Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge hund etter utseende eller egenskaper?


KristinR

Recommended Posts

De peneste hundene i mine øyne er husky, og heldigvis eier jeg en sånn ;-)

Min første brukshund (NBF/NRH tenker jeg på da, treningsmessig) ble en aussie. Jeg har bestandig vært svak for maller og hollender fordi jeg synes de minner mer om bygningen tiil en husky; mellomkort pels, høye, smidige, ståører m.m. Derimot ble det en aussie på meg. Mye fordi det var et sikrere kort siden jeg kjente bedre til rasen etter å ha bodd "oppå" to en god stund før jeg kjøpte egen. Og jeg følte at skrittet husky til malle kunne bli litt for stort. Derimot var jeg svært bestemt på at jeg skulle ha en sort tri aussie med lang hale, og endte opp med en red merle med stump... Jeg syntes han var en liten klump til han ble 2,5-3år, da ble han derimot veldig pen, i mine øyne i alle fall! Han passet meg veldig bra bruksmessig, og etterhvert også utseendemessig.

Når jeg skulle ha minsten nå så fant jeg ut at jeg skulle ha meg en av samme rase, og har kun gått etter bruksegenskaper. Farge spilte ingen rolle, og så lenge foreldrene var ok bygd var jeg fornøyd. Og det angrer jeg heller ikke på. Hun kunne hatt litt mindre pels, og vært litt høyere om jeg skulle forandret noe, men bruksmessig er jeg virkelig fornøyd til nå :-)

Så.. Jeg kan vel si at jeg først og fremst velger hund på bruksegenskaper, men skal jeg bytte rase så kan det nok hende jeg velger bort noen kandidater pga utseende og evt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

Jeg passer broren min sin Jack Russel Terrier og selv omjeg er blitt veldig glad i han så synes jeg fortsatt ikke at han er veldig pen.

jeg mener ikke at man må ta den man synes er mest vakker for da vill jeg kjøpt en husky på flekken. jeg mener at man kan finne en balanse mellom utseende og bruksegenskaper :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte hunden min etter utsendet først. Hadde aldri hørt om rasen før, men så et bilde og ble helt forelsket. Leste meg derretter opp om rasen, og snakket med mange forskjellige oppdrettere og hundeeiere. Etter mange måneder med tenking og drømming, kom jeg over valper til salgs og tok kontakt med oppdretter :ahappy:

Dette angrer jeg ikke på, for jeg har fått en hund som passer til meg, og er akkurat perfekt i mine øyne.

Tok jammen ikke lang tid for å sjarmere meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte lang tid på å finne en rase som passet meg og kanskje jeg en gang kommer til å få meg en slik. Det var nemlig Cavalier. Jeg syns de er utrolig skjønne og så krever de ikke så enormt masse trim i tillegg til at jeg ikke liker for store hunder.

Men når alt kom til alt så hadde jeg aldri råd til å kjøpe meg en hund og slo derfor til da jeg fikk muligheten til å hilse på en tispe som skulle omplasseres og det var kjærlighet ved første blikk. En blanding mellom border collie og cocker spaniel har helt andre krav enn en cavalier men når hun maser etter tur så gjør det ingenting for jeg har veldig godt av det :ahappy: Hun har blitt barn nr 3 i huset her og er gullet til alle. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt synspunkt så er det helt greit å velge etter utseende, man firer evt. av på egenskapene, men igjen kommer det an på hva man setter høyest. En hund som kun skal være til kos/jhobby, har kanskje ikke så mange krav til egenskaper som en hund man skal bruke til noe ala lydighet/agility/IPO osv osv osv

Da er det jo opp til en selv hva man ønsker å vektlegge og hvordan man ønsker å gå frem. Om man ser på utseende først, deretter leser seg opp på rasen og sånn for hver rase man liker utseende på, eller om man ser på hunder med passende egenskaper, og deretter velger den man liker best utseendemessig.

Dette er jo opp til hver og en, men jeg vil tro at det er oftere slik at de som ønsker hunden mer til kos/hobby bryr seg mer om utseende, enn de som har et mål innen visse hundesporter.

Personlig likte jeg virkelig ikke utseende på min neste rase, og jeg har også funnet en annen rase som helt sikkert kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke liker utseende så veldig godt på. Men det er mulig jeg blir såpass vant til utseende på den rasen, at jeg engang ender opp med en slik en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del valgte hund ut i fra egenskaper. Og jo, jeg syntes rasen var ganske stygg, hvor de voksne så bedre ut enn valpene. Faktisk.

Uansett, så er jo dette forandret nå, og jeg synes ikke utseendet til rasen er så verst likevel.

Ideelt sett så burde alle kommende hundeeiere lese hundeleksikon fra perm til perm, før de bestemte seg for rase, og da lett etter raser som man faktisk kunne få dekket behovet til; og da ville man sannsynligvis ha funnet flere raser som passer til de kriteriene man har, og først da hadde det vært ok om man gikk for den med best utseende.

Som sagt, særdeles idealistisk tekning, og lite sannsynlig for at alle kommer til å gjøre det på den måten.

Men av de hundeeierne jeg kjenner, som valgte etter utseende, synes jeg de har klart seg bra, og eierne tilpasser aktivitetsbehovet etter individet, og ikke etter hva raseklubben proklamerer som en nødvendighet.

Det å eie og oppdra en hund, er ikke rakettforskning, selv om drøfting av rasevalg kan virke som at man banner i kirken hvis man tenker på en "for krevende" rase.

Hunder er tilpasningsdyktige, og jaggu meg er ikke vi mennesker det óg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hva jeg falt for først ved groenendaelen, om det var alle de morsomme historiene her inne eller om det var bildene. For meg er hele pakken viktig, det finnes raser som jeg ikke ville hatt pga utseende og raser jeg ikke vil ha pga bruksegenskapene - eller mangler på sådanne. Den perfekte hunden for meg ville vært en pointer- eller KV-kropp med belgerinnmat. :icon_confused: Personlig liker jeg aller best korthårede hunder (go figure?) av utseende, og det blir det nok mest sannsynlig neste gang. Så ja, utseende spiller en rolle, men vil aldri settes foran bruksegenskaper så lenge jeg driver såpass aktivt som jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne blir stående på NRK TV-klipp til 22.november, bare i Norge:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/692724/

BBC produksjon: "hundens hemmelige liv"

Etter å ha sett denne , kan man spørre seg en gang til om man velger etter utseende eller egenskaper? Den såkalte "Cute-faktoren" forklares som særdeles høy, og det kan virke som en større øvelse i bevissthet om man klarer å velge etter noe annet enn "cute" :icon_confused:

Jeg vet at jeg gjorde det selv, i farta, på impuls nesten, når det gjelder den jeg har nå. "Feet er sin herre lik" sier man på mine kanter, dvs temperament, og det var nok det som gjaldt i dette tilfellet. Vi er like heftige og "gærne" begge to :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...