Gå til innhold
Hundesonen.no

Utrykkningskjøretøy i farten


Akita

Recommended Posts

Skulle nedover mot byen i dag, når vi kommer på et langt strekk kommer det en ambulanse imot oss. Ambulansen hadde ingen biler forran seg, og vi var bare to biler som kom i mot. Plutselig står bilen forran på bremsene?!? Og eg mener virkelig står.

Dette har skjedd meg en gang før, men normalt sett kjører jo en normalt med mindre en må gjøre plass..

Noen andre som har ekkle opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forundrer meg alltid for at folk automatisk bremser når de ser blålys.. HELT uavhengig om man er i veien for den eller ikke. Dårlige eller usikre sjåffører.

Man skal tydelig gi tegn og vike for utrykningskjøretøy. Men det skal selvsagt foregå TRYGT for deg selv, og dine omgivelser - ikke særlig smart å smelle inn i verken andre biler eller husvegger, liksom..

Hvis utrykningskjøretøyet kommer IMOT deg, og har plass i sitt kjørefelt, skal du såklart verken blinke, bremse eller svinge hei villt på veien.

Ikke så vanskelig egentlig.. Men fort gjort å ikke høre dem, hvis man har høyt lydnivå i bilen...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat tatt utrykningslappen, og det er morsomt å se hvor forskjellig folk reagerer på oss. Noen er virkelig selvoppofrende, noen ser oss uten å hjelpe oss frem og tror vel at biler med blålys er superbiler som kommer frem overalt, mens andre sitter i sin egen verden feks med mobil og skvetter som fy når de plutselig ser oss :wub:

Noen får panikk og bråbremser, andre tenker litt lengre og finner den beste løsningen :wub:

Sirener er forøvrig det siste hjelpemiddelet utrykningskjøretøy skal ta i bruk, og det har begrenset effekt.

Edit: slik reagerer jeg når de kommer bakfra: blinker til siden, senker hastigheten, sideforflytter bilen. Forfra: ser om de har fri vei eller ikke, hvis ikke, samme som over. Jeg er flink til å bruke speil ofte, og har aldri opplevd å få et utrykningskjøretøy helt oppi bak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/7/2011 at 7:17 PM, Akita skrev:

Skulle nedover mot byen i dag, når vi kommer på et langt strekk kommer det en ambulanse imot oss. Ambulansen hadde ingen biler forran seg, og vi var bare to biler som kom i mot. Plutselig står bilen forran på bremsene?!? Og eg mener virkelig står.

Dette har skjedd meg en gang før, men normalt sett kjører jo en normalt med mindre en må gjøre plass..

Noen andre som har ekkle opplevelser?

Jeg legger meg ut, sakker farten og blinker til siden dersom de kommer bakfra. Èn gang har jeg faktisk gasset opp også, fordi jeg så ambulansen såpass tidlig, jeg så at stedet den ville ta meg igjen var dumt å kjøre forbi på (i en sving), og jeg visste at rett rundt svingen var en avkjørsel, så da valgte jeg å tråkke litt hardere og svinge av i stedet. Mulig det var teit, men det funket i alle fall knall. :wub: Kommer de forfra, gjør jeg stort sett det samme, med mindre jeg ser de har fri ferdsel foran seg. Dog legger jeg meg gjerne litt ut til siden likevel, og sakker litt ned på farten; bedre føre vàr..

  På 2/7/2011 at 8:20 PM, Djervekvinnen skrev:

Jeg har noen ganger blitt overrasker over å plutselig ha en blinkende ambulanse i tett oppi ræva. Syns de kunne brukt sirenene mer i traffikerte områder. For å varsle litt på forhånd.

Det der er helt uforståelig for meg; bruker du ikke speil? Jeg ser i speilene veldig ofte, dvs flere ganger i minuttet, og da skal det godt gjøres at noe skal komme så plutselig bak meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/8/2011 at 12:44 PM, Huldra skrev:

Èn gang har jeg faktisk gasset opp også, fordi jeg så ambulansen såpass tidlig, jeg så at stedet den ville ta meg igjen var dumt å kjøre forbi på (i en sving), og jeg visste at rett rundt svingen var en avkjørsel, så da valgte jeg å tråkke litt hardere og svinge av i stedet. Mulig det var teit, men det funket i alle fall knall. :aww:

Det er jo kjempebra! Er ikke alle som skjønner at det er teit å stoppe rett før en mørk kurve f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de kommer bak meg, så setter jeg på blinklyset og kjører inn til kanten. Møter jeg de, så ser jeg an resten av motgående trafikk, er det mye, så setter jeg på blinklyset og kjører inn til kanten, er det ikke noe gjør jeg ingenting :aww:

Jeg lærte meg forøvrig å sjekke speilene oftere en gang når jeg ble stoppet av politiet, han hadde visst ligget bak meg med blålys en liten stund *kremt* Etter det sjekker jeg speilene så ofte at jeg nesten føler meg litt paranoid :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/7/2011 at 9:29 PM, Teserere skrev:

Edit: slik reagerer jeg når de kommer bakfra: blinker til siden, senker hastigheten, sideforflytter bilen. Forfra: ser om de har fri vei eller ikke, hvis ikke, samme som over. Jeg er flink til å bruke speil ofte, og har aldri opplevd å få et utrykningskjøretøy helt oppi bak!

Samme her :aww:

Det viktigste er vel å ikke få panikk eller stresse, men rolig finne beste løsningen. Utrykkningskjøretøy har jo mer nytte av en rolig og kontrollert avgjørelse, enn at man svinger og bremser i hytt og gevær.

Selvom en rask reaksjon er vel så viktig, men ikke uten å ha tenkt litt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en av de som kan bråbremse når utrykningskjøretøy kommer, uavhengig av hvilke vei de kommer. Det har blitt en refleks etter at jeg bodde i California, hvor det er påbudt å kjøre ut til siden og stoppe når det kommer utrykningskjøretøy, uavhengig av om de er på din side av veien eller ikke (unntaket er om det er midtdeler mellom filene). Og jeg bodde like ved brannstasjonen, så det skjedde daglig.

Det er et finurlig syn når til sammen 6 felt fulle med biler styrer ut til siden og stanser, også starter alle igjen når blålysene har dratt forbi.

Nå er det ikke ofte jeg måter på utrykningsskjøretøy her, men må virkelig ta meg sammen når de kommer, og huske at jeg ikke lenger er over dammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser en ambulanse/politi/brannbil, så svinger jeg til høyre, og kjører saktere, står aldri på bremsen, så fremt det ikke er rush da :lol: Men reglen er jo å svinge te høyre ;)

Men fikk høre av min flinke kjøreskolelærer, at vis man er på en enveis kjørt gate, eller vis det er så å si umulig og kjøre til høyre, så skal man øke farten, og stoppe der det er klart for de blinkende og kjøreforbi;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/16/2011 at 8:22 PM, vima2k skrev:

Når jeg ser en ambulanse/politi/brannbil, så svinger jeg til høyre, og kjører saktere, står aldri på bremsen, så fremt det ikke er rush da :lol: Men reglen er jo å svinge te høyre :)

Men fikk høre av min flinke kjøreskolelærer, at vis man er på en enveis kjørt gate, eller vis det er så å si umulig og kjøre til høyre, så skal man øke farten, og stoppe der det er klart for de blinkende og kjøreforbi;)

Jeg endte forran en bunke brannbiler og måtte gi bånn gass for det stod biler i alle veikanter, ene brannmannen er venn av familien og han sa det var helt riktig å bare gi bånn gass og kjøre vekk og svinge unna så fort jeg kunne.

Sånn ellers ser jeg ann situasjonen, bremser ned og svinger ut etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...