Gå til innhold
Hundesonen.no

Apatisk ved behandling på antibiotika


Anette

Recommended Posts

Skrevet

I høst så fikk Amiga en runde med antibiotika pga betennelse i operasjonssår, hun ble etter et par dager helt apatisk, hun bare satt i sofaen og så blankt utover, var ikke med og var liksom borte. Vi ringte og fikk beskjed om å stoppe og dagen etterpå var hun viltre og vanlige seg selv.

Så var jeg hos samme vet idag og fikk antibiotika pga kennelhoste/høy feber/påbegynnende infeksjon. Dette var dog en annen type antibiotika og jeg nevnte det at sist måtte vi jo stoppe, hvorav han mente at dette var en annen type som gikk på luftveiene og hun antageligvis ikke ble "dårlig".

Så jeg ga henne piller istad og dro på jobb, og mamma ringte nettop og sa at Amiga bare var helt slapp og ikke var med, altså helt apatisk igjen.

Har dere andre opplevd lignende? Er det farlig? :ahappy:

Jeg blir jo litt skeptisk da, hvorfor blir hun sånn, greit man blir slapp men hun blir liksom helt borte.

Sist gang bare satt hun sånn her og hun satt jo der, men du fikk ikke kontakt egentlig. Kunne kose på henne men hun bare satt og peset/pustet høyt og bare var litt bort.

IMG_0592.JPG

Og litt sånn

IMG_0547.JPG

Mvh bekymret Hønemor :)

Skrevet

Det er nok lurt å ha en dialog med veterinæren ang dette. Det kan jo være at hunden er sensitiv og blir ganske uvel pga tabelettene. Og hunder takler ubehag forskjellig.

Eneste lignende jeg har hatt var med min forrige hund som fikk et smerteplaster på foten dagen før en operasjon. Hunden ble megadårlig og helt apatisk. Dyrlegen sa at det så ut som hunden gikk på metadon. Digre pupiller og ingen fokus. Da fjernet de plasteret med en gang og hunden kviknet litt til etterhvert.

Skrevet

Hunden ble megadårlig og helt apatisk. Dyrlegen sa at det så ut som hunden gikk på metadon. Digre pupiller og ingen fokus. Da fjernet de plasteret med en gang og hunden kviknet litt til etterhvert.

Det var litt sånn vi opplevde henne, vi sluttet å gi piller og vips var hun seg selv igjen.

Jeg skal se på henne når jeg kommer hjem av jobb også ringe og høre, men de har som regel ingen løsning enn å stoppe og da ev risikere infeksjon da ... hmmm :ahappy:

Edit:

kom på nå,han satte en sprøyte i henne når vi dro med antibiotika uten at han sa jeg skulle vente med pillene, kanskje hun fikk litt vel av det gode med både sprøyte og pilla like etterpå? Men jeg må vel fortsatt gi ikveld :)

Skrevet

Det kan godt hende hun ikke tåler antibiotika. Ganske mange (ca 10% mener jeg å huske) tåler ikke det, eller så er det kun spesielle typer de tåler. Jeg ville absolutt sluttet å gi henne det, kontaktet dyrlegen og hørt om alternativ. Jeg ville også sjekket opp i om hun kan være allergisk til antibiotika, for det der er ikke normalt, og det kan godt hende det er direkte farlig.

Jeg har opplevd dette nemlig; en hund jeg passet på pensjonatet kom inn med antibiotika pga våteksem. Etter et par dager (eller en dag? husker ikke), så ble hunden slapp. Dette var i utgangspunktet en spinnvill labbis. Jeg ringte dyrlegen, og fikk foreskrevet en type hunden tålte mye bedre. Denne hunden fikk også problemer med leddene pga dette; de hovnet opp og hunden fikk vondt. Med riktig type ble hunden bedre, og våteksemet forsvant. Jeg vil i aller høyeste grad anbefale deg å kontakte dyrlege. Hadde ikke jeg gjort det, men fortsatt kuren, ville hunden etterhvert gått i sjokk og dødd!

Skrevet

Det kan godt hende hun ikke tåler antibiotika. Ganske mange (ca 10% mener jeg å huske) tåler ikke det, eller så er det kun spesielle typer de tåler. Jeg ville absolutt sluttet å gi henne det, kontaktet dyrlegen og hørt om alternativ. Jeg ville også sjekket opp i om hun kan være allergisk til antibiotika, for det der er ikke normalt, og det kan godt hende det er direkte farlig.

Jeg har opplevd dette nemlig; en hund jeg passet på pensjonatet kom inn med antibiotika pga våteksem. Etter et par dager (eller en dag? husker ikke), så ble hunden slapp. Dette var i utgangspunktet en spinnvill labbis. Jeg ringte dyrlegen, og fikk foreskrevet en type hunden tålte mye bedre. Denne hunden fikk også problemer med leddene pga dette; de hovnet opp og hunden fikk vondt. Med riktig type ble hunden bedre, og våteksemet forsvant. Jeg vil i aller høyeste grad anbefale deg å kontakte dyrlege. Hadde ikke jeg gjort det, men fortsatt kuren, ville hunden etterhvert gått i sjokk og dødd!

Skal ta en telefon og høre.

Jeg vet jo selv hvordan det er, jeg tåler bare 1 type antibiotike i hele antibiotikum verden og selv den får jeg sterke bivirkninger av.

hun virker ikke helt borte, men veldig slapp og litt svada. Bommer litt på hvor hun går og stupte kråke når hun skulle tisse. Skal ringe vet så fort de åpner igjen!

Skrevet

Det der er ikke bra nei. Den labbisen jeg passet begynte å snurre, og falt rundt. Var som om han var full. Når han lå, reiste han seg ikke når jeg kom (noe han alltid pleide å gjøre), og han var ganske enkelt ikke seg selv. Ta en telefon du, det er det eneste riktige å gjøre nå. :ahappy:

Djervekvinnen: ang smerteplaster: vi mennesker kan også reagere på medikamenter, og vi kan spesielt bli sløve av smertestillende. Aner ikke hva som er i smerteplaster til hunder, men har hørt det finnes morfin i noen typer, og har hørt om hunder som har reagert på dette. Selv tåler jeg morfin dårlig, og da blir jeg som du beskriver; ser ut som om jeg er dopet rett og slett. Hunder blir også sånn, men hvis man absolutt må ha smerteplaster kan man redusere virkningen (gi et plaster med mindre virkestoffer), evt prøve å finne en type som hunden tåler bedre.

Skrevet

Ja man reagerer ulikt, slik hunder også gjør. Jeg mistenkte ikke det plasteret før dyrlgen sa det. Hunden ville jo ikke spise eller drikke noe og måtte ha drypp tilslutt, og vi skjønte ikke hvorfor hunden var så syk.. Men er helt klart mer obs på dette nå etter å ha erfart det. Nå kan man jo avbryte mye raskere.

Skrevet

Nysgjerrig på hvordan det går med henne? :icon_confused:

Jeg ringte de og de forklarte at sålenge hun nå virket ok og responderte og fulgte meg med øyer og ikke sjanglet gikk det ok. Hun kom seg fort (jeg mistenker det er fordi hun fikk dobbel dose på mandagen sprøyte + pille) og er nå ganske normal seg selv, litt mer slapp og dårligere i magen.

Hun tok seg dog en liten estravegansa når hun stakk av og holdt meg løpende rundt i nesten en time her idag.... Hun har hostet mye verre etter det for å si det sånn og jeg har lært å lukke døra HELT HELT igjen.

1 dag til på hostedempende og 3 dager til med antibiotika, synes ikke hosten gir seg noe særlig men vi får se om 2 dager.

Hun er iallefall ikke så apatisk og borte som hun var på de andre pillene, men de noterte det og vi skal utrede henne for allergi når hun er frisk igjen.

Jeg prøver å holde henne i ro det jeg kan da, men idag når hun stakk var hun bare full av pur f energi og raset som en gærning gjennom hager og ut på vei og det som var :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...