Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhale


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen spørsmål ang vannhale hos hund.

Da jeg oppdaget blodet i pattene til Chanti og så klumpen i juret komme frem, hang halen til CHanti rett ned. Jeg tenkte at hun hadde smerter pga dette i juret. Hun logra ikke, den var helt slapp ned. De som kjenner dobermann vet at den naturlige haleposisjonen er buet over ryggen, eller buet ut fra kroppen, så at halen henger rett ned er ikke rett.

Jeg tenkte somsagt at hunden hadde smerter og ubehag, og dyrlege 1 behandlet henne for jurbetennelse og da det ikke hjalp, dro vi til dyrlege 2 og fikk undersøkt henne og tatt prøver av juret. Så ble det konstatert cyste og den ble fjernet. Da vi var hos vet2 før operasjonen nevnte jeg halen og at det virket som at hun hadde smerter. Da sa han at hun ikke burde ha smerter pga cysten, så hun fikk konstatert vannhale. :)

Okei.. vannhale? Hvordan kunne hun får det? Halen hang med en gang vi oppdaget problemene med juret, derfor vi trodde hun hadde vondt. Og dette er 4 uker siden! Jeg har lest rundt på nettet og der står det at det går over etter noen dager eller opp mot 14 dager. Ofte i forbindelse med anstrengelse i vann(svømming) men også kulde. Hunden hadde gjerne store smerter i halen og klarer ikke logre eller i værste fall gå opp trapper. SLike symptomer har ikke Chanti. VI kan klemme og ta på halen og bøye den, og hun logrer litt (dog så godt hun kan med en slapp hale, rundt i ring hehe)

Jeg syns dette er litt rart rett og slett. Hva tror dere? Noen som har erfaring med vannhale? Kan det være i 4+ uker? Eller finnes det andre halelidelser?

Her er hun med vanlig hale når hun går tur, leker, er glad etc

hale2.jpg

Her er vanlig hale når hun er rolig

cantisept2.jpg

Her er halen nå (og her er hun ganske gira og ivrig, burde vært som på bilde 1)

hale.jpg

Skrevet

Ehm 4 uker er ganske lenge om det er vannhale, og det ser jo ut som vannhale på bilde.

Tispa mi hadde vannhale sist vinter, og halen hang og så rimelig dust ut, men vi kunne ta på og håndtere halen som vi måtte trenge og ønske.

Dette gikk over etter hmmm noen dager max en uke

Skrevet

Vannhale kommer når hunden har vært veldig kald, gjerne i kombinasjon med våt. Den pleier å gå over i løpet av en uke, vanligvis bare noen dager (3-4 dager). Nenya hadde nylig vannhale, den varte lenge syns jeg; nesten en hel uke.. Hvis hunden har hatt vannhale, eller noe som ser ut som det, i mer enn fire uker, ville jeg dratt til dyrlegen igjen.

Det du kan gjøre for når man har vannhale, er å holde hunden varm. Nenya gikk med ulldekken til og med innendørs; hvis ikke kom den faktisk tilbake! Nå var det bikkjekaldt her da (20 blå), så hun trengte absolutt ekstra varme. Det merkelige med henne var at hun tilsynelatende var frisk, men hvis vi lot dekkenet være av noen timer, kom den tilbake igjen. :) Det har jeg aldri sett før.. Kanskje trenger Chanti litt ekstra hjelp til å få bukt med halen nå som det er kaldt, og kanskje er kulden årsaken til at den ikke har forsvunnet enda. Prøv å ha på henne dekken og sørg for at hun er varm hele tiden i et par dager. Dere bør kunne se bedring innen den tiden, hvis ikke ville jeg dratt til dyrlegen. Vet det er noen som skriver ut smertestillende til hunder med vannhale, kanskje hun trenger det, og kanskje trenger hun noe mer for å bli kvitt det.

Ellers synes jeg det høres merkelig ut. Symptomene minner helt klart om vannhale, men er årsaken til stede? Kan du huske om hun var veldig kald rundt den tiden hun fikk det, eller om det var veldig kaldt ute da? Kanskje var dere på en lang tur uten at hun hadde dekken på? Ble hun badet? Kanskje også luftet før hun var helt tørr? Hvis de åpenbare årsakene til at hunden skal ha fått vannhale ikke er tilstede, og hunden har hatt det så lenge, ville jeg begynt å tenke i andre baner.. Kanskje det er noe annet? :)

Skrevet

Oj, det var lenge!

Rart hun ikke har vondt når du tar på den og sånn... det hadde Casper da han hadde i fjor, en hund som har en veldig høy smerteterskel for det meste så ut som han skulle dø omtrent... så det var vondt ja. Heldigvis over på et par dager.

Så 4 uker og ingen (?) smerte høres rart ut, men kan jo hende vannhale opptrer forskjellig. Hun får medisiner for det da?

Kan dere klemme på alle leddene i halen? Det fikk jeg, bortsett fra de helt nederste, er der det sitter.

Skrevet

På bildet så ser det ut som vannhale. Men enigi at det har vart lenge. Vannhale er en betennelsestilstand i halen som går bort av seg selv som regel. Noen hunder må likevel få antibiotika. Men regner med at Chanti får det nå etter operasjonen, og da bør det i såfall hjelpe på halen også.

Om det ikke forsvinner ville jeg fått røntget halen. Den første boxertispa mi knakk halen og måtte amputere den. Hun hadde dog vondt i den. Rart at Chanti ikke har det?

Skrevet

Ja jeg syns dette er ganske merkelig egentlig.. Vi har ikke hatt det så kaldt her hos oss, og i hele vinteren ifjor var hun på nesten daglige skiturer (trekk) i kulden uten at hun fikk dette problemet da. Hun har ikke vært så aktiv til nå, pga vi ikke har hatt snø så lenge. Hun svømte en gang her før snøen kom, men rart at vannhalen da skal komme såpass lenge etterpå.. Er ganske flink å holde henne varm, og vi har det ganske varmt inne hos oss (gjennomsnitt 25 grader) Nå etter steriliseringen har hun vært mye iro inne og vi har passet på å ha det varmt, og hun har gått både på smertestillende og går på antibiotika. Ser ikke store forskjellen på halen. Hun klarer å bevege den litt og når vi er ute å går litt, ser jeg at de innerste leddene står rett opp, og så henger halen ellers slapt utover.

Ååååh hvorfor skal jeg alltid få slike merkelige ting på bikkjene?! :thumbs:

Hvis den hadde vært brukket, burde det gjøre veldig vondt.. Hera hoppet og mistet balansen en gang og falt bakover oppå halen. Den hang rett ned en stund, men hun hylte hvis vi berørte den og hun pep og klynket hvis hun logret litt, og vanskeligheter med å sitte.. (men den var ikke brukket) CHanti viser ikke slik smerte. Hun sitter på den og slenger den borti veggen uten noe problem.

Kan vannhale vises på rønken? Hva annet kan de gjøre for å behandle dette? bortsett fra akupunktur og smertestillende.

Jeg vil ha halen tilbake! Jeg må vel ta dette opp med dyrlegen når stingene skal tas. Men det blir hos dyrlege 1 (som behandlet ho for jurbetennelse), og har har sikkert ikke peiling. :thumbs:

Skrevet

Tre av mine hunder har hatt vannhale, og jeg har aldri sett at de har hatt smerter i den forbindelse. Den ene hadde veldig lav smerteterskel, en annen veldig høy, og en tredje sånn midt i mellom.

Skrevet

Jeg vet om en hund som permanent endret haleføring etter vannhale, selv om hunden var friskmeldt. Det var altså ikke mer betennelse eller andre sykdomstegn i halen, men hunden bar halen permanent hengende ned resten av sitt liv.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er, men bare slenger det ut i fall det kan være en nyttig funfact.

Skrevet

Takk for svar. Er ikke annet enn å vente å se. Smertestillende og to ulike typer antibiotika er prøvd, samt ro og varme, så vet ikke hva annet som kan gjøres egentlig.. Kan jo hende vi er en av de uheldige og sjeldne som aldri får halen tilbake igjen. :thumbs: men skal uansett snakke med vetten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...