Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet
alle mot en nok en gang. Når jeg sier til min hund at det ikke er noe å være redd for burde den stole nok på meg til å ikke være så redd. see

Hvordan skjønner hunden hva du sier?

Om du sier " det er ikke farlig" med "glad" stemme kan vel like gjerne hunden tro at den får ros for å knurre?

Skrevet
Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

når toya gjorde det... har selv schæfer.. tispe... så fikk jeg ett råd om at jeg skulle rkke i båndet hennes, og si NEI, og rose henne når hu gav oppmerksometen sin til meg... etter vi hadde gjort dette i ca en uke, så bryr hun seg mindre om hunder på tur, og følller heller med på meg.. vet ikke om du blei noe klokere jeg?

men det funka vertfall for meg..

Skrevet

når toya gjorde det... har selv schæfer.. tispe... så fikk jeg ett råd om at jeg skulle rkke i båndet hennes, og si NEI, og rose henne når hu gav oppmerksometen sin til meg... etter vi hadde gjort dette i ca en uke, så bryr hun seg mindre om hunder på tur, og følller heller med på meg.. vet ikke om du blei noe klokere jeg?

men det funka vertfall for meg..

Har prøvd dette, men det fungerer ikke. Han blir bare verre av å få kjeft.

Skrevet
Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

har litt lyst å svare deg på dette...

har selv hatt en hund som var sånn. Han "tippet" over av glede. jeg og brukte den NEI og FY eller SLUTT NÅ, men det var ikke alltid så stor virkning på det... Det jeg fikk tips om og så hjelpte oss var rett og slett å sette seg på huk og roe ned hunden. i begynnelsen så var det rett og slett en tolmodighetsprøve for det tok litt tid, men han forsto det etterhvert. Når han vart større så kunne jeg kreve mer og da la jeg han i dekk og der måtte han ligge litt.

Skrevet
Kan jeg også spørre om en lignende sak?

Hunden min gjør utfall mot andre hunder (har gjort det mot mennesker også, men det har han ikke gjort mer). Bjeffer, hopper, drar og vil helt tydelig bort til dem. Han er ikke aggressiv såvidt jeg kan skjønne, bare veldig, veldig ivrig. Han er god sosialt, og det går alltid fint å hilse på andre - han bare klikker når han ikke får lov.

Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her inne, og da fikk jeg til svar at jeg skulle prøve å distrahere ham. Jeg prøver det, og det funker noen ganger - men ikke alltid. Uansett, i de tilfellene jeg ikke klarer å distrahere ham før han blokkerer; hva ville dere gjort? Oversett ham? Det er litt vanskelig, for da må jeg dra med meg en tilsynelatende gal hund minst 100 meter før han slutter. Men jeg har prøvd å si "nei" og den regla der (fy skam...), noe jeg angrer på siden det er helt tydelig at han da bare blir enda verre. Vet at det å ta hunden på sånt ikke er bra, men jeg lærte det av noen hundefolk. Har lært at det ikke er tingen på ham i slike situasjoner ihvertfall. Da blir han selvfølgelig bare mer usikker. MEN jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre isteden...

Prøv å tren med en annen hund. Så litt unna og ikke la de hilse. Han kan godt bli gæærn, klikke og gjøre hva han vil, men han får ikke hilse på hunden før han har roa seg ned. Når han har roa seg får han hilse på den andre hunden. Dette kan ta tid første gangen, men de skjønner det fort (at for å få hilse må han være rolig). Husk å være konsekvent. Så kan du øke kravene, og kreve at han må se på deg før han får hilse. Etterhvert vil du f en hund som tar kontakt med deg hver gang han ser en hund.

Skrevet

Prøv å tren med en annen hund. Så litt unna og ikke la de hilse. Han kan godt bli gæærn, klikke og gjøre hva han vil, men han får ikke hilse på hunden før han har roa seg ned. Når han har roa seg får han hilse på den andre hunden. Dette kan ta tid første gangen, men de skjønner det fort (at for å få hilse må han være rolig). Husk å være konsekvent. Så kan du øke kravene, og kreve at han må se på deg før han får hilse. Etterhvert vil du f en hund som tar kontakt med deg hver gang han ser en hund.

Jepp, mange hundeeiere har det problemet med at hunden blir helt vill når den ser en annen hund. Jeg har alltid gjort som kristina sa, og det er kjempeeffektivt! :)

Skrevet
Prøv å tren med en annen hund. Så litt unna og ikke la de hilse. Han kan godt bli gæærn, klikke og gjøre hva han vil, men han får ikke hilse på hunden før han har roa seg ned. Når han har roa seg får han hilse på den andre hunden. Dette kan ta tid første gangen, men de skjønner det fort (at for å få hilse må han være rolig). Husk å være konsekvent. Så kan du øke kravene, og kreve at han må se på deg før han får hilse. Etterhvert vil du f en hund som tar kontakt med deg hver gang han ser en hund.

Det høres ut som et godt råd.

Problemet er at jeg ikke har så mange med "ukjent hund" å trene med, og ihvertfall ikke som gidder å bruke veldig lang tid at han skal roe seg ned. Men jeg skal se hva jeg får til...

Skrevet

Det høres ut som et godt råd.

Problemet er at jeg ikke har så mange med "ukjent hund" å trene med, og ihvertfall ikke som gidder å bruke veldig lang tid at han skal roe seg ned. Men jeg skal se hva jeg får til...

Jeg ser du bor i oslo. Du kan godt bruke meg og hunden min å trene på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...