Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresskløe?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått inn søsteren til Betty her, på grunn av stor adferdsendring etter endring i faste rutiner hos familien hun bodde i.

Jeg tenkte jeg kunne starte med å fortelle litt om forandringene som har skjedd det siste året.

Da de kjøpte hunden av oss var det datteren som skulle ha hovedansvar for hunden, å det fungerte fint helt til hun plutselig begynte å være en uke hos moren, og en uke hos faren. Moren i huset jobber turnus, så hun har ofte nattevakt, å da er hunden hjemme alene fra 23-08:30 ca, får en 15 minutters tur, før mammen i huset legger seg for å sove. Så får hunden ca en times tur på dagen, å samme rutiner resten av uken. Faren i huset jobber offshore, så han er hjemme noen uker, å på jobb noen, i de ukene han er hjemme får gjerne hunden 2-3 timers tur til dagen, mens når han ikke er hjemme, strekker ikke tiden til til så lange turer.

Kløingen begynte å fremtre etter at datteren i huset startet å være hjemme en uke av, og en uke på. Hunden har også begynt å vokte huset veldig, å står gjerne i vinduet og bjeffer på folk.

Nå har vi hatt hunden her 2 dager, så det er jo alt for tidlig å egentlig si noe, men min oppfattelse av hunden er at det er en snill og god hund, som har fått alt for lite mentalt og fysisk stimuli, og at hun derfor har endret adferd. Kløen tror jeg kommer av stress, for her har hun ikke klødd seg overhodet.

Der hun bodde før gitt hun på spesialfôr, å klødde fremdeles, her går hun på vanlig eukanuba adult mini, uten at det ser ut til å gi utslag i kløe.

Kan det hende at hunden faktisk er stresset, og har utviklet såkaldt "stresskløe"? Veterinæren ville vi skulle se det ann en ukes tid til, for om det ikke blir observert noen kløe her, så skulle vi slå oss til ro med at kløen var forutsaket av stress.

Er det noen som har vært borti lignende?

Skrevet

Kløe kan ofte være et dempende signal som sier at hunden er utilpass. Så det kan godt være at hunden har begynt å misstrives med den store endringen i hverdagsrutiner og dermed klør seg for å dempe. De demper jo ofte hvis det er en sitvasjon som de ikke føler seg tilpass i eller for å fortelle til den som da er problemet at de må ta det litt rolig. Så ja det kan jo godt være at den er utilpass om da bygger de lett stress, men det er selvsakt vanskelig å si så lenge vi ikke har sett hunden. :icon_redface: Du får ha lykke til med den.

Skrevet

Jeg har opplevd lignende... min tollertispe (Easy) på 6 år hadde en veldig lang stressperiode som valp... hun går enda på kortison...

når hun var 7mnd gammel tok vi fly til nord norge, det gikk alltid fint med moren til Easy, så vi tenkte egentlig ikke noe særlig på det... men Easy taklet ikke flyturen.. vi var i nordnorge i 2 uker og tok flyet tilbake. da hadde hun et høyt stressnivå i 2 uker, når vi kom hjem fikk hun sin første løpetid, dette er selvfølgelig en veldig stressende periode. når hun endelig var ferdig fikk moren hennes løpetid, og med hannhunder i hagen døgnet rund, så fikk hun aldri roet seg helt ned... vi prøvde alt av metoder for å få stresset ned... det gikk ikke. hun begynte å gnage på potene og rlø rundt munnen.. vi fikk diagnose allergi...

vi prøvde alt av metoder for å unngå kortison, men til slutt så vi at hun har det ikke bra uten hjelp. så når det gikk så utover dyrevelferden, så ble det til at vi måtte begynne på kortison.. vi vet det ikke er bra for henne.. men det er bedre enn å klø så ekstremt...

men det var nok kun pga stresset stress= sykdom og sykdom =stress..

men dere har vel tatt hunden tidlig nok håper jeg...

lykketil

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...