Gå til innhold
Hundesonen.no

Husren!


86*modell

Recommended Posts

Ja, lurer kort og godt på når det er vanlig at valper blir husrene? Sånn grovt regnet.. Tar det lenger tid med små hunder enn med store? For vi har hatt stor hund før, og han var husren etter en måned hos oss, altså når han var tre måneder gammel. Frøkna vi har nå, hun er fire og en halv måned snart, og hun er helt tørr om natten samt stort sett alltid når hun er alene hjemme. Hun har fri tilgang til stua når det er natt / hun er alene, så det er ikke pga burbruk hun ikke går på do inne på natt osv.. MEN samma hvor flink jeg er å ha henne ut på do når hun har lekt, spist, sovet e.l. på dagtid, så måååå hun bare bæsje og tisse inne alikevel..! Jeg blir litt :):):) siden jeg VEEET hun kan...og at hun nettopp har vert på do, alikevel må hun gjerne alikevel inne. Dette er ikke veldig kult med to unger i hus altså.. :) Hjeelp??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry brukte bare noen få uker på å bli husren, mens Norma var rett over året før vi var helt i mål.

I stor grad skyldes nok dette at Orry var sommervalp i hus med inngjerdet hage, mens Norma var høstvalp i leilighet i 9. etasje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarik ble husren en plass mellom 3 og 4 måneder. :whistle: Det var da han bevisst begynte å holde seg til han fikk ut, og omtrent da han begynte å si fra at han måtte ut ved å gå ut i gangen. Før det var jeg veldig nøye med å gå ut med han etter all form for aktivitet, spising og drikking, og selvsagt etter at han hadde sovet. Jeg fulfte også alltid med på andre tegn som kunne tyde på at han måtte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buck- hovawart ble fort husren, gikk på en mnd så vidt jeg husker

Fenris - hovawart var vel nesten 5 mnd før han ble husren tror jeg

Frost- samojed hadde max 4-5 uhell inne fra vi fikk han 9 uker gammel

Coda - samojed, tror ikke han tissa inne mer en en gang altså :whistle:

På de to samojedene var jeg VELDIG nøye, ut etter hville, ut etter mat, ut etter lek. Når Fenris var liten syntes jeg at jeg var nøye med han også, men var nok ikke så påpasselig som med de to samojedene ser jeg nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foxi - Border collie husren fra dag 1, har aldri hatt et uhell inne.

Amiga - Begynte å forstå konseptet rundt 5 mnd, har fortsatt hatt uhell opp til 8 mnd når hun har lekt masse inne med Lyra ol. Men hun har ikke gjort fra seg inne hos oss hjemme på et par mnd (hun er 8,5 nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rikke gikk og gjemte seg andre plasser i huset, så hun ble faktisk ikke husren før jeg flyttet hjemmefra med henne, da var hun nesten 3 år. Men hun var husrein hos oppdretter før hun kom til meg som 14mnd gammel hund.

Aro kom 14mnd gammel og var husrein fra dagen en.

Abby ble aldri ordentlig husrein - hun var nesten da vi bodde slik at jeg bare kunne slippe henne ut i hagen, men da vi flyttet så krevde det bånd hver gang vi skulle ut, og bånd var vondt.

Kahlo tok det nesten et år pga uvi.

Kasko var så og si husren 10 uker gammel, men litt tilbakefall da vi fikk inn en valp til. Men helt husren var han ved 4mnds alder.

Lupin er så og si husrein nå, han er 5 mnd. Noen uhell har han enda, men det blir lengre og lengre mellom hver gang.

Jeg har ikke giddet å stresse på de tre siste hundene jeg. Husreine blir dem før eller siden. Men tar det for lang tid så bør man sjekke uvi ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulrik ble aldri husrein og han levde i fem år. Han markerte ofte inne hvis jeg ikke fulgte med.

Bamse er jeg usikker på, men rundt 6 mnd kanskje.

Shensi er fremdeles ikke husrein 11 mnd gammel og ser ikke ut som hun har planer om å bli det med det første heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lurer kort og godt på når det er vanlig at valper blir husrene?

Vi fikk vår valp da han var 12 uker. Etter 3 uker var han husrein, også om natten :) Hadde forventet uhell om natten eller noe i en periode, men det gikk fra litt uhell til null over natta. Plutselig ikke flere.

I de ukene det tok å få han husrein, var jeg ikke bare litt nøye, men VELDIG nøye med å ta han ut hver time, uansett, og etter måltid, lek og søvn. Også fikk han ros og en godbit hver gang han gjorde fra seg ute. Tror det gjorde susen, for han er det matvraket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :) Jeg er veldig nøye med at hun skal ut etter mat, søvn, lek og ellers med jevne mellomrom. Men det var visst kke bare-bare dette her..å få henne husren. Men ja, hun er jo bare fire måneder, så jeg trenger vel ikke stresse meg opp for det enda. Er bare det at det er frustrerende at hun kan holde seg borti åtte-ni timer på natta uten uhell (til tross for at hun da også har tilgang på mat og vann), mens på dagtid (bortsett fra når hun er alene hjemme, da sover hun jo) så klarer hun kanskje halvannen time liksom..suuukk.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regnes som husrein?? Valpis tisset ute de to første nettene i hus, deretter var hun nattetørr. Hun tisset inne fire-fem ganger fordi jeg ikke var kjapp nok til å ta henne ut, og det skjedde en sjelden gang at barnevakta kom til en dam når hun skulle lufte. Da hun var 3 mndr var det helt slutt på dammer, men om ikke verandadøra gikk fort nok opp kunne hun tisse rett foran nesa på meg/barnevakta fordi hun hadde holdt seg så lenge. Ved et uhell var hun alene hjemme nesten 11 timer da hun var 4 1/2 mnd, ingen dam :) Så jeg vil vel si hun var husrein fra dag en, men hadde full kontroll på blæra senest som 18 uker gammel. Bæsje gjorde hun aldri inne, med ett unntak, både hun og Gubben ble dårlige i magen en gang, og hadde gjort fra seg ved verandadøra. Det var to stakkarslige hunder som ønsket meg velkommen hjem den dagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hun har tilgang på mat hele tiden, fordi når hun fikk tre ganger for dag, så spiste hun nesten ingenting. Nå får hun i seg det hun skal, fordi hun kan spise når hun føler for det. Istarten fikk hun tre ganger for dag, men tapte seg i vekt ganske kjapt, fordi hun spiste ikke skikkelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt litt samme problemet med min, jeg ble stående med matskålen og tolerer bare én tur vekk før maten går vekk. Ofte går hun og tisser når jeg serverer maten nemlig (rare jenten :) ) så lar henne komme tilbake og spise, men går hun igjen etter det så går maten vekk, prøver igjen 2-3 timer senere. (jeg har ikke faste matrutiner og vil heller ikke ha det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for tips :) Jeg får prøve på nytt med denne maten. Hvor lenge sånn ca skal jeg la maten stå fremme hver gang? Hvis hun bare spiser litt, mener jeg..

10 minutter holder. Da vil hun bli sulten til neste gang og etterhvert lære seg at det lønner seg å spise når maten står fremme. For all del, det finnes hobbyanorektikere blandt hunder også, men de fleste hundene er helt normale. Ikke fall for fristelsen til å begynne å dulle med maten.

jeg har hatt litt samme problemet med min, jeg ble stående med matskålen og tolerer bare én tur vekk før maten går vekk. Ofte går hun og tisser når jeg serverer maten nemlig (rare jenten :) ) så lar henne komme tilbake og spise, men går hun igjen etter det så går maten vekk, prøver igjen 2-3 timer senere. (jeg har ikke faste matrutiner og vil heller ikke ha det)

Jeg har ikke faste matrutiner på mine jeg heller, men de er voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter holder. Da vil hun bli sulten til neste gang og etterhvert lære seg at det lønner seg å spise når maten står fremme. For all del, det finnes hobbyanorektikere blandt hunder også, men de fleste hundene er helt normale. Ikke fall for fristelsen til å begynne å dulle med maten.

Og en av de hobbyanorektikerne bor her. :) Men hun spiste greit som valp heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...