Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunders uling


SFX

Recommended Posts

X'en uler. Ikke sånn hjemme alene og er ulykkelig-uling. Men en sjelden gang, når hun sover, kan hun komme med et langt og intenst ul, minner om det en ser på ulveprogram.

X'en er familiens 12. berner og 14. hund, og jeg kan rett og slett ikke huske at noen av de andre har ult noen gang.

Uler deres hund(er) på den måten?

Og er det noen som vet hvorfor de gjør det?

Jeg synes det er uhyre fascinerende. Det skjer ikke ofte, jeg kan ikke huske at hun har gjort det på flere måneder nå, men det skjer alltid når hun sover. Som regel våkner hun rett etterpå, og ser litt forvirret ut, så jeg ser for meg at hun har drømt noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga også uler i søvne, ikke som du sier hjemme alene, ulykkelig, noen står på trappen min uling, et liksom a lonely wolf ul. Hun våkner som regel mens eller litt etterpå og ser litt sånn tufsette ut før hun legger seg på en ny plass og sover videre. Det er fryktelig søtt da :huh: i høst var det kjempemasse, nå er det litt mer skjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chuck uler når han blir superglad eller gira. Da kommer han med skikkelige gledesul som starter helt nederst i magen. Ikke helt ulvehyl-kvalitet, mer hyperlykkelig corgi-stil :D Oppdretteren hans sier mammaen har de samme ulene når hun blir glad. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. der sa du noe, våre elsker å synge når vi spiller trekkspill.

Her murrer og uler hun, hun elsker ås itte mellom beina og uleeee og logre.

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :huh: Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

Det gjør Taika også! Har to søstre som spilte i korps før, de spilte hhv kornett og klarinett. Hver uke hadde de sanger de skulle lære seg, og det var visst en smule umulig å øve med Taika i hus fikk jeg beskjed om. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr uler. Når han gjør det i søvne så vekker han som regel seg selv (det er skikkelig volum!), og så tar et litt tid før han skjønner at han drømte, og da går ulet over i rare lyder. :huh:

Jeg tror faktisk det ofte er mareritt, for det er gjerne en sår lyd og en litt betuttet hund. Han kommer gjerne med sutreboff også.

Han uler stort sett av "lengsel", tror jeg - når han hører noe han ikke kommer til - en hund i det fjerne, folk som kommer hit (f.eks. når vi kommer hjem).

Han kan også finne på å ule av telefoner som ringer (og ringer, og ringer), lyd av valper, muikkinstrumenter (f.eks. trompet eller piano) osv.

Han uler jo egentlig ganske ofte, synes det er artig jeg. Og det er ordentlig uling, WOOOOOOOOOOO! Men litt stakkato og oppdelt som regel.

Jeg har en video et sted, av Argyr som ettåring, der han synger og bærer seg fordi telefonen ikke slutter å ringe (det var jeg som ringte selvsagt), ordentlig pistrestemme hadde han da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er rart... Så naturlig, men likevel så utrolig sjelden (i alle fall på min rase).

På alle årene jeg har hatt beardiser har jeg kun sett/hørt TO som uler. Den aller første beardisen min (Jimmy - født 1981) og eldsteman hjemme nå (Moby, født 2002). Innimellom der har det vært null-nix-nada uling...

Men ja - det har vært helt spesifikke hendelser som trigger ulingen = sirener på ambulanse, brann- eller politibil.

Så nei, ikke noe uling i søvne her heller.. Endel boff'er, piping og "gråting", men ingen uling.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saa det er flere sangere her? :D Men Onkel tar virkelig i. Uler HOEYT. Man kan hoere ham hvis man staar ute i hagen liksom. *Flir*

mhmm, det der er veldig lite, hun ble litt spak når jeg filmet for hun har kamera skrekk ;)

Hun skremte jo livet av alle i konfirmasjonen min, hun lå midt under langbordet( noe ingen viste) også spilte mamma til noen sanger og du plutselig hører et skikkelig UUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUL fra under bordet :P

Men begge to elsker å sitte helt oppi enten om jeg spilte horn eller trekkspill, like morsomt å yodle med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm uler. Det er veldig sjeldent, og det er lenge siden sist nå. Har aldri hørt noen naboer eller studiesamboere si at han har ult når han er alene hjemme da. Men av og til kan han sitte på et rom for seg selv og starte å ule.

Han ulte en del da jeg lå på sykehus for noen år siden, og det høres skikkelig sørgmodig ut. Bruker å si at ensomhet er ikke en fysisk greie for han, men følelse. At han kan ha huset fult av folk, men likevel føle seg ensom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss uler 3 av 4 bikkjer.

Peik - den eldste elghunden - uler når han er lei seg. Vi har prøvd å pensjonere han sånn halvveis fra elgjakta (han er 12 år), så han får ikke være med hver dag. Når han ikke får være med matfar på jakt, gråteuler han når matfar drar, jeg blir like trist hver gang :aww:

Birk (shiba) synger :P Like flaut hver gang isbilen (med den norge-rundt låta) er i nærheten, for da setter Birk i gang - og han holder på leeenge. Har fått noen artige kommentarer rundt det :aww: Jo, og så uler han i søvne støtt og stadig!

Kiri (shiba) uler for det meste i søvne. Men når Birk virkelig setter i gang med ulinga, pleier hu å stemme i etterhvert :P

Hera uler ikke - hun trener bare opp lostakta si :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boerboel frøkna vi hadde ulte om natten i søvne par ganger i uka ihvertfall..

Vekket hele huset hver gang, og som regel kom guttungen springene inn til oss fordi han syntes det var såå skummelt hehe.. hun hadde en meget dyp og høy uling.

Det første guttungen sa nå som hun er borte, er at nå er det ingen som vekker meg med den skummle ulingen om natten iallefall! :aww:

Doffen kan finne på og ule litt i søvne han også.. det er bare en helt utrolig komisk lyd.. helt grumsete og rar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel uler naar min far spiller gitar. Synger skikkelig med. Men har aldri sett ham ule i soevne.

Min første chihuahua ulte som bare det når jeg spilte orgel... :aww::aww: Det så nesten ut som om han hadde vondt, eller var fryktelig brydd - men han stakk jo ikke unna, så jeg antar det ikke var så ille :P.

Nhaaw, de drømmer om å være ulv de! Jeg har kun hatt polarhunder som uler, så schäfer'n føler vel ikke ett behov for å snakke med ulver den da *ler*

Schäfere trenger ikke å ule de vøtt - de bruker så mye lyd ellers, de *fnis*.

Willy er første briarden min som uler. Første gangen var da han hørte mobilen min ringe og jeg hadde Lonesome Traveler som ringetone :P. Hver gang mobilen ringer med den tonen, så uler han *ler*. Han ulte også i bilen etter å ha truffet søte Rikke med løpetid... Da var den en sånn riktig sår uling *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera ulte som en ulv når hun var alene hjemme. Nitro uler ikke i det hele tatt, kun bjeffing, boffing og knurring (også i søvne)

En natt hørte vi rare lyder utenfor huset. Det var en rev som skrek i det fjerne og jeg hørte at hundene var urolige. De sover ikke på samme rom som oss, og Chanti ligger i bur med døren åpen. Hun bjeffa et par- tre ganger, (noe hun gjør hvis hun hører elgen utenfor i hagen om natten feks.) og så ble det helt stille. Plutselig setter hun i den ulingen, skikkelig aaaooouuuuuu, akkurat som en ulv. Jeg og samboer sa hva ER det som skjer med bikkja? Hun har jo aldri laget den lyden før! Hehe. Men hun ble stille etterhvert, men rart var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Blaze har ult så har hun det oppriktig vondt ett eller annet sted. Det har vært begge de gangene hun har blitt nedopet for keisersnitt og hun kjemper med etthvert fiber i kroppen mot å sovne. Og de første 2-3 dagene etter hun har blitt haste operert. Hun gjor det også rett etter den planlagte steriliseringen.

Utenom det så har det skjedd noen ganger i søvne, da sover hun ekstremt dypt og jeg må fysisk riste i henne for å vekke henne. Hun våkner ikke av at jeg prater til henne da.

Talli har gjort det ett par ganger når hun har feks trent i skogen og er kjempe-kjempe gira når jeg sitter henne i bilen. Om hun da ser meg går avgårde med Blaze og resten av flokken for å rundere så har hun ult. Men kun ved ett par anlednigner.

Så de gangene mine hunder har ult så har det egentlig vært når de har vært ekstremt stresset/gira eller ved smerter. Og jeg tror Blaze er veldig "lost" når hun gjør det i søvne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...