Gå til innhold
Hundesonen.no

Fillebråkebikkje


simira

Recommended Posts

Skrevet

Kovu har fått den uvanen at når vi forlater ham på dagtid, så lager han et sinnsykt leven. Han står i buret og regelrett brøler, som bare en ridgeback kan, helt til han er sikker på at vi ikke kan høre ham lengre. Det er på ingen måte "angst" eller panikk, bare "kom tilbake hit jeg vil være med dere ikke gå fra meg hører dere ikke at det er forferdelig synd på meeeeeeeg". Det slutter så snart han ikke lengre hører lyder av oss i underetasjen eller utenfor huset, med mindre han er spesielt giret over noe. Han er også stort sett avslappet når vi kommer hjem etter han har vært alene.

Han er vant til og komfortabel med bur, både med åpen og lukket dør. Han sover der om natten, uten en lyd. Det hender han er løs i gangen med buret åpent, det går stort sett greit det også.

Når vi går hjemmefra om morgenen, med eller uten Odin, så går det stort sett bra, da er han morgentrøtt og legger seg stort sett og sover igjen.

Han er sjelden alene mer enn noen få timer, siden jeg har vært arbeidsledig siden nyttår. Det har vært 5 timer et par ganger, men sjelden mer enn 3-4 timer, og ikke hver dag. Skal han være alene mer enn en times tid så får han noe å tygge på når vi går, men som den slukhalsen han er så er det ofte borte før vi rekker å komme oss ut av døra. Og da er alarmen i gang. Men jeg har stått utenfor og nedi veien og lyttet, og han gir seg etter noen minutter.

Som sagt, jeg tror ikke det er separasjonsangst, det minner mer om "pubertetsopprør". Men jeg vil ikke skremme naboene, og jeg vil heller ikke la det utvikle seg til noe mer (selv om jeg har stor tro på at han vil vokse det av seg hvis vi ikke bygger oppunder det). Noen forslag til hvordan vi kan dempe dette spetakkelet utover å overse det?

Skrevet

La han være løs. Det får ihvertfall ikke blitt verre enn dere har det nå siden du kaller tråden "Fillebråkebikkje" og ber om råd vedr. spetakkel. :ahappy:

Fyll f.eks. en kong med no et eller annet digg som han liker og frys det slik at han får dette frossent idet dere skal gå (og har tatt på jakke og støvler og har gjort bilen klar til avreise). Lag istand et eller annet supersnadder som tar litt tid å få i seg. Sett på radioen. :D

Han bråker verre om han er løs. Da går det i tillegg ut over inventaret (vegger, dører, trappegrind, som vel dekker det han har tilgang på der han er) når han har blitt lei av å bråke. Radioen har ingen innvirkning. Når det gjelder mat sliter jeg med å finne noe som varer lenge nok (som er interessant nok), og jeg kan ikke gi ham noe hver eneste gang jeg beveger meg ut døra heller (akkurat det kunne jeg sikkert gjort for en periode dog). Men da må vi opp i mengder med gode tyggeting. Siden vi må ned i underetasjen for å kle på oss så starter konserten idet vi går ned trappa. Det er ikke aktuelt å belønne dette med å gå opp igjen for å gi mat før vi går ut døra. :D Vi prøver å gjøre oss så klar som mulig på forhånd, men som oftest tar det litt tid, om ikke annet enn å få på oss skoa. Det er ikke plass til buret hans i underetasjen, og heller ikke noe annet lurt sted han kan være når han er alene. Ulempen med stor hund...

Skrevet

Jeg har en liten "vaktPøbel", og jeg lar han være løs alene når vi går ut. Han har heller ikke vært for mye alene, siden vi er tre stykker som bor her. Tidligere har jo jeg vært arbeidsledig, og da har jeg på en måte vært her hele tiden, eller stukket ut en liten tur om de to andre jeg bor med har gått på skolen. Men det er liksom grenser på hva jeg kan gjøre her alene på bondelandet. :ahappy:

Nå har jeg begynt å jobbe igjen, og det går som regel opp og ned hvor lenge Pøbel må være alene hjemme. Rett før noen av oss går, så har jeg passet på å fryse ned et par margbein med V&H i. Og gjerne lagt ut et par aktiviseringsballer med godbiter i. Pøbel synes det er toppen å være alene hjemme, han! Han får liksom all verden med mat. :D Hvordan fungerer dette på din? Og hvorfor er han i bur, forresten? Jeg har bur, men kunne aldri tenkt å putte hunden inn der over maaange timer. Jeg kan liksom ikke se annen grunn enn at hunden din spiser opp huset. :D

Men ja, som sagt, så har jeg en liten "vaktPøbel". Han kan gjerne bjeffe om han hører lyder utenfor, eller huseier er på vaskerommet o.l., men gir seg som oftest ganske kjapt. Så sånn som jeg har forstått det, så er han ganske flink og lydløs (jeg har nemlig bedt huseier å gi meg beskjeder sporenstraks om han lager lyd, så jeg er klar over det).

Skrevet

Hva med å endre rutiner? Gjør akkurat det du pleier å gjøre før du drar; slukk lys, plasser hunden der den pleier å være, gå ned i gangen og kle på deg, men ikke forlat huset. I stedet kan du gå opp og sette deg foran tv'en, lage mat eller slippe han ut igjen. Når du først drar kan du ha forskjellige ruiner hver gang, så mye det lar seg gjøre. Plasser han kanskje i buret en halvtime før du drar, smell med dører, sett han i et annet rom osv.

Poenget er at hunden ikke skal kjenne igjen rutinene like godt, og aldri vite om du faktisk går fra huset eller ikke. Jeg har Ikke på badet når jeg er borte, og hun er akkurat slik som Kovu, så ofte plasserer jeg henne der uten at jeg går noe steder. På fridager kan jeg sette henne på badet i 7-tiden når jeg vanligvis drar, men sette meg på soverommet og lese en bok i stedet. Setter hun i gang roper jeg "nei", og det er mer og mer sjeldent at hun bråker når jeg drar.

Skrevet

Tja, slik jeg leser dette føler du at dere har forsøkt alt og at ingenting nytter så hvilke råd er du egentlig ute etter? :ahappy:

Derfor håper jeg å få noen råd jeg ikke har tenkt på før. Forumet er på ingen måte første stopp i problemløsningen. :D

Jeg er heller ikke interessert i burdiskusjon. Vi har ett område han kan være løs på (i "gangen" der buret står, men hvis han er alene over flere timer så går han lei av leker og tyggeting, og finner andre underholdningsmetoder... I kortere perioder er han alene løs, men det gjør ingen (positiv ihvertfall) forskjell på lydnivået når vi går.

Gode tips labbis, skal prøve å tenke om vi får til det. Vi har i utgangspunktet veldig ulike rutiner for når vi går ut, avhengig av om det er begge, bare mannen min eller jeg, og med eller uten Odin, som går. Men skal prøve det du sa om å gå gjennom "forlate-rutinene" uten å faktisk dra.

Skrevet

Det høres ut som om han er ganske understimulert? Hva med å gå en lang tur med han før jobb? Eller en kort effektiv treningsøkt? Slik at han er fornøyd med å være i ro i så mange timer.

En lengre tur på kvelden er det kanskje også behov for?

Jeg ser stooor forskjell på mine hunder om jeg har trent/gått lang tur/latt de trekke/snørekjørt/syklet på kvelden, da er de rolige hele dagen på jobben.

En god treningsøkt på morgenen, eller et lite spor er mye bedre enn en lang tur etter min erfaring.

Lykke til

Skrevet

Det høres ut som om han er ganske understimulert? Hva med å gå en lang tur med han før jobb? Eller en kort effektiv treningsøkt? Slik at han er fornøyd med å være i ro i så mange timer.

En lengre tur på kvelden er det kanskje også behov for?

Jeg ser stooor forskjell på mine hunder om jeg har trent/gått lang tur/latt de trekke/snørekjørt/syklet på kvelden, da er de rolige hele dagen på jobben.

En god treningsøkt på morgenen, eller et lite spor er mye bedre enn en lang tur etter min erfaring.

Lykke til

Så mange timer? Han er sjelden alene mer enn et par timer om dagen for tida. Jeg er arbeidsledig, så jeg er hjemme med hundene mesteparten av dagen. Når jeg/vi går fra ham på dagtid eller kveld har han stort sett fått tur eller trening først.

Mannen min står opp og gir hundene frokost, mens jeg sover en time til før jeg står opp. De er da helt stille når han går. Da jeg jobbet før nyttår var de forsåvidt stille når jeg gikk også. Om morgenen er de som oftest så trøtte at de ikke bryr seg. Det er senere på dagen og ettermiddag at han bråker.

Rare hunden forøvrig. I går skulle jeg ut med Odin, og kombinerte en haug av de "vanlige" tiltakene, åpent bur, radio og griseøre. Han begynte å bråke før jeg hadde fått på meg skoene, noe som er uvanlig raskt. Men han sluttet før jeg kom meg ut døra, så jeg tenkte at jeg skulle gå opp og belønne ham for det. Da så jeg at han hadde kastet griseøret ned trappa, så han ikke fikk tak i det. :) Jeg gav ham griseøret, og det var ihvertfall stille da vi gikk, for en gangs skyld. :aww:

  • 2 months later...
Skrevet

Kan jo oppdatere og fortelle at jeg tror han har vokst det av seg. Han får nå en liten tur om morgenen før gubben går på jobb, og så prøver jeg (men rekker ikke alltid) å ta en kort økt med et eller annet før jeg evt. drar hjemmefra. Litt på grunn av det, og på grunn av forebygging, så har ihvertfall lyden avtatt, og en god del av destruksjonen. På grunn av varmen kan er det ikke et alternativ å stenge ham inne i buret, så han har vært løs om natta siden vi kom hjem fra påskeferie, og det har gått bra så langt. At vi har oppdaget mer skadeverk fra tidligere episode er en annen sak. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...