Gå til innhold
Hundesonen.no

Prater du med hunden din?


Maria

Recommended Posts

Snakker du med hunden din?

Selv prater jeg masse til Chessea. Jeg snakker med vanlige setninger til henne, men med babyspråk, veldig masse. Føler hun er et like fullverdig familiemdlem som de andre. Jeg snakker mest for å gi oppmerksomhet.

For meg er det helt naturlig å prate masse til hunden, selv om den dog ikke forstår det jeg sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker masse med Sico, jeg.. Synes det er koselig selv om jeg vet at han ikke skjønner døyten :P Snakker med vanlig stemme, babystemme, tulle-stemme og av og til lager jeg bare lyder :P Hender at jeg tar en dans for han innimellom også Banana :D

Og til sammen blir dette en passe dum hunde-eier som står og synger, danser, lager rare lyder og dummer seg ut, pluss en passe forvirret hund som sitter å ser dumt på meg :P Kan tenke meg det hvert fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, har så mye jeg sku sagt! :P:D men jeg snakker ofte med han ja, jeg kan sitte g diskutere ting med han også..trur det er viktig og snakke en del til hunden jeg!! :D

EDIT: hehe, folk jeg møter på tur trur sikkert jeg er gal, der jeg går og sier til hunden: "det er bare folk, sånne har du sett før, det går så bra så, ro deg ned og gå fint nå." og når de endelig har passert, så kommer det, i en veldig lys og høy tone: "fliiiiink gutt, dyyyktig" hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, snakke med Tinka gjør jeg og de andre i familien.

"Var du ute på hundetreff, du da? Var du ute og lekte med Ask? Vil du ha litt kveldsmat nå da eller?"

"Ja. Da skal vi lage middag, Tinka. Ikke du altså, men jeg. Også skal vi spise middagen. Ja. Og så skal du og jeg gå ut. Ja, det skal vi."

osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, snakke med Tinka gjør jeg og de andre i familien.

"Var du ute på hundetreff, du da? Var du ute og lekte med Ask? Vil du ha litt kveldsmat nå da eller?"

"Ja. Da skal vi lage middag, Tinka. Ikke du altså, men jeg. Også skal vi spise middagen. Ja. Og så skal du og jeg gå ut. Ja, det skal vi."

osv.

kjenner meg igjenn på de replikkene ja! :D :D går igjenn her og de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som om man snakker til en beibi som ike har lært seg alle orda?

Det kan jeg ikke uttale meg om, for jeg har aldri snakka med en baby.

det er vell mer sånn her "Hei lunah, har du nettopp vært på tur du, ja, har du nettopp vært på tur. Det var nok gøy tenker jeg, ja det var nok gøy"

:oops: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...