Gå til innhold
Hundesonen.no

OCD


Tinkus

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen hadde noen erfaringer om OCD (osteochondritis dissecans)? Min BC er operert for OCD, og jeg finner mye info om hva OCD er, men varierende med info om hvordan livet er etter?

Min plan er å drive med lydighet,agility,rundering...ja, endel... Han er jo en BC, så har tenkt at det er bedre å la han leve et aktivt liv, så får vi se hvor lenge det holder. Det kan jo være han holder til han blir gammel å grå, det kan også være at han vil mptte bli pansjonert tidligere.

Han blir nå 7mnd, og han er operert i den ene skulderen, mulig han har i den andre skulderen også, men dette syntes ikke på røngen, så de skal inn å titte.( han ømma i andre skulder også)

Så hva er deres erfaring? hva gjør dere med hundene deres? setter dere grenser? Vil gjærne høre fra dere som har eldre hunder som er operert i ung alder for OCD:)

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt er OCD i skulderen den som har best sjanse for å bli helt bra igjen. To søsken til foreldrene mine sine engelsk setter (en rase hvor OCD ikke er helt uvanlig) har blitt operert i skulderen ved ca. 6mnd alder. De er nå litt over året og begge fungerer helt utmerket.

Den ene vet jeg at skal igang med jaktprøver til vinteren, og har ikke vist noe som helst form for svakheter, smerte eller lignende under trening (er jo mye lange skiturer med slik rase).

I albuer og andre slike steder har jeg hørt at det er litt vanskeligere, men som regel så går det bra.

Men nå er det jo veterinæren som vet mest om det tilfellet med din hund, og kan rådgi deg videre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OCD i skulder har så innmari gode prognoser fordi beinet er veldig mykt og fleksibelt, det oppnår ikke full lukking og stabilitet før ca 12-14 mndr på store hunder, og så sent som 18 på giganter. Derfor heles det kjempegodt når man opererer tidlig, det virker nesten som benet "visker" vekk skadene. De aller fleste andre ledd lukkes rundt 6-7 mndr,rundt året på giganter, og har derfor dårligere prognose, siden de ikke kan hjelpe til å hele seg selv på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...