Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hundene sloss


DPr

Recommended Posts

Skrev innlegg på canis, men følte ikke at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Klipper inn innlegget som jeg skrev der, kanskje jeg kan få erfaringer/ hjelp fra dere?

Jeg har en stødig Rottweiler hanne (kastrert), på godt over 2år. For en måneds tid siden fikk jeg ei mykk RR tispe på rundt 15mndr. Alt har gått greit til nå. Men igår smalt det og hun føk i ham fordi han stod 1,5m fra henne når hun spiste. Han fikk sår og blødde, og samboeren min fikk sår da hun hadde flere overslagshandlinger når han prøvde å skille dem. VI klarte å skille dem tilslutt, men da måtte samb. min sette seg på henne for at hu ikke skulle bite ham. Hannen fikk ingen overslagshandlinger mot meg når jeg dro han bort fra henne.

Vi skilte dem i over en time. Tok på dem bånd for å se om dette gikk greit. Nei det gjorde ikke det, hu flekka tenner og knurra, mens han logra med halen og la seg ned foran henne. Han brukte en halv time før hun aksepterte ham igjen. Så senere så fant samb. min seg salat, og hannen fulgte jo med da, så føyk hu på hannen igjen, men da hadde vi bånd på dem, så vi fikk skilt dem raskt.

Idag har vi ikke kunnet hatt dem sammen, hun har stivna helt hele dagen, og halen mellom beina når vi prøver.

Hva gjør vi?

Og så:

Ja forholdsregler skal tas selvsagt.

Men tispa avreagerer ikke. Vi forberedte oss på at det kunne bli slossing og knuffing, men ikke iden graden her, der hun ikke klarer å ta seg sammen igjen. Ja ressursforsvar ser det ut som.

Han knuffer ikke og vil veldig gjerne være i nærheten, men hu ser ut som om hu er blitt redd?

Hu er veldig myk, det har jeg sett. Hun tvinna seg rundt en stolpe igår og ble stående fast stiv av skrekk og skjelvte. Fikk henne løs, men da gikk hun buer rundt de andre stolpene vi gikk forbi.

Og så:(

Jeg vet:

Tidligere eiere har hatt henne fra hun var valp, vakt i henne, aldri noe problem rundt barn, en fantastisk hund, utagering rundt småhunder, fordi hun ble bitt som valp av en liten en. Vel det var det jeg fikk vite.

Jeg har selv sett tegn på redsel og stussa over det, men har undskyldt det med at jeg ikke kan sammenligne henne med hannen fordi han er øverst på hyllen over gemytt, han er stabil som få, kan reagere på visse lyder, men han sjekker det ut, og finner selv ut at det ikke er noe å bry seg med. Han bryr seg ikke om hunder som knurrer og bjeffer mot han, men ja han forsvarer seg hvis han blir flydd på. Men avreagerer kjapt, slik som igår.

Hun virker ut som om hun tåler veldig lite, og får hun en litt negativ opplevelse så sitter det veldig godt i henne. Og hun husker det leeenge. Slik som stolpen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han stortrives med en hund til i hus, det ser jeg, og han gjorde alt for å få henne til å bli "blid" igjen igår.

Jeg har kanskje vært litt kjapp med å tro at alt går bra med de to sammen. For jeg må innrømme at ejg allerede ser på dem som en flokk. De har lekt sammen, i skog og mark. Sport sammen, og hun har aldri knuffa noe på ham. Han holder avstand når hun spiser, men ja han følger med, for han vil gjerne slikke skåla når hun er ferdig.

De har lekt fint, sovet sammen, vasket hverandre, hun vakser han også rundt munn veldig ofte.

Dette er litt av det jeg har skrevet på canis, noen som kan hjelpe en hjelpessløs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om hun blir veldig usikker til tider. Og jeg ville definitivt skilt de når det fôres, hvis dette trigger henne. Og være forsiktige eller rundt mat.

Og det kunne sikkert hjulpet å få selvtillitten hennes litt opp. Gjøre øvelser hvor hun føler hun bare mestrer ting.

Men det er vanskelig å si noe om situasjonen, og jeg tror det hadde vært lurt å søke etter profesjonell hjelp. Det er lite sonen kan hjelpe med, som gjør stort utslag. Men jeg håper det løser seg for dere, for det høres ut som en litt kjip situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner på de problemene jeg hadde med min dobermann tispe, jeghadde en god stødig hanne som var ca 2år eldre en tispen. Forskjellen var at jeg hadde tispen fra hun var valp. Min tispe fløy på hannen rett som de var. Vi fant ut at hun hadde høyt stoffskifte, det var årsak til alle hennes problemer.

Hun reagerte voldsomt i de fleste situasjoner, der en vanlig hund vil skvette, så ville hun bli hysterisk, der en vanlig hund blir litt sint, så ble hun rasende og så videre. Utover dette så var hun supermyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem? Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Dere har barn som kan havne midt i konflikten mellom hundene.

Det skal være kosleig å ha hund,og barn skal ikke være nødt til å gå på tå hev rundt hundene, noe dette kan utvikle seg til. Det er heller ikke koselig å måtte gå rundt i sitt eget hus og ha øyne både i ræva og nakken for hele tiden å være i forkant i tilfelle hundene "smeller sammen", og da ha kontroll på hvor både hunder og barn er til enhver tid.

Jeg ville valgt løsningen du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du fikk flere gode svar på Canis, om enn ikke så mange råd om konkrete løsninger. Uansett hvem som skal ha hunden må det være noen som har tid til å følge henne opp og gi henne støtte til å bygge opp selvtilliten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Akkurat det er det helt umulig å svare på. Kommer nok litt an på hvor mye arbeid dere legger i det, hvordan hundene er skrudd sammen og på hele situasjonen. Selv har jeg en hund med periodevis ekstremt forsvar av resurser. Jeg må passe på hele tiden, det går kjempefint og så plutselig har jeg oversett noe, en bagatell gjerne, så smeller det. Heldigvis fungerer hun sammen med gutta ute, og nå sammen med basenjien hele tiden inne, sånn at her har det gått seg veldig til. Men jeg er alene med hundene og har ikke barn eller andre å ta hensyn til.

Men sjekk hunden fysisk først, stoffskifte osv. Dersom det kommer ut uten anmerkninger så kan dere jo ta kontakt med dyktige hundefolk og få hjelp, litt avhengig av hvor i landet dere bor. Men jeg ville ikke satset på at det bare "går seg til" selv om det kan gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...