Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhale


Recommended Posts

Jeg har noen spørsmål ang vannhale hos hund.

Da jeg oppdaget blodet i pattene til Chanti og så klumpen i juret komme frem, hang halen til CHanti rett ned. Jeg tenkte at hun hadde smerter pga dette i juret. Hun logra ikke, den var helt slapp ned. De som kjenner dobermann vet at den naturlige haleposisjonen er buet over ryggen, eller buet ut fra kroppen, så at halen henger rett ned er ikke rett.

Jeg tenkte somsagt at hunden hadde smerter og ubehag, og dyrlege 1 behandlet henne for jurbetennelse og da det ikke hjalp, dro vi til dyrlege 2 og fikk undersøkt henne og tatt prøver av juret. Så ble det konstatert cyste og den ble fjernet. Da vi var hos vet2 før operasjonen nevnte jeg halen og at det virket som at hun hadde smerter. Da sa han at hun ikke burde ha smerter pga cysten, så hun fikk konstatert vannhale. :)

Okei.. vannhale? Hvordan kunne hun får det? Halen hang med en gang vi oppdaget problemene med juret, derfor vi trodde hun hadde vondt. Og dette er 4 uker siden! Jeg har lest rundt på nettet og der står det at det går over etter noen dager eller opp mot 14 dager. Ofte i forbindelse med anstrengelse i vann(svømming) men også kulde. Hunden hadde gjerne store smerter i halen og klarer ikke logre eller i værste fall gå opp trapper. SLike symptomer har ikke Chanti. VI kan klemme og ta på halen og bøye den, og hun logrer litt (dog så godt hun kan med en slapp hale, rundt i ring hehe)

Jeg syns dette er litt rart rett og slett. Hva tror dere? Noen som har erfaring med vannhale? Kan det være i 4+ uker? Eller finnes det andre halelidelser?

Her er hun med vanlig hale når hun går tur, leker, er glad etc

hale2.jpg

Her er vanlig hale når hun er rolig

cantisept2.jpg

Her er halen nå (og her er hun ganske gira og ivrig, burde vært som på bilde 1)

hale.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm 4 uker er ganske lenge om det er vannhale, og det ser jo ut som vannhale på bilde.

Tispa mi hadde vannhale sist vinter, og halen hang og så rimelig dust ut, men vi kunne ta på og håndtere halen som vi måtte trenge og ønske.

Dette gikk over etter hmmm noen dager max en uke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannhale kommer når hunden har vært veldig kald, gjerne i kombinasjon med våt. Den pleier å gå over i løpet av en uke, vanligvis bare noen dager (3-4 dager). Nenya hadde nylig vannhale, den varte lenge syns jeg; nesten en hel uke.. Hvis hunden har hatt vannhale, eller noe som ser ut som det, i mer enn fire uker, ville jeg dratt til dyrlegen igjen.

Det du kan gjøre for når man har vannhale, er å holde hunden varm. Nenya gikk med ulldekken til og med innendørs; hvis ikke kom den faktisk tilbake! Nå var det bikkjekaldt her da (20 blå), så hun trengte absolutt ekstra varme. Det merkelige med henne var at hun tilsynelatende var frisk, men hvis vi lot dekkenet være av noen timer, kom den tilbake igjen. :) Det har jeg aldri sett før.. Kanskje trenger Chanti litt ekstra hjelp til å få bukt med halen nå som det er kaldt, og kanskje er kulden årsaken til at den ikke har forsvunnet enda. Prøv å ha på henne dekken og sørg for at hun er varm hele tiden i et par dager. Dere bør kunne se bedring innen den tiden, hvis ikke ville jeg dratt til dyrlegen. Vet det er noen som skriver ut smertestillende til hunder med vannhale, kanskje hun trenger det, og kanskje trenger hun noe mer for å bli kvitt det.

Ellers synes jeg det høres merkelig ut. Symptomene minner helt klart om vannhale, men er årsaken til stede? Kan du huske om hun var veldig kald rundt den tiden hun fikk det, eller om det var veldig kaldt ute da? Kanskje var dere på en lang tur uten at hun hadde dekken på? Ble hun badet? Kanskje også luftet før hun var helt tørr? Hvis de åpenbare årsakene til at hunden skal ha fått vannhale ikke er tilstede, og hunden har hatt det så lenge, ville jeg begynt å tenke i andre baner.. Kanskje det er noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var lenge!

Rart hun ikke har vondt når du tar på den og sånn... det hadde Casper da han hadde i fjor, en hund som har en veldig høy smerteterskel for det meste så ut som han skulle dø omtrent... så det var vondt ja. Heldigvis over på et par dager.

Så 4 uker og ingen (?) smerte høres rart ut, men kan jo hende vannhale opptrer forskjellig. Hun får medisiner for det da?

Kan dere klemme på alle leddene i halen? Det fikk jeg, bortsett fra de helt nederste, er der det sitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet så ser det ut som vannhale. Men enigi at det har vart lenge. Vannhale er en betennelsestilstand i halen som går bort av seg selv som regel. Noen hunder må likevel få antibiotika. Men regner med at Chanti får det nå etter operasjonen, og da bør det i såfall hjelpe på halen også.

Om det ikke forsvinner ville jeg fått røntget halen. Den første boxertispa mi knakk halen og måtte amputere den. Hun hadde dog vondt i den. Rart at Chanti ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns dette er ganske merkelig egentlig.. Vi har ikke hatt det så kaldt her hos oss, og i hele vinteren ifjor var hun på nesten daglige skiturer (trekk) i kulden uten at hun fikk dette problemet da. Hun har ikke vært så aktiv til nå, pga vi ikke har hatt snø så lenge. Hun svømte en gang her før snøen kom, men rart at vannhalen da skal komme såpass lenge etterpå.. Er ganske flink å holde henne varm, og vi har det ganske varmt inne hos oss (gjennomsnitt 25 grader) Nå etter steriliseringen har hun vært mye iro inne og vi har passet på å ha det varmt, og hun har gått både på smertestillende og går på antibiotika. Ser ikke store forskjellen på halen. Hun klarer å bevege den litt og når vi er ute å går litt, ser jeg at de innerste leddene står rett opp, og så henger halen ellers slapt utover.

Ååååh hvorfor skal jeg alltid få slike merkelige ting på bikkjene?! :thumbs:

Hvis den hadde vært brukket, burde det gjøre veldig vondt.. Hera hoppet og mistet balansen en gang og falt bakover oppå halen. Den hang rett ned en stund, men hun hylte hvis vi berørte den og hun pep og klynket hvis hun logret litt, og vanskeligheter med å sitte.. (men den var ikke brukket) CHanti viser ikke slik smerte. Hun sitter på den og slenger den borti veggen uten noe problem.

Kan vannhale vises på rønken? Hva annet kan de gjøre for å behandle dette? bortsett fra akupunktur og smertestillende.

Jeg vil ha halen tilbake! Jeg må vel ta dette opp med dyrlegen når stingene skal tas. Men det blir hos dyrlege 1 (som behandlet ho for jurbetennelse), og har har sikkert ikke peiling. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en hund som permanent endret haleføring etter vannhale, selv om hunden var friskmeldt. Det var altså ikke mer betennelse eller andre sykdomstegn i halen, men hunden bar halen permanent hengende ned resten av sitt liv.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er, men bare slenger det ut i fall det kan være en nyttig funfact.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...