Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig gulvmatte


Poter

Recommended Posts

Det er mye rart man må ta hensyn til når man har dyr, jeg begynner å skjønne det nå etter ca ti år som hundeeier :) Og tydeligvis når man kommer litt opp i årene, så vil man ha det pent rundt seg og synes ikke at filleryer er like vakkert mer...

Jeg leter etter ei god gulvmatte som da skal tåle litt. Det må ikke være frynser på den, for de vil hoppladoren ligge å småtygge på. Helst vil jeg ha ei ullmatte, har ei lita ei nå, men mannen mener ei stor ei vil være sløsing med penger for tidligere nevnte hopplador liker å "nufse" (småtygge uten å tygge, bare bruke leppene på på en eller annen merkelig retriever måte) på matta der det kan stikke opp en øøøørliten tråd. Jeg tror han og katten har et samarbeid om å få løs tråder. Katta bruker ikke å kvesse klørne sine på møblemanget, men han kan finne på å prøve seg pittelitt på matta og vips er det en liten, liten tråd løs som den sorte fare kan nufse på. Hrfm! Jeg synes ikke det ser ut som et problem og synes at matta ser fin ut, men ullmatter koster jo en del, da, så jeg ser poenget.

Det fine med ullmatter er at de er enkle å holde rene, så da er det lettere å få støvsugd opp hår etc. Andre syntetiske matter synes jeg trekker til seg hår og smuss og er vanskelig å holde rene.

Så hva bruker dere? Har dere tips om fine, gode matter som er nogenlunde brukervennlige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tips om noen spesielle matter, men ang syntetiske, så er de faktisk greie å holde rene! I sommerhalvåret spyler du de med hageslange/heller bøtter med såpevann over og skrubber med en kost og lar den drypptørke ute, om vinteren hiver du den i (ny)snøen og danser samba oppå, bank av snøen og vips er matta rein :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...