Gå til innhold
Hundesonen.no

Sidestory from Holter


Siri

Recommended Posts

Det startet som en helt vanlig lørdag. Kulda beit i ansiktet og tåka lå lett over hele Holter mens sola jobbet hardt for å trenge gjennom. Ikke at den ville varmet stort om den hadde greid det, men det ville selvsagt blitt litt lysere. Tidvis greide den det og lyste opp joder og nabogården.

DSC_2486.jpg

DSC_2487.jpg

Vanen tro dristet vi oss ut for å få luftet skrotten mellom all godterispisingen. Det gikk i full fart opp i skogen, hvor sola ikke nådde fram like godt som på jordene nedenfor.

DSC_2533.jpg

Høyt i toppen av ei furu satt en flaggspett og hygget seg - og ante fred og ingen fare.

DSC_2530.jpg

Mens jeg stod og beundret den vakre hakkespetten, og lyttet til den sørmodige sangen fra en svartspett lenger inn i skogen, fikk jeg en ekkel følelse av at "noe" fulgte med på oss... :whistle: Jeg snudde meg og bare ante noe som befant seg inni skogen :blink:.

DSC_2504.jpg

DSC_2535.jpg

Brått måtte jeg se meg om - og så bare Babs :wave: Hvor var det blitt av Willy? Jeg ble helt kald i magen da jeg erindret at en politihundbare to dager tidligere sporløst forsvant fra sin eier på Holter...

Jeg ropte Babs til meg, og begynte litt hysterisk å rope på Willy :) "Noe" reagerte på mine rop - og det kom brasende ut fra den mørke, skyggelagte skogen:

DSC_2520.jpg

DSC_2507.jpg

DSC_2493.jpg

(detaljstudium)

Jeg så bare noe stort, svart - med digre, hvite tenner - komme mot oss, og holdt på å besvime av skrekk! Men Dronningen er ikke tapt bak en stol - og hun tok fram sine uante krefter og forsvarte "mor" selv om hun selv ble angrepet av "DEN"!

DSC_2526.jpg

DSC_2518.jpg

... to be continued...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja akkurat! :whistle: Det var nemlig no sånt vi forsøkte å skissere i kommentar-tråden til julekrimmen ang, "det der" som liksom skulle være Hunden Willy. Synes du skal være lllliiiiiitt forsiktig, Siri. Noen burde komme til bunns i mysteriet "Yeti," spør du meg... :wave:

Kule bilder, herlig historie!!! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja akkurat! :P Det var nemlig no sånt vi forsøkte å skissere i kommentar-tråden til julekrimmen ang, "det der" som liksom skulle være Hunden Willy. Synes du skal være lllliiiiiitt forsiktig, Siri. Noen burde komme til bunns i mysteriet "Yeti," spør du meg... :P

Kule bilder, herlig historie!! :P

Jeg er redd for at "det der" fortsatt er oppi skogen her så jeg er ytterst forsiktig med våre turer for tida... :P

Fantastisk! :P

:P

Nå begynner det å bli skummelt å vanke på sonen altså :P

Ja jeg har hjerteklapp og kikker meg stadig over skuldra bare jeg går fra stua til kjøkkenet...

:P :P :P

Fantastisk! Likte spesielt godt detaljstudiet! :P :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...