Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesosialisering


Cloudberry

Recommended Posts

  • 5 months later...

Nansen er en snill schonkel som er god å bruke til å lære små valper at verden er full av snille, fløffi kosebamser som bare er ålreite og vil kosemoseleke. Han er heller dårligere til å lære litt eldre valper at man godt kan begynne å skjerpe seg og ha respekt for voksne og sånn :getlost: Alt er bare rosa og pånni når det gjelder Nansen og valper. Bilen er død, men vi bor på Byåsen og busser ned i byen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis en sabla god idé å la en 5 mnd gammel valp herje med en 9-10 uker gammel valp (de er på helt forskjellig planet utviklingsmessig, og enda alt for tette i pappen til å skjønne det), og det kan ende i overbomping av den minste som blir redd, og den eldre valpen lærer fort at det er kult å mose småttiser :whistle: Jeg mener det er bedre å la begge valper enten møte valper på sin egen alder, eller trygge, voksne hunder :) vi møter gjerne begge to, vi da, i tur og orden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis en sabla god idé å la en 5 mnd gammel valp herje med en 9-10 uker gammel valp (de er på helt forskjellig planet utviklingsmessig, og enda alt for tette i pappen til å skjønne det), og det kan ende i overbomping av den minste som blir redd, og den eldre valpen lærer fort at det er kult å mose småttiser :whistle: Jeg mener det er bedre å la begge valper enten møte valper på sin egen alder, eller trygge, voksne hunder :) vi møter gjerne begge to, vi da, i tur og orden :ahappy:

Fysisk sett tror jeg ikke han vil bli overkjørt :P Mir er 9 uker og ca 12 kg allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysisk sett tror jeg ikke han vil bli overkjørt :P Mir er 9 uker og ca 12 kg allerede.

Størrelsen og vekta har ikke så mye å si, men erfaringer hodet har gjort, samt evnen til å bevege seg/balansere kroppen. Tøtta mi var en radmager 18 kilosvalp som 12 uker, og ble totalt overkjørt av en dachsvalp på samme alder, den kan ikke veid mange kiloene... Molossere har som regel vekta på sin side, men kroppsbeherskelse og benlengde mot seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen og vekta har ikke så mye å si, men erfaringer hodet har gjort, samt evnen til å bevege seg/balansere kroppen. Tøtta mi var en radmager 18 kilosvalp som 12 uker, og ble totalt overkjørt av en dachsvalp på samme alder, den kan ikke veid mange kiloene... Molossere har som regel vekta på sin side, men kroppsbeherskelse og benlengde mot seg ;)

Det har du nok rett i, han er ikke akkurat grasiøs i bevelegelsene sine :D Han er heller ikke klar over hvor alle fire bein er til enhver tid, men søt er han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poeng det med aldersforskjellen. Min har vært litt med yngre valper (ned i 6-ukers alder), og det har gått veldig greit. Men det er en stund siden, så kan ikke gå god for oppførselen hans nå :/ Men han trenger å utfordres litt med ukjente, trygge voksne hunder (men som allikevel er unge nok til å gidde å bry seg om småttiser). For det har vi litt manko på blant de vi kjenner, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...