Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders uling


SFX

Recommended Posts

X'en uler. Ikke sånn hjemme alene og er ulykkelig-uling. Men en sjelden gang, når hun sover, kan hun komme med et langt og intenst ul, minner om det en ser på ulveprogram.

X'en er familiens 12. berner og 14. hund, og jeg kan rett og slett ikke huske at noen av de andre har ult noen gang.

Uler deres hund(er) på den måten?

Og er det noen som vet hvorfor de gjør det?

Jeg synes det er uhyre fascinerende. Det skjer ikke ofte, jeg kan ikke huske at hun har gjort det på flere måneder nå, men det skjer alltid når hun sover. Som regel våkner hun rett etterpå, og ser litt forvirret ut, så jeg ser for meg at hun har drømt noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga også uler i søvne, ikke som du sier hjemme alene, ulykkelig, noen står på trappen min uling, et liksom a lonely wolf ul. Hun våkner som regel mens eller litt etterpå og ser litt sånn tufsette ut før hun legger seg på en ny plass og sover videre. Det er fryktelig søtt da :huh: i høst var det kjempemasse, nå er det litt mer skjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chuck uler når han blir superglad eller gira. Da kommer han med skikkelige gledesul som starter helt nederst i magen. Ikke helt ulvehyl-kvalitet, mer hyperlykkelig corgi-stil :D Oppdretteren hans sier mammaen har de samme ulene når hun blir glad. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Det gjør Taika også! Har to søstre som spilte i korps før, de spilte hhv kornett og klarinett. Hver uke hadde de sanger de skulle lære seg, og det var visst en smule umulig å øve med Taika i hus fikk jeg beskjed om. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr uler. Når han gjør det i søvne så vekker han som regel seg selv (det er skikkelig volum!), og så tar et litt tid før han skjønner at han drømte, og da går ulet over i rare lyder. :huh:

Jeg tror faktisk det ofte er mareritt, for det er gjerne en sår lyd og en litt betuttet hund. Han kommer gjerne med sutreboff også.

Han uler stort sett av "lengsel", tror jeg - når han hører noe han ikke kommer til - en hund i det fjerne, folk som kommer hit (f.eks. når vi kommer hjem).

Han kan også finne på å ule av telefoner som ringer (og ringer, og ringer), lyd av valper, muikkinstrumenter (f.eks. trompet eller piano) osv.

Han uler jo egentlig ganske ofte, synes det er artig jeg. Og det er ordentlig uling, WOOOOOOOOOOO! Men litt stakkato og oppdelt som regel.

Jeg har en video et sted, av Argyr som ettåring, der han synger og bærer seg fordi telefonen ikke slutter å ringe (det var jeg som ringte selvsagt), ordentlig pistrestemme hadde han da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er rart... Så naturlig, men likevel så utrolig sjelden (i alle fall på min rase).

På alle årene jeg har hatt beardiser har jeg kun sett/hørt TO som uler. Den aller første beardisen min (Jimmy - født 1981) og eldsteman hjemme nå (Moby, født 2002). Innimellom der har det vært null-nix-nada uling...

Men ja - det har vært helt spesifikke hendelser som trigger ulingen = sirener på ambulanse, brann- eller politibil.

Så nei, ikke noe uling i søvne her heller.. Endel boff'er, piping og "gråting", men ingen uling.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :D Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

mhmm, det der er veldig lite, hun ble litt spak når jeg filmet for hun har kamera skrekk ;)

Hun skremte jo livet av alle i konfirmasjonen min, hun lå midt under langbordet( noe ingen viste) også spilte mamma til noen sanger og du plutselig hører et skikkelig UUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUL fra under bordet :P

Men begge to elsker å sitte helt oppi enten om jeg spilte horn eller trekkspill, like morsomt å yodle med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm uler. Det er veldig sjeldent, og det er lenge siden sist nå. Har aldri hørt noen naboer eller studiesamboere si at han har ult når han er alene hjemme da. Men av og til kan han sitte på et rom for seg selv og starte å ule.

Han ulte en del da jeg lå på sykehus for noen år siden, og det høres skikkelig sørgmodig ut. Bruker å si at ensomhet er ikke en fysisk greie for han, men følelse. At han kan ha huset fult av folk, men likevel føle seg ensom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss uler 3 av 4 bikkjer.

Peik - den eldste elghunden - uler når han er lei seg. Vi har prøvd å pensjonere han sånn halvveis fra elgjakta (han er 12 år), så han får ikke være med hver dag. Når han ikke får være med matfar på jakt, gråteuler han når matfar drar, jeg blir like trist hver gang :aww:

Birk (shiba) synger :P Like flaut hver gang isbilen (med den norge-rundt låta) er i nærheten, for da setter Birk i gang - og han holder på leeenge. Har fått noen artige kommentarer rundt det :aww: Jo, og så uler han i søvne støtt og stadig!

Kiri (shiba) uler for det meste i søvne. Men når Birk virkelig setter i gang med ulinga, pleier hu å stemme i etterhvert :P

Hera uler ikke - hun trener bare opp lostakta si :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boerboel frøkna vi hadde ulte om natten i søvne par ganger i uka ihvertfall..

Vekket hele huset hver gang, og som regel kom guttungen springene inn til oss fordi han syntes det var såå skummelt hehe.. hun hadde en meget dyp og høy uling.

Det første guttungen sa nå som hun er borte, er at nå er det ingen som vekker meg med den skummle ulingen om natten iallefall! :aww:

Doffen kan finne på og ule litt i søvne han også.. det er bare en helt utrolig komisk lyd.. helt grumsete og rar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Min første chihuahua ulte som bare det når jeg spilte orgel... :aww::aww: Det så nesten ut som om han hadde vondt, eller var fryktelig brydd - men han stakk jo ikke unna, så jeg antar det ikke var så ille :P.

Nhaaw, de drømmer om å være ulv de! Jeg har kun hatt polarhunder som uler, så schäfer'n føler vel ikke ett behov for å snakke med ulver den da *ler*

Schäfere trenger ikke å ule de vøtt - de bruker så mye lyd ellers, de *fnis*.

Willy er første briarden min som uler. Første gangen var da han hørte mobilen min ringe og jeg hadde Lonesome Traveler som ringetone :P. Hver gang mobilen ringer med den tonen, så uler han *ler*. Han ulte også i bilen etter å ha truffet søte Rikke med løpetid... Da var den en sånn riktig sår uling *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera ulte som en ulv når hun var alene hjemme. Nitro uler ikke i det hele tatt, kun bjeffing, boffing og knurring (også i søvne)

En natt hørte vi rare lyder utenfor huset. Det var en rev som skrek i det fjerne og jeg hørte at hundene var urolige. De sover ikke på samme rom som oss, og Chanti ligger i bur med døren åpen. Hun bjeffa et par- tre ganger, (noe hun gjør hvis hun hører elgen utenfor i hagen om natten feks.) og så ble det helt stille. Plutselig setter hun i den ulingen, skikkelig aaaooouuuuuu, akkurat som en ulv. Jeg og samboer sa hva ER det som skjer med bikkja? Hun har jo aldri laget den lyden før! Hehe. Men hun ble stille etterhvert, men rart var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Blaze har ult så har hun det oppriktig vondt ett eller annet sted. Det har vært begge de gangene hun har blitt nedopet for keisersnitt og hun kjemper med etthvert fiber i kroppen mot å sovne. Og de første 2-3 dagene etter hun har blitt haste operert. Hun gjor det også rett etter den planlagte steriliseringen.

Utenom det så har det skjedd noen ganger i søvne, da sover hun ekstremt dypt og jeg må fysisk riste i henne for å vekke henne. Hun våkner ikke av at jeg prater til henne da.

Talli har gjort det ett par ganger når hun har feks trent i skogen og er kjempe-kjempe gira når jeg sitter henne i bilen. Om hun da ser meg går avgårde med Blaze og resten av flokken for å rundere så har hun ult. Men kun ved ett par anlednigner.

Så de gangene mine hunder har ult så har det egentlig vært når de har vært ekstremt stresset/gira eller ved smerter. Og jeg tror Blaze er veldig "lost" når hun gjør det i søvne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...