Gå til innhold
Hundesonen.no

Muligens 3.hund om noen år,


trulte

Recommended Posts

Har begynt å tenke på neste hund i hus, vil tro at om det blir en tredje hund så tidligst om ett år, eller 2. Ingen hast med andre ord.

Mine punkter:

-må kunne bo med katter da vi har 3 av dem

-ikke terrier, eller annen hund med mye egne meninger.

-førerorientert

-mulig å læres til å få løs

-lyst å trene lydighet og/eller rally, og evt litt AG

-vil stille på utstillinger i nærområdet (Troms)

-gjerne pelsstell, men ikke napping.

Har 2 terriere fra før, den ene trener jeg AG med, og den ene er bare "problematisk" turhund. Vil ha en hund som terrierens motsetning, og faktisk bryr seg om hva eier mener, og ikke BARE kjører sitt eget løp :-)

Har lenge sett på Bearded Collien, og liker det jeg har sett. Problemet er at jeg bare har møtt 1 i levende live (+endel valper da), og denne hunden er "drømmehunden" min... Vil tro jeg forhærliger rasen med bare å ta utgangspunkt i denne tispen :-)

Så dere som har Bearded, gidder dere å fortelle litt om hverdagen med de? Er ikke sååå mange av de her oppe i nord.

Kommer ikke på mer nå, men bare spør så skal jeg svare så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det høres ut som Beardis vil passe veldig godt. :P

De er som regel sosiale, lekne og glad. Noen kan være litt nervøse, men med rett oppdretter burde det gå fint. Det begynner jo å komme endel beardiser som har gått MH nå også, slik at man kan titte på det. (Kanskje vanligst i Sverige?)

Min bodde med 4 forsjellige katter (over tid ikke på engang) og det gikk veldig fint, men hun kunne finne på å gjete dem. Ellers syntes jeg den passer til alle kriteriene dine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
Ser du bor langt nord: Du tror ikke en beardis-pels blir litt slitsom å holde fri for snø og isklatter i snøføyka?

Snø er ikke et problem så lenge snøen er tørr. Det er kun ved 0 grader snøen er problematisk i sånn pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dine punkter:

-må kunne bo med katter da vi har 3 av dem

-ikke terrier, eller annen hund med mye egne meninger.

-førerorientert

-mulig å læres til å få løs

-lyst å trene lydighet og/eller rally, og evt litt AG

-vil stille på utstillinger i nærområdet (Troms)

-gjerne pelsstell, men ikke napping.

Helt klart ingenting på listen som taler imot en beardis. Det er utrolig sjelden man hører om "gærninger" som jager katter, stikker av eller er helt skrullete og ikke funker i et normalt hjem.

De er mest glade.. Deretter overlykkelige.. lekne, spretne og fornøyde med livet.

Førerorientert til en viss grad. De "mister" deg aldri, men du må være ganske morsom og grei for at den skal gidde å jobbe for det i lengre tid.

LP-trening kan raskt bli litt kjedelig og repetativt, og da får du en utfordring! Rally og AG vil sikkert være selvbelønnende nok - så da vil den jobbe til den stuper..

Utst. er enkelt - pelsen krever ingen proff for å se bra ut.

Pelsstellet er ikke så ille som mange tror de er IKKE en lhasa, shih tzu, malteser, i stor størrelse. De har en taknemmelig pels, og som voksen holder det ofte med en skikkelig gjennombørsting hver annen/tredje uke. Som valp og unghund MÅ man børste oftere, dels pga myk valpepels som kan floke - men også for å venne de til det.

Så med en time eller to annenhver uke har du pelsen flokefri og i toppform året rundt.

På snart 30 år med rasen har jeg møtt EN bearded hannhund som starter slossing med andre hanner. Men han var et sånt mishandlingsoffer selv også. De kan gå sammen med andre, unge og gamle, hunder, folk, og allslags dyr. Det er klart de har et visst jaktinnstinkt (gjetingen), men på ingen måte noe uoverkommelig. God dressur kan oftest lett overstyre viljen å gjete, i alle fall.

De drar inn mye bøss i huset, kvist, kvast og sand... myyye sand! I nysnø ser de ut som snømenn og må troligvis bæres inn igjen.

De er nærmest umulig å lære å IKKE hoppe på folk.. De liker sin egen stemme i lek, men lite ellers.

De har ikke så veldig mange egne meninger og er ikke spesielt "kjappe" i tankerekken heller - så de pleier å være greie å både avspore og styre..

Med små ville unger vil de være like gærne selv, "bumping" med kroppen (takling) forekommer - og av og til snapping i "hasene" (men det er mer og mer sjeldent nå, synes jeg).

Hvis man greier å være konsekvent med det er det relativt enkelt å lære dem total ro og slappe av INNE, mens leking er det løping og herjing på høyt plan.

(Ang.MH - tror ikke det er mange som har gjort det, nei. Og sikkert ikke så mange at det hjelper for å "plukke oppdretter" liksom.)

Helse: Kun HD som det kreves skal være sjekket. Ingen med HD blir selvsagt brukt i avl. Det finnes kanskje 5-7% HD på rasen (lavere er nærmest umulig å få statistikken).

Noen få oppdr. røntger albuer AA-finnnes, men sikkert endel mørketall.

Tror det er kanskje 3 som er øyelyst de siste 15-20 årene.

Det er forekommet Addison, div. imunsviktgreier (bl.a. noe med klørne), etc. Men det er sjelden - og ikke noe man går rundt og er redd for, liksom.

Hmmm.. Det er vel omtrent det jeg kommer på akkurat nå (er dog sent, da..). Men spør gjerne!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusan takk for langt og informativt svar, Susanne! Det er akkurat sånn svar jeg trenger, personlige erfaringer om hverdagen. Man finner nok info om farger, pels og sånne ting, men syns det har vært vanskelig å danne seg ett inntrykk av hvor mye de trenger av mosjon, og hvordan de er hjemme o.l.

Har en oppdretter/klubbvenninne ikke langt unna her jeg bor så har lært endel fra henne. Men alltid greit med flere meninger/erfaringer.

Er muligens fra hun jeg skal ha valp, om hun finner rett hanne til tispa si.

Har du prøvd dine på noe gjeter-trening, Susanne? Eller noen av dere andre? Syns det virker spennende, og noe jeg kanskje kunne tenke meg å prøve hvis det er såpass med gjeting i de at det går? Er kanskje individuelle forskjeller fra hund til hund også.

Flere med Beardiser som vil skrive litt om hverdagen med sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kun snø i nord nei men vinteren pleier normalt å vare en god del lenger i nord enn i sør, altså mer styr med pels og snø som filtrerer seg sammen :-)

Hvor bor du egentlig? Har du vært i NordNorge..? Tipper det er mer klabbe-føre og kramsnø søraførr enn her oppe i nord mesteparten av vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At vinteren varer litt lengere nord enn sør er et dårlig argument for at rasen ikke skulle passe!

Siri sier jo at ved tørr snø er ikke det et så stort problem.

Det har faktisk vært mindre snø i nord enn i sør for litt siden. Folk nord for Trondheim gikk jo spor for litt siden når vi her i sør har en meter snø og is.

Været er et dårlig argument da noen sommere er flotte nordpå og det bare øser og pøser her i sør. Global oppvarming og alt så kan man ikke si at vinteren alltid er så lengre nordpå.

Men kommer jo helt ann på hvor i nord du bor også :lol: Iallefall sier slekta at det er lite snø og fint vær ute i Vesterålen. Det er faktisk 15 grader varmere der enn her i sør akkurat nå :aww:

Jeg er enig med SusanneL om at den kan passe fint inn jeg :lol:

Og litt OT så kladder border collien min veldig nå i snøen, alt fester seg på henne. Mens Corgien min har striere pels og ingenting fester seg. Jeg har ikke ekskludert border collien fordi pelsen hennes ikke liker snø :aww:

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer alt det Susanne sier. Beardiser har rett og slett sjarmerende personligheter. Symra smiler og ler dagen lang. Hun kan være dorsk (i utstillingsringen f.eks), men aldri sur eller sint. Beardiser tar liksom alt i beste mening, selv om det høres ut som en skikkelig menneskegjøring. Tråkker du på labben til en terrier er den på alerten og klar for hevn, en beardis ser bare på deg med et vennlig blikk og lurer på hva du mente med det der.

Du blir ikke utslitt av å ta vare på beardispelsen, men det er selvfølgelig litt mer styr enn å ha en korthårshund, og du trenger litt utstyr og remedier. På utstillinger hender det at jeg kikker surt bort på dem som bare tørker av potene på hundene sine med en fuktig klut, og så er de klare for ringen. Belønningen vår er at det finnes ikke noe vakrere enn en ren, nybørstet og velstelt beardis! :lol:

Jeg vet om to stykker som driver litt med gjeting med beardis i Norge, en på vestlandet og en i trøndelag. Jeg kan sende deg navn på pm hvis du er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Her venter vi en valp av rasen bearded collie, kommer til oss første helg i mars! Hadde vel omtrent de samme ønsker for en hund som det du har - i tillegg til at det var veldig viktig for meg at hunden skulle vær glad i mennesker - også fremmede :lol:

Vår lille vil nok bli presentert her inne - du får følge med! Om jeg angrer veldig på rasevalget skal jeg si fra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Her venter vi en valp av rasen bearded collie, kommer til oss første helg i mars! Hadde vel omtrent de samme ønsker for en hund som det du har - i tillegg til at det var veldig viktig for meg at hunden skulle vær glad i mennesker - også fremmede ;)

Vår lille vil nok bli presentert her inne - du får følge med! Om jeg angrer veldig på rasevalget skal jeg si fra :lol:

Om du angrer så overtar jeg! Skulle ikke hatt noe imot en hund fra den kennelen der. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om to stykker som driver litt med gjeting med beardis i Norge, en på vestlandet og en i trøndelag. Jeg kan sende deg navn på pm hvis du er interessert.

Glemte denne tråden noen dager :) Men, ja-takk, gjerne send meg en PM med navn.

Hønemor; tipper du gleder deg til valp,ja! Og regner IKKE med du angrer deg på rasevalget :P Hvilken kennel skal du kjøpe fra? Og hvilken farge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd dine på noe gjeter-trening, Susanne?

Korte svaret - nei...

Har en masse gamle (kanskje dumme) fordommer mot å "vekke" de instinktene på en hund som aldri skal omgåes med sau senere i livet..

Jeg synes det er HELT okey at mine ser på sauer (de få gangene de ser dem) som noe "merkelige greier" som det er best å ikke bry seg noe om.

Jeg vil ikke oppfordre dem til å jage (gjete) sau - så lenge vi ikke "må"...

Jeg holder meg til mere vanlige ting som LP og AG helt på nybegynnernivå (fordi jeg selv ikke gidder treningen for å klatre i klassene), er vel en av de få som har MH/karaktertestet beardiser (for å "prøve"), en av de få aktive oppdr. som har konkurrert i LP og sånn. Men ALT på helt nybegynnernivå - fordi jeg selv er ikke det minste interessert i å konkurrere i "flinkhet". Har dog ingen problemer med å utsette mine for å konkurrere i "skjønnhet". (Sikkert pga. prestasjonsangst for egen del - ikke hunden(e))

Siri sier jo at ved tørr snø er ikke det et så stort problem.

Ja - de kladder når det er KRAM snø - ellers kan de svømme rundt i snø som alle andre.

Men nei - de er IKKE polare spisshunder, og dersom de er (og bor) innendørs fryser dem like mye som enhver annen når gradene kryper nedover.

Mine beardier tasser rundt her inne på gulvvarme som holder hele leiligeten på +20-22 grader. SELVSAGT er det ubehagelig og ekkelt kaldt for de føttene å trå utenfor når det er minus 10-12-15 grader.

Men jeg husker fra tidligere, når hundene mine var endel i hundegården på ettermiddagen - DA tålte de både vær og vind bedre enn det de gjør nå.

Viktigste egenskapene for å ha beardis sies å være at man er litt "hippi" fra gammelt av - og greier å "ikke ta det så nøye" med alt.

Man kan ikke ha et pryd-hjem og en beardis.. Man bør ikke være snobbete heller...

og man må ha humor - MASSE humor, og ikke ta alt så tungt...

En glad og kvikk rase som ALLE kan lykkes med - det er faktisk kun pelsen som skaper skikkelige problemer for endel....

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipping og Symra: Takk for fin link til video :) (får ikke til å mulitsitere...)

Har klipt litt i svaret til SusanneL

Korte svaret - nei...

Jeg holder meg til mere vanlige ting som LP og AG helt på nybegynnernivå (fordi jeg selv ikke gidder treningen for å klatre i klassene), er vel en av de få som har MH/karaktertestet beardiser (for å "prøve"), en av de få aktive oppdr. som har konkurrert i LP og sånn. Men ALT på helt nybegynnernivå - fordi jeg selv er ikke det minste interessert i å konkurrere i "flinkhet".

Viktigste egenskapene for å ha beardis sies å være at man er litt "hippi" fra gammelt av - og greier å "ikke ta det så nøye" med alt.

Man kan ikke ha et pryd-hjem og en beardis.. Man bør ikke være snobbete heller...

og man må ha humor - MASSE humor, og ikke ta alt så tungt...

En glad og kvikk rase som ALLE kan lykkes med - det er faktisk kun pelsen som skaper skikkelige problemer for endel....

Susanne

Kanskje ikke en så dum tanke det at hvis man ikke skal bruke de i gjeting er det ikke noe vits å vekke instiktet deres på det. Hadde ikke tenkt på det på den måten faktisk..

Kult at du har gått MH med Beardis. En eller flere? Har du lagt skjemaet ut på nett noen plasser? Link? Hadde vært gøy å sett.

Det er pels-stellet som er det punktet som bekymrer meg mest...men det går vel bra det også, bare man begynner tidlig med å venne de til det, vil jeg tro.

Det høres ut som en beardis hadde passa inn her gitt, er ikke "så nøye" med litt rusk og hybelelefanter her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...