Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders uling


SFX

Recommended Posts

X'en uler. Ikke sånn hjemme alene og er ulykkelig-uling. Men en sjelden gang, når hun sover, kan hun komme med et langt og intenst ul, minner om det en ser på ulveprogram.

X'en er familiens 12. berner og 14. hund, og jeg kan rett og slett ikke huske at noen av de andre har ult noen gang.

Uler deres hund(er) på den måten?

Og er det noen som vet hvorfor de gjør det?

Jeg synes det er uhyre fascinerende. Det skjer ikke ofte, jeg kan ikke huske at hun har gjort det på flere måneder nå, men det skjer alltid når hun sover. Som regel våkner hun rett etterpå, og ser litt forvirret ut, så jeg ser for meg at hun har drømt noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga også uler i søvne, ikke som du sier hjemme alene, ulykkelig, noen står på trappen min uling, et liksom a lonely wolf ul. Hun våkner som regel mens eller litt etterpå og ser litt sånn tufsette ut før hun legger seg på en ny plass og sover videre. Det er fryktelig søtt da :huh: i høst var det kjempemasse, nå er det litt mer skjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chuck uler når han blir superglad eller gira. Da kommer han med skikkelige gledesul som starter helt nederst i magen. Ikke helt ulvehyl-kvalitet, mer hyperlykkelig corgi-stil :D Oppdretteren hans sier mammaen har de samme ulene når hun blir glad. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Det gjør Taika også! Har to søstre som spilte i korps før, de spilte hhv kornett og klarinett. Hver uke hadde de sanger de skulle lære seg, og det var visst en smule umulig å øve med Taika i hus fikk jeg beskjed om. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr uler. Når han gjør det i søvne så vekker han som regel seg selv (det er skikkelig volum!), og så tar et litt tid før han skjønner at han drømte, og da går ulet over i rare lyder. :huh:

Jeg tror faktisk det ofte er mareritt, for det er gjerne en sår lyd og en litt betuttet hund. Han kommer gjerne med sutreboff også.

Han uler stort sett av "lengsel", tror jeg - når han hører noe han ikke kommer til - en hund i det fjerne, folk som kommer hit (f.eks. når vi kommer hjem).

Han kan også finne på å ule av telefoner som ringer (og ringer, og ringer), lyd av valper, muikkinstrumenter (f.eks. trompet eller piano) osv.

Han uler jo egentlig ganske ofte, synes det er artig jeg. Og det er ordentlig uling, WOOOOOOOOOOO! Men litt stakkato og oppdelt som regel.

Jeg har en video et sted, av Argyr som ettåring, der han synger og bærer seg fordi telefonen ikke slutter å ringe (det var jeg som ringte selvsagt), ordentlig pistrestemme hadde han da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er rart... Så naturlig, men likevel så utrolig sjelden (i alle fall på min rase).

På alle årene jeg har hatt beardiser har jeg kun sett/hørt TO som uler. Den aller første beardisen min (Jimmy - født 1981) og eldsteman hjemme nå (Moby, født 2002). Innimellom der har det vært null-nix-nada uling...

Men ja - det har vært helt spesifikke hendelser som trigger ulingen = sirener på ambulanse, brann- eller politibil.

Så nei, ikke noe uling i søvne her heller.. Endel boff'er, piping og "gråting", men ingen uling.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :D Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

mhmm, det der er veldig lite, hun ble litt spak når jeg filmet for hun har kamera skrekk ;)

Hun skremte jo livet av alle i konfirmasjonen min, hun lå midt under langbordet( noe ingen viste) også spilte mamma til noen sanger og du plutselig hører et skikkelig UUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUL fra under bordet :P

Men begge to elsker å sitte helt oppi enten om jeg spilte horn eller trekkspill, like morsomt å yodle med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm uler. Det er veldig sjeldent, og det er lenge siden sist nå. Har aldri hørt noen naboer eller studiesamboere si at han har ult når han er alene hjemme da. Men av og til kan han sitte på et rom for seg selv og starte å ule.

Han ulte en del da jeg lå på sykehus for noen år siden, og det høres skikkelig sørgmodig ut. Bruker å si at ensomhet er ikke en fysisk greie for han, men følelse. At han kan ha huset fult av folk, men likevel føle seg ensom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss uler 3 av 4 bikkjer.

Peik - den eldste elghunden - uler når han er lei seg. Vi har prøvd å pensjonere han sånn halvveis fra elgjakta (han er 12 år), så han får ikke være med hver dag. Når han ikke får være med matfar på jakt, gråteuler han når matfar drar, jeg blir like trist hver gang :aww:

Birk (shiba) synger :P Like flaut hver gang isbilen (med den norge-rundt låta) er i nærheten, for da setter Birk i gang - og han holder på leeenge. Har fått noen artige kommentarer rundt det :aww: Jo, og så uler han i søvne støtt og stadig!

Kiri (shiba) uler for det meste i søvne. Men når Birk virkelig setter i gang med ulinga, pleier hu å stemme i etterhvert :P

Hera uler ikke - hun trener bare opp lostakta si :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boerboel frøkna vi hadde ulte om natten i søvne par ganger i uka ihvertfall..

Vekket hele huset hver gang, og som regel kom guttungen springene inn til oss fordi han syntes det var såå skummelt hehe.. hun hadde en meget dyp og høy uling.

Det første guttungen sa nå som hun er borte, er at nå er det ingen som vekker meg med den skummle ulingen om natten iallefall! :aww:

Doffen kan finne på og ule litt i søvne han også.. det er bare en helt utrolig komisk lyd.. helt grumsete og rar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Min første chihuahua ulte som bare det når jeg spilte orgel... :aww::aww: Det så nesten ut som om han hadde vondt, eller var fryktelig brydd - men han stakk jo ikke unna, så jeg antar det ikke var så ille :P.

Nhaaw, de drømmer om å være ulv de! Jeg har kun hatt polarhunder som uler, så schäfer'n føler vel ikke ett behov for å snakke med ulver den da *ler*

Schäfere trenger ikke å ule de vøtt - de bruker så mye lyd ellers, de *fnis*.

Willy er første briarden min som uler. Første gangen var da han hørte mobilen min ringe og jeg hadde Lonesome Traveler som ringetone :P. Hver gang mobilen ringer med den tonen, så uler han *ler*. Han ulte også i bilen etter å ha truffet søte Rikke med løpetid... Da var den en sånn riktig sår uling *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera ulte som en ulv når hun var alene hjemme. Nitro uler ikke i det hele tatt, kun bjeffing, boffing og knurring (også i søvne)

En natt hørte vi rare lyder utenfor huset. Det var en rev som skrek i det fjerne og jeg hørte at hundene var urolige. De sover ikke på samme rom som oss, og Chanti ligger i bur med døren åpen. Hun bjeffa et par- tre ganger, (noe hun gjør hvis hun hører elgen utenfor i hagen om natten feks.) og så ble det helt stille. Plutselig setter hun i den ulingen, skikkelig aaaooouuuuuu, akkurat som en ulv. Jeg og samboer sa hva ER det som skjer med bikkja? Hun har jo aldri laget den lyden før! Hehe. Men hun ble stille etterhvert, men rart var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Blaze har ult så har hun det oppriktig vondt ett eller annet sted. Det har vært begge de gangene hun har blitt nedopet for keisersnitt og hun kjemper med etthvert fiber i kroppen mot å sovne. Og de første 2-3 dagene etter hun har blitt haste operert. Hun gjor det også rett etter den planlagte steriliseringen.

Utenom det så har det skjedd noen ganger i søvne, da sover hun ekstremt dypt og jeg må fysisk riste i henne for å vekke henne. Hun våkner ikke av at jeg prater til henne da.

Talli har gjort det ett par ganger når hun har feks trent i skogen og er kjempe-kjempe gira når jeg sitter henne i bilen. Om hun da ser meg går avgårde med Blaze og resten av flokken for å rundere så har hun ult. Men kun ved ett par anlednigner.

Så de gangene mine hunder har ult så har det egentlig vært når de har vært ekstremt stresset/gira eller ved smerter. Og jeg tror Blaze er veldig "lost" når hun gjør det i søvne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...