Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge hund etter utseende eller egenskaper?


KristinR

Recommended Posts

De peneste hundene i mine øyne er husky, og heldigvis eier jeg en sånn ;-)

Min første brukshund (NBF/NRH tenker jeg på da, treningsmessig) ble en aussie. Jeg har bestandig vært svak for maller og hollender fordi jeg synes de minner mer om bygningen tiil en husky; mellomkort pels, høye, smidige, ståører m.m. Derimot ble det en aussie på meg. Mye fordi det var et sikrere kort siden jeg kjente bedre til rasen etter å ha bodd "oppå" to en god stund før jeg kjøpte egen. Og jeg følte at skrittet husky til malle kunne bli litt for stort. Derimot var jeg svært bestemt på at jeg skulle ha en sort tri aussie med lang hale, og endte opp med en red merle med stump... Jeg syntes han var en liten klump til han ble 2,5-3år, da ble han derimot veldig pen, i mine øyne i alle fall! Han passet meg veldig bra bruksmessig, og etterhvert også utseendemessig.

Når jeg skulle ha minsten nå så fant jeg ut at jeg skulle ha meg en av samme rase, og har kun gått etter bruksegenskaper. Farge spilte ingen rolle, og så lenge foreldrene var ok bygd var jeg fornøyd. Og det angrer jeg heller ikke på. Hun kunne hatt litt mindre pels, og vært litt høyere om jeg skulle forandret noe, men bruksmessig er jeg virkelig fornøyd til nå :-)

Så.. Jeg kan vel si at jeg først og fremst velger hund på bruksegenskaper, men skal jeg bytte rase så kan det nok hende jeg velger bort noen kandidater pga utseende og evt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Vel, hadde du "giddi" å lest hva mange vettige mennesker har skrevet i denne tråden, så skal det ganske mye til for at du kommer til å synes DIN hund er stygg. Når du bor med hunden din, lever, ånder, drikker, spiser og bruker nesten hvert et øyeblikk av dagen med et individ, så blir du glad i det individet. For mange av oss handler det ikke om hvordan hunden ser ut utenpå - men hva som ligger i hunden.

For å snu det om: jeg synes man burde like hunden sin for HVEM DEN ER (inni seg) - når du skal bo sammes med den. Jeg kan f.eks velge å gifte meg med noen jeg synes er vanvittig vakker og attraktiv, men hvis dette individet krasjer med meg på et relasjonsmessig plan, så har det jo lite å si hvor pent og vakkert dette mennesket er på utsiden? Da kommer vi til å ha et dårlig samliv og ekteskapet vil nok etterhvert sluntre mot skilsmisse og separate veier.

Det er ikke noen som tvinger deg til å velge den styggeste hunden du vet om, men vi / jeg oppfordrer deg til å gi "de litt kjedelige / ukurante" hundene en sjanse. Det er alt jeg ber om. Du skal leve med hva som er inni hunden, ikke hva som er utenpå.

Det er hva som er inni hunden som elsker deg tilbake, det er ikke hva som er utenpå hunden. Og å potensielt velge bort en perfekt match med deg og ditt hundehold, bare fordi den var for stygg for deg .... ja det "grunnstøter" på sin egen sandbanke av overfladiskhet.

Jeg passer broren min sin Jack Russel Terrier og selv omjeg er blitt veldig glad i han så synes jeg fortsatt ikke at han er veldig pen.

jeg mener ikke at man må ta den man synes er mest vakker for da vill jeg kjøpt en husky på flekken. jeg mener at man kan finne en balanse mellom utseende og bruksegenskaper :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte hunden min etter utsendet først. Hadde aldri hørt om rasen før, men så et bilde og ble helt forelsket. Leste meg derretter opp om rasen, og snakket med mange forskjellige oppdrettere og hundeeiere. Etter mange måneder med tenking og drømming, kom jeg over valper til salgs og tok kontakt med oppdretter :ahappy:

Dette angrer jeg ikke på, for jeg har fått en hund som passer til meg, og er akkurat perfekt i mine øyne.

Tok jammen ikke lang tid for å sjarmere meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte lang tid på å finne en rase som passet meg og kanskje jeg en gang kommer til å få meg en slik. Det var nemlig Cavalier. Jeg syns de er utrolig skjønne og så krever de ikke så enormt masse trim i tillegg til at jeg ikke liker for store hunder.

Men når alt kom til alt så hadde jeg aldri råd til å kjøpe meg en hund og slo derfor til da jeg fikk muligheten til å hilse på en tispe som skulle omplasseres og det var kjærlighet ved første blikk. En blanding mellom border collie og cocker spaniel har helt andre krav enn en cavalier men når hun maser etter tur så gjør det ingenting for jeg har veldig godt av det :ahappy: Hun har blitt barn nr 3 i huset her og er gullet til alle. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt synspunkt så er det helt greit å velge etter utseende, man firer evt. av på egenskapene, men igjen kommer det an på hva man setter høyest. En hund som kun skal være til kos/jhobby, har kanskje ikke så mange krav til egenskaper som en hund man skal bruke til noe ala lydighet/agility/IPO osv osv osv

Da er det jo opp til en selv hva man ønsker å vektlegge og hvordan man ønsker å gå frem. Om man ser på utseende først, deretter leser seg opp på rasen og sånn for hver rase man liker utseende på, eller om man ser på hunder med passende egenskaper, og deretter velger den man liker best utseendemessig.

Dette er jo opp til hver og en, men jeg vil tro at det er oftere slik at de som ønsker hunden mer til kos/hobby bryr seg mer om utseende, enn de som har et mål innen visse hundesporter.

Personlig likte jeg virkelig ikke utseende på min neste rase, og jeg har også funnet en annen rase som helt sikkert kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke liker utseende så veldig godt på. Men det er mulig jeg blir såpass vant til utseende på den rasen, at jeg engang ender opp med en slik en også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del valgte hund ut i fra egenskaper. Og jo, jeg syntes rasen var ganske stygg, hvor de voksne så bedre ut enn valpene. Faktisk.

Uansett, så er jo dette forandret nå, og jeg synes ikke utseendet til rasen er så verst likevel.

Ideelt sett så burde alle kommende hundeeiere lese hundeleksikon fra perm til perm, før de bestemte seg for rase, og da lett etter raser som man faktisk kunne få dekket behovet til; og da ville man sannsynligvis ha funnet flere raser som passer til de kriteriene man har, og først da hadde det vært ok om man gikk for den med best utseende.

Som sagt, særdeles idealistisk tekning, og lite sannsynlig for at alle kommer til å gjøre det på den måten.

Men av de hundeeierne jeg kjenner, som valgte etter utseende, synes jeg de har klart seg bra, og eierne tilpasser aktivitetsbehovet etter individet, og ikke etter hva raseklubben proklamerer som en nødvendighet.

Det å eie og oppdra en hund, er ikke rakettforskning, selv om drøfting av rasevalg kan virke som at man banner i kirken hvis man tenker på en "for krevende" rase.

Hunder er tilpasningsdyktige, og jaggu meg er ikke vi mennesker det óg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hva jeg falt for først ved groenendaelen, om det var alle de morsomme historiene her inne eller om det var bildene. For meg er hele pakken viktig, det finnes raser som jeg ikke ville hatt pga utseende og raser jeg ikke vil ha pga bruksegenskapene - eller mangler på sådanne. Den perfekte hunden for meg ville vært en pointer- eller KV-kropp med belgerinnmat. :icon_confused: Personlig liker jeg aller best korthårede hunder (go figure?) av utseende, og det blir det nok mest sannsynlig neste gang. Så ja, utseende spiller en rolle, men vil aldri settes foran bruksegenskaper så lenge jeg driver såpass aktivt som jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne blir stående på NRK TV-klipp til 22.november, bare i Norge:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/692724/

BBC produksjon: "hundens hemmelige liv"

Etter å ha sett denne , kan man spørre seg en gang til om man velger etter utseende eller egenskaper? Den såkalte "Cute-faktoren" forklares som særdeles høy, og det kan virke som en større øvelse i bevissthet om man klarer å velge etter noe annet enn "cute" :icon_confused:

Jeg vet at jeg gjorde det selv, i farta, på impuls nesten, når det gjelder den jeg har nå. "Feet er sin herre lik" sier man på mine kanter, dvs temperament, og det var nok det som gjaldt i dette tilfellet. Vi er like heftige og "gærne" begge to :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...