Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge hund etter utseende eller egenskaper?


KristinR

Recommended Posts

De peneste hundene i mine øyne er husky, og heldigvis eier jeg en sånn ;-)

Min første brukshund (NBF/NRH tenker jeg på da, treningsmessig) ble en aussie. Jeg har bestandig vært svak for maller og hollender fordi jeg synes de minner mer om bygningen tiil en husky; mellomkort pels, høye, smidige, ståører m.m. Derimot ble det en aussie på meg. Mye fordi det var et sikrere kort siden jeg kjente bedre til rasen etter å ha bodd "oppå" to en god stund før jeg kjøpte egen. Og jeg følte at skrittet husky til malle kunne bli litt for stort. Derimot var jeg svært bestemt på at jeg skulle ha en sort tri aussie med lang hale, og endte opp med en red merle med stump... Jeg syntes han var en liten klump til han ble 2,5-3år, da ble han derimot veldig pen, i mine øyne i alle fall! Han passet meg veldig bra bruksmessig, og etterhvert også utseendemessig.

Når jeg skulle ha minsten nå så fant jeg ut at jeg skulle ha meg en av samme rase, og har kun gått etter bruksegenskaper. Farge spilte ingen rolle, og så lenge foreldrene var ok bygd var jeg fornøyd. Og det angrer jeg heller ikke på. Hun kunne hatt litt mindre pels, og vært litt høyere om jeg skulle forandret noe, men bruksmessig er jeg virkelig fornøyd til nå :-)

Så.. Jeg kan vel si at jeg først og fremst velger hund på bruksegenskaper, men skal jeg bytte rase så kan det nok hende jeg velger bort noen kandidater pga utseende og evt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

Jeg passer broren min sin Jack Russel Terrier og selv omjeg er blitt veldig glad i han så synes jeg fortsatt ikke at han er veldig pen.

jeg mener ikke at man må ta den man synes er mest vakker for da vill jeg kjøpt en husky på flekken. jeg mener at man kan finne en balanse mellom utseende og bruksegenskaper :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte hunden min etter utsendet først. Hadde aldri hørt om rasen før, men så et bilde og ble helt forelsket. Leste meg derretter opp om rasen, og snakket med mange forskjellige oppdrettere og hundeeiere. Etter mange måneder med tenking og drømming, kom jeg over valper til salgs og tok kontakt med oppdretter :ahappy:

Dette angrer jeg ikke på, for jeg har fått en hund som passer til meg, og er akkurat perfekt i mine øyne.

Tok jammen ikke lang tid for å sjarmere meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte lang tid på å finne en rase som passet meg og kanskje jeg en gang kommer til å få meg en slik. Det var nemlig Cavalier. Jeg syns de er utrolig skjønne og så krever de ikke så enormt masse trim i tillegg til at jeg ikke liker for store hunder.

Men når alt kom til alt så hadde jeg aldri råd til å kjøpe meg en hund og slo derfor til da jeg fikk muligheten til å hilse på en tispe som skulle omplasseres og det var kjærlighet ved første blikk. En blanding mellom border collie og cocker spaniel har helt andre krav enn en cavalier men når hun maser etter tur så gjør det ingenting for jeg har veldig godt av det :ahappy: Hun har blitt barn nr 3 i huset her og er gullet til alle. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt synspunkt så er det helt greit å velge etter utseende, man firer evt. av på egenskapene, men igjen kommer det an på hva man setter høyest. En hund som kun skal være til kos/jhobby, har kanskje ikke så mange krav til egenskaper som en hund man skal bruke til noe ala lydighet/agility/IPO osv osv osv

Da er det jo opp til en selv hva man ønsker å vektlegge og hvordan man ønsker å gå frem. Om man ser på utseende først, deretter leser seg opp på rasen og sånn for hver rase man liker utseende på, eller om man ser på hunder med passende egenskaper, og deretter velger den man liker best utseendemessig.

Dette er jo opp til hver og en, men jeg vil tro at det er oftere slik at de som ønsker hunden mer til kos/hobby bryr seg mer om utseende, enn de som har et mål innen visse hundesporter.

Personlig likte jeg virkelig ikke utseende på min neste rase, og jeg har også funnet en annen rase som helt sikkert kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke liker utseende så veldig godt på. Men det er mulig jeg blir såpass vant til utseende på den rasen, at jeg engang ender opp med en slik en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del valgte hund ut i fra egenskaper. Og jo, jeg syntes rasen var ganske stygg, hvor de voksne så bedre ut enn valpene. Faktisk.

Uansett, så er jo dette forandret nå, og jeg synes ikke utseendet til rasen er så verst likevel.

Ideelt sett så burde alle kommende hundeeiere lese hundeleksikon fra perm til perm, før de bestemte seg for rase, og da lett etter raser som man faktisk kunne få dekket behovet til; og da ville man sannsynligvis ha funnet flere raser som passer til de kriteriene man har, og først da hadde det vært ok om man gikk for den med best utseende.

Som sagt, særdeles idealistisk tekning, og lite sannsynlig for at alle kommer til å gjøre det på den måten.

Men av de hundeeierne jeg kjenner, som valgte etter utseende, synes jeg de har klart seg bra, og eierne tilpasser aktivitetsbehovet etter individet, og ikke etter hva raseklubben proklamerer som en nødvendighet.

Det å eie og oppdra en hund, er ikke rakettforskning, selv om drøfting av rasevalg kan virke som at man banner i kirken hvis man tenker på en "for krevende" rase.

Hunder er tilpasningsdyktige, og jaggu meg er ikke vi mennesker det óg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hva jeg falt for først ved groenendaelen, om det var alle de morsomme historiene her inne eller om det var bildene. For meg er hele pakken viktig, det finnes raser som jeg ikke ville hatt pga utseende og raser jeg ikke vil ha pga bruksegenskapene - eller mangler på sådanne. Den perfekte hunden for meg ville vært en pointer- eller KV-kropp med belgerinnmat. :icon_confused: Personlig liker jeg aller best korthårede hunder (go figure?) av utseende, og det blir det nok mest sannsynlig neste gang. Så ja, utseende spiller en rolle, men vil aldri settes foran bruksegenskaper så lenge jeg driver såpass aktivt som jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne blir stående på NRK TV-klipp til 22.november, bare i Norge:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/692724/

BBC produksjon: "hundens hemmelige liv"

Etter å ha sett denne , kan man spørre seg en gang til om man velger etter utseende eller egenskaper? Den såkalte "Cute-faktoren" forklares som særdeles høy, og det kan virke som en større øvelse i bevissthet om man klarer å velge etter noe annet enn "cute" :icon_confused:

Jeg vet at jeg gjorde det selv, i farta, på impuls nesten, når det gjelder den jeg har nå. "Feet er sin herre lik" sier man på mine kanter, dvs temperament, og det var nok det som gjaldt i dette tilfellet. Vi er like heftige og "gærne" begge to :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...