Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhale


Recommended Posts

Jeg har noen spørsmål ang vannhale hos hund.

Da jeg oppdaget blodet i pattene til Chanti og så klumpen i juret komme frem, hang halen til CHanti rett ned. Jeg tenkte at hun hadde smerter pga dette i juret. Hun logra ikke, den var helt slapp ned. De som kjenner dobermann vet at den naturlige haleposisjonen er buet over ryggen, eller buet ut fra kroppen, så at halen henger rett ned er ikke rett.

Jeg tenkte somsagt at hunden hadde smerter og ubehag, og dyrlege 1 behandlet henne for jurbetennelse og da det ikke hjalp, dro vi til dyrlege 2 og fikk undersøkt henne og tatt prøver av juret. Så ble det konstatert cyste og den ble fjernet. Da vi var hos vet2 før operasjonen nevnte jeg halen og at det virket som at hun hadde smerter. Da sa han at hun ikke burde ha smerter pga cysten, så hun fikk konstatert vannhale. :)

Okei.. vannhale? Hvordan kunne hun får det? Halen hang med en gang vi oppdaget problemene med juret, derfor vi trodde hun hadde vondt. Og dette er 4 uker siden! Jeg har lest rundt på nettet og der står det at det går over etter noen dager eller opp mot 14 dager. Ofte i forbindelse med anstrengelse i vann(svømming) men også kulde. Hunden hadde gjerne store smerter i halen og klarer ikke logre eller i værste fall gå opp trapper. SLike symptomer har ikke Chanti. VI kan klemme og ta på halen og bøye den, og hun logrer litt (dog så godt hun kan med en slapp hale, rundt i ring hehe)

Jeg syns dette er litt rart rett og slett. Hva tror dere? Noen som har erfaring med vannhale? Kan det være i 4+ uker? Eller finnes det andre halelidelser?

Her er hun med vanlig hale når hun går tur, leker, er glad etc

hale2.jpg

Her er vanlig hale når hun er rolig

cantisept2.jpg

Her er halen nå (og her er hun ganske gira og ivrig, burde vært som på bilde 1)

hale.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm 4 uker er ganske lenge om det er vannhale, og det ser jo ut som vannhale på bilde.

Tispa mi hadde vannhale sist vinter, og halen hang og så rimelig dust ut, men vi kunne ta på og håndtere halen som vi måtte trenge og ønske.

Dette gikk over etter hmmm noen dager max en uke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannhale kommer når hunden har vært veldig kald, gjerne i kombinasjon med våt. Den pleier å gå over i løpet av en uke, vanligvis bare noen dager (3-4 dager). Nenya hadde nylig vannhale, den varte lenge syns jeg; nesten en hel uke.. Hvis hunden har hatt vannhale, eller noe som ser ut som det, i mer enn fire uker, ville jeg dratt til dyrlegen igjen.

Det du kan gjøre for når man har vannhale, er å holde hunden varm. Nenya gikk med ulldekken til og med innendørs; hvis ikke kom den faktisk tilbake! Nå var det bikkjekaldt her da (20 blå), så hun trengte absolutt ekstra varme. Det merkelige med henne var at hun tilsynelatende var frisk, men hvis vi lot dekkenet være av noen timer, kom den tilbake igjen. :) Det har jeg aldri sett før.. Kanskje trenger Chanti litt ekstra hjelp til å få bukt med halen nå som det er kaldt, og kanskje er kulden årsaken til at den ikke har forsvunnet enda. Prøv å ha på henne dekken og sørg for at hun er varm hele tiden i et par dager. Dere bør kunne se bedring innen den tiden, hvis ikke ville jeg dratt til dyrlegen. Vet det er noen som skriver ut smertestillende til hunder med vannhale, kanskje hun trenger det, og kanskje trenger hun noe mer for å bli kvitt det.

Ellers synes jeg det høres merkelig ut. Symptomene minner helt klart om vannhale, men er årsaken til stede? Kan du huske om hun var veldig kald rundt den tiden hun fikk det, eller om det var veldig kaldt ute da? Kanskje var dere på en lang tur uten at hun hadde dekken på? Ble hun badet? Kanskje også luftet før hun var helt tørr? Hvis de åpenbare årsakene til at hunden skal ha fått vannhale ikke er tilstede, og hunden har hatt det så lenge, ville jeg begynt å tenke i andre baner.. Kanskje det er noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var lenge!

Rart hun ikke har vondt når du tar på den og sånn... det hadde Casper da han hadde i fjor, en hund som har en veldig høy smerteterskel for det meste så ut som han skulle dø omtrent... så det var vondt ja. Heldigvis over på et par dager.

Så 4 uker og ingen (?) smerte høres rart ut, men kan jo hende vannhale opptrer forskjellig. Hun får medisiner for det da?

Kan dere klemme på alle leddene i halen? Det fikk jeg, bortsett fra de helt nederste, er der det sitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet så ser det ut som vannhale. Men enigi at det har vart lenge. Vannhale er en betennelsestilstand i halen som går bort av seg selv som regel. Noen hunder må likevel få antibiotika. Men regner med at Chanti får det nå etter operasjonen, og da bør det i såfall hjelpe på halen også.

Om det ikke forsvinner ville jeg fått røntget halen. Den første boxertispa mi knakk halen og måtte amputere den. Hun hadde dog vondt i den. Rart at Chanti ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns dette er ganske merkelig egentlig.. Vi har ikke hatt det så kaldt her hos oss, og i hele vinteren ifjor var hun på nesten daglige skiturer (trekk) i kulden uten at hun fikk dette problemet da. Hun har ikke vært så aktiv til nå, pga vi ikke har hatt snø så lenge. Hun svømte en gang her før snøen kom, men rart at vannhalen da skal komme såpass lenge etterpå.. Er ganske flink å holde henne varm, og vi har det ganske varmt inne hos oss (gjennomsnitt 25 grader) Nå etter steriliseringen har hun vært mye iro inne og vi har passet på å ha det varmt, og hun har gått både på smertestillende og går på antibiotika. Ser ikke store forskjellen på halen. Hun klarer å bevege den litt og når vi er ute å går litt, ser jeg at de innerste leddene står rett opp, og så henger halen ellers slapt utover.

Ååååh hvorfor skal jeg alltid få slike merkelige ting på bikkjene?! :thumbs:

Hvis den hadde vært brukket, burde det gjøre veldig vondt.. Hera hoppet og mistet balansen en gang og falt bakover oppå halen. Den hang rett ned en stund, men hun hylte hvis vi berørte den og hun pep og klynket hvis hun logret litt, og vanskeligheter med å sitte.. (men den var ikke brukket) CHanti viser ikke slik smerte. Hun sitter på den og slenger den borti veggen uten noe problem.

Kan vannhale vises på rønken? Hva annet kan de gjøre for å behandle dette? bortsett fra akupunktur og smertestillende.

Jeg vil ha halen tilbake! Jeg må vel ta dette opp med dyrlegen når stingene skal tas. Men det blir hos dyrlege 1 (som behandlet ho for jurbetennelse), og har har sikkert ikke peiling. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en hund som permanent endret haleføring etter vannhale, selv om hunden var friskmeldt. Det var altså ikke mer betennelse eller andre sykdomstegn i halen, men hunden bar halen permanent hengende ned resten av sitt liv.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er, men bare slenger det ut i fall det kan være en nyttig funfact.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...