Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


heaika

Recommended Posts

Heisann alle sammen.

Jeg er helt ny på forumet, men håper på litt hjelp her.

Kjæresten og jeg er på utkikk etter hund, som med tid og stunder bør klare å bli en lavinehund. Derfor ser vi nå på forskjellige raser. Vi har sett litt på Schäfer, men er ikke helt overbevist om rasens standarder lenger.

Søsteren min har en fantastisk hund med et godt lynne, og høy arbeidsmoral. Han er nå litt over et år, og jeg har lyst å finne ut hvaslags rase han er. Eneste jeg vet er, hvilken Finnmarksbygd han er i fra omtrent. Tilfeldig blandingsrase med ukjent far, mor er også blanding.

Jeg har tenkt Schäfer eller Groenendal blandet med Border Collie/Labrador. Hva tror dere?

Legger ved noen bilder:)

"Hvilken rase er jeg?"

post-7251-0-03423900-1294074773_thumb.jp

post-7251-0-14955000-1294074783_thumb.jp

post-7251-0-94163300-1294074793_thumb.jp

post-7251-0-73252200-1294074831_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten umulig å finne ut nøyaktig hvilke raser han er blanding av, men tenkte du å få deg en hund av den samme blandingen?

Antagelig vil det være veldig vanskelig, i tillegg til at du ikke aner hva du vil ende opp med, selv om du skulle finne riktig blanding.

Ingen på det forumet her vil anbefale deg å prøve å finne denne blandingen og gå til anskaffelse av en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann,

jeg forstår at det ikke er anbefalt å prøve å "gjenskape" en bestemt hund da lynne og personlighet er individuelt :)

Men jeg liker størrelsen, fysikken og utseendet på han. Mest derfor jeg er nysgjerrig på hvilke raser han kan være blanding av :) Krabaten er litt mindre enn renraset schäfer på samme alder, og han veier rundt 25Kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan være blanding av fem eller flere raser for alt vi vet. Det er heller ikke anbefalt å skaffe seg blandingshund generelt.

Jeg tenker også border collie blandet med en eller flere andre gjeterhundraser, men her kan det til og med være en liten andel golden :)

Så å gjette seg fram til riktig blanding er tilnærmet umulig. Golden er bare et eksempel, jeg kan ikke se golden-trekk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser iallefall border collie og muligens golden/labrador av noe slag muligens også noe type schæfer/groendal/tervueren, men vanskelig og si.

Det finnes jo så mange raser rundt om kring at det burde ikke være vanskelig og finne en rase som kan passe til det du vil ha utseendemessig og også kan brukes som lavinehund. Med rene raser vet du mye mer hva du får, både mtp sykdommer og lynne, det er absolutt verdt de ekstra kronene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du:)

Hehe, det er med tanke på sykdommer spesielt at jeg ikke har ønsket meg renraset hund da jeg selv har erfart at blandingshunder som regel har mindre sykdommer/plager -eller preg av innavl på andre måter :) Ofte syns jeg at blandingsraser også ser penere ut.

Sier ikke at det gjelder alle renrasede hunder, langt i fra. Men baserer bare det på mine egne observasjoner og erfaringer :)

Jeg har ingen interesser av å gå på utstillinger etc. med hunden.

Penger er ikke et tema når jeg skal ha hund, om han koster 500 eller 10 000 har ikke så mye å si om jeg får en snill og dyktig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du:)

Hehe, det er med tanke på sykdommer spesielt at jeg ikke har ønsket meg renraset hund da jeg selv har erfart at blandingshunder som regel har mindre sykdommer/plager -eller preg av innavl på andre måter :) Ofte syns jeg at blandingsraser også ser penere ut.

Sier ikke at det gjelder alle renrasede hunder, langt i fra. Men baserer bare det på mine egne observasjoner og erfaringer :)

Jeg har ingen interesser av å gå på utstillinger etc. med hunden.

Penger er ikke et tema når jeg skal ha hund, om han koster 500 eller 10 000 har ikke så mye å si om jeg får en snill og dyktig hund.

Du forstår at blandingshunder også 'stammer' fra renrasede hunder ja, og evt plager de måtte ha vil da bli med genene videre til avkomma. Det er enkel matematikk. Forøvrig så er det vel fint lite blandingshunder som blir skjekket for hd/ad, hjerte og andre arvelige sykdommer, dermed er det vanskelig og vite hva som faktisk er der. Trenger jo ikke alltid og vises så godt. Hva innavl gjelder så er spiller det ikke noen rolle om far er schæfer, bordercollie eller puddel om mor(la oss si border collie) har mye innavl bakover, om man da velger en schæfer eller en border collie uten samme linjer bakover vil det bli like lite/mye innavl.

Og til sist så synes jeg det er en uting og støtte opp slik, jeg vil ha valp på hunden min, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med resten av valpene, avl. Eller generellt avl uten mål og mening. Det kan være kjempefine hunder, men tenk litt på hva man er med på og støtter. Masse hunder uten planer, uten kjøpere, lite gjennomtenkt parring utover at hunden er fin, vanskelig og se sykdomsbilde og hvordan de vil bli mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du:)

Hehe, det er med tanke på sykdommer spesielt at jeg ikke har ønsket meg renraset hund da jeg selv har erfart at blandingshunder som regel har mindre sykdommer/plager -eller preg av innavl på andre måter :) Ofte syns jeg at blandingsraser også ser penere ut.

Sier ikke at det gjelder alle renrasede hunder, langt i fra. Men baserer bare det på mine egne observasjoner og erfaringer :)

Jeg har ingen interesser av å gå på utstillinger etc. med hunden.

Penger er ikke et tema når jeg skal ha hund, om han koster 500 eller 10 000 har ikke så mye å si om jeg får en snill og dyktig hund.

Med en ordentlig oppdretter er det som regel lang planlegging for kull, testing for sykdommer, arvelige ol, du får oppfølging, du får hjelp, de hjelper til å velge riktig valp.

Istedenfor en valp fra en gatemix, hvor foreldrene kan ha alt av sykdommer, de gjør det enten fordi det er et uhell eller de bare vil tjene penger. Du får ingen hjelp i etterkant, ingen oppfølging ol.

Jeg vet glatt hva jeg foretrekker, å få en hund som jeg kan vite alt om nesten først. se Mentaltester, helsetester, møte foreldra,gemytt ol fra foreldra vs å leke rundt med blandingshunder. Jeg har ingenting imot dem, jeg synes mange er kjempeherlig, men jeg foretrekker en renraset, selvom den ikke stilles ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt, og er tildels enig om avstamning når jeg tenker meg om. Har ikke lest meg veldig mye opp på hvordan seriøse, eller tildels useriøse oppdrettere operer :) Men se på Schäfere som er oppdrettet for utstillinger..Derav bekymringene mine.

Hvor jeg ikke er enig er i å "støtte oppdrett uten mål og mening". Det finnes mange valpekull som er blitt til ved uhell, eller hvor ene forelderen har f.eks Schäfer mor, og BC far, mens den andre er renraset Schäfer. Jeg har ingen betenkeligheter med å akseptere slike hunder.

Om noen derimot parrer en tibetansk spaniel, med en amstaff (for å sette litt på spissen) så er det usmakelig igjen.

Poenget mitt er vel at jeg ikke har noe elitistisk syn på hunder. Mine besteforeldre er reindriftssamer som har hatt en god del blandingshunder som gjeterhunder før min tid, og etter historiene deres å dømme levde disse hundene som regel mellom 10 og 20 år, med god helse gjennom hele livet : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt, og er tildels enig om avstamning når jeg tenker meg om. Har ikke lest meg veldig mye opp på hvordan seriøse, eller tildels useriøse oppdrettere operer :) Men se på Schäfere som er oppdrettet for utstillinger..Derav bekymringene mine.

Hvor jeg ikke er enig er i å "støtte oppdrett uten mål og mening". Det finnes mange valpekull som er blitt til ved uhell, eller hvor ene forelderen har f.eks Schäfer mor, og BC far, mens den andre er renraset Schäfer. Jeg har ingen betenkeligheter med å akseptere slike hunder.

Om noen derimot parrer en tibetansk spaniel, med en amstaff (for å sette litt på spissen) så er det usmakelig igjen.

Poenget mitt er vel at jeg ikke har noe elitistisk syn på hunder. Mine besteforeldre er reindriftssamer som har hatt en god del blandingshunder som gjeterhunder før min tid, og etter historiene deres å dømme levde disse hundene som regel mellom 10 og 20 år, med god helse gjennom hele livet : )

også har du alle de hundene man aldri hører om som sliter med masse sykdommer, blir avlivd, avlivd rett etter fødsel, de som blir veldig agressive og andre problemer. Rett og slett fordi det er en gatemix, og ingen planlegging og arbeid er lagt ned i hva man avler på.

Om du ser på f.ex JeanetteH sin kennel side så ser du en flott oppdretter som gjør masse forhåndarbeid og masse bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda det er en del usunne raser, men det er jo ikke værre enn og styre unna de :) Liker du schæfer, men ikke utstillingstypen ja så kjøper du bruksscæfer istede, så enkelt er det. Hvorvidt et blandingskull er planlagt eller uhell er jo vanskelig og si da, men pr i dag er det alt for lett og bare mixe to tilfeldige raser uten tanke på helse og gemytt og få solgt valpene. Hvem som helst kan jo pare sin søte snille tispe bare for at de vil ha en valp selv, uten tanke på hva de skal gjøre med de 10 andre, og når de skal selge, ja da er det veldig enkelt og skylde på uhell eller noe annet.

Hvor lenge de hundene levde kan jo ha noe med hvordan de levde eller hvilke raser de var blanding av, eller ren og skjær flaks, for alt man vet. Det er jo forsåvidt ikke uvanlig at rasehunder lever til de er godt over 10 år heller da, så lenge man styrer unna de værste rasene mtp sykdommer/skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du:)

Hehe, det er med tanke på sykdommer spesielt at jeg ikke har ønsket meg renraset hund da jeg selv har erfart at blandingshunder som regel har mindre sykdommer/plager -eller preg av innavl på andre måter :) Ofte syns jeg at blandingsraser også ser penere ut.

Sier ikke at det gjelder alle renrasede hunder, langt i fra. Men baserer bare det på mine egne observasjoner og erfaringer :)

Jeg har ingen interesser av å gå på utstillinger etc. med hunden.

Penger er ikke et tema når jeg skal ha hund, om han koster 500 eller 10 000 har ikke så mye å si om jeg får en snill og dyktig hund.

At blandingshunder er mindre plaget av arvlige lidelser og diverse sykdommer er vel bare en myte. Hvor mange prosent av blandingshunder er det som sjekkes for f.eks hd? Det er ikke mange dessverre. Så hvem vet hvor mange blandingshunder som går rundt med dårlig hofter her i landet?

Jeg er ingen motstander av blandingshunder, jeg har en selv. Og han er mitt alt. Ingen han, ingen meg. Han er røntget fri både på hofter og albuer, men det er ingen selvfølge at han var fri selvom han er blanding.

Jeg kommer nok ikke til og ha en blandingshund igjen. Ikke fordi det ikke er mange flotte, herlige blandingshunder, men fordi det er umulig og vite hva slags hund den søte lille valpen utvikler seg til og bli når den vokser opp.

Håper dette ble forståelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker den hunden og vil ha redningshund, så ville jeg sett på groenendael. :) Bruker mine til rundering/spor/lydighet og det fungerer de helt topp til. Den hunden der var ikke så ulikt utseende på en groenendael fra brukslinjer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen folkens:)

Han er nok ikke et resultat av lapphund og BC, da han er en god del større enn begge de rasene. Snuten er også endel kraftigere.

Groen er nok ikke så langt unna, men holder en knapp på en andel Schäfer òg : )

Skal se på Groen av brukslinjer, noen som tips til et bra kennel med brukslinjer?

Mvh Heaika

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen folkens:)

Han er nok ikke et resultat av lapphund og BC, da han er en god del større enn begge de rasene. Snuten er også endel kraftigere.

Groen er nok ikke så langt unna, men holder en knapp på en andel Schäfer òg : )

Skal se på Groen av brukslinjer, noen som tips til et bra kennel med brukslinjer?

Mvh Heaika

Finnes bare èn i Norge, og det er kennel Nanduhria. http://www.nanduhria.com

Har selv hannhund derfra, samt tispe ute på for, og jeg er veldig fornøyd med mine hunder. Hannhunden min er brukschampion, tispen er bare valp enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei du:)

Hehe, det er med tanke på sykdommer spesielt at jeg ikke har ønsket meg renraset hund da jeg selv har erfart at blandingshunder som regel har mindre sykdommer/plager -eller preg av innavl på andre måter :thumbs: Ofte syns jeg at blandingsraser også ser penere ut.

Sier ikke at det gjelder alle renrasede hunder, langt i fra. Men baserer bare det på mine egne observasjoner og erfaringer :P

Jeg har ingen interesser av å gå på utstillinger etc. med hunden.

Penger er ikke et tema når jeg skal ha hund, om han koster 500 eller 10 000 har ikke så mye å si om jeg får en snill og dyktig hund.

Jeg har selv hatt blandinghund,og "oppdretteren" hennes skrøt veldig av at kullet var så fint og friskt. Når Sara ble syk,ringt jeg oppdretter,og lurte på om flere søsken hadde sitt med samme ting,og hun sa hun ikke hadde hørt at noen andre i kullet var plaget med noe som helst. Jeg fikk kontaktinfo til noen,ikke alle. Førstemann jeg kontaktet hadde røntget hunden sin,fordi den skulle brukes til å trekke,da eier var rullestolbruker. Den hannen hadde E hofter. Resten av kullsøsken eierne fikk jeg ikke kontakt med. Det verste med hele historien,er at "oppdretter" hadde kull med samme mor og far året etter vårt var født. Skremmende hvordan blandingshunder ikke blir sjekket opp helsemessig,men likefult blir brukt i avl. Sara slet med svikt på bukspyttkjertel og var mentalt dårlig. Hun var redd alt av høye lyder,og dette var ikke etter en spesiell hendelse,det kom på mer og mer,for hver år. Sara ble bare 4 år gammel. Jeg skal aldri tilbake til blandingshunder. Jeg vil ikke støtte opp under oppdrett,som drives kun for pengenes skyld.

Jeg har nå to renrasa hunder,og den største forskjellen jeg har merket,er at jeg kan lese om hundene mine i rasestandarder og bøker,og den hunden foran meg,er det jeg leser. Med Sara visste jeg ingenting,kunne ikke forholde meg til noe.Bruk heller 1 år eller 2 på å spare opp penger,og kjøp deg en topp brukshund med god helse. Bruk god tid å finn den hunden som passer akkurat deg i bruksområder,mentalt,helsemessig og i utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...