Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhale


Recommended Posts

Jeg har noen spørsmål ang vannhale hos hund.

Da jeg oppdaget blodet i pattene til Chanti og så klumpen i juret komme frem, hang halen til CHanti rett ned. Jeg tenkte at hun hadde smerter pga dette i juret. Hun logra ikke, den var helt slapp ned. De som kjenner dobermann vet at den naturlige haleposisjonen er buet over ryggen, eller buet ut fra kroppen, så at halen henger rett ned er ikke rett.

Jeg tenkte somsagt at hunden hadde smerter og ubehag, og dyrlege 1 behandlet henne for jurbetennelse og da det ikke hjalp, dro vi til dyrlege 2 og fikk undersøkt henne og tatt prøver av juret. Så ble det konstatert cyste og den ble fjernet. Da vi var hos vet2 før operasjonen nevnte jeg halen og at det virket som at hun hadde smerter. Da sa han at hun ikke burde ha smerter pga cysten, så hun fikk konstatert vannhale. :)

Okei.. vannhale? Hvordan kunne hun får det? Halen hang med en gang vi oppdaget problemene med juret, derfor vi trodde hun hadde vondt. Og dette er 4 uker siden! Jeg har lest rundt på nettet og der står det at det går over etter noen dager eller opp mot 14 dager. Ofte i forbindelse med anstrengelse i vann(svømming) men også kulde. Hunden hadde gjerne store smerter i halen og klarer ikke logre eller i værste fall gå opp trapper. SLike symptomer har ikke Chanti. VI kan klemme og ta på halen og bøye den, og hun logrer litt (dog så godt hun kan med en slapp hale, rundt i ring hehe)

Jeg syns dette er litt rart rett og slett. Hva tror dere? Noen som har erfaring med vannhale? Kan det være i 4+ uker? Eller finnes det andre halelidelser?

Her er hun med vanlig hale når hun går tur, leker, er glad etc

hale2.jpg

Her er vanlig hale når hun er rolig

cantisept2.jpg

Her er halen nå (og her er hun ganske gira og ivrig, burde vært som på bilde 1)

hale.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm 4 uker er ganske lenge om det er vannhale, og det ser jo ut som vannhale på bilde.

Tispa mi hadde vannhale sist vinter, og halen hang og så rimelig dust ut, men vi kunne ta på og håndtere halen som vi måtte trenge og ønske.

Dette gikk over etter hmmm noen dager max en uke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannhale kommer når hunden har vært veldig kald, gjerne i kombinasjon med våt. Den pleier å gå over i løpet av en uke, vanligvis bare noen dager (3-4 dager). Nenya hadde nylig vannhale, den varte lenge syns jeg; nesten en hel uke.. Hvis hunden har hatt vannhale, eller noe som ser ut som det, i mer enn fire uker, ville jeg dratt til dyrlegen igjen.

Det du kan gjøre for når man har vannhale, er å holde hunden varm. Nenya gikk med ulldekken til og med innendørs; hvis ikke kom den faktisk tilbake! Nå var det bikkjekaldt her da (20 blå), så hun trengte absolutt ekstra varme. Det merkelige med henne var at hun tilsynelatende var frisk, men hvis vi lot dekkenet være av noen timer, kom den tilbake igjen. :) Det har jeg aldri sett før.. Kanskje trenger Chanti litt ekstra hjelp til å få bukt med halen nå som det er kaldt, og kanskje er kulden årsaken til at den ikke har forsvunnet enda. Prøv å ha på henne dekken og sørg for at hun er varm hele tiden i et par dager. Dere bør kunne se bedring innen den tiden, hvis ikke ville jeg dratt til dyrlegen. Vet det er noen som skriver ut smertestillende til hunder med vannhale, kanskje hun trenger det, og kanskje trenger hun noe mer for å bli kvitt det.

Ellers synes jeg det høres merkelig ut. Symptomene minner helt klart om vannhale, men er årsaken til stede? Kan du huske om hun var veldig kald rundt den tiden hun fikk det, eller om det var veldig kaldt ute da? Kanskje var dere på en lang tur uten at hun hadde dekken på? Ble hun badet? Kanskje også luftet før hun var helt tørr? Hvis de åpenbare årsakene til at hunden skal ha fått vannhale ikke er tilstede, og hunden har hatt det så lenge, ville jeg begynt å tenke i andre baner.. Kanskje det er noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var lenge!

Rart hun ikke har vondt når du tar på den og sånn... det hadde Casper da han hadde i fjor, en hund som har en veldig høy smerteterskel for det meste så ut som han skulle dø omtrent... så det var vondt ja. Heldigvis over på et par dager.

Så 4 uker og ingen (?) smerte høres rart ut, men kan jo hende vannhale opptrer forskjellig. Hun får medisiner for det da?

Kan dere klemme på alle leddene i halen? Det fikk jeg, bortsett fra de helt nederste, er der det sitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet så ser det ut som vannhale. Men enigi at det har vart lenge. Vannhale er en betennelsestilstand i halen som går bort av seg selv som regel. Noen hunder må likevel få antibiotika. Men regner med at Chanti får det nå etter operasjonen, og da bør det i såfall hjelpe på halen også.

Om det ikke forsvinner ville jeg fått røntget halen. Den første boxertispa mi knakk halen og måtte amputere den. Hun hadde dog vondt i den. Rart at Chanti ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns dette er ganske merkelig egentlig.. Vi har ikke hatt det så kaldt her hos oss, og i hele vinteren ifjor var hun på nesten daglige skiturer (trekk) i kulden uten at hun fikk dette problemet da. Hun har ikke vært så aktiv til nå, pga vi ikke har hatt snø så lenge. Hun svømte en gang her før snøen kom, men rart at vannhalen da skal komme såpass lenge etterpå.. Er ganske flink å holde henne varm, og vi har det ganske varmt inne hos oss (gjennomsnitt 25 grader) Nå etter steriliseringen har hun vært mye iro inne og vi har passet på å ha det varmt, og hun har gått både på smertestillende og går på antibiotika. Ser ikke store forskjellen på halen. Hun klarer å bevege den litt og når vi er ute å går litt, ser jeg at de innerste leddene står rett opp, og så henger halen ellers slapt utover.

Ååååh hvorfor skal jeg alltid få slike merkelige ting på bikkjene?! :thumbs:

Hvis den hadde vært brukket, burde det gjøre veldig vondt.. Hera hoppet og mistet balansen en gang og falt bakover oppå halen. Den hang rett ned en stund, men hun hylte hvis vi berørte den og hun pep og klynket hvis hun logret litt, og vanskeligheter med å sitte.. (men den var ikke brukket) CHanti viser ikke slik smerte. Hun sitter på den og slenger den borti veggen uten noe problem.

Kan vannhale vises på rønken? Hva annet kan de gjøre for å behandle dette? bortsett fra akupunktur og smertestillende.

Jeg vil ha halen tilbake! Jeg må vel ta dette opp med dyrlegen når stingene skal tas. Men det blir hos dyrlege 1 (som behandlet ho for jurbetennelse), og har har sikkert ikke peiling. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en hund som permanent endret haleføring etter vannhale, selv om hunden var friskmeldt. Det var altså ikke mer betennelse eller andre sykdomstegn i halen, men hunden bar halen permanent hengende ned resten av sitt liv.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er, men bare slenger det ut i fall det kan være en nyttig funfact.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...