Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som muse og / eller rottejeger


trps

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt et spørsmål liggende 2 uker i underforum "jakt", men ikke fått svar. Kanskje noen med mer "alminnelige" kunnskaper om jakt kan svare? - så jeg prøver her. Tar gjerne i mot egne erfaringer, opplevelser og synspunkter rundt temaet også. Jeg har ikke det bøss greie på jaktforhold eller jaktatferd - alt "stoff" er velkomment.

Jeg kjenner at jeg går helt surr i fornuft og følelser for tiden, angående dette med musejakt/rottejakt.

Vannhunder er jo som kjent mangfoldige, og de KAN ha instinkter "oppe" for både apportering (det vanligste),vokting og jakt (på gnagere, de måtte livnære seg selv på kaniner når det ikke var fiskesesong) - dvs et fullstendig rovjaktforløp som ender i drap, - såkalt hetsjakt. (har jeg lest meg til)

Så viser det seg at mitt eks. av vannhund er høyt oppe på "jakt". Uflaks og dessverre. Dessuten fører dette jaktinstinktet med seg en del responser, som ikke gjør seg så godt under vanlig "selskapshund" - forhold. og som vi kjenner det fra f.eks. terriere, Samt noen beklagelige restriksjoner for hundens utfoldelse, som er trist.

Samtidig har jeg veldig sans for "dyrs natur" - å ikke menneskeliggjøre, at hunder skal få leve et liv mest mulig etter "sin bestemmelse". og prøver generelt å by hundene mine på aktiviteter og oppgaver som ligger i deres "natur".

Nå er jeg da ufrivillig kommet borti "en natur" jeg ikke "liker", og har ikke lyst til å slippe henne fritt utpå, selvom om jeg ser nytten av å bli kvitt skadedyr.

Sånn sett var det greitt å "våge seg til" å se en video om JR i rottejakt på en gård. At hundene drepte "rent" og "pent", men ikke spiste. Kjenner at det er "spisingen", som "butter" mest.

I disse barfrosttider fins det mengder av mus på overflaten av marka her omkring, og ellers fornuftige meg er i en følelsesmessig "røre", og hunden helt "på styr".

En typisk interessekonflikt i ekvipasjen, for å si det sånn.

Det virker umiddelbart fornuftig å la en jakthund - som bor på gård - og med "prey" for gnagere få anledning til å holde skadedyrene i sjakk - til beste for begge parter. sukk...,...

... MEN - og her kommer spørsmålet - er det en JURIDISK side ved saken?

Hetsjakt er pr i dag forbudt ved lov i Norge.

Gjelder dette da også for mus/rotter/= skadedyr, ?- eller bare for andre gnagere/små pattedyr/eventuelt villsvin etc. ?

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva som er galt med å la en effektiv rottedreper ta skadedyrene. Det er da ingen som snakker om lovbrudd når katter jager og dreper mus? Hvis noen kan "hetse" byttet før det drepes, så er det jo dem. Katter kan pine og leke med byttet ganske lenge før de dreper det. En terrier, altså en hund, gjør stort sett kort prosess med et velrettet bitt. Det er mindre lidelse for byttedyret det, enn å bli pint av ei katte.

Ser ingen forskjell her. At hunden dreper rotter og mus momentant, hadde ikke plaget meg det minste. Vel, jeg hadde grøsset litt og nektet å ta i museliket, men det er neimen ikke noe mere galt i å la en terrier ta seg av rotteplagen, enn f.eks. folk som ønsker å bli kvitt mus med andre metoder som f.eks. musefeller. Det setter jo alle opp om de har mus i huset.

Skrevet

Hm, godt spørsmål. Jeg har bare tenkt at det er flott om hunden blir brukt til det den er ment til, ift. min egen rase for eksempel, men ikke at det kanskje faktisk ikke er lov. Sært.

Skrevet

Det kan hende jeg har feil oppfatning av hetsjakt, men slik jeg oppfatter det er hetsjakt at rovdyret jakter på byttedyret i hovedsak ved hjelp av synet, og løper etter byttedyret til byttedyret er utmattet og tar da livet av det. Jeg tror derfor ikke rotte- og musejakt er hetsjakt fordi hetsjakt er utmattelsesjakt.

Om det er lov å å benytte hund for å ta livet av gnagere det vet jeg ikke. Foreslår at du sjekker relevant lovverk.

Skrevet

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :wub:

Etter dette mener jeg at min oppfatning av hva hetsjakt er, har vært feil. Å hetse er altså å "plage" byttet før det drepes. Disse JR-ene på videoen slang jo rottene "veggimellom", da, som i knute og "drakamp", men slapp dem etterpå, og hverken "dissekerte" eller spiste dem. Om de slapp dem på kommando / læring kom ikke fram i videoen.

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Skrevet

Jaktadferd deles inn i 5 deler. Grovsøk-Finsøk-Snikjakt-Angrep-Avlivning.

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du lurte på ang jakt da.

Men jeg har aldri tenkt over følgene av at hundene mine dreper gnagere :wub: Dyreplaging?

Vel rotte og musegift dreper sakte. Dyret forblør i hele kroppen.... Muse/rottefeller? Der er det mye kreativt...

Mennesket har i lange tider gjort det de klarer for å holde bestanden av rotter og mus nede. At det er lov å bruke gårdskatta, og ikke bikkja, for å fjerne disse smågnagerne, er jeg helt sikker på at det ikke finnes noen lov mot :lol:

Skrevet

På øvrevoll kryr det av rotter og mus spesiellt ved de gamle stallene nede og inni midten av de to gressbanene som møtes. Mine hunder spesiellt en av de har drept mus og fugl til og med. Men de blir helt gira av å gå rundt der spesiellt på vineteren. De snuser og blir helt i hundre selv om de ikke for tak i noe ofte så er det skikelig hjerne trim for alle sammen :wub:

Det eneste jeg bekymrer meg for om eventuell rotte gift som de har fått i kroppen som hunden ved bitt i nakken kan få i seg også. Eller at rotte har blitt resistent og derfor har mye gift i omløp i kroppen. Vet ikke om noen har peiling på hvordan det virker?

Skrevet

Ser ikke at det skal være noe verre at hunder tar rotter/mus enn katter? Tipper hundene har mer effektiv avlivningsmetode for dem også, enn det katter har.

Skrevet

Jeg har ikke noe særlig å bidra med i denne tråden annet enn at jeg kan fortelle at min portis er i den andre enden av skalaen. Hun har så lite jaktinnstinkt at jeg stadig blir overrasket over hvor lite interessert det går an å bli i andre vesner. Men hun har veldig mye vokt i seg. Hun passer på hage og hus og tar den oppgaven veldig seriøst. Apportegenskapene, spesielt det å bære på ting, er også relativt fremtredende i min hund.

Det er, som du sier, et spekter av egenskaper hos rasen vår. Hundene til Silje_M_H (min venninne) er jo totale motsetninger av min, tross mange av de samme genene. De har et tydelig fremtredende jaktinnstinkt, begge to.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :ahappy:

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Hvis jeg skal forsøke å dele inn musejakt i faser så vil det være: å søke opp byttet-snike seg innpå-angrep-avliving,

Jeg har hatt to hunder som jaktet mus. Islandshunden jaktet mus i snøen. Lignet veldig mye på sånne naturoppptak av rev som jakter mus. Først lytting med hodet på skakke, så et par hopp og sprett på stive bein etterfulgt av angrepet der hunden dykkett ned i snøen og fikk fatt på musa. Selve avlivingen besto som oftest i å kaste musa opp i lufta, ta den i kjeften og knekke nakken. En gang rev han ut hjertet i stede for å knekke nakken på den. Aner ikke hvordan han fikk til akkurat det.

Terven begynte å jakte lemen et år det var lemenår. Hun tok tak i de bakfra og klemte til. Hun hadde ofte slike ristebevegelsen en kan se hunder utføre når de har ei leike i kjeften. Hvis lemenet sto og freste med fronten mot henne, dyttet hun til det med labben slik at hun kunne ta tak over ryggen. Etter dette lemenåret kunne hun også finne på å ta mus.

Relevant lovverk tror jeg kan være viltloven, for jeg mener å huske at det står noe om at alt vilt er fredet bortsett fra hvis dyret regnes som skadedyr. Dvs. treffer du ei skogmus ute i skogen er det ulovlig å drepe den, men treffer du samme musa innendørs har du lov til å ta livet av den. Viltloven er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen som har ansvaret for. Se også Mattilsynet, i og med at rotter og mus ofte er et hygienisk problem i landbruket. Kanhende du finner noe om hva som er tillatt avlivningsmetode og ikke?

  • 2 months later...
Skrevet

Det er jo alminnelig folkeskikk å avslutte og tilbakemelde tråder man starter.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp, men har vært på "turne" på fastlandet og i tettbygde strøk siden før jul,- "problemet" ikke aktuelt og ikke jevnt på PC, sååå... :ahappy:

Men NÅ, tilbake på øya, og de 700 DA med utmarksbeite /"jaktmarker" som man vitterlig eier, har jeg "mekka i hop" dette designet:

- Den hittil eneste - dvs en tilnærmet "jaktlive-reaksjon" på en lekesak -dvs interesse for en lekesak UTE OVERHODE, ble et sånt "skinnfilledyr", med "pipe" i hver ende, som jeg kom over på "turneen"

- Så (fant jeg på) å lære jeg hunden "slipp" på pipelyden - inne og ute. Ute "piper jeg" nå leken i lomma, og hunden slipper musa.

- Jeg kaster filledyret vekk, sier "apport", og hunden (viste det seg) tok "apporten", og bar den "jegerstolt" og i perfekt "gå pent"- stil straka vegen rett hjem og inn. (2 km)

- Vel inne får hun en "disseksjonsoppgave" av noe slag, eks kong med "noe" i, og hun er over i "liksom"- modus igjen.

- "dyret" blir lomma og er bare til utebruk heretter.

O, jaktlykke!(hunden) - O, trenerlykke (meg).

Nå "slipper jeg" altså å se hunden dissekere og og "avfallssortere" kreka!, - som hadde blitt for mye her i gården, pysete som JEG er - nærmest som en buddhist å regne i fht å ta livet av selv det minste kryp.

Interessekonflikten i ekvipasjen er løst, for å si det sånn.

- Lovverket: Jeg HAR virkelig lett rundt på nett, men...dermed beslutta jeg meg bare tvert for at siden jeg eier disse "jaktmarkene" selv,definerer JEG musa som skadedyr for MEG, og satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. :)

(jeg hadde for øvrig en internasjonal ekspert på mus her i høst, som sjekka om her fantes ukjente museslag. Det gjorde det IKKE, og gud forby - da hadde det vel blitt "jus" vil jeg tro, om bikkja skulle tatt for seg av "sjeldenhetene" :)

Tar for øvrig mer enn gjerne imot vurderinger av "designet" - helt "hjemmestrikka" som det er, - synspunkter, forslag til forbedringer,finsliping, variasjoner, bruke til mer - whatever!

(Jeg er jo ikke helt sikker på om jeg skjønner HVORFOR det funker en gang,sånn i fht til jaktinstinkter, men kasta meg uti det)

TAKKER igjen så masse for innspill, - det dro meg i gang! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...