Gå til innhold
Hundesonen.no

Er blandingshunder friskere enn rasehunder?


Artemis

Recommended Posts

So which is healthier - posh pedigree or humble mutt? It’s this question more than any other that makes breeders of the purebred dog hyperventilate. And you can understand why. Surely, after years of honing their beloved breeds, their dogs are vastly superior in terms of health than their crossbreed cousins – especially, God forbid, than those awful designer dogs.

Link til bloggen: Pedigree Dogs Exposed

Bloggen hevder det mange her inne paastaar er feil. At den gjennomsnittlige blandingshund lever lenger og er friskere enn den gjennomsnittlige rasehund.

Den omtaler ogsaa tilfeller som moteblandingen av labrador og puddel, og effekten av blanding av to raser med samme problem.

Of course if both breeds suffer from the same condition, the pups could be affected. There’s very good evidence, for instance, that Labradoodles are just as likely to suffer hip dysplasia as their purebred parent breeds. The breed mean hip score for Labradors is 15 and for Standard Poodles it is 14 while the Labradoodle’s average hip score is 14. Over 400 have now been tested via the KC/BVA scheme– more than many Kennel Club breeds, including the Boxer and Dalmatians – and clearly the cross doesn’t bring any benefits in terms of joint disease.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som hevder at blandingshunder lever lengre enn rasehunder, og det må de gjerne gjøre, jeg vil derimot se noen bevis på det i form av statistikk før jeg sier meg enig. Jeg tør vedde på at for hvert eksempel de kommer med en bastard som har blitt hauggammel, så kan jeg komme med et eksempel på en bastard som ble avlivet ung, og/eller en rasehund som ble like gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen alle blandingshunder går gjennom feks HD / AA røntgen, øyelysning og diverse tilsvarende kontroller, og fortsatt blir funnet friskere, da skal jeg tro påstanden.

Klart, om det man sammenligner med er raser med ekstremt dårlig helse, så vil vel de fleste komme godt ut.

Men det finnes da mange friske raser.

Den av mine til nå 6 hunder som har hatt mest helseplager er Rambo min bordercollie / karelsk bjørnehundblanding.

Joda han levde til han var nesten 15 år, og ble tatt pga alderdom.

Men han hadde epilepsi, kronisk prostatabetennelse og en hel del smårusk opp gjennom årene.

Så jeg tror nok det kommer mer ann på individ og rase.

Jeg har lite tro på at en miks av fransk og engelsk bulldog blir friskere enn de ville blitt som renraset liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

So which is healthier - posh pedigree or humble mutt? It’s this question more than any other that makes breeders of the purebred dog hyperventilate. And you can understand why. Surely, after years of honing their beloved breeds, their dogs are vastly superior in terms of health than their crossbreed cousins – especially, God forbid, than those awful designer dogs.

Jeg har dessverre like store problemer med å ta denne damen seriøst som jeg tar "den andre siden" seriøst. Hun har dessverre alt for stor slagside og lite nyanserte innlegg - uten å underbygge påstandene sine - til at det kan sees på som noen sannhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som hevder at blandingshunder lever lengre enn rasehunder, og det må de gjerne gjøre, jeg vil derimot se noen bevis på det i form av statistikk før jeg sier meg enig. Jeg tør vedde på at for hvert eksempel de kommer med en bastard som har blitt hauggammel, så kan jeg komme med et eksempel på en bastard som ble avlivet ung, og/eller en rasehund som ble like gammel.

Helt enig! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror, at uansett rase / blandingsforhold, så går nok mye på det individuelle planet og på eieren.

Enkelte tar livet av bikkja, la oss si den er renraset, fordi den har en D hofte. Blandingshunden med D hofte ble aldri rønknet og ble kanskje da 10-12 år gammel... Går nok litt på dette også. Og motsatt.

Bikkjer er bikkjer. Uansett om man kjøper rasehund eller blandingshund, så tror jeg det er ganske 50/50 hvor frisk den er, og hvor lenge den lever. Det er jo det man betaler for, en hund, med alt det det innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken blandinger? En blanding av newfoundlandshund og st.bernhardshund vil neppe være noe friskere enn en vorstehhund, men en blanding av husky og vorstehhund er nok friskere enn en engelsk bulldog.

Men det kommer litt an på hva det måles i. De fleste som påstår at blandingshunder er friskere enn rasehunder ser ofte på livslengde som et "sunnhetstegn", og sier at alle andre raser "sliter med HD og sånn". Jeg ser mange blandingshunder (og rasehunder) som halter rundt, og kanskje har en del av de HD, men det er bare rasehundeierne som er klar over det.

Og det finnes idiotisk raseavl hvor avlshundene er innavlet og med sykdommer og skavanker over hele seg, men det blir altfor feil å sammenligne blandingshunder med disse "værstingene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå hadde NVH for 10-15 år siden en undersøkelse på akkurat dette, hvor de undersøkte blandingshunder kontra rasehunder (enkelte raser så vidt jeg husker)både mtp på helse og levealder. Det var ingenting i den undersøkelsen som tilsa at blandinger hadde hverken bedre helse eller høyere levealder. Jeg har prøvd å finne igjen denne undersøkelsen, men jeg tror ikke den er publisert på nett, mulig fordi dette var før dataalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En av mine forelesere nevnte at han hadde laget en lignende artikkel, Gråtass. Hans spesialfelt er genetikk på hund, så jeg kan spørre han om jeg kan få en kopi av den.

Om det er mulig, skulle jeg gjerne hatt en kopi av den. Dette ble publisert i hundesport i sin tid. Men litt uoverkommelig å skal pløye gjennom 15 årganger av HS for å finne det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at det stemmer at dersom to ulike rasehunder får avkom så gir det friskere avkom. Ja, hva så? Det betyr da ikke at avl er "avslørt". En førstegenerasjons blanding vil jo fremdeles dra nytte av avlsarbeidet. Det er ikke utenkelig at vi rett og slett står ovenfor et eksempel av allmenningens tragedie.

Vi skal heller ikke glemme at vi også driver bevisst avl fordi hundene skal utføre oppgaver i samfunnet vårt. Jeg sliter med å se hvilken lærdom vi skal få ut av det hele dersom påstanden om at blandingshunder er friskere stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail til han og hørte, men artikkelen jeg tenkte på var ikke den samme (om noen lurer på hvem han er kan de sende meg en PM, men jeg gidder ikke legge ut hans mening på nettet). Det gjaldt en spesifikk sykdom med statestikk på forekomst hos ulike raser og blandingshunder.

Jeg fikk derimot et langt svar som støtter oppunder det de fleste andre her på forumet sier.

Det er veldig vanskelig å si noe om hvorvidt blandingshunder er friskere enn renrasede, ettersom det ikke blir registrert når hunder dør og det er ganske begrenset med systematiske helseundersøkelser på hund. Det er også vanskelig å regne prosent syke individer innenfor en rase når ikke alle registreres i NKK. Det problemet er jo enda større på blandingshunder, når vi ikke har noe oversikt over hvor mange blandingshunder som egentlig lever i Norge.

Forsikringsselskaper sitter på noe data, men det gir også et litt feil tall ettersom det er flere som forsikrer renrasede hunder.

"Rasen" som kommer høyest på sykdomsstatestikkene til veterinæren er allikevel blandingshunder, men igjen, det sier veldig lite ettersom "blandingshunder" bare er et samlebegrep og vi ikke har kontroll over hvor mange blandingshunder som finnes totalt.

Å uttale seg generelt om helsesituasjonen til blandingshunder blir vanskelig, nettopp på grunn av at blandingshunder er så mye. Men, som mange på forumet her er enig i, så vil det jo være enklere å vite hva man får dersom man kjøper seg en rasehund. Selv om det avles på mye rart innen rasehunder også, så har man hvertfall muligheten til å skaffe seg en noenlunde oversikt over hva som ligger i linjene.

Men det kan selvsagt tenke seg at det er mindre recessive sykdommer på blandingshunder. Det skal veldig mye til for at en krysning mellom to ulike raser er homozygot for et sykdomsallel, mens sjansen er mye større hos raser med liten genpol.

Det var et kort sammendrag av svaret jeg fikk, så jeg har fortsatt ikke noe tro på at blandingshunder er friskere enn rasehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at når man diskutere hvorvidt blandingshunder er friskere enn renavlede rasehunder så blander man ofte kortene. Jeg tør påstå at begge sider har litt rett :-).

Det motstandere av renavlede raser har rett i er at ved langvarig linjeavl/innavl/matadoravl i en begrenset genpool (=lukkede stambøker) risikerer man innavlsdepresjon i populasjonen. Innavlsdepresjon kan gi symptomer som generelt dårligere fertilitet (mindre kull etc), mer autoimmune sykdommer og dårligere immunforsvar osv. Man kan også se at visse genetisk betingede sykdommer forekommer hyppigere i slike innavlede populasjoner, opptil ti til tjue ganger hyppigere forekomst enn i en "kontrollpopulasjon". Finnes mange eksempler på sistnevnte; om vi tenker etter så har de fleste raser sine "greier". Visse kreftformer forekommer oftere hos flat og boxer f.eks. I min rase forekommer f.eks CEA og MDR1-defekten i ekstremt høy grad sammenlignet med relaterte raser; 75-100% av alle individer er bærere eller affekterte! Hos f.eks den nærmest beslektede rasen border collie er forekomsten så vidt jeg husker minimal, et sted mellom 1-3%...

Hvis man tar en sammenligning med den menneskelige populasjonen er de fleste skjønt enige at den typen avl som har foregått i alle raser med lukkede stambøker må nødvendigvis før eller siden føre til mer sykdom/innavlsdepresjon. Eller er det noen her som betviler at giftermål mellom søskenbarn i generasjon etter generasjon ikke fører til mer skavanker og arvelige lidelser hos barna? Selvfølgelig gjør det det, det viser jo alle undersøkelser som er gjort på isolerte menneskelige populasjoner.

Det de som forsvarer renraset avl har rett i er at når det er snakk om arvelige lidelser og defekter så kan såklart en blandingshund også få det. Et glimrende eksempel på det er HD. Er begge foreldre bærer av "HD-gener" så kan avkommet utvikle HD uansett hvor ubeslektet foreldredyrene ellers er. Kreft og andre lidelser kan også forekomme hos blandingshunder avhengig av foreldrenes gensammentsetning. Men om man hadde tilgang til nok pålitelig statistikk på både blandings og renrasede hunder så gjetter jeg på at man allikevel ville sett en litt større forekomst av arvelige sykdommer hos renrasede hunder rett og slett fordi linje/innavl har det med å øke sjansen for å doble både gode og dårlige gener. Og siden man i de fleste raser kjører med lukkede stambøker er det de samme genene som forsterkes for hver generasjon. Det er en logisk forklaring på hvorfor visse sykdommer har en høyere forekomst i enkelte raser enn i andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Er blandinger eller renrasede friskest" er vel strengt tatt umulig å svare på. På individbasis blir det helt meningsløst, for det kommer jo an på hvilken rase og hvilken blanding man snakker om.

Utavl vil alltid føre til større gendiversitet, som minsker risikoen for dobling av sykdomsgener. Da snakker jeg reell utavl og ikke bare "ikke innavl". Hvis foreldredyrene deler sykdomsgener så spiller det ingen rolle om de er av forskjellige raser, da er det ikke utavl.

Om renrasede eller blandinger er friskere vil avhenge helt av status quo i begge populasjoner. Er majoriteten av mixene rene hybrider av nært beslektede raser eller er de litt av hvert? Hvor syke er den renrasede populasjonen og hvor mange av sykdommene er felles?

Parrer man en schäfer og en basenji vil man ikke få fanconi, DM, dvergvekst, eller andre sykdommer som kun den ene rasen har og som er recessive. Men man kan risikere å få f.eks. JRD eller HD, som begge raser har. Er da krysningen friskere eller ikke? Mange vil jo bruke slikt til å si at "nei, den fikk jo HD, så den er ikke noe friskere", men i realiteten så er sykdomspotensialet kraftig redusert.

Parrer man en schäfer og en belger, så blir det en helt annen situasjon, fordi de deler så mange av sykdommene. Blandingen vil kunne få HD, AA, spondylose, epilepsi, katarakt, pannus, hypothyroidisme, pancreasinsuffisiens og så videre. Nei, den vil ikke få DM eller dvergvekst, men den er definitivt ikke noe friskere enn foreldrene, fordi det ikke er tilstrekkelig forskjell på genmaterialet.

Studier vil ikke gi noe svar annet enn status quo der og da, 15 år senere kan situasjonen være en helt annen (fordi hvilke raser som inngår i blandingene varierer).

Hybrid vigour er i aller høyeste grad reelt, men da må det jo være hybrider vi snakker om da, ikke nære slektskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...