Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor driver du med utstilling?


Diffi

Recommended Posts

Men du skal jo være bra avsnøra i huet om du ikke klarer å lese av rasestandarden selv (som oppdretter)? Det er ikke akkurat rakettforskning de utstillingsdommerkursene, vil nå tro det er mange "hvermannsens" i Norge og ellers med mange års erfaring innen hunder som vel så godt kan avgjøre hvor rasetypisk noen er. Enkelte dommere har jo rett og slett ikke peiling på noen av rasene de dømmer, noe man jo opptil flere gang har sett uttalt her på dette foraet.

Så har du jo det at en god handler kan handle ei rævva bikkje til premier - hva er verdien i utstilling da? Sett rent utstillingsmessig?

Men at det er hobby, sosialt og kontaktskapende er det ikke tvil om :lol: Hva derimot selve verdien av premieringen er, det er nok en debatt på linje med religionsdebatter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke husker feil så hadde vi det slik at oppdretter gjerne ville vi skulle stille ut en gang eller to, i tillegg til at jeg hadde håp om å nå langt i agility og min mor om å nå langt med henne i lydighet, så da trengte vi en sløyfe om vi ville oppnå titler :P Nå viste det seg at jeg likte veldig godt utsilling, og den dag i dag driver jeg med det av den grunn :lol: Det vil jeg fremdeles gjøre.

Hmm, her var det noe jeg ikke hadde fått med meg.

Må man stille hunden for å få premier i agility?

Har tenkt å begynne med det etter hvert nemlig, men ikke tenkt på at han måtte være rasetypisk for å være god i agility :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, her var det noe jeg ikke hadde fått med meg.

Må man stille hunden for å få premier i agility?

Har tenkt å begynne med det etter hvert nemlig, men ikke tenkt på at han måtte være rasetypisk for å være god i agility :lol:

Han må minst ha en 2.premie for å oppnå championat i agility (og andre sporter) men man trenger ikke stille hunden for å få premier, nei, kun championat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du skal jo være bra avsnøra i huet om du ikke klarer å lese av rasestandarden selv (som oppdretter)?

Kennelblindhet er det noe som heter, og er et ganske utbredt fenomen. Det finnes f eks mange ds'er jeg synes ser forferdelige ut men eier synes det er fryktelig rart at de ikke er championer for lenge siden.

Det er ikke akkurat rakettforskning de utstillingsdommerkursene, vil nå tro det er mange "hvermannsens" i Norge og ellers med mange års erfaring innen hunder som vel så godt kan avgjøre hvor rasetypisk noen er.

Det kommer helt an på. Dommerutdanningen i de skandinaviske landene er faktisk ganske så omfattende, og tar lang tid, mens andre steder får man autorisasjonene kastet etter seg.

Enkelte dommere har jo rett og slett ikke peiling på noen av rasene de dømmer, noe man jo opptil flere gang har sett uttalt her på dette foraet.

Jepp, men som i de fleste aspekter av verden så kan vi ikke få riktig alt slik vi vil i verden.

Så har du jo det at en god handler kan handle ei rævva bikkje til premier - hva er verdien i utstilling da? Sett rent utstillingsmessig?

En god handler kan ikke gjøre en dårlig hund god, men den kan fremheve dens beste sider. Dog vil en dommer som tar på hunden oppdage det ganske fort. Handlers rolle vil nok være avgjørende i tilfeller hvor hundene er ganske like, men ellers ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har du jo det at en god handler kan handle ei rævva bikkje til premier - hva er verdien i utstilling da? Sett rent utstillingsmessig?

Men at det er hobby, sosialt og kontaktskapende er det ikke tvil om :lol: Hva derimot selve verdien av premieringen er, det er nok en debatt på linje med religionsdebatter...

Poenget er vel hvordan hunden premieres over TID av forskjellige dommere. Får den jamt med rødt/exellent er det en god hund, får den en fin blanding av fargene er det en mindre god hund. Det er bla derfor jeg er glad for at i Norge/Norden må hunden være minst 2 år for å bli champ, i f.eks USA/Canada er 3-4 majors nok, og en god unghund kan være champ som 7 mndr! Spes på store/giganter er dette hull i hodett, da de kan være "urstygge" som voksne, og slett ikke tittelen verdig.

Det er derfor man må se på premiering over tid, ikke bare for enkelthunden, men for hele kullet. Er de jamne? Er det stort sprik? Gjør de de bra i champklassen/btk/bhk når de blir eldre? Stilles de som veteraner? Hva med halvsøsken, er det far eller mor som gir jamnest avkom? Jeg har lært voldsomt av Emma her inne, og KAN nå lese dogweb med kritiske øyne, istedet for å bare se på en enkelt premiering/tittel. Dermed blir det er verktøy for de som brenner for en rase, og mer show og tjohei for andre.

Jeg er kjempeglad for alt det jeg har lært her inne om uts, for da kan jeg se på det med helt andre øyne enn jeg ville uten kunnskapen når jeg engang skal i ringen med egen hund.

EDIT: Jeg trakk fram Emma fordi hun skriver pasjonert, lettlest og lettforståelig og med dyp kunnskap. Mange andre har selvsagt skrevet kjempenyttige poster som jeg har lært mye av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig var det tilfeldig at jeg begynte å stille hund. Skulle bare ha lydighetshund da jeg fikk Sari, men så lokket eierne hennes meg på utstillingskurs, også måtte jeg prøve det jeg lærte ut i ringen. Også ble jeg litt hekta.

Nå gjør jeg det for selvpining (har konkurransenerver som tar helt overhånd), fordi det er sosialt, for å få dommeres meninger om min hund, fordi det er sosialt og fordi det faktisk er gøy.

Det er også et fint sted å sitte og se på andre hunder, for å finne ut hvor min neste hund kanskje skal komme fra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Så utstilling eller ikke har ikke noe å si for avlen i det hele tatt da? Fordi i avl så spiller jo gemyttet nesten mer enn utseende. Vel det varierer vel.. Mange oppdrettere samler jo på sløyfer omtrent.. :lol: Det ble liksom litt motsigende.. Sikkert jeg som ikke ser helt helheten her :P

At det er en sport for alle er jeg enig i :banana: Det er fint at alle får en sjanse.

Det var ikke det jeg sa.

Det jeg sa, var at den hunden som vinner mest behøver ikke å være den beste avlshunden. Men mange lar seg blende av prestisje og titler, og tror at de får knallvalper ved å bruke den hannhunden som vinner mest for tiden - og ser ikke at hannen har samme feil som deres middelmådige valper, og at samtlige valper trolig vil få like kuhaset bakpart og lyse øyne. For eksempel. Avl handler om å bruke hunder som er bedre enn rasegjennomsnitet, og sette sammen en hannhund og tispe som utfyller hverandres feil, ikke har større feil enn at en kan leve med det, har gode fortrinn og gjerne samsvarende type.

Utstilling er et verktøy for å få objektive vurderinger av avlsdyr og av avkom - som Line er inne på annet sted i tråden er brorparten av oppdrettere enten kennelblinde eller ukyndige. De aller fleste kull i Norge utføres av "hobbyoppdrettere". Derfor er utstilling et hjelpemiddel til å vurdere avlspartnere - om du får lese ti utstillingskritikker på en hannhund, kan du se hvilke feil og fortrinn som går igjen. Det kan hende det er han som ble nummer tre i klassen som har den gode fronten du trenger til tispa di, mens de moderate vinklene hans gjør at han ikke når til topps i utstillingsringen - hvilket ikke er et problem for deg, fordi tispa di har fantastiske vinkler bak og vil forhåpentligvis kompensere for at han bare er moderat.

Du spurte om det ikke var urettferdig at hunder som ikke skal brukes i avl "stjeler" premering fra de som skal brukes i avl - og det er det jeg mente er feil og at avl og utstilling ikke er relatert på den måten. En avlshund og et avkom trenger ikke titler, en vurdering av dommer får den uansett. Og det er disse vurderingene og premieringene vi går etter, i hvert fall vi som vurderer utstilling slik jeg synes det skal vurderes. Det vil si se på alle resultat (ett utstillingsresultat alene er i mine øyne verdiløst), se hva som går igjen i kritikken, og se hvordan hunden ligger på premieskalaen - er den fra det ene til det andre ytterpunktet, holder den seg stabil på en dårlig eller på en god premiegrad, osv.

Så må det også legges til at en kan legge lista ulikt for forskjellige raser. I en rase med lave påmeldingstall kan en stille høyere forventninger til titler og premieringer enn i en rase med høye påmeldingstall - fordi titlene vil henge høyere når det er større om beinet. En god avlshund må ikke nødvendigvis ha en tittel - men om en hund av en tallfattig rase sjelden gjør det bra på utstilling er det ikke fordi den har så stor konkurranse, men fordi den simpelthen ikke er en bra hund.

Det er derfor man må se på premiering over tid, ikke bare for enkelthunden, men for hele kullet. Er de jamne? Er det stort sprik? Gjør de de bra i champklassen/btk/bhk når de blir eldre? Stilles de som veteraner? Hva med halvsøsken, er det far eller mor som gir jamnest avkom? Jeg har lært voldsomt av Emma her inne, og KAN nå lese dogweb med kritiske øyne, istedet for å bare se på en enkelt premiering/tittel. Dermed blir det er verktøy for de som brenner for en rase, og mer show og tjohei for andre.

Jeg er kjempeglad for alt det jeg har lært her inne om uts, for da kan jeg se på det med helt andre øyne enn jeg ville uten kunnskapen når jeg engang skal i ringen med egen hund.

EDIT: Jeg trakk fram Emma fordi hun skriver pasjonert, lettlest og lettforståelig og med dyp kunnskap. Mange andre har selvsagt skrevet kjempenyttige poster som jeg har lært mye av!

:P:banana::P Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? hmmm, mest for morroskyld. Konkuransen er spennende, og ikke minst det sosiale. Synes foreløpig at det er trivlig rundt aussie ringen, og det er morro med nye bekjentskaper. Man blir også mer kjent med rasen sin, og andre raser for den saks skyld. Nei, stiller ut for morroskyld, ikke fordi bikkja skal avles på eller er spesielt lovene. I mine øyne er hun værdens vakreste og beste hund, og da er det jo arti å vise hu frem også... (bryr meg ikke noe om hva andre synes om hu uansett hahaha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er lett for eieren å se seg litt blind på hunden sin. Å få ulike typer dommere til å vurdere hunden er en fin måte å få en pekepinn. Det er mange dommere med veldig mye erfaring og som skriver bra kritikker. Det kan være ganske lærerikt. :lol: Selfølgelig er det dårlige dommere, popularitet og diverse som kan ødelegge, men tror generellt sett det er ganske OK bedømming rundt om.

Ang det å møte folk med rasen er i mitt tilfelle ikke så gjeldene. Det er få som møter opp som har grey, og det er veldig kjipt. Har sååå lyst å møte noen som vil snakke med meg! :P Er litt underernært på greytalk :P hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er gøy!

Etter å ha hatt blandingshunder i mange år hadde jeg et ønske om å kunne delta på utstilling.

Derfor kjøpte vi Hampus i 2006.

Vi var de eneste som stod på valpelista som var utstillingsinteresserte, så vi var heldige og fikk en hund som skulle vise seg å gjøre det bra på utstilling.

Så linja i kontrakten der det står at ioppdretter ønsket at Hampus skulle stilles 1-2 ganger i voksen alder har ikke vært noe problem å oppfylle.

Det at han gjorde det bra i ringen gjorde at vi fikk blod på tann og reiste mer og mer... :icon_redface:

Nå har vi 4 hunder som vi stiller / skal stille ut.

Og det meste av ferier og reiser som ikke er i regi av jobb, handler om utstilling.

Det har vel blitt en livsstil rett og slett.

Sånn med tanke på avel, så har Hampus på bakgrunn av godt gemytt, god helse og gode resultater blitt satt i avel.

Første kull er i underkant av 4 mnd, så det blir spennende å se hva han gir etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begynte bare fordi jeg mener at det er en grei ting å gjøre når man har en rasehund; å få bedømt hvordan han ser ut, og gi oppdretteren en bedømmelse på avlen. Samtidig er det også viktig for en liten ( i antall) rase som kooiker at flest mulig av de gode hundene kommer i avl, og en av kravene (eller mine krav) er at hunden har en viss kvalitet i forhold til standarden. Og et digert pluss er selvfølgelig sosialiseringen, som er kjempeviktig for en rase som min. Også var det jo et pluss at oppdretteren hadde vurdert han som en med godt potensiale og spurte oss direkte om utstilling var noe vi ville drive med...

Videre så gikk det jo så bra! Og når ting går bra så kan man jo ikke slutte:) Også begynte vi også å kjenne igjen folk, og prate med en del folk vi hadde møtt før, samtidig som det dukket opp flere og flere kooikere rundt ringen på mange utstillingen. Og da blir det sosiale en grunn også. Nå har vi nådd vårt første mål som var championatet, så nå gjør vi det bare for gøy herfra. Kanskje får vi et championat til fra et annet land, ellers så samler vi "opplevelser" og tar det som god sosial trening (både for hund og menneske;)

Det er også viktig for meg, som er engasjert i raseklubb osv, å bli kjent med folk og hunder rundt omkring, slik at folk føler at de blir sett og husket på av de som sitter i styre og stell, og utstilling er en av arenaene for dette. Samt at det også blir en arena for vurdering av tisper som kanskje en gang er potensiell "partner" for Linux. Det er ikke hovedsaklig derfor jeg drar, men når jeg vurderer hvem jeg sier ja til er det selvsagt et pluss at jeg har møtt hund og eier og har en positiv opplevelse med dem, samt også kanskje har sett dem i utstillingsringen og sett hvordan hunden forholder seg til en situasjon som utstilling er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ja, hvorfor driver jeg med utstillng? :icon_cry:

Da jeg skulle ha hund, ville jeg ha en utfordring og en hund som jeg både kunne gå på ulike kurs med og bedrive mye fysisk aktivitet med.

Men utstillingsverdenen hadde ikke åpnet seg for meg på den tiden, så foreløpig var det en lukket bok jeg ikke hadde tenkt på å lese i en gang.

Oppdretter har ikke gått ut med at kjøperne skulle stille, men selvsagt blir hun jo glad om så mange som mulig gjør dette.

Så i min egen lille verden begyte jeg å utvide kunnskap ved pløying av bøker og startet på diverse kurs med friskt mot. Jeg visste at brodern Linux allerede hadde vist seg i ringen, og tanken på det kom litt snikende. Men det var ikke før frk EyeCandy startet å stille sin røde fare og med sin enorme entusiasme og glede for at jeg også burde henge meg på denne artige aktiviteten, at jeg for alvor tenkte at dette må prøves.

Ikke minst pga det sosiale for hunden (meg selv også for den sak skyld)men også med tanke på å få hunden bedømt av noen kyndige og dette med å bli håndtert av andre.

Jeg må flire litt av min debut, for jeg troppet opp i hallen uten noe som helst kunnskap. Selv etter å ha forsøkt å lese meg litt til ting, så kunne jeg jo seriøst INGEN ting...

Jeg kom meg ut i ringen da det var vår tur, løp rundt og gjorde noe i farten. Gud vet hvordan det egentlig så ut :icecream: Men, dommern syntes ikke Marvin var så vært og ga ham CK i alder av.hm.. kan han ha vært 1.5 år tro.. eller 1 år.

Folk gratulerte med fin debut (deriblant HHC, om hun husker det) og jeg var happy uten å vite så veldig mye hva det innebar. :icon_redface: Haha

Men det satte i gang det hele for min del. For det var jo så moro!

Som andre har nevnt, så vekker det et konkurranseinstinkt samtidig som at man treffer andre eiere av din rase og andre raser. Jeg glemmer aldri den dagen, og må le litt av det i etterkant.

Kooikermiljøet er lite, og her er det en fin anledning til å bli kjent med nye fra inn- og utland. Og på klubbens stand er det alltid trivelig å skravles litt.

Nå er han Norsk Champion og jeg har jo i bakhodet at dette er en hund som kan være fin å bruke i avl (Selv om en Champinjongtittel i seg selv ikke avgjør det da).

Og nå sitter jeg å planlegger utenlandsutstillinger, hvem hadde trodd det for snart 3 år siden da jeg ventet på min vakre lille loppe :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...