Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som muse og / eller rottejeger


trps

Recommended Posts

Jeg har hatt et spørsmål liggende 2 uker i underforum "jakt", men ikke fått svar. Kanskje noen med mer "alminnelige" kunnskaper om jakt kan svare? - så jeg prøver her. Tar gjerne i mot egne erfaringer, opplevelser og synspunkter rundt temaet også. Jeg har ikke det bøss greie på jaktforhold eller jaktatferd - alt "stoff" er velkomment.

Jeg kjenner at jeg går helt surr i fornuft og følelser for tiden, angående dette med musejakt/rottejakt.

Vannhunder er jo som kjent mangfoldige, og de KAN ha instinkter "oppe" for både apportering (det vanligste),vokting og jakt (på gnagere, de måtte livnære seg selv på kaniner når det ikke var fiskesesong) - dvs et fullstendig rovjaktforløp som ender i drap, - såkalt hetsjakt. (har jeg lest meg til)

Så viser det seg at mitt eks. av vannhund er høyt oppe på "jakt". Uflaks og dessverre. Dessuten fører dette jaktinstinktet med seg en del responser, som ikke gjør seg så godt under vanlig "selskapshund" - forhold. og som vi kjenner det fra f.eks. terriere, Samt noen beklagelige restriksjoner for hundens utfoldelse, som er trist.

Samtidig har jeg veldig sans for "dyrs natur" - å ikke menneskeliggjøre, at hunder skal få leve et liv mest mulig etter "sin bestemmelse". og prøver generelt å by hundene mine på aktiviteter og oppgaver som ligger i deres "natur".

Nå er jeg da ufrivillig kommet borti "en natur" jeg ikke "liker", og har ikke lyst til å slippe henne fritt utpå, selvom om jeg ser nytten av å bli kvitt skadedyr.

Sånn sett var det greitt å "våge seg til" å se en video om JR i rottejakt på en gård. At hundene drepte "rent" og "pent", men ikke spiste. Kjenner at det er "spisingen", som "butter" mest.

I disse barfrosttider fins det mengder av mus på overflaten av marka her omkring, og ellers fornuftige meg er i en følelsesmessig "røre", og hunden helt "på styr".

En typisk interessekonflikt i ekvipasjen, for å si det sånn.

Det virker umiddelbart fornuftig å la en jakthund - som bor på gård - og med "prey" for gnagere få anledning til å holde skadedyrene i sjakk - til beste for begge parter. sukk...,...

... MEN - og her kommer spørsmålet - er det en JURIDISK side ved saken?

Hetsjakt er pr i dag forbudt ved lov i Norge.

Gjelder dette da også for mus/rotter/= skadedyr, ?- eller bare for andre gnagere/små pattedyr/eventuelt villsvin etc. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva som er galt med å la en effektiv rottedreper ta skadedyrene. Det er da ingen som snakker om lovbrudd når katter jager og dreper mus? Hvis noen kan "hetse" byttet før det drepes, så er det jo dem. Katter kan pine og leke med byttet ganske lenge før de dreper det. En terrier, altså en hund, gjør stort sett kort prosess med et velrettet bitt. Det er mindre lidelse for byttedyret det, enn å bli pint av ei katte.

Ser ingen forskjell her. At hunden dreper rotter og mus momentant, hadde ikke plaget meg det minste. Vel, jeg hadde grøsset litt og nektet å ta i museliket, men det er neimen ikke noe mere galt i å la en terrier ta seg av rotteplagen, enn f.eks. folk som ønsker å bli kvitt mus med andre metoder som f.eks. musefeller. Det setter jo alle opp om de har mus i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende jeg har feil oppfatning av hetsjakt, men slik jeg oppfatter det er hetsjakt at rovdyret jakter på byttedyret i hovedsak ved hjelp av synet, og løper etter byttedyret til byttedyret er utmattet og tar da livet av det. Jeg tror derfor ikke rotte- og musejakt er hetsjakt fordi hetsjakt er utmattelsesjakt.

Om det er lov å å benytte hund for å ta livet av gnagere det vet jeg ikke. Foreslår at du sjekker relevant lovverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :wub:

Etter dette mener jeg at min oppfatning av hva hetsjakt er, har vært feil. Å hetse er altså å "plage" byttet før det drepes. Disse JR-ene på videoen slang jo rottene "veggimellom", da, som i knute og "drakamp", men slapp dem etterpå, og hverken "dissekerte" eller spiste dem. Om de slapp dem på kommando / læring kom ikke fram i videoen.

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktadferd deles inn i 5 deler. Grovsøk-Finsøk-Snikjakt-Angrep-Avlivning.

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du lurte på ang jakt da.

Men jeg har aldri tenkt over følgene av at hundene mine dreper gnagere :wub: Dyreplaging?

Vel rotte og musegift dreper sakte. Dyret forblør i hele kroppen.... Muse/rottefeller? Der er det mye kreativt...

Mennesket har i lange tider gjort det de klarer for å holde bestanden av rotter og mus nede. At det er lov å bruke gårdskatta, og ikke bikkja, for å fjerne disse smågnagerne, er jeg helt sikker på at det ikke finnes noen lov mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På øvrevoll kryr det av rotter og mus spesiellt ved de gamle stallene nede og inni midten av de to gressbanene som møtes. Mine hunder spesiellt en av de har drept mus og fugl til og med. Men de blir helt gira av å gå rundt der spesiellt på vineteren. De snuser og blir helt i hundre selv om de ikke for tak i noe ofte så er det skikelig hjerne trim for alle sammen :wub:

Det eneste jeg bekymrer meg for om eventuell rotte gift som de har fått i kroppen som hunden ved bitt i nakken kan få i seg også. Eller at rotte har blitt resistent og derfor har mye gift i omløp i kroppen. Vet ikke om noen har peiling på hvordan det virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe særlig å bidra med i denne tråden annet enn at jeg kan fortelle at min portis er i den andre enden av skalaen. Hun har så lite jaktinnstinkt at jeg stadig blir overrasket over hvor lite interessert det går an å bli i andre vesner. Men hun har veldig mye vokt i seg. Hun passer på hage og hus og tar den oppgaven veldig seriøst. Apportegenskapene, spesielt det å bære på ting, er også relativt fremtredende i min hund.

Det er, som du sier, et spekter av egenskaper hos rasen vår. Hundene til Silje_M_H (min venninne) er jo totale motsetninger av min, tross mange av de samme genene. De har et tydelig fremtredende jaktinnstinkt, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :ahappy:

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Hvis jeg skal forsøke å dele inn musejakt i faser så vil det være: å søke opp byttet-snike seg innpå-angrep-avliving,

Jeg har hatt to hunder som jaktet mus. Islandshunden jaktet mus i snøen. Lignet veldig mye på sånne naturoppptak av rev som jakter mus. Først lytting med hodet på skakke, så et par hopp og sprett på stive bein etterfulgt av angrepet der hunden dykkett ned i snøen og fikk fatt på musa. Selve avlivingen besto som oftest i å kaste musa opp i lufta, ta den i kjeften og knekke nakken. En gang rev han ut hjertet i stede for å knekke nakken på den. Aner ikke hvordan han fikk til akkurat det.

Terven begynte å jakte lemen et år det var lemenår. Hun tok tak i de bakfra og klemte til. Hun hadde ofte slike ristebevegelsen en kan se hunder utføre når de har ei leike i kjeften. Hvis lemenet sto og freste med fronten mot henne, dyttet hun til det med labben slik at hun kunne ta tak over ryggen. Etter dette lemenåret kunne hun også finne på å ta mus.

Relevant lovverk tror jeg kan være viltloven, for jeg mener å huske at det står noe om at alt vilt er fredet bortsett fra hvis dyret regnes som skadedyr. Dvs. treffer du ei skogmus ute i skogen er det ulovlig å drepe den, men treffer du samme musa innendørs har du lov til å ta livet av den. Viltloven er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen som har ansvaret for. Se også Mattilsynet, i og med at rotter og mus ofte er et hygienisk problem i landbruket. Kanhende du finner noe om hva som er tillatt avlivningsmetode og ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det er jo alminnelig folkeskikk å avslutte og tilbakemelde tråder man starter.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp, men har vært på "turne" på fastlandet og i tettbygde strøk siden før jul,- "problemet" ikke aktuelt og ikke jevnt på PC, sååå... :ahappy:

Men NÅ, tilbake på øya, og de 700 DA med utmarksbeite /"jaktmarker" som man vitterlig eier, har jeg "mekka i hop" dette designet:

- Den hittil eneste - dvs en tilnærmet "jaktlive-reaksjon" på en lekesak -dvs interesse for en lekesak UTE OVERHODE, ble et sånt "skinnfilledyr", med "pipe" i hver ende, som jeg kom over på "turneen"

- Så (fant jeg på) å lære jeg hunden "slipp" på pipelyden - inne og ute. Ute "piper jeg" nå leken i lomma, og hunden slipper musa.

- Jeg kaster filledyret vekk, sier "apport", og hunden (viste det seg) tok "apporten", og bar den "jegerstolt" og i perfekt "gå pent"- stil straka vegen rett hjem og inn. (2 km)

- Vel inne får hun en "disseksjonsoppgave" av noe slag, eks kong med "noe" i, og hun er over i "liksom"- modus igjen.

- "dyret" blir lomma og er bare til utebruk heretter.

O, jaktlykke!(hunden) - O, trenerlykke (meg).

Nå "slipper jeg" altså å se hunden dissekere og og "avfallssortere" kreka!, - som hadde blitt for mye her i gården, pysete som JEG er - nærmest som en buddhist å regne i fht å ta livet av selv det minste kryp.

Interessekonflikten i ekvipasjen er løst, for å si det sånn.

- Lovverket: Jeg HAR virkelig lett rundt på nett, men...dermed beslutta jeg meg bare tvert for at siden jeg eier disse "jaktmarkene" selv,definerer JEG musa som skadedyr for MEG, og satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. :)

(jeg hadde for øvrig en internasjonal ekspert på mus her i høst, som sjekka om her fantes ukjente museslag. Det gjorde det IKKE, og gud forby - da hadde det vel blitt "jus" vil jeg tro, om bikkja skulle tatt for seg av "sjeldenhetene" :)

Tar for øvrig mer enn gjerne imot vurderinger av "designet" - helt "hjemmestrikka" som det er, - synspunkter, forslag til forbedringer,finsliping, variasjoner, bruke til mer - whatever!

(Jeg er jo ikke helt sikker på om jeg skjønner HVORFOR det funker en gang,sånn i fht til jaktinstinkter, men kasta meg uti det)

TAKKER igjen så masse for innspill, - det dro meg i gang! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...