Gå til innhold
Hundesonen.no

OCD


Tinkus

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen hadde noen erfaringer om OCD (osteochondritis dissecans)? Min BC er operert for OCD, og jeg finner mye info om hva OCD er, men varierende med info om hvordan livet er etter?

Min plan er å drive med lydighet,agility,rundering...ja, endel... Han er jo en BC, så har tenkt at det er bedre å la han leve et aktivt liv, så får vi se hvor lenge det holder. Det kan jo være han holder til han blir gammel å grå, det kan også være at han vil mptte bli pansjonert tidligere.

Han blir nå 7mnd, og han er operert i den ene skulderen, mulig han har i den andre skulderen også, men dette syntes ikke på røngen, så de skal inn å titte.( han ømma i andre skulder også)

Så hva er deres erfaring? hva gjør dere med hundene deres? setter dere grenser? Vil gjærne høre fra dere som har eldre hunder som er operert i ung alder for OCD:)

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt er OCD i skulderen den som har best sjanse for å bli helt bra igjen. To søsken til foreldrene mine sine engelsk setter (en rase hvor OCD ikke er helt uvanlig) har blitt operert i skulderen ved ca. 6mnd alder. De er nå litt over året og begge fungerer helt utmerket.

Den ene vet jeg at skal igang med jaktprøver til vinteren, og har ikke vist noe som helst form for svakheter, smerte eller lignende under trening (er jo mye lange skiturer med slik rase).

I albuer og andre slike steder har jeg hørt at det er litt vanskeligere, men som regel så går det bra.

Men nå er det jo veterinæren som vet mest om det tilfellet med din hund, og kan rådgi deg videre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OCD i skulder har så innmari gode prognoser fordi beinet er veldig mykt og fleksibelt, det oppnår ikke full lukking og stabilitet før ca 12-14 mndr på store hunder, og så sent som 18 på giganter. Derfor heles det kjempegodt når man opererer tidlig, det virker nesten som benet "visker" vekk skadene. De aller fleste andre ledd lukkes rundt 6-7 mndr,rundt året på giganter, og har derfor dårligere prognose, siden de ikke kan hjelpe til å hele seg selv på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...