Gå til innhold
Hundesonen.no

Bite valpen i øret


Keven

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

1. Du sier at vi ikke er hunder , noe som du har helt rett i.

Men , du går jo inn i psyken til hunden(e) din(e) for å lære den å kjenne , å opptre som flokk leder for dem.

Å da må jo du være som en " hund " .

Nei søte deg, jeg trenger ikke å være hund i det hele tatt jeg, jeg kan være meg selv. Jeg er rettferdig og lønner rett arbeid ;) Er jeg rettferdig og viser vei (halleluja) så vil jeg automatisk få den respekten jeg fortjener. Som du nevner lenger ned, jeg har schæfer, jeg er nødt til å ha lydighet fra den, eller går det galt ;)

2. Har ALDRI sagt at jeg vil bite dem i øret eller andre plasser for densags skyld :drool:

Jo det har du sagt, og du har fått det quotet flere ganger

3. hvem sier gammelt er dårlig ?

det er jo dem som har bygga opp de forskjellige hunderasene vi har , det er vi " moderne " hunde trenere som " fucker " opp rasene ;)

Ta schæfer f.eks.

Nei alt gammelt er ikke dårlig for all del. De eldste er fortsatt eldst, MEN så har du dette med at nyere forskning viser noe annet enn at avstraffelse blir brukt på den måten, samt at vi har oppdaget at vi er ikke hunder nok til å bruke tispas avstraffelser ovenfor valpen.

Dominering kan være så mangt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vet da utmerket godt at du Keven, ikke er noen hund. Biter du valpen i øret, gjør du den bare forvirret fordi du oppfører deg unormalt og rart i valpens øyne.

Samme hva du tror Keven, så vil valpen/hunden ALDRI se på deg eller noe du gjør som "akkurat som mor"! ;) Så bitingen kan du legge på hylla :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar tak i hunden i nakken eller kinnet, holde fast eller rask avstraffelse feks. Hvis hunden er ulydig så gjør jeg det. Cæsar Milan bruker jo også hånden som en slags "munn".

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Å påføre ubehag kan være så mangt...

For en valp kan det feks være: fjerning fra situasjon, ignorering og time-out.

Det er den enkelte hunden som "bestemmer" hva den ser på som ubehag og hva den ser på som belønning.

Et enkelt "nei" med streng tone kan for enkelte hunder være utrolig ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Og når denne instruktøren sa dette, så er dette automatisk det riktige?

Edit: Og hva er det egentlig man har tapt?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre her... Jeg skal ikke påberope meg all verdens erfaring med å observere valpemødre/flokkmedlemmers språk med valper, men jeg er nå på mitt andre kull, og jeg har enda ikke sett noen av tispene eller flokkmedlemmene bite valpene.

Det er som det har blitt sagt tidligere, "ørtogfjørti" forskjellige advarsler på at "nå er det nok", og korreksjonen kommer med en timing som ingen mennesker kan drømme å få til. Den er kjapp, kontant og involverer mer et dytt med lydeffekter, enn tenner.

Jeg har heller aldri bitt noen av mine hunder, da jeg ikke ser poenget. Valpebitingen har stort sett alltid løst seg med at jeg tar valpen vekk fra der jeg sitter, eller at jeg går vekk selv. Uten noe mer fuss. Og valpebitingen forsvinner som oftest mer eller mindre over natten når melketennene er borte...

En liten valp på 9 uker prøver hverken å teste grenser eller dominere. De leker, men har ikke alltid grenser for hvor voldsom leken blir, fordi de er små baby'er...

Grensetestingen i den forstand at de skal utforske "rang" kommer ikke før de er kjønnsmoden, og har man klare grenser og god grunnlydighet, er det som regel aldri et problem. Hunden vet hva som er forventet, og aksepterer dette.

Og som 2ne sier; en virkelig dominant hund trenger ikke gjøre noe for å vise at den er "sjefen"... De andre hundene leser den med en gang...

En hund som er utagerende/må "vise seg" for alle andre hunder er som regel "usikker" på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer rett fra forumet på "canis" hvor den samme diskusjonen går akkurat nå, slenger den samme kommentaren ned i "kjeller'n" her:

ad ...." å smake sin egen medisin"........

Perspektivet holder ikke vann rent logisk heller, Vi er MENNESKER, og hunden er HUND, så hunden smaker ikke SIN EGEN medisin.

(Personlig er jeg stoler jeg ikke mye på meg selv når det gjelder det å "å leke hund". Har lykkes med noen avstandssøkende signaler, som jeg siden har fadet ut og lagt "på kommando", for å komme "fort til det".

Men å blande meg inn i hunders særegne og ørfine "seg-imellom-kommunikative" atferd som innebærer elementer av voldsbruk/aggresjon/ i fht tillit / samforent "hunde-menneskeliv , holder jeg meg aller yyyydmykest laaaangt unna!

Bortsett fra at argumentet også virker rimelig ulogisk.)

Rådet "bit-valpen- i- øret"? - Glem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Nei. :)

Sa vel ikke at "noe" er tapt - les gjerne innlegget en gang til...

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Veldig enig!

Slik var det der jeg gikk på skole i fjor! Kongo, lederhannen gikk stadig til angrep på de andre hannene når han fikk sjansen. Ledertispen Pusan gjor aldri noen verdens ting med andre tisper. Dette sier til meg at Kongo var redd for posisjonen sin og da stadig måtte "kue" de andre hannene, og at Pusan var veldig trygg på posisjonen sin. Dette var alaskan huskies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Usikre hunder som faker dominans, må si fra for at beskjeden skal gå inn, ja, helt riktig det. En ekte dominant hund trenger - som jeg sa - svært, svært sjeldent å gå inn og være fysisk med sine "undersåtter" - enten det er i en fast flokk eller bare en man møter en gang i blant. De får respekt bare ved å bruke kroppsspråk, et blikk er nok til at den andre hunden viker.

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner. Ser mange som både mistolker og misforstår hundene og som tar de for mye unødig og som gjør hundene redde og usikre. Ikke bra. For min egen del har jeg heldigvis utviklet meg endel siden starten og utvidet kunnskapet ut over flere grener, istedet for å gro fast i Nordenstamboka og ser på den som bibelen, eller står bom fast i fortiden. (jeg har aldri gjort det selv da, men det virker som om at for noen er det slik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne...

Hadde jeg ment at "noe" var tapt hadde jeg skrevet det.

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?
Igjen, se over.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Finnes det noen som virkelig biter bikkja i ørene for å oppdra den ??? :wub:

Undrer jo da på hvilke læringsmetoder som blir brukt når valpen skal lære å ikke tisse inne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er tenker jeg som en del av de andre her: Vi er mennesker og hunder er hunder, og dermed er det ikke noe "rangforhold eller flokkgreier" mellom oss og hundene.

Og basert på det jeg har lest av nye litteratur og forskining, samt mine egne observasjoner er det kun tre ting hunder faktisk "korrigerer" naturlig hverandre for:

Om noen tar fra dem egen mat de vil ha

Om noen går på dem fysisk/gjør noe fysisk mot dem

Om noen tar fra dem soveplass/fysisk legger seg på dem når de sover

Også er de like personligheter som oss, så noen bryr seg katta om at noen tar mat, andre kan andre hunder sove oppå, mens noen hunder tåler masse fysisk dulting uten å blir sur....(også har man alle hunder som har mer "hypet" oppe reaksjoner som fryktaggresjon, ressursforsvar osv)

Og vanlige hunder korrigere ikke valper fordi de har valpelisens og dermed kan de ofte valse over voksne hunder som de vil, både med biting og sove oppå mm. Så får de mer beskjed om hvor grensene går etterhvert som de blir eldre..

Poenget mitt er at hunder ikke korrigere andre hunder på mange av de tingene som mennesker syns hundene skal kunne: Feks å høre på kommandoer, og lystre innkalling, gå pent i bånd, være rolig, ikke tisse innne, apportering osv osv...Ingen hunder bryr seg hva andre gjør, å lenge de selv ikke er innvolvert i av det og det fratar dem noe som betyr noe for dem. Så OM man skulle arrgumentere for å bruke "hundespråk" i oppdragelse måtte det KUN vært om hunden gjør noen av tingene ovenfor, og da kun mot akkart deg..og da må man kunne gi mange advarsler først, så evnt bruke noe som ligner hundepråk som avstandsøkende signal og deretter kunne alle fredsgivende signaler også (kan ikke bare bruke halve språket og ikke kunne bli venner igjen heller) ,,,

Pga denne tankegangen velge jeg heller å forholde meg til læringsteori og ikke hva hunden tenke/føler om meg som leder/respekt osv. Jeg belønner det jeg vil ha, og straffer (ved å fjerne noe) hver gang jeg vil ha mer eller mindre av atferder. Jeg bruker kun ubehag i situasjoner som kan bli farlig og sikkerhet må komme først.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :P

Det er jo helt greit og jeg er enig, men hva er vitsen med å gni det inn når Kangerlussuaq allerede har sagt det var dumt gjort? :P Og forsjellen på å knipe henne, og et bitt hunden ikke merka er vel heller ikke særlig stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...