Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommere generelt


pippin

Recommended Posts

Kjære vene - jo, det er lettere å få cert i en rase som har 2 - 20 påmeldte enn i en rase som har 40-50 påmeldte. Akkurat det er det lite å diskutere. Ja, selvfølgelig skal hunden være bra lell, men det er forskjell på 10 bra og 30 bra og ergo mindre konkurranse.

Men for å snu det i en annen rekke da.

Jeg stiller Betty, hun blir 2btk, tispen forann meg var bedre. Om det er 30 påmeldte da, eller om det er 2 påmeldte, betyr ingenting. Det er jo ikke antallet det kommer ann på, det er konkurentene. Er hunden(e) du stiller mot bedre, så er de bedre, da er det liksom ikke HVOR mange det kommer ann på, men at akkurat DEN var bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å snu det i en annen rekke da.

Jeg stiller Betty, hun blir 2btk, tispen forann meg var bedre. Om det er 30 påmeldte da, eller om det er 2 påmeldte, betyr ingenting. Det er jo ikke antallet det kommer ann på, det er konkurentene. Er hunden(e) du stiller mot bedre, så er de bedre, da er det liksom ikke HVOR mange det kommer ann på, men at akkurat DEN var bedre.

Selvfølgelig spiller konkurrentene en rolle - men sannsynligheten for flere gode konkurrenter øker jo med antall påmeldte. Er bikkja di av CK-kvalitet og alene i rasen får du certet - er det 30 andre av CK-kvalitet er sannsynligheten mindre. Dette er vel rimelig opplagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg ikke truffet, jeg prøvde bare å få frem et poeng. At det finnes få i en rase gjør ikke nødvendigvis at en hund er av CK-kvalitet.

Jeg tror neppe en hund av min rase (sorry for at jeg drar inn den, det er bare enklest slik) seene slik ut:

dansksvensk_gaardshund_0.jpg

(random bilde fra google)

ville fått championatet om den så hadde stillt alene på alle utstillinger...

Du sa det var nedverdigende å si at raser med færre påmeldte lettere ble championer, og siden jeg hadde sagt nettopp det antok jeg at du ble fornærmet på meg også.

Jeg er ikke autorisert dommer for DSG og har ingen erfaring med rasen, så jeg skal ikke uttale meg om den hunden blir champion eller ei. Det er vel heller ikke interessant å diskutere vilkårlige hunder google serverer?

Og igjen: Jeg har ikke sagt at en rase med få påmeldte er bedre helt automatisk, men at den lettere får championatet når den er av CK-kvalitet.

Når det er sagt, mener jeg likevel at dommere lettere i raser med mange påmeldte kan bruke hele skalaen og holde tilbake CK. En bra hund med mange veldig gode konkurrenter vil ikke få CK'en, mens en bra hund uten særlig konkurranse lettere får CK'en. Om du skjønner hva jeg mener?

På samme måte som at det er mange hunder som på små utstillinger med færre konkurrenter klarer å hevde seg til CK og cert, men faller gjennom og bare får very good eller excellent på de internasjonale utstillingene.

I min rase har vi for eksempel ofte sett at hunder i Nord-Norge holder en lavere eksteriørkvalitet enn på Østlandet. De får sine cert på de lokale utstillingene, men på internasjonale utstillinger i nord blir de slått av tilreisende østlendinger/utlendinger, og om de kommer nedover på Østlandet hevder de seg heller ikke fordi hundene er bedre her.

Med dårligere konkurranse kommer gjerne CK'en lettere.

Men jeg erfarer også, som ringsekretær, at på raser med meget få påmeldte (da tenker jeg på de som stort sett har en og to påmeldte) kan det være vanskelig å få CK om dommer er usikker på rasen - dommer velger å være streng og holde tilbake, framfor å gi for bra premiering til en hund de ikke er helt sikker på om er bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten rase, ihvertfall i utstillingsringen, i Bø var vi 4stk og i Harstad er det nå 2stk påmeldt.

Da er det virkelig opp til dommeren og fremdeles bruke skalaen sin, og i Bø resulterte det i at to av tispene fikk Very good og takk for idag, mens kun en tispe og meg fikk CK, hun fikk da certet sitt (grunnet jaktpremiering) men CACIB'et ble holdt tilbake. Klart hadde det vært ti tisper der med CK-kvalitet hadde det vært større sannsynlighet for at CACIB blir gitt ut.

Altså går det begge veier, med flere påmeldte er det mer sannsynlig at alt av premier blir gitt ut. Men det er virkelig opp til dommeren og faktiske innse at om man gir CK, så sier man at denne hunden fortjener et CERT, og jeg tror mange faktisk ikke innser hvor høy verdi et CK har.

Opplevde det selv med Iver da jeg stilte ham som junior i MyDog (det var da kun 4 påmeldte) og dommer ga ham CK selvom hun kunne valgt HP for lovende junior. Det endte jo med at han sto igjen med eneste CK, noe som automatisk gir han BIR, og jeg så at dommeren ble litt sånn, oj, og tenkte at det var vel egentlig ikke meningen å sende den hunden til finaleringen. Altså må man faktisk være bevisst på at et CK, betyr at man faktisk mener at denne hunden er championverdig.

CERTET henger jo selvfølgelig høyere, og det sier seg selv at med to rasen har du i teorien 50/50 sjanse for å få det, mens med f.eks. 20 i BTK/BHK har du kun 5% sjanse for å få selve CERTET. Med andre ord, om CK var nøkkelen til championat (ikke cert) så hadde vi hadde en gooood del flere champions enn det vi har den dag i dag. Man kunne vel snakket om f.eks. at 5CK (eller annet tall) var verdt det samme som et CERT f.eks. Men jeg har lite peiling på hva jeg snakker om, og har jo ikke erfaring med det å stille ut en hund i tallrik rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da vil jeg karakterisere deg som særs heldig. Jeg ble veldig paff da juniortispen min ble løftet opp av dommer, med kommentaren "Hun var bra mentalt, ja", da hun ikke reagerte, men så like paff ut som meg.

En ting er hva de voksne hundene burde tåle, men dommere som ikke tar hensyn til valper i "spøkelsesalder" og tannfelling, og presser de utover normale grenser, syns jeg veldig lite om. Derfor har jeg i utgangspunktet et noe ambivalent forhold til valpeshow i trange, bråkete haller. Jeg stiller mer enn gjerne ute, for en dommer jeg vet tar hensyn til at det er valper og at dette rett og slett bare er trening.

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Det er jeg helt enig med deg i... Og derfor synes jeg kanskje at NKK burde bruke mer enn én spesialdommer annethvert år også... Og klubben burde kanskje delta på dommerkonferanser etc. for å være med på å utdanne dommere på hvordan rasen faktisk skal se ut (det gjelder sikkert på flere raser enn belgere og, og kanskje det hadde vært noe å tenke på ifht. championatregler og; at for å bli champion burde ett av certene være tatt for en spesialdommer for den respektive rasen?!)

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Da antar jeg at også spesialdommere kommer på dommerkonferanse, sånn at de kan få se hvordan en front burde se ut :blink:

Amen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Signerer alt, jeg :blink:.

Og ellers er det vel liten tvil om at det er langt enklere å få et championat om man har en tallmessig liten rase, kontra en rase med haugevis av påmeldte hunder. Jeg bruker å si at enhver briard greier å få sitt championat bare den stilles ofte nok - og som regel har jeg hatt rett. Det er mye rart som går rundt og kaller seg champion i min rase. Heldigvis har jeg nå sett det siste halvåret at mange dommere faktisk har hatt baller nok til å holde igjen på CK'er til hunder som åpenbart mangler det som trengs for å være av championatkvalitet, og det gleder meg faktisk.

Når det kommer til "spesialdommere" så lurer jeg av og til på hva man legger i det. For meg er en spesialdommer en person som har drevet aktivt oppdrett på rasen og som etterhvert har utdannet seg på rasen. Jeg ser dog enkelte (muligens ingen her men...) som påstår at de har stilt for den og den "spesialdommeren" som bare er en helt vanlig dommer som OGSÅ har utdannet seg på min rase. DET kaller ikke jeg spesialdommer iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har enda ikke opplevd at noen har vært hardhendt med hundene mine jeg. Og jeg har stilt hund siden 1994, så det har blitt iallfall rundt 3-10 utstillinger i året.

Men jeg syns nå også at utstillerene ikke er flinke nok til å tyde reaksjonen til hunden, jeg har sett nok eiere som har dyttet hunden inn i ting som de egentlig ikke takler.

Syns faktisk eiere kan tenke litt selv jeg og heller si til dommer at "vi stopper her" enn slik jeg ser enkelte som helt fint selv klarer skremme hunden sin ved å ikke gi den støtte osv. (da tenker jeg ikke på bare nybegynnere).

Når det kommer til hvor lett det er å få Cert så er det jo ikke tull at man kan klare det litt lettere på en tallmessig liten rase. Men en bra hund er en bra hund. Har selv fått høre at Blaze har fått kastet sine tittler etter seg, ja hun har kanskje det i Norge. Men ups, hun vinne like mye når det er 50-60 påmeldte.

Talli derimot har måtte kjempe pittelitt mer for sin tittel, pga hun er ikke en fullt så god hund.

En hannhund jeg har tenkt å bruke kunne jeg sikkert klart å stille til championat for de rette dommerene, med få påmeldte og om jeg bare var aktiv nok. Det er en velkonstruert hund men alt for stor i forhold til standaren og har for gule øyner. Men med en dommer som ikke er på detalj nivå på rasen og ikke får noen å sammeligne med så vil han blir champ. Pga han er en velkonstruert hund. Men det blir jo faktisk å lure seg selv da han er en blåsløyfe hund pga dette.

En oppdretter som tror de har en utrolig bra hund pga de har stilt den fram til champ lurer faktisk seg selv trill rundt... Ikke minst de som bruker den hannhunden og tror den ikke har feil pga den er champ. Det tyder på dårlig kunnskap om folk ikke klarer se forbi den tittelen.

Edit:

Hadde vært morro å stille for spesialdommer for Champ på alle raser ja *ironi*... Han enda ikke stilt for en spesialdommer i Norge, og kun en gang i Sverige siden 2004. Lurer på hvor mange år det hadde tatt å bli Champion da?

Kanskje ikke realsitisk for alle raser å ha det kravet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at det er enklere å få cert når man er få påmeldte? Redd for at noen skal synes at hunden ikke egentlig er verdt championatet? Er det 2 stykker i rasen og man blir 1BTK med cert, kan det hende at man hadde vært uplassert om det hadde vært 30 hunder påmeldt... Jo da, de skal holde championat kvalitet og alt slikt, men likevel er konkurransen mindre uansett hvordan man vrir og vender på det. For em hund av virkelig god kvalitet har det ikke så mye å si hvor mange påmeldte det er, men av hunder som er av noe dårligere kvalitet (men likevel championatkvalitet), har konkurranse mye å si på hvor raskt de blir champions. Og kravet om at et cert skal taes av spesialdommer, er umulig å gjennomføre på enkelte raser. Fordi det ikke er nok spesialdommere som dømmer de, men nesten utelukkende allrounddommere.

Det blir som i bruks det egentlig. Det er enklere å få cert der om man bare er en i klassen, enn om man skal konkurrere med norges beste ekvipasjer. Er man alene, må man "kun" oppnå cert poeng for å få certene, er det flere andre med, er man plutselig avhengig av hvordan det går med de også i forhold til egne resultater... Likevel er hunden dårligere bare fordi den var alene i klassen.

Har opplevd og sett et par dommere som handterer hund på en måte som man absolutt ikke skal gjøre. En dommer kneet en hund i siden en gang, fordi han ville teste mentaliteten på hunden. Hunden trakk seg og falt noen plasser mener jeg å huske... En annen dommer tok vel ut på hundene at han ikke var utenlands og dømte den dagen, gikk og knurret til alle hunder unntatt de som var eid av en annen dommer, og en hund ble lugget bl.a. Synd at man ikke får slikt på film, og sendt NKK. Tviler på at de gjør så mye med enkelttilfeller, men om de får nok beviser på ufin oppførsel av dommer, så må det vel tvinge seg fram en reaksjon til slutt kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kun stilt en gang selv, men jeg har vært på en del utstillinger over flere år som tilskuer, arrangør, skriver og utøver av LP. De som behandler hunden styggest etter mitt skjønn er jo eiere/handlere.. Så kanskje en del burde gå i seg selv før man belaster dommerstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun stilt en gang selv, men jeg har vært på en del utstillinger over flere år som tilskuer, arrangør, skriver og utøver av LP. De som behandler hunden styggest etter mitt skjønn er jo eiere/handlere.. Så kanskje en del burde gå i seg selv før man belaster dommerstanden?

Men det er vel antakelig ikke de som klager på ufin behandling av dommer (så sant det ikke resulterer i dårlige plassering sikkert, da liker jo folk å klandre den teite dommeren...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at det er enklere å få cert når man er få påmeldte?

Jeg tror heller at det ligger en slags forventning til at det er lettere å bli champ. med få påmeldte og om man har en god hund så blir folk liksom litt overrasket over at man ikke gjør det bedre - siden det er så få påmeldte. Derfor man ofte poengterer at det ikke alltid er lettere.

Litt klønete forklart kanskje.

På min rase er det ofte få påmeldte. Jeg har selv en blåsløyfe hund som jeg aldri klarte å få en rød på. Mens jeg ser andre som har "like stygge" hunder få rødt og mer til. Så det er forskjeller ute og går. Mye rar dømming og min klubb har derfor laget en rasekompendium som skal sendes ut til alle som dømmer min rase, i håp om at det skal bli bedre dømming.

Har ikke sett noen hunder blitt dårlig behandlet av dommer.

Tror nok det er mye verre stilt hos handler/eier. Synes ikke noe om den røsking/draging av hunden så den nesten kveles/ikke får puste når man skal løpe rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller at det ligger en slags forventning til at det er lettere å bli champ. med få påmeldte og om man har en god hund så blir folk liksom litt overrasket over at man ikke gjør det bedre - siden det er så få påmeldte. Derfor man ofte poengterer at det ikke alltid er lettere.

Litt klønete forklart kanskje.

Og de individene hadde vel slitt enda mer i en stor rase, enn en liten en. Siden deres kvalitet selv ligger i grenseland på hva enkelte dommere mener er championatkvalitet, og enkelte mener at ikke er. I en liten rase så er det få eller ingen til å slå de de gangene de stiller for en dommer som mener at de er av championat kvalitet, mens i en stor rase, hadde det kanskje vært 10 andre hunder som hadde vært kommet foran de, slik at de "bare" fikk en CK denne gangen også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke opplevd at noen har vært hardhendt med hundene mine jeg. Og jeg har stilt hund siden 1994, så det har blitt iallfall rundt 3-10 utstillinger i året.

Men jeg syns nå også at utstillerene ikke er flinke nok til å tyde reaksjonen til hunden, jeg har sett nok eiere som har dyttet hunden inn i ting som de egentlig ikke takler.

Syns faktisk eiere kan tenke litt selv jeg og heller si til dommer at "vi stopper her" enn slik jeg ser enkelte som helt fint selv klarer skremme hunden sin ved å ikke gi den støtte osv. (da tenker jeg ikke på bare nybegynnere).

Som sagt i mitt tilfelle, med Sari, hadde jeg kunne gå tilbake i tid og gjøre det på ny, så hadde jeg sagt til dommer at vi gir oss.

Men jeg synes likevel det var feil av dommeren å forlange å telle alle tennene på en 5 mnd gammel valp. Valpeshow skal da være moro og for sosialiseringens del? :blink:

Dommeren var såpass ufin med andre valper den dagen, at arrangøren har bestemt seg for å ikke hente dommer tilbake. Og jeg vil aldri stille valp for den dommeren igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok vært heldig på mange måter, for med unntak av min første belger - som faktisk var ett vrak av dimensjoner - aå har ingen av mine hatt problemer med hverken spøkelser eller tenner. Ikke alle har syntes at det har vært stas å bli holdt i ro og plukket på av dommer, men de har akseptert det helt greit, og jeg synes at såpass bør det være. De fleste dommere er hyggelig til valper, men krever litt mer av eldre valper enn av små valper og jeg synes det er helt ok. Skaper bikkja seg - javel, så får man gå hjem å trene, ikke gjøre som mange gjør, bruke unnskyldning for oppførsel eller mangel på sådan og i enkelte tilfeller skylde på dommer. Det handler om å se seg selv i speilet og si "ok, jeg har trent for lite" - eller "ok, hunden er litt forsiktig sosialt sett" og så tar man det derfra. Jeg har i alle fall tilgode å kjøpe en eneste forklaring om dum dommer på de utstillingene jeg har vært og sett bikkjer skape seg.

Amen! Jeg har selv hatt en valp som har trukket seg èn gang på valpeshow, hun ble "kasta ut" uten premiering, og jeg var SÅ glad. Endelig en dommer som faktisk bryr seg om gemyttet på hundene. Jeg går jo ikke rundt å slenger med leppa om dommeren fordi hunden min var sliten og hadde nådd metningsgrensa si, snarere tvert i mot så roser jeg vedkommende fordi h*n gjorde det rette i mine øyne. Jeg synes dommerne jeg har sett er mer enn tålmodige nok, både med valper og voksne (!) hunder.

Jeg må innrømme at jeg nok mangler veldig mye respekt for svært svært svært mange såkalte spesialdommere. Det er tidvis trist å se hva slags anatomi det er på en del hunder som settes opp. Og da mener jeg virkelig trist. Jeg er superglad for at det finnes gode allround dommere som vet hva anatomi er og hvor viktig en god anatomisk bygning er for at en hund skal fungere - om rasens utvikling bare var basert på hva de såkalte spesialdommerne mener så hadde alle belgere sett ut som flatpanna trillebårer med fare for gnagsår på haka pga. steile fremskudde skuldre og ingen brystdypde.

Sorry! (joda, det finnes gode allround dommere - men beklageligvis så inviteres de skjelden til å dømme nettopp fordi de ønsker at bikkja skal ha en funksjonell kropp i TILLEGG til ett pent hode)

Og amen igjen! Cert for en del spesialdommere er i mine øyne ikke verdt papiret det er skrevet på, nettopp pga de tingene Belgerpia skriver her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen! Jeg har selv hatt en valp som har trukket seg èn gang på valpeshow, hun ble "kasta ut" uten premiering, og jeg var SÅ glad. Endelig en dommer som faktisk bryr seg om gemyttet på hundene.

Og jeg skulle ønske dommeren vi stilte for hadde gjort det samme, isteden for å brekke opp munnen på valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg jo vært litt skeptisk med Chico. I mine øyne er han et flott eksemplar av rasen, dog har han feil som f.eks. litt dårlige bakbensbevegelser og han er "liten" dvs. i nedre sjiktet av rasestandard.

Når man da stiller og blir BIR automatisk pga CK, så tenker man jo, er dette velfortjent? Jeg fikk derimot bekreftet det godt på den utstillingen da CACIB ble holdt tilbake på eneste tispen som oppnådde CK (very good på de to resterende), mens det ble gitt til Chico, samt at dommer som dømte rasen, også dømte gruppa og plasserte Chico som nr 4 foran flere andre tallrike raser.

Han får også omtrent konsekvent CK, bortsett fra to hendelser, men det ene tilfellet hadde ikke noe med eksteriøret å gjøre, og den andre dommeren likte rett og slett ikke hunden. Selvom jeg har lyst å sjekke det opp igjen, ved å stille for henne igjen.

Jeg føler faktisk at det ofte er i grupperingen man kan se litt forskjellig. Da de tallrike rasene ofte hevder seg her, fordi de har større sjanse for å et skikkelig flott eksemplar til å representere dem i BIG-ringen.

Nå har vi nok beveget seg nok OT, men uansett, poenget mitt er jo det at det i tallrike raser er større sjans for å finne de virkelig fremragende individene, men de finnes også i de mindre rasene, men det er jo færre av dem i f.eks. min rase.

Og personlig må jeg jo si at verdensvinner tittelen til Chico betyr ikke like mye for meg, som Nordisk vinner-tittelen han fikk foran 13 münsterländere i Norge. Altså gjelder det å lese slike titler, og faktisk se hva de betyr. Altså noe av det gjeveste på jaktraser er jo ikke en vanlig NKK-utstilling, men f.eks. Fellesutstillingen for Fuglehunder, og rasens egen spesial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...