Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Hovawart Klubb 05.-06. mars 2011


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal til Drammen. Og der skal jeg forsøke å ha mer moro i ringen, så jeg ikke blir så stiv og klønete og fiklete av nerver. Basta.

Er det lov å ta lystgass?

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :) istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :P

Skrevet

Og den har jeg sett :D

Dere er kjempedyktige :D

Tusen takk!

Og har litt av samme problemet som jeg og bikkja hadde under lineføring på de første konkurransene vi gikk :o

Dere har samme tempo fram til første sving(vakkert å se på), men når du skal svinge forteller du ikke X det, og dere får et temposkifte som gjør henne litt usikker på hvor dere skal.

Få noen til å kommandere deg uten hund og drill inn svinger, vendinger og holdt, sånn at du gjør likedan på hver enda sving, vending og holdt. Da klarer X'n å lese hva du tenker å gjøre og da blir lineføringa knall :P

Ja, jeg ser det, jeg er megaurettferdig mot henne. Jeg tror dog at jeg går bedre hjemme og på trening, for hun henger aldri så mye når vi trener :P

Jeg skal prøve å være litt mer bevisst og litt mer tenkende på neste stevne, ikke adlyde blindt, puste med magen, og ta meg tid til å gi X'en noen signal og bremse litt før vi svinger.

Også må jeg drilles mye mer på det å bli kommandert på treninger, så jeg ikke blir en lydig soldat med en gang jeg kommer på stevne, det er helt klart.

Tusen takk for fine innspill, jeg trenger å bli påminnet dette gang på gang på gang på gang på...

Og så er det lov å fortelle hunden etter hver øvelse at hun har vært flink, så lenge det ikke tar helt av :o

:P

I know...

Jeg har ingen god (bort)forklaring heller... Jeg er bare teit i nerva mi. :P

Men neste gang. Da skal vi ha gøy, da! Da skal jeg huske på alle gode råd jeg har fått det siste døgnet.

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Hvis jeg sier det er sånn oksygentank, da? :P

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :D istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :)

Jeg må prøve å huske at hun er 50 kilo tung, en meter høy og halvannen mil lang, cirka...

Det er veldig inspirerende å se deg og Nurket gå, og det er veldig godt å vite at dere (og Mari-Ann med Falco) har klart å komme til klasse 3 selv om det er store hunder som ikke kan gåes med som om de er kvikke bc'er. Ikke at vi har ambisjoner om å nå så himla langt, men jeg leker med tanken om at en kanskje skulle forsøkt seg i to'ern etter hvert om en får opprykket. Men så lenge nervene ødelegger så mye for oss, tenker jeg at det er bedre å være helt grei i klasse 1 enn å stinke i klasse 2, om vi så får opprykket til helga. Om du skjønner hva jeg mener?

X'en er bare tre og et halvt år, vi har god tid, håper jeg. Men jeg merker også at hun har blitt voksen, og det er utelukkende positivt. Hun er en helt annen hund å konkurrere med nå enn da vi startet da hun nærmet seg to. Da ga hun meg fingeren om jeg ble for stiv, hun hoppet rundt meg og bjeffet for å løse meg opp når jeg ble rar av nerver, hun stakk ut av ringen om jeg ikke var noe kul å jobbe med, hun var mer uforutsigbar, og jeg måtte unngå for mye belønning i ringen for ikke å gire henne så mye opp at hun ikke kunne lande til ny øvelse, men ble hengende i armen og gire seg opp på meg. Jeg har fått fjernet mange av disse problemene både gjennom god gammeldags oppdragelse, at hun har blitt eldre, og at vi sikkert begge har blitt bedre kjent og fått mer rutine. Hun er mye stødigere nå, hun har mindre tass og opponering i seg, hun er rett og slett mer voksen og behagelig, og jeg burde klare å utnytte det til min fordel. Jeg burde stole mer på henne, det er over et år siden sist hun løp ut av LP-ringen fra meg. Jeg burde slappe av, kose meg, ha moro med henne, og vise de ringside at hun er en herlig bruksberner. Burde jeg...

Skrevet

Gratulerer til alle flinke og fine soniser og sonishunder!

"Emma": du får et spark bak om du ikke skjerper attituden din :wub: Du og X'en er et supert team, og hun hadde ikke vært der hun er i dag uten deg!

Oooog vi jubler selvfølgelig over Charlotte og Idde som fikk opprykket til elite! Kuleste terrierkreket :wub:

Skrevet

Emma, jeg har klokketro på deg og X'en altså - og selvfølgelig skal dere videre. :lol:

Nå har du fått så mange råd her at hadde det vært meg hadde jeg svima av for lenge siden. :wub:

Det er vanskelig, men absolutt ikke uoverkommelig å komme over innlærte, "mekaniske" feil - men det tar tid, og krever repetisjon på riktig handling maaaange ganger. Og det hjelper ikke at en vet hvordan ting skal gjøres når farlige dommeren og farlige publikum er der, en må klare å utføre det og, med "gråten i halsen", og undertrykke alle teite impulser til å gjøre som "jeg alltid har gjort". Det krever rutine, rutine, rutine, og motet til å møte frykten, gang på gang. Det er skummelt, men det er morro også; det er jo derfor vi gjør dette! :wub: Lykke, lykke til videre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...