Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tror hun har vondt i ryggen/skuldra?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Som tittelen sier. Jeg tror lille dyret mitt har vondt i ryggen/skulder partiet sitt. Det er i grunn vanskelig å beskrive, for man må nesten se det først. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å beskrive saken, og symptomene.

Jeg har merket spesielt at hun ikke vil ha på seg sele når vi skal gå tur. Tar jeg frem selen, så faller hun sammen som en melsekk, jeg får tatt den på henne, men det er tydelig at hun synes det er ubehagelig. Når jeg da har fått på selen, går ut og på tur, og møter andre hunder, så har hun oppført seg dust. Meget utagerende, men BARE når hu har på sele, for jeg har prøvd å bytte på med sele/halsbåd annen hver dag, og bare de gangene selen er på, er hu sur mot andre hunder.

Så jeg tenker, kan det være smerter? Hu har aldri vært spesielt aggressiv av seg, veldig leken ja, og hu forsvarer seg om noen ypper/ønsker å sloss med henne, men hu har aldri vært noen bråkemaker.

Jeg har prøvd å massere henne, kose henne og stretche henne litt. Kjenner rundt på kroppen hennes, og skuldrene. Hun trekker seg unna når jeg kommer til området her, skulderene. Helst vil hun legge seg ned på ryggen, slik at jeg ikke kommer til. Ber jeg henne om å stå, så trekker hun seg unna/unnviker at jeg har kontakt med området. Skinnet der er også stramt og varmt(?), vikrer som det er muskulært?? Dette er det området de fleste seler har festet til kobbel, så derfor innbiller jeg meg at hu ikke vil ha på sele, og at når hun har den på, så føler hun smerte noe som resulterer i at hu blir sur. :wub:

Hu er heller ikke seg selv når vi trener LP, intensisteten er liksom vekke. Og ting jeg vet at hu kan, kan hu liksom ikke lenger.. Men det kan jo være en kosekvens av at vi ikke har trent særlig strukturert siden November... :wub:

Så, jeg har ingen erfaring med slike ting. Og jeg vet ikke helt hva som kan ha skjedd, men hu pleier å leke med en halvgal Boxer, som ikke er av den sorten som respekterer hvor du står. Står du i veien, så blir du løpt inn i, i høy fart. Og dette har skjedd noen ganger når de leker.

Jeg inbiller meg at hun har vondt. Men hu spiser og drikker som normalt, men det er 'noe' men hele væremåten hennes som er .. 'rar'.. Tar nok en tur til vetten, men er det noen her som har peiling på gode fysioterapauter o.l osv i Vestfold? Noen som har erfaring med slikt som dette? Hva kan det være, er bikkja helt frisk, og jeg på bærtur?

:wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Høres ut som smerter ja. Og det kan jo være noe så enkelt som en liten betennelse i en muskel. 14 dager med rimadyl og ro, og vips så er hu bra liksom.

Men om du ikke har vært hos vet'n enda og hu oppfører seg likt enda, så sjekk det ut. ;-)

Er jo en stund siden du skrev innlegget, så hvordan går det?

Skrevet

Eldste bc'en min hadde også sånne diffuse plager, vet'en fant ikke ut noen ting. Løsningen for meg ble å ta han til Are Thoresen og han fant to låsninger i ryggen og muskulære problem i bakparten. Han har også vært utsatt for å bli flydd ned, noe jeg nå ikke vil la han oppleve igjen. De kan pådra seg låsninger osv av sånt. Her er det flat'en som ikke har respekt for andre hunder sine kroppsoner og bare flyr på om de står i veien eller han har lyst til det :) Så jeg vil også anbefale at du reiser til noen med greie på muskler osv. Aquadog som Caroline skrev eller Are Thoresen f.eks.

Skrevet

I det siste har hu vært helt grei. Jeg har massert henne litt selv, vært nøye med oppvarming og nedvarming osv. Noe er det, usikker på hva, men det er noe. Så jeg skal uansett få henne undersøkt.

Aqua Dog er notert, samt Are Thoresen. Men han er jeg litt skeptisk til, hørt mye rart, også får jeg vel kjeft fordi jeg bruker halsbånd :) . Veterinærenvi bruker til vanlig har utvidet med Muskelterapi og noe vetropati opplegg.. Lurer på om jeg skal gå til dem, siden de kjenner bikkja litt fra før.. Men jeg er enda ikke sikker, tror det blir å ta en ringe runde :P

Skrevet

Jeg har vært hos Are, og jeg hadde jo DE forventningene om at han skulle være spenna gæærn, etter alt jeg har hørt! Jeg ble dritskuffa, syns han var helt normal, jeg. Fikk ikke kjeft for noe, engang (og jeg bruker halsbånd, tilogmed halvstrup. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...