Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å ringe nødnummeret?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Går veldig mye på øde steder i skogen nær Oslo, så har tenkt på at det kunne skje før det skjedde - og man innbiller seg kanskje at det er verre enn det er?

Det var helt uproblematisk, og jeg har gått der alene også etter den episoden. Var bare en stakkars gammel mann som hadde det vondt og ikke orket mer, så la seg til å sove uten å ville våkne igjen.

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Kynisk var kanskje ikke riktig ord, men mente det samme som deg - at det er for vanlig til at de (kan) bry seg. Men det er jo uansett trist og man må jo ringe / prøve å hjelpe uansett hva slags mennesketype det er. En jeg lekte med da jeg var liten endte opp slik, og selv om han var vanskelig å være mor til da det stod på som verst, så sitter det en knust familie igjen nå mange år etter.

Man kan ikke la alle skjebnene gå inn på seg nei. Da trur jeg at man blir sprø til slutt. Noen har helt ufattelig vonde livshistorier å fortelle, og om man bruker litt tid av og til for å lytte, så lærer man hvor utrolig heldig man er selv her i livet. Selv om man ikke er rik, bor i det flotteste huset, har den fineste bilen eller den mestvinnende hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri ringt ambulanse eller brannbil, men jeg ringte politiet en gang på jobb. Da kom det en tydelig beruset mann inn på butikklokalet og handlet (prøvde seg på øl, noe som ble nektet). Han ble lettere irritert og jeg plukket opp telefonen for å ringe før det hendte noe.

Fulgte mannen ut, og så at han satte seg i bilen sin, som han kjørte inn i trappen vår på vei ut. Hele veien beskriver jeg situasjonen for politimannen. Så kommer mannen seg ut på veien, og 200m nedi veien hører vi et BANG, da hadde han kjørt inn i et steingjerde.

PS: Kan jo nevne at vi prøvde å hindre mannen i å sette seg i bilen, så i å kjøre ut, men måtte ta et sikkerhetsvalg i forhold til oss selv (han enset ingenting i veien, og ville antagelivis bare kjørt på oss) og heller la politiet ta saken videre.

Ellers har jeg ringt "lokal"-nummeret til politiet pga. tydelig beruset mann som hang rundt på friarealet. Da lurte politimannen på hvordan temperatur det var ute, fordi han satt med perfekt frisk temperatur på kontoret sitt med AC. Jeg forklarte at både jeg og venninnene mine syntes det var ubehagelig å ha et slikt menneske luskende rundt, men han sa de ikke gadd å sende noen.

Heldigvis må han ha ombestemt seg, eller flere må ha ringt, fordi det dukket opp noen politibiler etterthvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært på førstehjelpskurs, og da fikk vi beskjed om at man kan ringe nødnummer hvis man er usikre. Videre fikk vi beskjed om at man bør ringe 113 i tydelig alvorlige situasjoner (hjertestans osv), men også ved bilulykker, bruddskader osv. Spesielt brudd på bekken/hofte, fordi dette kan stoppe blodtilførselen til beinet. Ved tydelige arm- og beinbrudd er det også lurt å ringe etter ambulanse i stedet for å frakte personen til legevakt selv. Det kan hindre skaden i å forverre seg pluss at man raskere får hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, aldri trengt å ringe nødnr - men har ringt 02800 et par ganger, og alltid fått hyggelige svar. Siste gangen var da hesten var borte da jeg stod opp om morgenen. :rolleyes2: Viste seg å være riktig plass å ringe, for hesten var fanget inn og trygt plassert. Dog, de bommet med omtrent 12 mil fra hvor hesten var til hva jeg fikk beskjed om. :lol:

Blir litt smånervøs når jeg leser om alle opplevelsene og tenker at jeg har vært heldig som har blitt spart for masse skumle greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Ja stille og rolig under snøtunge trær...

Så rart at han mannen kunne merke at han kom til å dø!

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Oi, fant dere ut hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, fant dere ut hvorfor?

Jepp, det gjorde vi. Lå en 200-lapp ved siden av girspaken, og noen ungdommer hadde prøvd å bryte seg inn i bilen for å få tak i den (!). De hadde knust vinduet, og kuttet seg ganske stygt. Så hadde de dratt til legevakten da, og fortalt ærlig hva som hadde skjedd... Kostet de mer enn en 200-lapp til slutt det der ja :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ringt noen av nødnumrene jeg tror jeg.... Aldri vært i situasjoner der jeg har følt det har trengtes i ambulanse situasjon, det har liksom holdt lenge med vanlig legevakt. Men ville vel tydd til dem der jeg følte jeg ikke hadde kontroll og oversikt over sak eller skadeomfang. For feks et beinbrudd ville jeg nok ikke ringt før jeg følte at vi selv ikke fikk fraktet vedkommende til sykehus uten altfor store problemer. Trengs det ambulanse liksom?

Politiet har jeg alltid brukt 02800 istedet. Aldri vært i situasjoner som har krevd raskere reaksjon enn dem evnt kan gi. Men har derimot ringt dem MANGE ganger. Vedr alt fra fyllefest og bråk hos naboen, til etterlatte biler, til hunder på rømmen. Og også engang i forbindelse med brann, noe som leder meg til siste nødnummer...

Brann har jeg vel, jooo! Når jeg tenker meg om! EN gang har vi ringt 110.... Vi gikk tur i nabolaget og så det flammet opp av pipa på et hus! Raste inn døra og det viste seg at begge som bodde der var døve. Vi fikk fort forklart at det måtte stenge all trekk i ovnen, så bare kastet vi oss på telefonen dems og ringte 110.

Ellers har jeg brukt 02800 i et par tilfeller vedr dette også. En gang når vi selv skulle brenne noen filler (fare for selvantenning) hjemme på gårdsplassen midt i sentrum hvor vi bodde før. Greit å gi beskjed om det skulle bli stor røykutvikling osv av det. Og en annen gang da det brant på en byggeplass 100 m unna vinduet mitt. Det var brann i en søppelhaug, og ingen fare for at det skulle spre seg med det første, så annså det ikke som en 110-sak. (det ble full utrykning, slukking og REPRISE dagen etterpå! Og ikke minst TO helvetes bøter på de som drev byggeplassen. *flire* )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...