Gå til innhold
Hundesonen.no

Reaksjon ved parring


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo vært med på endel parringer nå, både av tisper som bor her og på tisper som ikke bor her.

Jeg har bitt meg merke i at ingen av tispene reagerer likt ved parring.

Eksempel 1: er en tispe som har 2 kull fra før av. Hun blir parret med en hannhund som ikke har parret før, denne tispen skriker godt i begynnelsen av parringen, og syter/hyler de første 5 minuttene.

Eksempel 2: Dette er en tispe som ikke har hatt valper før, hun blir parret med samme hannhund som eksempel 1, men denne tispen skriker ikke ved parring, men "sukker" litt i begynnelsen.

Eksempel 3: Min egen Betty. Hun lagte ikke et knust, ikke når hannhunden trengte inn, å ikke når de hang, hun var faktisk så avslappet at hun sov under akten:

180635_10150138399190586_632600585_8538408_3263923_n.jpg

Så til spørsmålet. Hvorfor reagerer tispene så forskjellig, har det noe med hannhund å gjøre, eller hva gjør at en tispe står å skriker under hele akten, mens en annen legger seg ned for å sove? Jeg har jo forstått at det har med smerteterskel å gjøre, osv, men jeg skjønner ikke helt :lol:

Nå skal det sies at jeg kun har vært med på to tisper som virkelig har skreket under parring, og som har gjort det ved alle parringer de har hatt, begge disse hundene hadde eiere som syntes fryktelig synd på dem, å jeg tror nok det hadde en finger med i spillet i hvertfall på den ene av dem. Når jeg parrer tispene her, så holder jeg, snakker med hundene, men jeg gjør ingen big deal ut av det hvis de klynker, eller lager noen form for lyd, tror dere slike ting har noe med skrikingen å gjøre??

Jeg ble bare veldig nysgjerrig, å vil gjerne høre deres opplevelser når dere har parret egne tisper, eller vært med på parringer.

Skrevet

Jeg har absolutt ingenting fornuftig å si, men heller ingen mer fornuftige ting å ta meg til.

180635_10150138399190586_632600585_8538408_3263923_n.jpg

:D Hvilken romantikk! Ok, det var mitt bidrag til tråden :lol:

Skrevet

Jeg har heller ingenting fornuftig å komme med egentlig, og lurer vel litt på det samme selv.

jeg har vært med på 2 parringer med tipsa mi, den første gangen (hennes 2. gang. Var parret en gang før vi overtok henne) var med en annen ETT, og da sto hun helt i ro uten en lyd.

Andre gangen var med vår kastrerte Cairn (jeg trodde ikk kastrater "fikk til"), da hylte hun som en stukket gris så lenge de hang.. Mulig det har med størrelsen å gjøre..? Cairnen er omentrent dobbelt så tung som ETT-ene, og da er vel penis også større? Eller har alle raser samme størrelse på utstyret..? *blond*

Skrevet

Nei alle raser har ikke samme størrelse på utstyret altså :lol:

Ser for meg en chihuahua med dalmatinerpenis... den måtte vel ha lært seg å gå med penis.

Skrevet

Nei alle raser har ikke samme størrelse på utstyret altså :D

:lol: Når jeg tenker meg litt om, så er vel det ganske logisk, ja.. :D

Skrevet

Det jeg lurer på og da, disse to tispene, den som hyler, har den "vanskeligere" for å føde enn den som ikke hyler?

Det er min erfaring at de som hyler (av "våre" tisper) er trangere eller vanskeligere inni der :)

Skrevet

Det jeg lurer på og da, disse to tispene, den som hyler, har den "vanskeligere" for å føde enn den som ikke hyler?

Det er min erfaring at de som hyler (av "våre" tisper) er trangere eller vanskeligere inni der :)

Men da lurer jeg på; tispa vår lager ikke en eneste lyd i hele tatt, hverken når hannen trengte seg inn, under akten eller mens de hang.. Og det ble keisersnitt, fordi hun rett og slett var trang :whistle:

Vet ikke om det var en sammenheng med at det var hennes første kull kanskje?

Skrevet

Jeg har en liten formening om dette;) Det kan ofte henge sammen med hvor langt de er kommet i løpetiden.. Er de tidlig i løpetiden er de mere harde og dermed trangere i vulva. Jo mere riktig tid jo mykere og mindre vondt det er min teori.

Skrevet

Andre gangen var med vår kastrerte Cairn (jeg trodde ikk kastrater "fikk til"), da hylte hun som en stukket gris så lenge de hang.. Mulig det har med størrelsen å gjøre..? Cairnen er omentrent dobbelt så tung som ETT-ene, og da er vel penis også større? Eller har alle raser samme størrelse på utstyret..? *blond*

Hvorfor ble en kastrert hannhund brukt til parring?

Skrevet

Hvorfor ble en kastrert hannhund brukt til parring?

Var jo ikke meningen at de skulle parre, men da hun fikk løpetid tenkte jeg at kastrater "ikke fikk til" så jeg skilte de ikke, og plutselig en kveld hang de :) Har begynt å skille de under stå-dagene nå da..

Skrevet

Jeg har en liten formening om dette;) Det kan ofte henge sammen med hvor langt de er kommet i løpetiden.. Er de tidlig i løpetiden er de mere harde og dermed trangere i vulva. Jo mere riktig tid jo mykere og mindre vondt det er min teori.

Det hørtes logisk ut, for det var en av de siste dagene i løpetida det skjedde :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...