Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang kontakt ved lineføring og krav...


jma

Recommended Posts

Jeg har en hanne på 13 mnd. Vi har trent lett lydighet siden han var fire måneder gammel cirka. Så de enkleste lydighetsmomentene er ting vi har trent på siden han var liten, og som han nå burde kunne ganske greit.... som for eksempel lineføring med kontakt... Skal sies at han lærer litt treigt og vi trenet litt nå og da, så han har ikke kommet sånn kjempelangt, det har han ikke.

greia er, hver gang jeg trener med en instruktør, og skal trene på lineføring med kontakt, så får jeg beskjed om at jeg kun må gå noen få skritt, også rose han, før han mister kontakten. Så dette gjør jeg jo hver gang jeg trener på dette momentet, og jeg varierer mellom å belønne fra første skritt til sjette skritt cirka.

MEN når er det egenltig jeg kan begynne å kreve at han skal se på meg hele tredve skritt da?? jeg mener... en eller annen dag så må jeg jo begynne og gå mer enn fem skritt med kontakt? :) eller bør jeg fortsette på samme måten en god stund til, før jeg begynner og kreve mer, for å få et best mulig endelig resultat?

tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må finne på noe som øker motivasjonen til å holde kontakten. Hvis du prøver å gire ham opp SKIKKELIG. Enn om det dreier seg om fotball, hele matfatet eller en feit pølse. Få noen til holde ham/bind ham mens du tirrer og frister ham. Så får du han raskt inn på plass - går noen sekunder - og belønner som du aldri har belønnet før! Da er du ferdig med treningen.

Neste gang (30 min - 1 dag etter) gjør du det samme en gang til.

Neste gang girer du ham opp - denne gangen kan du teste ham litt og gå langt, men vinkler og holter og det hele :)

Dette pleier å funke på en hund som går an å gire opp. Det er viktig å ikke bruke masse tid på å få han i utgangstillig eller å pirke på detaljer. Hovedpoenget er at han skal bli skikkelig sugen på å få lov til å trene - for å oppnå den helt sinnsykt bra belønningen du har tirret han med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er at jo mer gira han blir, jo mer feil går han. Altså, kontakten er ikke noe problem de få skritta vi går. men om han blir skikkelig gira, så går han alt for langt frem, og skeivt. så på det verste blir han nesten gående foran meg :) jeg har prøvd å shape inn den riktige plasseringa i rolige omgivelser med klikker og godbit, med kjempebra resultat. men så fort motivasjonen øker, og jeg bruker leke istede for godbit, så er det glemt...

Så dette med kontakten er egentlig ikke noe stort problem. jeg bare lurer når man egentlig skal begynne og gå litt lengere, siden alle sier at man kun gå noen få skritt og så belønne.

Men dette med høy motivasjon og å gå langt nok bak, det er et stort problem for oss. jeg har også kunn belønna bakover, så han ikke skal trekke forover fordi belønninga pleier å gå forover. jeg har prøvd å si "nei" når han trekker framover, men det funker i to sek, også trekker han framover igjen. Og jeg vil ikke korrigere noe hardere enn det, for han er relativt førermyk, og mister nok da fort motivasjonen i treninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er at jo mer gira han blir, jo mer feil går han. Altså, kontakten er ikke noe problem de få skritta vi går. men om han blir skikkelig gira, så går han alt for langt frem, og skeivt. så på det verste blir han nesten gående foran meg :thumbs: jeg har prøvd å shape inn den riktige plasseringa i rolige omgivelser med klikker og godbit, med kjempebra resultat. men så fort motivasjonen øker, og jeg bruker leke istede for godbit, så er det glemt...

Så dette med kontakten er egentlig ikke noe stort problem. jeg bare lurer når man egentlig skal begynne og gå litt lengere, siden alle sier at man kun gå noen få skritt og så belønne.

Men dette med høy motivasjon og å gå langt nok bak, det er et stort problem for oss. jeg har også kunn belønna bakover, så han ikke skal trekke forover fordi belønninga pleier å gå forover. jeg har prøvd å si "nei" når han trekker framover, men det funker i to sek, også trekker han framover igjen. Og jeg vil ikke korrigere noe hardere enn det, for han er relativt førermyk, og mister nok da fort motivasjonen i treninga.

Når hunden går for langt fram.

Prøv å ta en helomvending til høyre samtidig som du belønner rett ned, der du forventer at hunden faktisk skal være. Altså, når DU har snudd (og fortsetter å gå), så lar du ballen, filla eller hva du nå enn bruker falle rett ned og trekker den rett opp igjen (evt stutser ballen). Om hunden ikke er der den skal være, vel, så mister den den sjangsen til belønningen. Bare fortsett å gå, hver gang hunden går for langt fram så vender du og belønner der du forventer hunden skal være. Ikke noe nei, kremt eller annet for å forberede dyret eller korrigere. Det er hunden som skal jobbe med å finne ut hvorden den får tak i belønningen.

Og kun belønning fra venstre hånd evt venstre armhule. Hvis du gir med høyre får du lett en hund som sperrer og kommer for langt fram.

Når hunden har skjønt tegninga og får tak i belønningen så er det selfølgelig julaften, bursdag osv med en gang.

Det bruker ikke å ta så mange repetisjonene før hundene skjønner tegninga :thumbs:

Når det gjelder hvor langt du kan gå, så kommer det helt ann på hunden og deg. Vær bare forsiktig så du ikke fester deg ubevist på antall skritt du går før du belønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mika: ja, det er omtrent samme fremgangsmåten som jeg har fått tips om før. men har ikke sett noe resultat av det enda. men kan jo prøve din variant også :thumbs:

Ja, jeg belønner alltid bakover, og har alltid belløninga i venstre hånd :thumbs:

Takk for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mika: ja, det er omtrent samme fremgangsmåten som jeg har fått tips om før. men har ikke sett noe resultat av det enda. men kan jo prøve din variant også :thumbs:

Ja, jeg belønner alltid bakover, og har alltid belløninga i venstre hånd :thumbs:

Takk for svar

På framgangsmåten jeg har prøvd å forklare bør du ikke belønne bakover. Da kan du risikere å få en hund som henger evt prøver å henge for den vet jo at belønningen kommer bakover, og stort sett ingen hunder bruker mer energi enn de må for å få belønningen. Det ser også mye værre ut med en hund som henger enn en som er litt for langt fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...