Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som muse og / eller rottejeger


trps

Recommended Posts

Jeg har hatt et spørsmål liggende 2 uker i underforum "jakt", men ikke fått svar. Kanskje noen med mer "alminnelige" kunnskaper om jakt kan svare? - så jeg prøver her. Tar gjerne i mot egne erfaringer, opplevelser og synspunkter rundt temaet også. Jeg har ikke det bøss greie på jaktforhold eller jaktatferd - alt "stoff" er velkomment.

Jeg kjenner at jeg går helt surr i fornuft og følelser for tiden, angående dette med musejakt/rottejakt.

Vannhunder er jo som kjent mangfoldige, og de KAN ha instinkter "oppe" for både apportering (det vanligste),vokting og jakt (på gnagere, de måtte livnære seg selv på kaniner når det ikke var fiskesesong) - dvs et fullstendig rovjaktforløp som ender i drap, - såkalt hetsjakt. (har jeg lest meg til)

Så viser det seg at mitt eks. av vannhund er høyt oppe på "jakt". Uflaks og dessverre. Dessuten fører dette jaktinstinktet med seg en del responser, som ikke gjør seg så godt under vanlig "selskapshund" - forhold. og som vi kjenner det fra f.eks. terriere, Samt noen beklagelige restriksjoner for hundens utfoldelse, som er trist.

Samtidig har jeg veldig sans for "dyrs natur" - å ikke menneskeliggjøre, at hunder skal få leve et liv mest mulig etter "sin bestemmelse". og prøver generelt å by hundene mine på aktiviteter og oppgaver som ligger i deres "natur".

Nå er jeg da ufrivillig kommet borti "en natur" jeg ikke "liker", og har ikke lyst til å slippe henne fritt utpå, selvom om jeg ser nytten av å bli kvitt skadedyr.

Sånn sett var det greitt å "våge seg til" å se en video om JR i rottejakt på en gård. At hundene drepte "rent" og "pent", men ikke spiste. Kjenner at det er "spisingen", som "butter" mest.

I disse barfrosttider fins det mengder av mus på overflaten av marka her omkring, og ellers fornuftige meg er i en følelsesmessig "røre", og hunden helt "på styr".

En typisk interessekonflikt i ekvipasjen, for å si det sånn.

Det virker umiddelbart fornuftig å la en jakthund - som bor på gård - og med "prey" for gnagere få anledning til å holde skadedyrene i sjakk - til beste for begge parter. sukk...,...

... MEN - og her kommer spørsmålet - er det en JURIDISK side ved saken?

Hetsjakt er pr i dag forbudt ved lov i Norge.

Gjelder dette da også for mus/rotter/= skadedyr, ?- eller bare for andre gnagere/små pattedyr/eventuelt villsvin etc. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva som er galt med å la en effektiv rottedreper ta skadedyrene. Det er da ingen som snakker om lovbrudd når katter jager og dreper mus? Hvis noen kan "hetse" byttet før det drepes, så er det jo dem. Katter kan pine og leke med byttet ganske lenge før de dreper det. En terrier, altså en hund, gjør stort sett kort prosess med et velrettet bitt. Det er mindre lidelse for byttedyret det, enn å bli pint av ei katte.

Ser ingen forskjell her. At hunden dreper rotter og mus momentant, hadde ikke plaget meg det minste. Vel, jeg hadde grøsset litt og nektet å ta i museliket, men det er neimen ikke noe mere galt i å la en terrier ta seg av rotteplagen, enn f.eks. folk som ønsker å bli kvitt mus med andre metoder som f.eks. musefeller. Det setter jo alle opp om de har mus i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende jeg har feil oppfatning av hetsjakt, men slik jeg oppfatter det er hetsjakt at rovdyret jakter på byttedyret i hovedsak ved hjelp av synet, og løper etter byttedyret til byttedyret er utmattet og tar da livet av det. Jeg tror derfor ikke rotte- og musejakt er hetsjakt fordi hetsjakt er utmattelsesjakt.

Om det er lov å å benytte hund for å ta livet av gnagere det vet jeg ikke. Foreslår at du sjekker relevant lovverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :wub:

Etter dette mener jeg at min oppfatning av hva hetsjakt er, har vært feil. Å hetse er altså å "plage" byttet før det drepes. Disse JR-ene på videoen slang jo rottene "veggimellom", da, som i knute og "drakamp", men slapp dem etterpå, og hverken "dissekerte" eller spiste dem. Om de slapp dem på kommando / læring kom ikke fram i videoen.

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktadferd deles inn i 5 deler. Grovsøk-Finsøk-Snikjakt-Angrep-Avlivning.

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du lurte på ang jakt da.

Men jeg har aldri tenkt over følgene av at hundene mine dreper gnagere :wub: Dyreplaging?

Vel rotte og musegift dreper sakte. Dyret forblør i hele kroppen.... Muse/rottefeller? Der er det mye kreativt...

Mennesket har i lange tider gjort det de klarer for å holde bestanden av rotter og mus nede. At det er lov å bruke gårdskatta, og ikke bikkja, for å fjerne disse smågnagerne, er jeg helt sikker på at det ikke finnes noen lov mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På øvrevoll kryr det av rotter og mus spesiellt ved de gamle stallene nede og inni midten av de to gressbanene som møtes. Mine hunder spesiellt en av de har drept mus og fugl til og med. Men de blir helt gira av å gå rundt der spesiellt på vineteren. De snuser og blir helt i hundre selv om de ikke for tak i noe ofte så er det skikelig hjerne trim for alle sammen :wub:

Det eneste jeg bekymrer meg for om eventuell rotte gift som de har fått i kroppen som hunden ved bitt i nakken kan få i seg også. Eller at rotte har blitt resistent og derfor har mye gift i omløp i kroppen. Vet ikke om noen har peiling på hvordan det virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe særlig å bidra med i denne tråden annet enn at jeg kan fortelle at min portis er i den andre enden av skalaen. Hun har så lite jaktinnstinkt at jeg stadig blir overrasket over hvor lite interessert det går an å bli i andre vesner. Men hun har veldig mye vokt i seg. Hun passer på hage og hus og tar den oppgaven veldig seriøst. Apportegenskapene, spesielt det å bære på ting, er også relativt fremtredende i min hund.

Det er, som du sier, et spekter av egenskaper hos rasen vår. Hundene til Silje_M_H (min venninne) er jo totale motsetninger av min, tross mange av de samme genene. De har et tydelig fremtredende jaktinnstinkt, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :ahappy:

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Hvis jeg skal forsøke å dele inn musejakt i faser så vil det være: å søke opp byttet-snike seg innpå-angrep-avliving,

Jeg har hatt to hunder som jaktet mus. Islandshunden jaktet mus i snøen. Lignet veldig mye på sånne naturoppptak av rev som jakter mus. Først lytting med hodet på skakke, så et par hopp og sprett på stive bein etterfulgt av angrepet der hunden dykkett ned i snøen og fikk fatt på musa. Selve avlivingen besto som oftest i å kaste musa opp i lufta, ta den i kjeften og knekke nakken. En gang rev han ut hjertet i stede for å knekke nakken på den. Aner ikke hvordan han fikk til akkurat det.

Terven begynte å jakte lemen et år det var lemenår. Hun tok tak i de bakfra og klemte til. Hun hadde ofte slike ristebevegelsen en kan se hunder utføre når de har ei leike i kjeften. Hvis lemenet sto og freste med fronten mot henne, dyttet hun til det med labben slik at hun kunne ta tak over ryggen. Etter dette lemenåret kunne hun også finne på å ta mus.

Relevant lovverk tror jeg kan være viltloven, for jeg mener å huske at det står noe om at alt vilt er fredet bortsett fra hvis dyret regnes som skadedyr. Dvs. treffer du ei skogmus ute i skogen er det ulovlig å drepe den, men treffer du samme musa innendørs har du lov til å ta livet av den. Viltloven er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen som har ansvaret for. Se også Mattilsynet, i og med at rotter og mus ofte er et hygienisk problem i landbruket. Kanhende du finner noe om hva som er tillatt avlivningsmetode og ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det er jo alminnelig folkeskikk å avslutte og tilbakemelde tråder man starter.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp, men har vært på "turne" på fastlandet og i tettbygde strøk siden før jul,- "problemet" ikke aktuelt og ikke jevnt på PC, sååå... :ahappy:

Men NÅ, tilbake på øya, og de 700 DA med utmarksbeite /"jaktmarker" som man vitterlig eier, har jeg "mekka i hop" dette designet:

- Den hittil eneste - dvs en tilnærmet "jaktlive-reaksjon" på en lekesak -dvs interesse for en lekesak UTE OVERHODE, ble et sånt "skinnfilledyr", med "pipe" i hver ende, som jeg kom over på "turneen"

- Så (fant jeg på) å lære jeg hunden "slipp" på pipelyden - inne og ute. Ute "piper jeg" nå leken i lomma, og hunden slipper musa.

- Jeg kaster filledyret vekk, sier "apport", og hunden (viste det seg) tok "apporten", og bar den "jegerstolt" og i perfekt "gå pent"- stil straka vegen rett hjem og inn. (2 km)

- Vel inne får hun en "disseksjonsoppgave" av noe slag, eks kong med "noe" i, og hun er over i "liksom"- modus igjen.

- "dyret" blir lomma og er bare til utebruk heretter.

O, jaktlykke!(hunden) - O, trenerlykke (meg).

Nå "slipper jeg" altså å se hunden dissekere og og "avfallssortere" kreka!, - som hadde blitt for mye her i gården, pysete som JEG er - nærmest som en buddhist å regne i fht å ta livet av selv det minste kryp.

Interessekonflikten i ekvipasjen er løst, for å si det sånn.

- Lovverket: Jeg HAR virkelig lett rundt på nett, men...dermed beslutta jeg meg bare tvert for at siden jeg eier disse "jaktmarkene" selv,definerer JEG musa som skadedyr for MEG, og satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. :)

(jeg hadde for øvrig en internasjonal ekspert på mus her i høst, som sjekka om her fantes ukjente museslag. Det gjorde det IKKE, og gud forby - da hadde det vel blitt "jus" vil jeg tro, om bikkja skulle tatt for seg av "sjeldenhetene" :)

Tar for øvrig mer enn gjerne imot vurderinger av "designet" - helt "hjemmestrikka" som det er, - synspunkter, forslag til forbedringer,finsliping, variasjoner, bruke til mer - whatever!

(Jeg er jo ikke helt sikker på om jeg skjønner HVORFOR det funker en gang,sånn i fht til jaktinstinkter, men kasta meg uti det)

TAKKER igjen så masse for innspill, - det dro meg i gang! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...