Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig, redd, nervøs?


malc

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har forstått det slik at fra fire måneders alder skal man begynne å kunne se tegn på om valpen er underdanig eller dominant. Stemmer det?

Valpen vår er litt skeptisk av seg, særlig ute. Inne kan hun bli redd hvis ungene gir fra seg høye lyder eller brå bevegelser. Hos oss er det jo mye aktivitet og leven, så dette må hun lære seg å takle. Ingen skal plage valpen, selvsagt, og hun får være i fred når hun ønsker.

Dette er jo vår første valp, og valper jeg har hatt omgang med før har alle vært ganske tøffe, så dette er litt nytt på flere måter.

Ute varierer det egentlig en god del på hvordan hun reagerer, noen ganger er hun tøff og alt er greit. Men mesteparten av tiden er hun veldig kikkete og mister halen, hvis vi går en liten runde og hun hører lyder så stopper hun hver tredje meter, vil ofte ikke gå videre. Jeg pleier å lokke henne med litt til hvis hun blir slik også snur vi. Da vil hun gjerne løpe hjem.

Kan det være den såkalte spøkelsesalderen? Eller er hun kanskje en litt nervøs type?

Hva slags tegn kan man se etter eventuelt? Eller er det kanskje bare forbigående?

(Man lurer på mye som førstegangs, det skal jeg skrive under på når som helst :rolleyes2: )

Skrevet

Jeg vil si at dette er en usikker valp, da 'normale' valper skal være våkne og nysgjerrige. Jeg har selv hadt en usikker valp, men hun har blitt en veldig trygg og fin voksen hund, så det trenger ikke ha noe og si. :rolleyes2: Jeg tror det er viktig og ikke gjøre for mye ut av ting når man har usikre hunder, da kan det fort bli tolket som usikkerhet fra vår side og forsterke problemet, istedet for og minske det.

Skrevet

Det kan virke som du har en usikker og nervøs valp. Så da har dere en jobb foran dere med å rolig og gradvid bygge opp selvtilliten dens. Det er nå tidspuktet er bra for dette. La valpen mestre ting og ikke tving den til noe, men heller lokk og bruk mye godbiter og ros. Bygg opp tilliten til deg som eier. Spøkelsesalderen kommer ikke før hunden er fra 6-12 mnd (litt ulikt på rasene) Usikkerhet kan man se ganske fort på valper, mens dominanthet kommer mer fram når hunden begynner å bli kjønnsmoden. Men en valp kan virke dominant hvis den er veldig testende og vanskelig.

Skrevet

Ja, huff det var liksom det vi ikke skulle ha, barnefamilie og greier, vi tenkte vi måtte ha en som tåler en trøkk. Men nå er vi der vi er, så ingen grunn til å tenke på slikt.

Men bygge selvtillit: Vi leker drakamp og lar henne vinne. Hvis hun henter ting (hva som helst) sier vi at hun er en flink apportør (ja, vi sier jo ikke akkurat det i ord da, men) Hun får ros for å ta kontakt, gjerne godbiter, både ut og inne, er dette uheldig da?

Vi forsøker å gå på oppdagelsesferd sammen også, i garasjen feks. Jeg forsøker å vise henne at søppelcontaineren ikke er farlig, eller julelysene til naboen for den saks skyld. De boffer hun gjerne litt på. Jeg gjør sånn som jeg ville gjort med hesten, på en måte.

Men når hun ikke vil gå lenger ute, hva er best å gjøre da?

Hun elsker ungene og vil gjerne leke med de til alle døgnets tider. Hun løper opp i andre etasje hver morgen og vekker de med nuss og suss.

Jeg tenker at det er viktig at ikke vi demper oss når hun er litt skvetten, men er det riktig å tenke sånn?

Vi gruer oss til nyttårsaften.

Skrevet

Å tilvenne den til søppelkassa ol. kan gjøres på ulike måter. Jeg selv foretrekker å late som ingenting og bare gå rett forbi, gjerne flere ganger frem og tilbake til hunden ikke reagerer mer. Smatte litt og si kom her og dra litt forsiktig i båndet. Jeg "duller" ikke og gjør noe big deal ut av det, bare går forbi, gir hunden bånd å gå på, og hvis hunden virker nysgjerrig, la den få bruke tid på å undersøke seg ferdig. Du kan også gå rett bort til søppelboksen og sette deg på huk og prate med boksen og ta på den. Ja det ser teit ut, men da vil hunden bli ekstra nysgjerrig og den vil mest sannylig komme bort tilslutt, og da kan du rose hunden.

Det kommer litt an på hvordan hunden reagerer og hvor redd den er. Man skal ikke presse en hund som er totalt livredd, men man kan presse en hund som kun er litt skeptisk og trenger et ekstra dytt for å komme over det. Det avhenger at hunden stoler på deg som eier og at du er flink å lese hundens kroppsråk. En annen måte er å lære inn klikkertrening og klikk + godbit når du nærmer deg gradvis.

Ikke stress med å skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Ikke slit den helt ut, men la den få ro også slik at den får koblet ut og slappet av, og heller gi den små utfordringer iløpet av dagen. Ta den med hvor du enn drar slik at den får sett litt ulike miljøer(om så bare det er i bilen eller på besøk til noen). Jeg vil ikke si at å skjerme den innendørs i mange måneder, er det lureste for en slik valp. Bare vær fornuftig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...