Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhale


Recommended Posts

Jeg har noen spørsmål ang vannhale hos hund.

Da jeg oppdaget blodet i pattene til Chanti og så klumpen i juret komme frem, hang halen til CHanti rett ned. Jeg tenkte at hun hadde smerter pga dette i juret. Hun logra ikke, den var helt slapp ned. De som kjenner dobermann vet at den naturlige haleposisjonen er buet over ryggen, eller buet ut fra kroppen, så at halen henger rett ned er ikke rett.

Jeg tenkte somsagt at hunden hadde smerter og ubehag, og dyrlege 1 behandlet henne for jurbetennelse og da det ikke hjalp, dro vi til dyrlege 2 og fikk undersøkt henne og tatt prøver av juret. Så ble det konstatert cyste og den ble fjernet. Da vi var hos vet2 før operasjonen nevnte jeg halen og at det virket som at hun hadde smerter. Da sa han at hun ikke burde ha smerter pga cysten, så hun fikk konstatert vannhale. :)

Okei.. vannhale? Hvordan kunne hun får det? Halen hang med en gang vi oppdaget problemene med juret, derfor vi trodde hun hadde vondt. Og dette er 4 uker siden! Jeg har lest rundt på nettet og der står det at det går over etter noen dager eller opp mot 14 dager. Ofte i forbindelse med anstrengelse i vann(svømming) men også kulde. Hunden hadde gjerne store smerter i halen og klarer ikke logre eller i værste fall gå opp trapper. SLike symptomer har ikke Chanti. VI kan klemme og ta på halen og bøye den, og hun logrer litt (dog så godt hun kan med en slapp hale, rundt i ring hehe)

Jeg syns dette er litt rart rett og slett. Hva tror dere? Noen som har erfaring med vannhale? Kan det være i 4+ uker? Eller finnes det andre halelidelser?

Her er hun med vanlig hale når hun går tur, leker, er glad etc

hale2.jpg

Her er vanlig hale når hun er rolig

cantisept2.jpg

Her er halen nå (og her er hun ganske gira og ivrig, burde vært som på bilde 1)

hale.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm 4 uker er ganske lenge om det er vannhale, og det ser jo ut som vannhale på bilde.

Tispa mi hadde vannhale sist vinter, og halen hang og så rimelig dust ut, men vi kunne ta på og håndtere halen som vi måtte trenge og ønske.

Dette gikk over etter hmmm noen dager max en uke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannhale kommer når hunden har vært veldig kald, gjerne i kombinasjon med våt. Den pleier å gå over i løpet av en uke, vanligvis bare noen dager (3-4 dager). Nenya hadde nylig vannhale, den varte lenge syns jeg; nesten en hel uke.. Hvis hunden har hatt vannhale, eller noe som ser ut som det, i mer enn fire uker, ville jeg dratt til dyrlegen igjen.

Det du kan gjøre for når man har vannhale, er å holde hunden varm. Nenya gikk med ulldekken til og med innendørs; hvis ikke kom den faktisk tilbake! Nå var det bikkjekaldt her da (20 blå), så hun trengte absolutt ekstra varme. Det merkelige med henne var at hun tilsynelatende var frisk, men hvis vi lot dekkenet være av noen timer, kom den tilbake igjen. :) Det har jeg aldri sett før.. Kanskje trenger Chanti litt ekstra hjelp til å få bukt med halen nå som det er kaldt, og kanskje er kulden årsaken til at den ikke har forsvunnet enda. Prøv å ha på henne dekken og sørg for at hun er varm hele tiden i et par dager. Dere bør kunne se bedring innen den tiden, hvis ikke ville jeg dratt til dyrlegen. Vet det er noen som skriver ut smertestillende til hunder med vannhale, kanskje hun trenger det, og kanskje trenger hun noe mer for å bli kvitt det.

Ellers synes jeg det høres merkelig ut. Symptomene minner helt klart om vannhale, men er årsaken til stede? Kan du huske om hun var veldig kald rundt den tiden hun fikk det, eller om det var veldig kaldt ute da? Kanskje var dere på en lang tur uten at hun hadde dekken på? Ble hun badet? Kanskje også luftet før hun var helt tørr? Hvis de åpenbare årsakene til at hunden skal ha fått vannhale ikke er tilstede, og hunden har hatt det så lenge, ville jeg begynt å tenke i andre baner.. Kanskje det er noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var lenge!

Rart hun ikke har vondt når du tar på den og sånn... det hadde Casper da han hadde i fjor, en hund som har en veldig høy smerteterskel for det meste så ut som han skulle dø omtrent... så det var vondt ja. Heldigvis over på et par dager.

Så 4 uker og ingen (?) smerte høres rart ut, men kan jo hende vannhale opptrer forskjellig. Hun får medisiner for det da?

Kan dere klemme på alle leddene i halen? Det fikk jeg, bortsett fra de helt nederste, er der det sitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet så ser det ut som vannhale. Men enigi at det har vart lenge. Vannhale er en betennelsestilstand i halen som går bort av seg selv som regel. Noen hunder må likevel få antibiotika. Men regner med at Chanti får det nå etter operasjonen, og da bør det i såfall hjelpe på halen også.

Om det ikke forsvinner ville jeg fått røntget halen. Den første boxertispa mi knakk halen og måtte amputere den. Hun hadde dog vondt i den. Rart at Chanti ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns dette er ganske merkelig egentlig.. Vi har ikke hatt det så kaldt her hos oss, og i hele vinteren ifjor var hun på nesten daglige skiturer (trekk) i kulden uten at hun fikk dette problemet da. Hun har ikke vært så aktiv til nå, pga vi ikke har hatt snø så lenge. Hun svømte en gang her før snøen kom, men rart at vannhalen da skal komme såpass lenge etterpå.. Er ganske flink å holde henne varm, og vi har det ganske varmt inne hos oss (gjennomsnitt 25 grader) Nå etter steriliseringen har hun vært mye iro inne og vi har passet på å ha det varmt, og hun har gått både på smertestillende og går på antibiotika. Ser ikke store forskjellen på halen. Hun klarer å bevege den litt og når vi er ute å går litt, ser jeg at de innerste leddene står rett opp, og så henger halen ellers slapt utover.

Ååååh hvorfor skal jeg alltid få slike merkelige ting på bikkjene?! :thumbs:

Hvis den hadde vært brukket, burde det gjøre veldig vondt.. Hera hoppet og mistet balansen en gang og falt bakover oppå halen. Den hang rett ned en stund, men hun hylte hvis vi berørte den og hun pep og klynket hvis hun logret litt, og vanskeligheter med å sitte.. (men den var ikke brukket) CHanti viser ikke slik smerte. Hun sitter på den og slenger den borti veggen uten noe problem.

Kan vannhale vises på rønken? Hva annet kan de gjøre for å behandle dette? bortsett fra akupunktur og smertestillende.

Jeg vil ha halen tilbake! Jeg må vel ta dette opp med dyrlegen når stingene skal tas. Men det blir hos dyrlege 1 (som behandlet ho for jurbetennelse), og har har sikkert ikke peiling. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en hund som permanent endret haleføring etter vannhale, selv om hunden var friskmeldt. Det var altså ikke mer betennelse eller andre sykdomstegn i halen, men hunden bar halen permanent hengende ned resten av sitt liv.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er, men bare slenger det ut i fall det kan være en nyttig funfact.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...