Gå til innhold
Hundesonen.no

Leker jeg for røft med valpen?


Kitano

Recommended Posts

De siste dagene har valpen (5,7 mnd) vært i overkant cocky og offensiv i leken sammen med en eldre utgave av samme rase. Han glefser mye etter hals og ører, noe som i utgangspunktet ikke skremmer meg. MEN han viser lite/ingenting hvitt i øyet når han leker på denne aggressive måten, og det bekymrer meg litt. For er det ikke slik at en hund gjerne demper sin egen oppførsel når han kun vil leke?

Jeg lurer også på om jeg kanskje leker litt for røft med valpen. Gjennom hele oppdragelsen har jeg prøvd å leke en del, mest bare vi to sammen uten "hjelpemidler". Da går det ofte litt røft for seg. Vi ruller rundt og er ganske hyper begge to. Jeg passer jevnlig på å avslutte for å se om hunden prøver å få leken i gang igjen, og det gjør han uten unntak. I tillegg prøver jeg å se om han demper, men jeg er ikke ekspert på disse signalene så det er mulig noe går meg hus forbi.

Kan det faktum at vi leker ganske røft, gjøre at han blir røff i leken med andre hunder? Og hvis han er røff i leken med andre hunder, hvordan takler jeg det? Dette er alternativene jeg ser på sistnevnte spørsmål (og jeg liker ingen av dem):



  • La valpen leke røft og risikere at adferden utvikler seg (vet ikke om det er naturlig at røff lek blir aggresjon).
  • La valpen bli satt på plass av den voksne hunden (han har blitt forsøkt satt på plass en del før, lærer aldri).
  • Involvere meg personlig i leken for å "brannslukke" (er ikke trygg nok på egne kunnskaper til å gjøre dette og føler at det blir unaturlig).

Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er sånn, de blir mer og mer selvsikre etterhvert som de vokser, og bøller gjerne som bare det. Jeg vet ikke helt hva du mener med å vise hvitt i øynene, kan du forklare?

Jeg er nok ganske kjip, for jeg gidder nesten aldri å leke med min valp, sånn egentlig. Bare belønningslek. Han er en hund som kan bli veeeldig lett gira, og jeg orker rett og slett ikke en hund som stresser etterhvert som den blir eldre.

Jeg lar min egentlig bare holde på med den røffe leken sin med andre hunder, inntil jeg egentlig ser det er nok. For tar han ikke hintet etter gjentatte motsigelser av andre hunder, tar jeg han i bånd. Så får han bare ha det så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hvitt i øynene mener jeg at hunden for eksempel ser bort når den lekeangriper kompisen. Har du noen gang prøvd å ligge oppå en hund i forbindelse med negleklipp e.l.? Da vil den ofte vise det hvite i øynene og det er i følge Eva Bodfält for å dempe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hvitt i øynene mener jeg at hunden for eksempel ser bort når den lekeangriper kompisen. Har du noen gang prøvd å ligge oppå en hund i forbindelse med negleklipp e.l.? Da vil den ofte vise det hvite i øynene og det er i følge Eva Bodfält for å dempe.

Ligge oppå en hund? For negleklipp, og hvitt i øynene, det hørtes rett og slett mer ut som redsel.. håper jeg har misforstått deg. Nå vet jeg ikke hvem Eva Bodfält er heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er et litt vanskelig tema egentlig. Jeg føler det litt sånn med Nitro, at han har en tendens å bli litt vel overoppheita i leken. Han leker jo mest med Chanti, så han kjenner henne ganske godt. Hun setter han lite på plass, og han bøller mye med henne. Jeg prøver å roe han ned når han er på sitt værste, for Chanti sin del. Har også opplevd å måtte ta han i bånd når han har herja villt med en annen hund som ikke likte det, og han ikke respekterte signalene til den. Noen hunder kan være litt vel pågående, da syns jeg man bør se det an på hvem de leker med. Ikke la dem få bølle, men la de leke med noen som er på samme viset.

Jeg selv leker ikke voldsomt med mine hunder, fordi de er såpass store og kan bli ganske hardhendte. Jeg leker heller mer behersket med dem, og roer dem litt ned. Litt lek, men mest godbiter og småtrening syns jeg er best.

Jeg ser for meg at en hyper valp bør man heller få litt ned. Det er jo lett å få dem opp i leken, så jeg ville heller brukt det på konsentrasjon og trening. Så heller lek med gjenstander, ball, litt fille, istedet for å fysisk være på hunden. Hunden kan lett gå over på andre folk og bli voldsom mot dem når den vil leke, også når den er 1,5-2 år. Ikke moro hvis det er en stor hund som henger i armen eller buksa og hopper opp og kaver med labbene. Jeg syns ihvertfall ikke noe om det.

Lek med andre hunder vil jeg finne hunder som leker på samme viset, gjerne eldre som kan si ifra at: RO DEG NED. Ikke la den få "mobbe" noen. Fjern han da fra situasjonen. La han gjerne møte noen eldre som ikke er interessert i leking, som da kan si ifra, for da lærer han at det ikke bare er tut og kjør på uansett hvem han møter. Men skån han for bøller selv. Vær nøye med hvem han får møte for å unngå dårlige hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har sikkert misforstått litt. Mest fordi jeg uttrykte meg elendig. Vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke det.

Regnet med det, men det finnes jo mange spesielle trenere der ute, og noen som fortsatt bruker "gamle" metoder.

Men tilbake til tråden din, om valpen din ikke leser den andre hundens signaler om at nok er nok (eller den andre hunden ikke er veldig tydelig) syntes jeg det mest fornuftige er å gi han en time-out; ta han vekk fra situasjonen for å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligge oppå en hund? For negleklipp, og hvitt i øynene, det hørtes rett og slett mer ut som redsel.. håper jeg har misforstått deg. Nå vet jeg ikke hvem Eva Bodfält er heller da..

Sånn jeg skjønte det jeg leste så står det ingenting om at denne Eva Bodfäldt anbefaler å ligge oppå hunden din når du klipper klørne dens. Det brukes bare som et eksempel på noe hunden ikke vil like, og dermed vil forsøke å dempe. Når man ligger oppå en hund vil den ikke ha mye mulighet til å bevege på seg; øynene, og kanskje hode, er det eneste den kan bevege. Det høres da riktig ut at den vil se bort fra deg slik at du kun ser hviten i øynene på hunden, og at dette er ment fra hundens side å dempe deg som ligger oppå den. Det virker ganske i tråd med hva jeg har lest om hundens språk, spesielt demping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode tips her nå.

Det med å la valpen leke med likesinnede; vil ikke det resultere i at han ikke lærer å leke mer rolig/passivt? Jeg ser for meg at den beste lekekameraten hans akkurat nå er en hund som tåler mye, men har en grense og er flink til å sette ned poten når valpen overskrider den. Håper jeg finner en slik hund i nærmeste fremtid.

Morsomt at du nevner mobbing, Djervekvinnen, for det er litt slik jeg føler det blir av og til. Valpen prøver hele tiden å få en reaksjon fra den voksne og når den voksne bare ignorerer/demper vil jeg kalle det at valpen fortsetter for mobbing. Skal forsøke å være mer konsekvent fremover med å ta vekk valpen/timeout når ting eskalerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg godtar ikke leking innendørs, det hadde tatt helt av og møbler hadde gått veggimellom, så det er kanskje noe du kan tenke på.

Hunden din vil ikke leke så røft med hunder han ikke kjenner og er trygg på, så det er ikke noe jeg ville bekymret meg over, så lenge det ikke blir så mye at det går over til alvor.

Lær hunden din å leke med deg med en leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hvitt i øynene mener jeg at hunden for eksempel ser bort når den lekeangriper kompisen. Har du noen gang prøvd å ligge oppå en hund i forbindelse med negleklipp e.l.? Da vil den ofte vise det hvite i øynene og det er i følge Eva Bodfält for å dempe.

Har du lest Golden Retrieverboka fra henne? I så fall synes jeg ikke det var noen særlig god bok. Og jeg har aldri tenkt på noe med hvitt i øynene på hunden når den leker eller hva det enn måtte være.

Altså. Du har en ung valp som gjerne er i sin beste bøllealder, der han heeelt sikkert vil teste ut hvor langt grensa kan gå under lek. La han få være valp og lære av sine feil. Blir det for mye, kan du bare putte han i bånd, så får det bare være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på med å leke med likesinnede, var når valpen skal få leke skikkelig. Ha det skøy og herje. Det blir det hvis de begge er like gira. Men så møter du også de som ikke er like gira. Finn en balanse der. :icon_confused:

Nitro er ganske pågående mot Chanti, og hun er ikke interessert bestandig, spesiellt på turene våre der de er løse. Hun vil tusle omkring og snuse, grave og sånn, mens han er på henne og biter henne overalt, knurrer masse og bjeffer, noen ganger biter han så hardt han hun hyler og får sår på ørene. Man ser på hele henne at hun prøver å virke totalt avisende og snur seg vekk med hele kroppen og lukker øynene :hyper: Jeg liker ikke at hun skal ha han plagende over seg, og ikke går det å rope på han, så jeg har kjøpt munnkurv (sånn netting) som han skal ha på seg på noen av turene. Slik at hun får være ifred, og Nitro kan løpe tulling på sitt vis. Det er en enkel løsning for oss.(foruten når vi går tur hver for oss med dem, det gjør vi også endel)

Målet mitt iår er at han skal få møte flere ulike hunder, helst de som er litt mer bestemte, slik at han kan bli satt på plass hvis det trengs. Til nå har vi møtt alt for få hunder. Han tror han er kongen på haugen nå for tiden.

(men han er jo ikke valp da.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg godtar ikke leking innendørs, det hadde tatt helt av og møbler hadde gått veggimellom, så det er kanskje noe du kan tenke på.

Hunden din vil ikke leke så røft med hunder han ikke kjenner og er trygg på, så det er ikke noe jeg ville bekymret meg over, så lenge det ikke blir så mye at det går over til alvor.

Lær hunden din å leke med deg med en leke.

Jeg leker ikke innendørs. Var bevisst på det fra starten av. Glad jeg plukket opp det tipset før jeg fikk hund i hus, for jeg hadde nok hatt store problemer med å roe ham ned inne hvis dette var lekeplassen hans. Jeg begrenser også tiden han leker alene. Han får en tauleke, en bamse, et tyggebein og en dentastix hvis jeg skal være borte noen timer. Tror han foretrekker å sove.

Har du lest Golden Retrieverboka fra henne? I så fall synes jeg ikke det var noen særlig god bok. Og jeg har aldri tenkt på noe med hvitt i øynene på hunden når den leker eller hva det enn måtte være.

Altså. Du har en ung valp som gjerne er i sin beste bøllealder, der han heeelt sikkert vil teste ut hvor langt grensa kan gå under lek. La han få være valp og lære av sine feil. Blir det for mye, kan du bare putte han i bånd, så får det bare være.

Nei, jeg har ikke lest retrieverboka, men denne. Likte den ganske godt, men stusset litt over at hun flere ganger anbefalte å sprute vann på hunden som straff for uønsket handling, samtidig som hun hevder å klikkertrene. Men jeg lærte en del nytt og jeg har i utilstrekkelighetens frykt lest x antall sider om hundehold (og jeg ville ikke gjort det igjen, for jeg glemte alt straks valpen kom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg skjønte det jeg leste så står det ingenting om at denne Eva Bodfäldt anbefaler å ligge oppå hunden din når du klipper klørne dens. Det brukes bare som et eksempel på noe hunden ikke vil like, og dermed vil forsøke å dempe. Når man ligger oppå en hund vil den ikke ha mye mulighet til å bevege på seg; øynene, og kanskje hode, er det eneste den kan bevege. Det høres da riktig ut at den vil se bort fra deg slik at du kun ser hviten i øynene på hunden, og at dette er ment fra hundens side å dempe deg som ligger oppå den. Det virker ganske i tråd med hva jeg har lest om hundens språk, spesielt demping.

Selvfølgelig vil den i en slik situasjon vise det hvite i øyet ja, fordi den ikke klarer å bevege hodet vekk med øynene. Og det kan også forbindes med redsel.

Men i en vanlig situasjon, hvor hunden står rett opp og ned foran deg, vil du tydelig se at hunden vender hodet vekk, evt. også hele kroppen. Og i lek med andre hunder vil det være mange signaler man ikke får med seg. Og om man er ute etter å lære å lese hundens språk bedre, så er det nok kjekt å skaffe seg en god bok på temaet, og starte å observere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Har lest innleggene her, er ikke noe hundeekspert, men tror nok den voksne hunden vil si i fra.

Har selv ei tispe på fire år, hun lar alltid valpene holde på med henne, helt til de er ni ti månder. Da irettesetter hun. Det samme gjelder mine foreldres og brødres hunder. Så bare la valpen herje du. Blir leken alt for røff, vil nok den voksne hunden irettesette den.

post-7335-0-82151800-1295087010_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Har lest innleggene her, er ikke noe hundeekspert, men tror nok den voksne hunden vil si i fra.

Har selv ei tispe på fire år, hun lar alltid valpene holde på med henne, helt til de er ni ti månder. Da irettesetter hun. Det samme gjelder mine foreldres og brødres hunder. Så bare la valpen herje du. Blir leken alt for røff, vil nok den voksne hunden irettesette den.

Nei, ikke i alle tilfeller. Det er ikke alle hunder som irettesetter, og evt. ikke gjør det tydelig nok for den andre hunden.

I slike tilfeller er det viktig at hundeeier kan gripe inn og fjerne hunden sin, slik at den lærer seg grenser.

Selvfølgelig kan det være lurt å leke endel med hunder som faktisk setter grenser.

Et eksempel er munsterlanderen hjemme, han setter ikke på plass ettåringen av en setter. Han bare ligger på rygg og blir tygd på.

Der har foreldrene mine sagt at de ikke ønsker leking inne og separerer hundene når de begynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal la valpen sin oppføre seg som en dust så lenge at den andre hunden blir sur jeg? Når mine leiker blir ofte Günther altfor brutal for Java og han lar henne ikke få fred... Da nøler ikke jeg med å avbryte han i "leiken" å si at nok er faktisk nok.. Gir han seg ikke da tar jeg han i bånd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så skiller både jeg og mine hunder på lek oss i mellom og lek med andre hunder. At jeg leker røft med Nora, har ikke gjort at hun leker røft med andre hunder - snarere tvert i mot, hun er stort sett den andre hunder leker røft med (litt antydning til mobbing ofte, ja - og det er ikke lov. Går ikke eieren av den andre hunden inn og roer hunden sin, så får ikke min hund lov til å leke med den). De ser forskjell på hunder og mennesker, liksom (og for å presisere, Nora leker ikke sånn røft med andre mennesker heller sånn som hun og jeg leker - hun ser forskjell på mennesker og mennesker og, hun :frantics: )

For det andre, så er det ikke uvanlig at de blir eplekjekke og ufine når de kommer i den alderen, og jeg ville vel ikke latt det utvikle seg. Det er nå DU lærer han hvordan han skal omgås andre hunder, og å bli ufin BURDE ikke være lov. Jeg er dypt uenig i at andre hunder skal oppdra min hund, for det første så burde det ikke være nødvendig, for det andre så er hunder forskjellige - noen hunder er for snille, noen er for slemme (og jo, en hund kan faktisk være slem, selv om den muligens ikke mener det på samme måte som oss). Jeg er også grunnleggende uenig i at mine hunder skal oppdra andres valper, det er ikke "vår" jobb, og jeg ser ikke helt hvorfor mine hunder skal "presses" til å sette på plass andres valper fordi at eieren ikke klarer å styre det selv.

Når det er sagt, så er jeg nazi på hvordan hunder får omgås. Det er ikke lov til å provosere, det er ikke lov til å være voldelig, det er ikke lov til å være for hardhendt, det er ikke lov til å kave seg opp for mye, det er ikke lov til å gjøre noe annet enn å leke hyggelig sammen, faktisk. Den som ikke følger reglene, havner i bånd - og om andres hunder ikke følger reglene, og eieren ikke tar tak i det, så skjermer jeg mine hunder.

Ja, det er jobb! Det krever at man følger med og leser hundene, at man kjenner igjen at noe bygger seg opp, og at man faktisk går inn og avbryter før det er vanskelig for hundene å roe seg ned igjen. Men hunder har ikke vondt av å lære seg at man kan kontrollere seg i samvær med andre hunder, og man unngår unødvendige konfrontasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg!

I dag møtte vi en 1 år gammel BC-gutt i skogen og de lekte relativt fint, men valpen her glefset etter ham flere ganger når han ble lagt på rygg. Forståelig, selvsagt, men er han uheldig og treffer noe med glefsene sine, blir det nok en skade. Synes eieren til BC-en var flink til å kontrollere sin hund underveis.

Og så sa han noe jeg lurer på om stemmer: Hvis to fremmede hunder + eiere møtes ute, er det da vanlig for en av hundene og oppsøke eieren til den andre hunden hvis den blir for voldsom, for å få eieren til å roe ned sin egen hund? Han vi møtte i dag sa det nemlig, og mente at han opplevde det en del hvis hans hund ble for voldsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i alle tilfeller. Det er ikke alle hunder som irettesetter, og evt. ikke gjør det tydelig nok for den andre hunden.

I slike tilfeller er det viktig at hundeeier kan gripe inn og fjerne hunden sin, slik at den lærer seg grenser.

Selvfølgelig kan det være lurt å leke endel med hunder som faktisk setter grenser.

Et eksempel er munsterlanderen hjemme, han setter ikke på plass ettåringen av en setter. Han bare ligger på rygg og blir tygd på.

Der har foreldrene mine sagt at de ikke ønsker leking inne og separerer hundene når de begynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også på om jeg kanskje leker litt for røft med valpen. Gjennom hele oppdragelsen har jeg prøvd å leke en del, mest bare vi to sammen uten "hjelpemidler". Da går det ofte litt røft for seg. Vi ruller rundt og er ganske hyper begge to. Jeg passer jevnlig på å avslutte for å se om hunden prøver å få leken i gang igjen, og det gjør han uten unntak. I tillegg prøver jeg å se om han demper, men jeg er ikke ekspert på disse signalene så det er mulig noe går meg hus forbi.

Tror ikke dette er så negativt egentlig, så lenge det ikke blir for mye og han blir så stressa at han ikke klarer å roe seg igjen. Men hvis du kunne tenke deg å leke med valpen din med leker også, så er det noe du får veldig god bruk for som forsterkning hvis du har tenkt å trene noe senere (?)

Hvis du scroller litt ned på denne bloggen, og helt til begynnelsen av desember - så står det masse bra om lek :frantics:http://amokk.no/blogg/

Mange gode tips her nå.

Det med å la valpen leke med likesinnede; vil ikke det resultere i at han ikke lærer å leke mer rolig/passivt? Jeg ser for meg at den beste lekekameraten hans akkurat nå er en hund som tåler mye, men har en grense og er flink til å sette ned poten når valpen overskrider den. Håper jeg finner en slik hund i nærmeste fremtid.

Morsomt at du nevner mobbing, Djervekvinnen, for det er litt slik jeg føler det blir av og til. Valpen prøver hele tiden å få en reaksjon fra den voksne og når den voksne bare ignorerer/demper vil jeg kalle det at valpen fortsetter for mobbing. Skal forsøke å være mer konsekvent fremover med å ta vekk valpen/timeout når ting eskalerer.

Enig med deg i at det er den beste lekekameraten du kan få tak i.

Og ja valper kan 'mobbe'. De merker at de blir overlegne og syntes det er gøy å ha overtak - noe som kan utvikle seg i en negativ retning.

Har jobbet mye med en valp (ikke egen) som er veldig mobbete, og har måttet ha på han en line så jeg kan fjerne han når det blir for voldsomt. Han er veldig flink til å skjønne dette, for gradvis har leken hans blitt bedre og han var ille! Ser du syntes det blir unaturlig, men hvis du bruker magefølelsen og sunn fornuft så merker du jo når leken ikke er hyggelig for den andre hunden lenger? Da gir du valpen din en 'time out' før du lar han få ny sjanse. Håper det kan funke :banana:

Heisann!

Har lest innleggene her, er ikke noe hundeekspert, men tror nok den voksne hunden vil si i fra.

Har selv ei tispe på fire år, hun lar alltid valpene holde på med henne, helt til de er ni ti månder. Da irettesetter hun. Det samme gjelder mine foreldres og brødres hunder. Så bare la valpen herje du. Blir leken alt for røff, vil nok den voksne hunden irettesette den.

Som andre også har sagt, veldig uenig i dette.

Og så sa han noe jeg lurer på om stemmer: Hvis to fremmede hunder + eiere møtes ute, er det da vanlig for en av hundene og oppsøke eieren til den andre hunden hvis den blir for voldsom, for å få eieren til å roe ned sin egen hund? Han vi møtte i dag sa det nemlig, og mente at han opplevde det en del hvis hans hund ble for voldsom.

Det vet jeg ikke, men det kan være smart at valpen din kan søke trygghet hos deg dersom den andre valpen er for voldsom. Du kan bare forme en hule med armene som valpen din kan løpe inn i og hvile seg, og velge selv når han vil ut igjen. Veldig fint for usikre valper iallefall! (Din høres ikke sånn ut, men hvis han møter sin 'overmann' :banana:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke dette er så negativt egentlig, så lenge det ikke blir for mye og han blir så stressa at han ikke klarer å roe seg igjen. Men hvis du kunne tenke deg å leke med valpen din med leker også, så er det noe du får veldig god bruk for som forsterkning hvis du har tenkt å trene noe senere (?)

Å bruke lek som forsterkning er absolutt noe jeg trenger å lære om. Jeg har klikkertrent ham siden han var 7 uker (føler nesten det er litt misbruk av begrepet "klikkertrening" å bruke det i denne sammenheng, men jeg har "shapet ham med klikker og snacks" en god stund ihvertfall). Jeg har flere store spørsmål til det å bruke alternativer til godbiter som forsterkning.

Det vet jeg ikke, men det kan være smart at valpen din kan søke trygghet hos deg dersom den andre valpen er for voldsom. Du kan bare forme en hule med armene som valpen din kan løpe inn i og hvile seg, og velge selv når han vil ut igjen. Veldig fint for usikre valper iallefall! (Din høres ikke sånn ut, men hvis han møter sin 'overmann' :frantics:)

Det jeg mente (altså det han sa) var at andres valper søkte trygghet hos andre eiere. Eller, de oppfordret andre hunders eiere til å roe ned sine egne hunder. Det er noe jeg aldri har hørt/lest om, så det var derfor jeg spurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har hatt valper har jeg vært VELDIG restriktiv med hvordan mennesker får lov å leke med valpene mine. (særlig mannen min, som ikke skjønner en dritt av hva valpen lærer ut av feil lek med mennesker) om man lærer hunden at det er greit at den leketygger ppå hånden din når dere leker for eksempel, har man brått en hund som gjør det samme med et barn under lek, ikke for å skade, men for å leke, men skremmende nok for barnet. Om det da i tillegg dreier seg om en hund som blir større enn ti kg når den blir voksen, kan dette bli direkte skummelt siden, selvom den som sagt ikke mener noe vondt med det, den har bare lært av mennesket sitt at "slik leker man med mennesker"

Her i huset er det KUN lov å å leke med draleker og ball etc, slik at man ikke lærer opp hunden til atferd som siden kan bli skremmende for folk som ikke er hundevante når hunden blir større. Det er kanskje ikke så dumt å ha i bakhodet.

Om du mener at valpen din TRENGER røffere leking enn det den normalt får sammen med andre hunder, ville jeg heller prøvd å fått tak i noen med en litt røffere hund å leke med. Men min erfaring er at hunder er ganske flinke til å anpasse leken med hverandre å leke "riktig" om du skjønner hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...