen til å kommandere deg uten hund og drill inn svinger, vendinger og holdt, sånn at du gjør likedan på hver enda sving, vending og holdt. Da klarer X'n å lese hva du tenker å gjøre og da blir lineføringa knall :P

Ja, jeg ser det, jeg er megaurettferdig mot henne. Jeg tror dog at jeg går bedre hjemme og på trening, for hun henger aldri så mye når vi trener :P

Jeg skal prøve å være litt mer bevisst og litt mer tenkende på neste stevne, ikke adlyde blindt, puste med magen, og ta meg tid til å gi X'en noen signal og bremse litt før vi svinger.

Også må jeg drilles mye mer på det å bli kommandert på treninger, så jeg ikke blir en lydig soldat med en gang jeg kommer på stevne, det er helt klart.

Tusen takk for fine innspill, jeg trenger å bli påminnet dette gang på gang på gang på gang på...

Og så er det lov å fortelle hunden etter hver øvelse at hun har vært flink, så lenge det ikke tar helt av :o

:P

I know...

Jeg har ingen god (bort)forklaring heller... Jeg er bare teit i nerva mi. :P

Men neste gang. Da skal vi ha gøy, da! Da skal jeg huske på alle gode råd jeg har fått det siste døgnet.

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Hvis jeg sier det er sånn oksygentank, da? :P

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :D istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :)

Jeg må prøve å huske at hun er 50 kilo tung, en meter høy og halvannen mil lang, cirka...

Det er veldig inspirerende å se deg og Nurket gå, og det er veldig godt å vite at dere (og Mari-Ann med Falco) har klart å komme til klasse 3 selv om det er store hunder som ikke kan gåes med som om de er kvikke bc'er. Ikke at vi har ambisjoner om å nå så himla langt, men jeg leker med tanken om at en kanskje skulle forsøkt seg i to'ern etter hvert om en får opprykket. Men så lenge nervene ødelegger så mye for oss, tenker jeg at det er bedre å være helt grei i klasse 1 enn å stinke i klasse 2, om vi så får opprykket til helga. Om du skjønner hva jeg mener?

X'en er bare tre og et halvt år, vi har god tid, håper jeg. Men jeg merker også at hun har blitt voksen, og det er utelukkende positivt. Hun er en helt annen hund å konkurrere med nå enn da vi startet da hun nærmet seg to. Da ga hun meg fingeren om jeg ble for stiv, hun hoppet rundt meg og bjeffet for å løse meg opp når jeg ble rar av nerver, hun stakk ut av ringen om jeg ikke var noe kul å jobbe med, hun var mer uforutsigbar, og jeg måtte unngå for mye belønning i ringen for ikke å gire henne så mye opp at hun ikke kunne lande til ny øvelse, men ble hengende i armen og gire seg opp på meg. Jeg har fått fjernet mange av disse problemene både gjennom god gammeldags oppdragelse, at hun har blitt eldre, og at vi sikkert begge har blitt bedre kjent og fått mer rutine. Hun er mye stødigere nå, hun har mindre tass og opponering i seg, hun er rett og slett mer voksen og behagelig, og jeg burde klare å utnytte det til min fordel. Jeg burde stole mer på henne, det er over et år siden sist hun løp ut av LP-ringen fra meg. Jeg burde slappe av, kose meg, ha moro med henne, og vise de ringside at hun er en herlig bruksberner. Burde jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle flinke og fine soniser og sonishunder!

"Emma": du får et spark bak om du ikke skjerper attituden din :wub: Du og X'en er et supert team, og hun hadde ikke vært der hun er i dag uten deg!

Oooog vi jubler selvfølgelig over Charlotte og Idde som fikk opprykket til elite! Kuleste terrierkreket :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma, jeg har klokketro på deg og X'en altså - og selvfølgelig skal dere videre. :lol:

Nå har du fått så mange råd her at hadde det vært meg hadde jeg svima av for lenge siden. :wub:

Det er vanskelig, men absolutt ikke uoverkommelig å komme over innlærte, "mekaniske" feil - men det tar tid, og krever repetisjon på riktig handling maaaange ganger. Og det hjelper ikke at en vet hvordan ting skal gjøres når farlige dommeren og farlige publikum er der, en må klare å utføre det og, med "gråten i halsen", og undertrykke alle teite impulser til å gjøre som "jeg alltid har gjort". Det krever rutine, rutine, rutine, og motet til å møte frykten, gang på gang. Det er skummelt, men det er morro også; det er jo derfor vi gjør dette! :wub: Lykke, lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...