Gå til innhold
Hundesonen.no

Prater du med hunden din?


Maria

Recommended Posts

Snakker du med hunden din?

Selv prater jeg masse til Chessea. Jeg snakker med vanlige setninger til henne, men med babyspråk, veldig masse. Føler hun er et like fullverdig familiemdlem som de andre. Jeg snakker mest for å gi oppmerksomhet.

For meg er det helt naturlig å prate masse til hunden, selv om den dog ikke forstår det jeg sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker masse med Sico, jeg.. Synes det er koselig selv om jeg vet at han ikke skjønner døyten :P Snakker med vanlig stemme, babystemme, tulle-stemme og av og til lager jeg bare lyder :P Hender at jeg tar en dans for han innimellom også Banana :D

Og til sammen blir dette en passe dum hunde-eier som står og synger, danser, lager rare lyder og dummer seg ut, pluss en passe forvirret hund som sitter å ser dumt på meg :P Kan tenke meg det hvert fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, har så mye jeg sku sagt! :P:D men jeg snakker ofte med han ja, jeg kan sitte g diskutere ting med han også..trur det er viktig og snakke en del til hunden jeg!! :D

EDIT: hehe, folk jeg møter på tur trur sikkert jeg er gal, der jeg går og sier til hunden: "det er bare folk, sånne har du sett før, det går så bra så, ro deg ned og gå fint nå." og når de endelig har passert, så kommer det, i en veldig lys og høy tone: "fliiiiink gutt, dyyyktig" hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, snakke med Tinka gjør jeg og de andre i familien.

"Var du ute på hundetreff, du da? Var du ute og lekte med Ask? Vil du ha litt kveldsmat nå da eller?"

"Ja. Da skal vi lage middag, Tinka. Ikke du altså, men jeg. Også skal vi spise middagen. Ja. Og så skal du og jeg gå ut. Ja, det skal vi."

osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, snakke med Tinka gjør jeg og de andre i familien.

"Var du ute på hundetreff, du da? Var du ute og lekte med Ask? Vil du ha litt kveldsmat nå da eller?"

"Ja. Da skal vi lage middag, Tinka. Ikke du altså, men jeg. Også skal vi spise middagen. Ja. Og så skal du og jeg gå ut. Ja, det skal vi."

osv.

kjenner meg igjenn på de replikkene ja! :D :D går igjenn her og de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som om man snakker til en beibi som ike har lært seg alle orda?

Det kan jeg ikke uttale meg om, for jeg har aldri snakka med en baby.

det er vell mer sånn her "Hei lunah, har du nettopp vært på tur du, ja, har du nettopp vært på tur. Det var nok gøy tenker jeg, ja det var nok gøy"

:oops: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...