Gå til innhold
Hundesonen.no

Bli oppspilt, er det noe lurt?


Petronella

Recommended Posts

Vi skal passe en hun til uken. En super flott jente på ca 4 mnd. Dem som eier hunden dem spiller opp hunden grodig! Dem leker og leker og hunden springer etter eieren og til slutt blir hun overivrig og begynner og bite, det gjør jo vondt og da "slår" (Med slår mener jeg ikke hardt, bare tar litt svakt på nesen) eieren hunden for og få den til og slutte. Er dette noe smart? (Jeg selv liker det ikke, jeg frastår det, og uansett hva folk sier så gjør jeg ikke det med hunder :) ) Hva syntes dere om det? Hva skal man gjøre med hunden om den begynner og bite i en lek?

Men jeg tenker litt også på det med og spille hunden opp så mye, er det en smart ideè?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hause opp valpen for så å straffe den fordi den lar seg hause opp (!) er temmelig hårreisende. Men de kan helt sikkert takke seg selv i framtiden når de har en stressa og slitsom unghund som ikke klarer å finne roen fordi de hele tiden stresset den opp fra den var mini-mini. Å få straff i en slik situasjon kan også (og vil alltid på min hund) føre til at hunden blir enda mer stressa, og enda mer gæern. Så hurra - hurra :blink:

Det beste når en valp blir så stressa/oppkava at den biter, er ofte enkelt og greit å holde den fast, feks i halsbåndet, slik at den ikke klarer å bite, og være fullstendig rolig selv. Ikke gjøre noenting på noen minutter. Jeg pleide å si "Nå er det nok" hver gang min vart litt for gæern, og så rolig ta tak i ham og holde ham fast - nå er det ofte nok å bare si "nå er det nok" og så setter han seg ned og tar det kuli. Gjerne snakke rolig til valpen mens man holder den, stryke den over brystet, og kanskje tilby valpen noe fornuftig tygge på, feks et tyggebein i stedet for en arm, for tygging roer nervene hos stressa småknøtt :whistle: Alle sånne småttiser trenger litt tvangskos :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hause opp valpen for så å straffe den fordi den lar seg hause opp (!) er temmelig hårreisende. Men de kan helt sikkert takke seg selv i framtiden når de har en stressa og slitsom unghund som ikke klarer å finne roen fordi de hele tiden stresset den opp fra den var mini-mini. Å få straff i en slik situasjon kan også (og vil alltid på min hund) føre til at hunden blir enda mer stressa, og enda mer gæern. Så hurra - hurra :blink:

Det beste når en valp blir så stressa/oppkava at den biter, er ofte enkelt og greit å holde den fast, feks i halsbåndet, slik at den ikke klarer å bite, og være fullstendig rolig selv. Ikke gjøre noenting på noen minutter. Jeg pleide å si "Nå er det nok" hver gang min vart litt for gæern, og så rolig ta tak i ham og holde ham fast - nå er det ofte nok å bare si "nå er det nok" og så setter han seg ned og tar det kuli. Gjerne snakke rolig til valpen mens man holder den, stryke den over brystet, og kanskje tilby valpen noe fornuftig tygge på, feks et tyggebein i stedet for en arm, for tygging roer nervene hos stressa småknøtt :whistle: Alle sånne småttiser trenger litt tvangskos :)

Tusen takk for svar!

Jeg ser jo det selv at det og gjøre det på den måten er jo ganske dårlig gordt! Men de får bestemme selv hvordan de vil behandle hunden, det eneste jeg kan gjøre er og rådføre det! Som sagt det er ikke slåing som gjør vondt eller som er skadelig på noen som helst omstendigheter!

Men den er grei, men den vil ikke sammenligne det som godt, at når den er opphisset og biter og får en godbit etterpå, at det blir en belønning og tankegangen går "Ja, når jeg biter får jeg godbit"?

Men jeg spurte også om det, er det noe lurt og opphisse hunden i det heletatt? Er det ikke bedre og leke på en rolig men morsom måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns vims hadde et godt svar på hvordan takle det.

Om man velger å hisse opp eller ikke er jo opp til eier.

Han ene jeg har elsker å leke og herje, men har en fin avknapp så han hisser vi opp ganske "ofte" uten at det er noe problem annet enn lek. Men rotrening og rolig leking er også veldig viktig for å finne en fin avknapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Jeg ser jo det selv at det og gjøre det på den måten er jo ganske dårlig gordt! Men de får bestemme selv hvordan de vil behandle hunden, det eneste jeg kan gjøre er og rådføre det! Som sagt det er ikke slåing som gjør vondt eller som er skadelig på noen som helst omstendigheter!

Men den er grei, men den vil ikke sammenligne det som godt, at når den er opphisset og biter og får en godbit etterpå, at det blir en belønning og tankegangen går "Ja, når jeg biter får jeg godbit"?

Men jeg spurte også om det, er det noe lurt og opphisse hunden i det heletatt? Er det ikke bedre og leke på en rolig men morsom måte?

Sier ikke at man skal gi godbit, men noe å tygge på, feks sånn:

image_2444.jpg

Ikke nammenam, akkurat, men godt å tygge på :blink: Selvsagt er det mulig å også gi godbiter, når valpen i et sekund eller to ikke biter, er rolig, og ellers flinkere enn når den jafser i armer og bein.

Selv har jeg valgt å leke en god del med hunden min siden han var 3-4 mnd, men da trengte han også å lære å roe ned når det gikk over styr. Hvis han tipper over og blir stressa, noe som gir seg uttrykk i hopping, jukking og glefsing/biting, blir jeg verdens kjedeligste og holder ham fast til han har roet seg ned. Så kan vi leke litt til. Nå for tiden er det ekstremt sjelden han "koker over", fordi han gjennom denne treningen har lært å kontrollere seg sånn at han kan leke ganske heftig uten å klikke i vinkel :whistle:

Hvordan, og hvor heftig man leker med hunden, syns jeg skal være opp til enhver eier. Så lenge både eier og hund setter pris på leken, ser jeg ikke noe problem - men er det snakk om en valp som stresser seg opp til å bite og herje, så vil jeg ikke si at den setter pris på leken lenger. For en valp vil jeg tro det holder å leke noen få ganger i løpet av en dag, og da i bittesmå økter. kanskje ett minutt, kanskje fem, avhengig av hvor heftig leken er og hvordan valpen reagerer. Med en gang den koker over og biter, er det over. Målet må jo være at man kan leke litt med valpen uten at den blir for stressa slik at den biter/jukker/osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørrs jo litt hva slags lek det er, selv kommer jeg til å jobbe mye med lek for å senere kunne bruke som belønning. Altså er det jo ønskelig med et visst "stress"-nivå (i mangel av andre måter å forklare det på).

Men det hørtes ikke ut som det er tilfellet som TS beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lekte roligere med hunden min når den var liten, nå tåler han fin-fint skikkelig hard lek. Når jeg skal avslutte leken ber jeg ham slippe leken, han får en godbit og jeg sier "Sånn." Da roer han seg med EN gang og begynner rolig å tusle rundt igjen. :) Det spørs kanskje på individet om den tåler å bli oppkavet? Men hadde uansett ikke gjort det på en valp. Og slå på nesen - NEI! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...