Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge hund etter utseende eller egenskaper?


KristinR

Recommended Posts

Skrevet

De peneste hundene i mine øyne er husky, og heldigvis eier jeg en sånn ;-)

Min første brukshund (NBF/NRH tenker jeg på da, treningsmessig) ble en aussie. Jeg har bestandig vært svak for maller og hollender fordi jeg synes de minner mer om bygningen tiil en husky; mellomkort pels, høye, smidige, ståører m.m. Derimot ble det en aussie på meg. Mye fordi det var et sikrere kort siden jeg kjente bedre til rasen etter å ha bodd "oppå" to en god stund før jeg kjøpte egen. Og jeg følte at skrittet husky til malle kunne bli litt for stort. Derimot var jeg svært bestemt på at jeg skulle ha en sort tri aussie med lang hale, og endte opp med en red merle med stump... Jeg syntes han var en liten klump til han ble 2,5-3år, da ble han derimot veldig pen, i mine øyne i alle fall! Han passet meg veldig bra bruksmessig, og etterhvert også utseendemessig.

Når jeg skulle ha minsten nå så fant jeg ut at jeg skulle ha meg en av samme rase, og har kun gått etter bruksegenskaper. Farge spilte ingen rolle, og så lenge foreldrene var ok bygd var jeg fornøyd. Og det angrer jeg heller ikke på. Hun kunne hatt litt mindre pels, og vært litt høyere om jeg skulle forandret noe, men bruksmessig er jeg virkelig fornøyd til nå :-)

Så.. Jeg kan vel si at jeg først og fremst velger hund på bruksegenskaper, men skal jeg bytte rase så kan det nok hende jeg velger bort noen kandidater pga utseende og evt pels.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

Jeg passer broren min sin Jack Russel Terrier og selv omjeg er blitt veldig glad i han så synes jeg fortsatt ikke at han er veldig pen.

jeg mener ikke at man må ta den man synes er mest vakker for da vill jeg kjøpt en husky på flekken. jeg mener at man kan finne en balanse mellom utseende og bruksegenskaper :thumbs:

Skrevet

Jeg valgte hunden min etter utsendet først. Hadde aldri hørt om rasen før, men så et bilde og ble helt forelsket. Leste meg derretter opp om rasen, og snakket med mange forskjellige oppdrettere og hundeeiere. Etter mange måneder med tenking og drømming, kom jeg over valper til salgs og tok kontakt med oppdretter :ahappy:

Dette angrer jeg ikke på, for jeg har fått en hund som passer til meg, og er akkurat perfekt i mine øyne.

Tok jammen ikke lang tid for å sjarmere meg :ahappy:

Skrevet

Jeg brukte lang tid på å finne en rase som passet meg og kanskje jeg en gang kommer til å få meg en slik. Det var nemlig Cavalier. Jeg syns de er utrolig skjønne og så krever de ikke så enormt masse trim i tillegg til at jeg ikke liker for store hunder.

Men når alt kom til alt så hadde jeg aldri råd til å kjøpe meg en hund og slo derfor til da jeg fikk muligheten til å hilse på en tispe som skulle omplasseres og det var kjærlighet ved første blikk. En blanding mellom border collie og cocker spaniel har helt andre krav enn en cavalier men når hun maser etter tur så gjør det ingenting for jeg har veldig godt av det :ahappy: Hun har blitt barn nr 3 i huset her og er gullet til alle. :ahappy:

Skrevet

Etter mitt synspunkt så er det helt greit å velge etter utseende, man firer evt. av på egenskapene, men igjen kommer det an på hva man setter høyest. En hund som kun skal være til kos/jhobby, har kanskje ikke så mange krav til egenskaper som en hund man skal bruke til noe ala lydighet/agility/IPO osv osv osv

Da er det jo opp til en selv hva man ønsker å vektlegge og hvordan man ønsker å gå frem. Om man ser på utseende først, deretter leser seg opp på rasen og sånn for hver rase man liker utseende på, eller om man ser på hunder med passende egenskaper, og deretter velger den man liker best utseendemessig.

Dette er jo opp til hver og en, men jeg vil tro at det er oftere slik at de som ønsker hunden mer til kos/hobby bryr seg mer om utseende, enn de som har et mål innen visse hundesporter.

Personlig likte jeg virkelig ikke utseende på min neste rase, og jeg har også funnet en annen rase som helt sikkert kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke liker utseende så veldig godt på. Men det er mulig jeg blir såpass vant til utseende på den rasen, at jeg engang ender opp med en slik en også.

Skrevet

Jeg for min del valgte hund ut i fra egenskaper. Og jo, jeg syntes rasen var ganske stygg, hvor de voksne så bedre ut enn valpene. Faktisk.

Uansett, så er jo dette forandret nå, og jeg synes ikke utseendet til rasen er så verst likevel.

Ideelt sett så burde alle kommende hundeeiere lese hundeleksikon fra perm til perm, før de bestemte seg for rase, og da lett etter raser som man faktisk kunne få dekket behovet til; og da ville man sannsynligvis ha funnet flere raser som passer til de kriteriene man har, og først da hadde det vært ok om man gikk for den med best utseende.

Som sagt, særdeles idealistisk tekning, og lite sannsynlig for at alle kommer til å gjøre det på den måten.

Men av de hundeeierne jeg kjenner, som valgte etter utseende, synes jeg de har klart seg bra, og eierne tilpasser aktivitetsbehovet etter individet, og ikke etter hva raseklubben proklamerer som en nødvendighet.

Det å eie og oppdra en hund, er ikke rakettforskning, selv om drøfting av rasevalg kan virke som at man banner i kirken hvis man tenker på en "for krevende" rase.

Hunder er tilpasningsdyktige, og jaggu meg er ikke vi mennesker det óg.

Skrevet

Husker ikke hva jeg falt for først ved groenendaelen, om det var alle de morsomme historiene her inne eller om det var bildene. For meg er hele pakken viktig, det finnes raser som jeg ikke ville hatt pga utseende og raser jeg ikke vil ha pga bruksegenskapene - eller mangler på sådanne. Den perfekte hunden for meg ville vært en pointer- eller KV-kropp med belgerinnmat. :icon_confused: Personlig liker jeg aller best korthårede hunder (go figure?) av utseende, og det blir det nok mest sannsynlig neste gang. Så ja, utseende spiller en rolle, men vil aldri settes foran bruksegenskaper så lenge jeg driver såpass aktivt som jeg gjør.

Skrevet

Denne blir stående på NRK TV-klipp til 22.november, bare i Norge:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/692724/

BBC produksjon: "hundens hemmelige liv"

Etter å ha sett denne , kan man spørre seg en gang til om man velger etter utseende eller egenskaper? Den såkalte "Cute-faktoren" forklares som særdeles høy, og det kan virke som en større øvelse i bevissthet om man klarer å velge etter noe annet enn "cute" :icon_confused:

Jeg vet at jeg gjorde det selv, i farta, på impuls nesten, når det gjelder den jeg har nå. "Feet er sin herre lik" sier man på mine kanter, dvs temperament, og det var nok det som gjaldt i dette tilfellet. Vi er like heftige og "gærne" begge to :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...