Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hundene sloss


DPr

Recommended Posts

Skrevet

Skrev innlegg på canis, men følte ikke at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Klipper inn innlegget som jeg skrev der, kanskje jeg kan få erfaringer/ hjelp fra dere?

Jeg har en stødig Rottweiler hanne (kastrert), på godt over 2år. For en måneds tid siden fikk jeg ei mykk RR tispe på rundt 15mndr. Alt har gått greit til nå. Men igår smalt det og hun føk i ham fordi han stod 1,5m fra henne når hun spiste. Han fikk sår og blødde, og samboeren min fikk sår da hun hadde flere overslagshandlinger når han prøvde å skille dem. VI klarte å skille dem tilslutt, men da måtte samb. min sette seg på henne for at hu ikke skulle bite ham. Hannen fikk ingen overslagshandlinger mot meg når jeg dro han bort fra henne.

Vi skilte dem i over en time. Tok på dem bånd for å se om dette gikk greit. Nei det gjorde ikke det, hu flekka tenner og knurra, mens han logra med halen og la seg ned foran henne. Han brukte en halv time før hun aksepterte ham igjen. Så senere så fant samb. min seg salat, og hannen fulgte jo med da, så føyk hu på hannen igjen, men da hadde vi bånd på dem, så vi fikk skilt dem raskt.

Idag har vi ikke kunnet hatt dem sammen, hun har stivna helt hele dagen, og halen mellom beina når vi prøver.

Hva gjør vi?

Og så:

Ja forholdsregler skal tas selvsagt.

Men tispa avreagerer ikke. Vi forberedte oss på at det kunne bli slossing og knuffing, men ikke iden graden her, der hun ikke klarer å ta seg sammen igjen. Ja ressursforsvar ser det ut som.

Han knuffer ikke og vil veldig gjerne være i nærheten, men hu ser ut som om hu er blitt redd?

Hu er veldig myk, det har jeg sett. Hun tvinna seg rundt en stolpe igår og ble stående fast stiv av skrekk og skjelvte. Fikk henne løs, men da gikk hun buer rundt de andre stolpene vi gikk forbi.

Og så:(

Jeg vet:

Tidligere eiere har hatt henne fra hun var valp, vakt i henne, aldri noe problem rundt barn, en fantastisk hund, utagering rundt småhunder, fordi hun ble bitt som valp av en liten en. Vel det var det jeg fikk vite.

Jeg har selv sett tegn på redsel og stussa over det, men har undskyldt det med at jeg ikke kan sammenligne henne med hannen fordi han er øverst på hyllen over gemytt, han er stabil som få, kan reagere på visse lyder, men han sjekker det ut, og finner selv ut at det ikke er noe å bry seg med. Han bryr seg ikke om hunder som knurrer og bjeffer mot han, men ja han forsvarer seg hvis han blir flydd på. Men avreagerer kjapt, slik som igår.

Hun virker ut som om hun tåler veldig lite, og får hun en litt negativ opplevelse så sitter det veldig godt i henne. Og hun husker det leeenge. Slik som stolpen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han stortrives med en hund til i hus, det ser jeg, og han gjorde alt for å få henne til å bli "blid" igjen igår.

Jeg har kanskje vært litt kjapp med å tro at alt går bra med de to sammen. For jeg må innrømme at ejg allerede ser på dem som en flokk. De har lekt sammen, i skog og mark. Sport sammen, og hun har aldri knuffa noe på ham. Han holder avstand når hun spiser, men ja han følger med, for han vil gjerne slikke skåla når hun er ferdig.

De har lekt fint, sovet sammen, vasket hverandre, hun vakser han også rundt munn veldig ofte.

Dette er litt av det jeg har skrevet på canis, noen som kan hjelpe en hjelpessløs?

Skrevet

Høres ut som om hun blir veldig usikker til tider. Og jeg ville definitivt skilt de når det fôres, hvis dette trigger henne. Og være forsiktige eller rundt mat.

Og det kunne sikkert hjulpet å få selvtillitten hennes litt opp. Gjøre øvelser hvor hun føler hun bare mestrer ting.

Men det er vanskelig å si noe om situasjonen, og jeg tror det hadde vært lurt å søke etter profesjonell hjelp. Det er lite sonen kan hjelpe med, som gjør stort utslag. Men jeg håper det løser seg for dere, for det høres ut som en litt kjip situasjon.

Skrevet

Ligner på de problemene jeg hadde med min dobermann tispe, jeghadde en god stødig hanne som var ca 2år eldre en tispen. Forskjellen var at jeg hadde tispen fra hun var valp. Min tispe fløy på hannen rett som de var. Vi fant ut at hun hadde høyt stoffskifte, det var årsak til alle hennes problemer.

Hun reagerte voldsomt i de fleste situasjoner, der en vanlig hund vil skvette, så ville hun bli hysterisk, der en vanlig hund blir litt sint, så ble hun rasende og så videre. Utover dette så var hun supermyk.

Skrevet

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Skrevet

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Skrevet

Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem? Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Dere har barn som kan havne midt i konflikten mellom hundene.

Det skal være kosleig å ha hund,og barn skal ikke være nødt til å gå på tå hev rundt hundene, noe dette kan utvikle seg til. Det er heller ikke koselig å måtte gå rundt i sitt eget hus og ha øyne både i ræva og nakken for hele tiden å være i forkant i tilfelle hundene "smeller sammen", og da ha kontroll på hvor både hunder og barn er til enhver tid.

Jeg ville valgt løsningen du selv skriver.

Skrevet

Jeg synes du fikk flere gode svar på Canis, om enn ikke så mange råd om konkrete løsninger. Uansett hvem som skal ha hunden må det være noen som har tid til å følge henne opp og gi henne støtte til å bygge opp selvtilliten hennes.

Skrevet

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Akkurat det er det helt umulig å svare på. Kommer nok litt an på hvor mye arbeid dere legger i det, hvordan hundene er skrudd sammen og på hele situasjonen. Selv har jeg en hund med periodevis ekstremt forsvar av resurser. Jeg må passe på hele tiden, det går kjempefint og så plutselig har jeg oversett noe, en bagatell gjerne, så smeller det. Heldigvis fungerer hun sammen med gutta ute, og nå sammen med basenjien hele tiden inne, sånn at her har det gått seg veldig til. Men jeg er alene med hundene og har ikke barn eller andre å ta hensyn til.

Men sjekk hunden fysisk først, stoffskifte osv. Dersom det kommer ut uten anmerkninger så kan dere jo ta kontakt med dyktige hundefolk og få hjelp, litt avhengig av hvor i landet dere bor. Men jeg ville ikke satset på at det bare "går seg til" selv om det kan gjøre det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...