Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Jeg har truffet endel hunder i det siste som har fått meg til å stusse over endel ting.

Jeg har truffet hunder som har glefset etter eller bitt eieren, eller folk rundt seg, jeg har truffet hunder som eksploderer når andre hunder nærmer seg, og jeg har truffet hunder som er så nervøse at det ikke går ann å ta på dem.

Det som virkelig sjokkerer meg er at flere av disse hundene har gått videre i avl :ahappy:

Men tilbake til noe litt nærmere overskriften, så lurer jeg på... hva kaller DU dårlig gemytt? Hvor går grensen for en hund med dårlig gemytt, kontra en hund uten grensesettinger? Hvordan skiller man?

Den vanligste unnskyldningen for drital oppførsel er at "ja, han har ikke blitt satt skikkelig grenser for som liten", eller "Ja, mammaen hans var ingen særlig god mor , desverre". Eh, ok, tenker jeg da.... Så treffer jeg foreldredyrene å skjønner hvorfor hunden oppfører seg dritalt.

HVORFOR avler folk på hunder med dårlig gemytt, hvordan blir det skadelig for en rase å ekskludere hunder som i mine øyner ikke engang har livets rett (hunder som har bitt uprovosert, eller bitt veldig fort) , hvorfor er det så himla vanskelig å forstå at slike individer ikke har noe i avl å gjøre?

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Ofte er det vanskelig å skille "dårlig gemytt" fra ytre påvirkninger som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Dårlig sosialisering og lite trening, eller episoder som har skapt redsel, vil jo også gi et dårlig inntrykk av hunden. Men går ikke i arv. Så jeg er forsiktig med å gjøre meg opp en mening om en hund jeg ikke kjenner.

Men dessverre så er det veldig mange hunder som virkelig har dårlig gemytt som går i avl ja Det skyldes ofte oppdrettere med manglende integritet og feil ambisjoner. Hørte for leden dag at en omplasseringshund jeg kjenner venter valper på nyåret, planlagt parring som ble anbefalt av oppdretter av hunden. Hunden ble omplassert fordi den ikke har nerver til å takle hverdagen, men har irrasjonell frykt for den minste ting. Ingen meritter på utstilling heller, fordi den biter etter dommeren og lar seg ikke håndtere. Men den hadde den fargen de ønsket å bruke i kombinasjonen, og ser fantastisk flott ut. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det vanskelig å skille "dårlig gemytt" fra ytre påvirkninger som gjør at hunden oppfører seg som den gjør. Dårlig sosialisering og lite trening, eller episoder som har skapt redsel, vil jo også gi et dårlig inntrykk av hunden. Men går ikke i arv. Så jeg er forsiktig med å gjøre meg opp en mening om en hund jeg ikke kjenner.

Signerer denne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet endel hunder i det siste som har fått meg til å stusse over endel ting.

Jeg har truffet hunder som har glefset etter eller bitt eieren, eller folk rundt seg, jeg har truffet hunder som eksploderer når andre hunder nærmer seg, og jeg har truffet hunder som er så nervøse at det ikke går ann å ta på dem.

Det som virkelig sjokkerer meg er at flere av disse hundene har gått videre i avl :wub:

Men tilbake til noe litt nærmere overskriften, så lurer jeg på... hva kaller DU dårlig gemytt? Hvor går grensen for en hund med dårlig gemytt, kontra en hund uten grensesettinger? Hvordan skiller man?

Den vanligste unnskyldningen for drital oppførsel er at "ja, han har ikke blitt satt skikkelig grenser for som liten", eller "Ja, mammaen hans var ingen særlig god mor , desverre". Eh, ok, tenker jeg da.... Så treffer jeg foreldredyrene å skjønner hvorfor hunden oppfører seg dritalt.

HVORFOR avler folk på hunder med dårlig gemytt, hvordan blir det skadelig for en rase å ekskludere hunder som i mine øyner ikke engang har livets rett (hunder som har bitt uprovosert, eller bitt veldig fort) , hvorfor er det så himla vanskelig å forstå at slike individer ikke har noe i avl å gjøre?

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Jeg er HELT HELT enig med deg!

Er så forbaska mye dårlig avl på noen raser, det skulle virkelig ikke vært lov! Og jeg sikter selvsagt også til min egen rase og min egen hund :ahappy: Uten å utdype mere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min nevnte nylig at sheferene før var slik at folk ungikk dem om de var løs, fordi de kunne finne på hva som helst. Nå er de jo fromme som lam, så her har gemyttet blitt bedre ved avl. Coker spaniel derimot. Vi hadde en slik som familiehund for 35 år siden. Den var glad i alt og alle, hilste høflig på andre hunder. De vi møter nå fortiden, og det har vert en god del, har variert mellom å være generellt sure til å fly i strupen på mine hunder. Så på denne rasen har gemyttet ikke utviklet seg i noen god retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyner hjelper det INGENTING om hunden blir BIS 330 ganger, hvis gemyttet er helt forjæ... , men jeg er kanskje rar? Jeg vil heller ha drittstygge hunder eksteriørmessig, en jeg vil ha drittstygge hunder som er dritstygge i gemyttet. Er jeg den eneste som reagerer??

Jeg er egentlig enig med deg og hver gang jeg ser en hund med slike problemer som du ramser opp, så blør mitt hjerte. Den hunden har det ikke godt. Men det siste jeg vil gjøre er å karakterisere dem som drittbikkjer og slikt. Om hundens hverdag bare består av konflikter uten en løsning i sikte med omplassering eller slikt, så bør man vel først og fremst av respekt for dyret i seg selv, vurdre å avlive?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes gemytt er en vanskelig ting og si noe om, da jeg mener at de ferreste hunder er født med skikkelige problemer. Jeg mener at de fleste sav de med skikkelige problemer blir slik pga miljø og ytre påvirkning og ikke fordi de er født slik..

Hvorfor tror du det? :ahappy: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om hundene er et resultat av både genetikk og miljø, så må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig opptatt av hvorfor en hund er en drittbikkje (om man ikke skal trene den på en eller annen måte). Det er ikke alltid lett å se hva som er arv og hva som er miljø. Og om man tenker å avle på eller kjøpe valp etter en hund, så synes jeg ikke at "manglende grensesetting" eller "dårlig oppvekst" er gode nok grunner for å avle om hunden har store atferdsmessige utfordringer. En virkelig god hund mentalt sett tåler å få seg noen smeller uten at den endrer atferd drastisk, mens en dårlig hund ikke tåler så mye før den blir aspeløv.

Noe atferdsproblemer ser man jo at klart går i arv. Når tre generasjoner eksempel har store problemer med andre hunder, så kan man jo anta at dette ikke bare er miljø, manglende grensesetting eller hva folk ønsker å skylde på. Man skal ikke trenge doktorgrad i etologi for å oppdra en normal hund, og om normale hundeeiere ikke klarer å få velfungerende hunder ut av enkelte kombinasjoner, så burde man jo kanskje tenke litt på genetikken også? Noe ser man jo er klart miljø også, siden enkelte eiere får akkurat de samme problemene med hund etter hund etter hund uansett hva slags rase eller linjer de kommer fra.

Selv har jeg slutta å sjokkere meg over hva som går i avl. For mange er det viktig at hunden har så og så mange sløyfer på en utstilling, eller så og så mange fancye titler fra RIK programmet. Ikke alle hundene fungerer normalt i en hverdag for det. Og jeg kommer nok aldri til å glemme oppdretteren som måtte hoppe av sykkelen, løpe til et tre, snurre båndet rundt det og ta spenntak for at vi skulle kunne passere med en rolig hund. Men selvfølgelig har jo den flotte Importus von Utlandius fått masse fine bebiser etter seg, for han er jo så peeeeen... Eller noe i den duren.

Dårlig gemytt for meg er at en hund ikke er velfungerende i hverdagen først og fremst. Hundene min er familiehunder og turkamerater, og deretter konkurransehunder. Ergo de må kunne takle det en normal hverdag består i av lyder, mennesker, andre hunder, biler, sykler etc (den skal hverken stikke av, utagere, få overslagshandlinger eller noe). Og må man tilpasse hverdagen sin pga hundens mentaltet, ja da har den ikke et bra gemytt i mine øyne. Nå mener jeg ikke at en hver hund skal kunne takle Oslo sentrum 17. mai, men man skal ikke måtte legge turer til tider og steder man ikke treffer folk fordi at hunden ikke takler det.

Jeg anser ikke "dårlige drifter" som "dårlig gemytt". At en hund ikke har den "pakken" man ønsker seg av en konkurransehund, gjør ikke det til en hund med dårlig gemytt. Det samme som at det ikke er synonymt at en god konkurransehund har et godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes gemytt er en vanskelig ting og si noe om, da jeg mener at de ferreste hunder er født med skikkelige problemer. Jeg mener at de fleste sav de med skikkelige problemer blir slik pga miljø og ytre påvirkning og ikke fordi de er født slik..

Hvorfor tror du det? :blink: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

F eks om man har et helt kull med valper. Alle så nær som en utvikler seg til trivelige normale valper hos respektive nye eiere, og en valp blir drittbikkje. Med mindre det er noe fysisk som plager den ene hunden er det i mine øyne et sannsynlig eierproblem: miljø og ytre påvirkning.

Man kan med andre ord ikke bare se på enkeltindividet om man skal si noe om genetikk vs gemytt, og da følgelig heller ikke ytre påvirkning vs gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F eks om man har et helt kull med valper. Alle så nær som en utvikler seg til trivelige normale valper hos respektive nye eiere, og en valp blir drittbikkje. Med mindre det er noe fysisk som plager den ene hunden er det i mine øyne et sannsynlig eierproblem: miljø og ytre påvirkning.

Man kan med andre ord ikke bare se på enkeltindividet om man skal si noe om genetikk vs gemytt, og da følgelig heller ikke ytre påvirkning vs gemytt.

Nei, man må jo se på resten av slekten også. Men det er jo godt mulig det ligger agressjon bakover i slekta, selvom foreldrene er snille og greie kan det jo være dritt i linjene fordetom. Om en av 10 valper ble dritthund, så er det jo mere sansynelig at den ble sånn pga. fks. en hjerneskade (eller at det er "noe" feil med systemet) eller at den har vondt andre steder. For å snu litt på det, hva kan en eier ha gjort så feil for at en bikkje skal bite nærmest uprovosert? Hva var det eieren gjorde som gjorde at hunden ble som den ble og ikke en normalt fungerende hund?

Håper du skjønner hva jeg mente :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, men det finnes jo ikke problem å lage drittbikkje av en egentlig normalt sammenskrudd hund.

Hvordan gjør man det da? :blink: Du skjønner, du må utdype litt. Altså, jeg mener ikke en hund som er blitt slått og misshandlet, men en hund som er vokst opp under helt normale omstendigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør man det da? :blink: Du skjønner, du må utdype litt.

Dårlig sosialisering, feil sosialisering, feil/underernæring, for lite/for mye fysisk stimuli, for lite mental stimuli, fysisk straff mm. Om jeg gir bikkja mi for lite mat og i tillegg har den i bur 23 timer i døgnet og banker den den siste timen tviler jeg på om det hjelper at den i utgangspunktet er aldri så stødig mentalt for å sette det på spissen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig sosialisering, feil sosialisering, feil/underernæring, for lite/for mye fysisk stimuli, for lite mental stimuli, fysisk straff mm. Om jeg gir bikkja mi for lite mat og i tillegg har den i bur 23 timer i døgnet og banker den den siste timen tviler jeg på om det hjelper at den i utgangspunktet er aldri så stødig mentalt for å sette det på spissen :wub:

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Det blir litt utopisk å uttale seg om, da alle hundeeiere gjør feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hunden har fått riktig mengde sosialisering i rett miljø, er i rett hold, får akkuratt nok psykisk/fysisk stimuli, eier ikke bruker fysisk straff, ikke bruker bur - ellers sagt gjør allt etter boka OG bikkja fremdeles er ei drittbikkje, er det eiers feil da også? Selvom resten av kullet er mentalt stødige. :blink:

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Forøvrig sa Nirm veldig mye jeg er enig i i sitt forrige innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Men altså.. Er en valp med redsler en valp med "godt gemytt"? Hvis man kan lære en hund å bli engstelig bare ved å gi den godbit på feil tidspunkt, er det da det man vil kalle en stødig hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk gjøre "alt riktig" jeg, men med små variasjoner som gjør at alt egentlig blir helt feil like vel. Det å følge "boka" er ikke alltid synonymt med at man gjør det riktig. Det er utrolig mange som greier å forsterke hundens redsler f eks ved å belønne dem for det, selv om de selv ikke ser at det er nettopp det de gjør. Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Forøvrig sa Nirm veldig mye jeg er enig i i sitt forrige innlegg...

Ingenting å tilføye annet enn "liker"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du det? :blink: Fint om du kan utdype hvorfor du mener det.

Tja, fordi det er så lite som skal til noen ganger før man trykker på 'feil' knapper og skaper en redd/usikker hund istede for en trygg hund. Jeg kan jo ta meg selv som eksempel. Min hannhund har vært bombesikker på alt(han er født med meget stødig gemytt) men nå er han allikevell fryktagressiv mot andre hunder. Fordi han har blitt angrepet et par ganger og sikkert fordi jeg har takilet det på feil måte i ettertid. Det er så mye som kan gå galt med en hund, selv om man er en ganske normal eier. Det å skape ei drittbikkje er en veldig smal sak, desverre, og det har jeg sett masse av rundt om kring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er prinsippielt uenig i konklusjonen fra flere her, altså. Det er ikke enkelt å lage en drittbikkje, om grunnmaterialet er bra. Er grunnmatrialet bra, så skal det faktisk litt mer til enn et par uheldige episoder og litt dårlig trening til for å lage ei drittbikkje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, fordi det er så lite som skal til noen ganger før man trykker på 'feil' knapper og skaper en redd/usikker hund istede for en trygg hund. Jeg kan jo ta meg selv som eksempel. Min hannhund har vært bombesikker på alt(han er født med meget stødig gemytt) men nå er han allikevell fryktagressiv mot andre hunder. Fordi han har blitt angrepet et par ganger og sikkert fordi jeg har takilet det på feil måte i ettertid. Det er så mye som kan gå galt med en hund, selv om man er en ganske normal eier. Det å skape ei drittbikkje er en veldig smal sak, desverre, og det har jeg sett masse av rundt om kring.

Da er det jo ikke din feil? Men du må jo prøve å rette det opp igjen på et eller annet vis. MEN, når jeg tenker skikkelig drittbikkje tenker jeg egentlig på hunder som er ufyselige mot mennesker. De har ingen opplevelser fra før av som skulle tillsi at de skulle bli agressive.

Som noen sa, en hund skal da ikke bli agressiv fordi man gir den godbit på feil tidspunkt?? Såppas må de faktisk tåle uten å bli noen nervøse angstbitere og tåler de ikke at man gjør noen små feil så er de faktisk drittbikkjer, synes jeg. Ja, jeg har en "drittbikkje" selv og en som er bra mentalt (iværtfal forløbig, man vet jo aldri hvordan de utvikler seg). Men jeg er faktisk nesten mere glad i drittbikkja, vi har en utrolig bra kjemi selvom det høres helt sprøtt ut når hun har bitt meg flere ganger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...