Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å "holde seg selv ved like"


Maria

Recommended Posts

Jeg synes man skylder seg selv å ta vare på seg selv og ikke forfalle helt. Trene, spise sundt og gjøre det beste for å føle seg vel med seg selv. Da tror jeg man er best partner også. Når man har det godt med seg selv... inni seg. Hvordan man da er kledd blir jo opp til den enkelte. Selv synes jeg det er veldig stilig med menn i joggebuske/treningsklær da jeg liker de litt mer sportye typene. At noen kan slække helt sammen med meg tar jeg som et stort komplimang :P Så får man pynte seg innimellom, gå ut og spise og ha det trivelig sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen særlig fan av de klassiske daffe klærne i det hele tatt, joggebukse kan gå dersom jeg er veldig trøtt om morgenen men thats it. En onepice hadde du måtte betalt meg for å gå i, og aldri om jeg hadde brukt det utendørs. :P Har vell heller aldri komt hjem og byttet til joggebukse med mindre det er fordi jeg har blitt søkkvåt og ikke har andre rene klær tilgjenglig. Hender jeg daffer rundt i kort shorts og singlet om jeg tar en dusj på kveldstid men det pleier å bli godt tatt i mot :P Alt dette er riktignok for min egen skyld og hva jeg liker. Samboeren min har tross alt sett meg på mitt verste og beste og er glad i meg uansett. :P Og jeg bryr meg ikke om at i det sekundet han vet at han ikke skal ut mer den dagen så hopper han inn i et par slitte joggebukser. Så lenge han styrer unna slåbrokken og tykke sokker kombinasjonen så er jeg happy :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig å kunne se seg selv i speilet å kunne si til seg selv med god samtivittighet at man liker hva man ser.

Og der kommer poenget. Fiksering på utseende. Hva med alt det andre?

Jeg mener ikke at man skal sminke seg hver dag osv, men ikke la unibrowet gro helt ut da :P

Hvorfor ikke? Helt alvorlig, hvorfor skal man endre på seg selv hvis man selv ikke har et problem med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skikkelig turn off hvis kjæreste/samboer bare forfaller og ikke gidder å være velstelt i et forhold. Jeg er nøye på det ovenfor meg selv og, å ikke gå rundt i slaskete klær hele dagen. Jeg kan godt ha joggebukse på kvelden hvis vi bare er hjemme og ser en film eller noe, men da kan jeg ha baggy bukse og en ettersittende topp. Jeg vil for min egen del ikke gå rundt og føle meg skikkelig dassete...

Andre får gjøre som de vil, men det er jo litt hyggelig at samboer/kjæreste gidder å gjøre en innsats for å se okei ut da, selv om det "bare" er for samboeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Helt alvorlig, hvorfor skal man endre på seg selv hvis man selv ikke har et problem med det?

Det er jo nettopp det som er poenget, man skal ikke endre på seg. Men prøve å holde seg selv vedlike. Selvfølgelig om man liker unibrow, og har dette til vanlig så skal man kke begynne å nappe vekk dette pga et forhold.

Poenget er jo at man skal fortsette å være seg selv så godt man kan, og det gjelder ikke bare utseende. Man skal også få lov å vokse som person, men man bør passe på så man ikke vokser fast. Det er jo en mulighet for at forholdet går i dass, og da er det greit at man fremdeles er seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...