Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Hovawart Klubb 05.-06. mars 2011


SFX

Recommended Posts

Vi skal til Drammen. Og der skal jeg forsøke å ha mer moro i ringen, så jeg ikke blir så stiv og klønete og fiklete av nerver. Basta.

Er det lov å ta lystgass?

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :) istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den har jeg sett :D

Dere er kjempedyktige :D

Tusen takk!

Og har litt av samme problemet som jeg og bikkja hadde under lineføring på de første konkurransene vi gikk :o

Dere har samme tempo fram til første sving(vakkert å se på), men når du skal svinge forteller du ikke X det, og dere får et temposkifte som gjør henne litt usikker på hvor dere skal.

Få noen til å kommandere deg uten hund og drill inn svinger, vendinger og holdt, sånn at du gjør likedan på hver enda sving, vending og holdt. Da klarer X'n å lese hva du tenker å gjøre og da blir lineføringa knall :P

Ja, jeg ser det, jeg er megaurettferdig mot henne. Jeg tror dog at jeg går bedre hjemme og på trening, for hun henger aldri så mye når vi trener :P

Jeg skal prøve å være litt mer bevisst og litt mer tenkende på neste stevne, ikke adlyde blindt, puste med magen, og ta meg tid til å gi X'en noen signal og bremse litt før vi svinger.

Også må jeg drilles mye mer på det å bli kommandert på treninger, så jeg ikke blir en lydig soldat med en gang jeg kommer på stevne, det er helt klart.

Tusen takk for fine innspill, jeg trenger å bli påminnet dette gang på gang på gang på gang på...

Og så er det lov å fortelle hunden etter hver øvelse at hun har vært flink, så lenge det ikke tar helt av :o

:P

I know...

Jeg har ingen god (bort)forklaring heller... Jeg er bare teit i nerva mi. :P

Men neste gang. Da skal vi ha gøy, da! Da skal jeg huske på alle gode råd jeg har fått det siste døgnet.

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Hvis jeg sier det er sånn oksygentank, da? :P

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :D istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :)

Jeg må prøve å huske at hun er 50 kilo tung, en meter høy og halvannen mil lang, cirka...

Det er veldig inspirerende å se deg og Nurket gå, og det er veldig godt å vite at dere (og Mari-Ann med Falco) har klart å komme til klasse 3 selv om det er store hunder som ikke kan gåes med som om de er kvikke bc'er. Ikke at vi har ambisjoner om å nå så himla langt, men jeg leker med tanken om at en kanskje skulle forsøkt seg i to'ern etter hvert om en får opprykket. Men så lenge nervene ødelegger så mye for oss, tenker jeg at det er bedre å være helt grei i klasse 1 enn å stinke i klasse 2, om vi så får opprykket til helga. Om du skjønner hva jeg mener?

X'en er bare tre og et halvt år, vi har god tid, håper jeg. Men jeg merker også at hun har blitt voksen, og det er utelukkende positivt. Hun er en helt annen hund å konkurrere med nå enn da vi startet da hun nærmet seg to. Da ga hun meg fingeren om jeg ble for stiv, hun hoppet rundt meg og bjeffet for å løse meg opp når jeg ble rar av nerver, hun stakk ut av ringen om jeg ikke var noe kul å jobbe med, hun var mer uforutsigbar, og jeg måtte unngå for mye belønning i ringen for ikke å gire henne så mye opp at hun ikke kunne lande til ny øvelse, men ble hengende i armen og gire seg opp på meg. Jeg har fått fjernet mange av disse problemene både gjennom god gammeldags oppdragelse, at hun har blitt eldre, og at vi sikkert begge har blitt bedre kjent og fått mer rutine. Hun er mye stødigere nå, hun har mindre tass og opponering i seg, hun er rett og slett mer voksen og behagelig, og jeg burde klare å utnytte det til min fordel. Jeg burde stole mer på henne, det er over et år siden sist hun løp ut av LP-ringen fra meg. Jeg burde slappe av, kose meg, ha moro med henne, og vise de ringside at hun er en herlig bruksberner. Burde jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle flinke og fine soniser og sonishunder!

"Emma": du får et spark bak om du ikke skjerper attituden din :wub: Du og X'en er et supert team, og hun hadde ikke vært der hun er i dag uten deg!

Oooog vi jubler selvfølgelig over Charlotte og Idde som fikk opprykket til elite! Kuleste terrierkreket :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma, jeg har klokketro på deg og X'en altså - og selvfølgelig skal dere videre. :lol:

Nå har du fått så mange råd her at hadde det vært meg hadde jeg svima av for lenge siden. :wub:

Det er vanskelig, men absolutt ikke uoverkommelig å komme over innlærte, "mekaniske" feil - men det tar tid, og krever repetisjon på riktig handling maaaange ganger. Og det hjelper ikke at en vet hvordan ting skal gjøres når farlige dommeren og farlige publikum er der, en må klare å utføre det og, med "gråten i halsen", og undertrykke alle teite impulser til å gjøre som "jeg alltid har gjort". Det krever rutine, rutine, rutine, og motet til å møte frykten, gang på gang. Det er skummelt, men det er morro også; det er jo derfor vi gjør dette! :wub: Lykke, lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...