Gå til innhold
Hundesonen.no

Bite valpen i øret


Keven

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

1. Du sier at vi ikke er hunder , noe som du har helt rett i.

Men , du går jo inn i psyken til hunden(e) din(e) for å lære den å kjenne , å opptre som flokk leder for dem.

Å da må jo du være som en " hund " .

Nei søte deg, jeg trenger ikke å være hund i det hele tatt jeg, jeg kan være meg selv. Jeg er rettferdig og lønner rett arbeid ;) Er jeg rettferdig og viser vei (halleluja) så vil jeg automatisk få den respekten jeg fortjener. Som du nevner lenger ned, jeg har schæfer, jeg er nødt til å ha lydighet fra den, eller går det galt ;)

2. Har ALDRI sagt at jeg vil bite dem i øret eller andre plasser for densags skyld :drool:

Jo det har du sagt, og du har fått det quotet flere ganger

3. hvem sier gammelt er dårlig ?

det er jo dem som har bygga opp de forskjellige hunderasene vi har , det er vi " moderne " hunde trenere som " fucker " opp rasene ;)

Ta schæfer f.eks.

Nei alt gammelt er ikke dårlig for all del. De eldste er fortsatt eldst, MEN så har du dette med at nyere forskning viser noe annet enn at avstraffelse blir brukt på den måten, samt at vi har oppdaget at vi er ikke hunder nok til å bruke tispas avstraffelser ovenfor valpen.

Dominering kan være så mangt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vet da utmerket godt at du Keven, ikke er noen hund. Biter du valpen i øret, gjør du den bare forvirret fordi du oppfører deg unormalt og rart i valpens øyne.

Samme hva du tror Keven, så vil valpen/hunden ALDRI se på deg eller noe du gjør som "akkurat som mor"! ;) Så bitingen kan du legge på hylla :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar tak i hunden i nakken eller kinnet, holde fast eller rask avstraffelse feks. Hvis hunden er ulydig så gjør jeg det. Cæsar Milan bruker jo også hånden som en slags "munn".

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Å påføre ubehag kan være så mangt...

For en valp kan det feks være: fjerning fra situasjon, ignorering og time-out.

Det er den enkelte hunden som "bestemmer" hva den ser på som ubehag og hva den ser på som belønning.

Et enkelt "nei" med streng tone kan for enkelte hunder være utrolig ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Og når denne instruktøren sa dette, så er dette automatisk det riktige?

Edit: Og hva er det egentlig man har tapt?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre her... Jeg skal ikke påberope meg all verdens erfaring med å observere valpemødre/flokkmedlemmers språk med valper, men jeg er nå på mitt andre kull, og jeg har enda ikke sett noen av tispene eller flokkmedlemmene bite valpene.

Det er som det har blitt sagt tidligere, "ørtogfjørti" forskjellige advarsler på at "nå er det nok", og korreksjonen kommer med en timing som ingen mennesker kan drømme å få til. Den er kjapp, kontant og involverer mer et dytt med lydeffekter, enn tenner.

Jeg har heller aldri bitt noen av mine hunder, da jeg ikke ser poenget. Valpebitingen har stort sett alltid løst seg med at jeg tar valpen vekk fra der jeg sitter, eller at jeg går vekk selv. Uten noe mer fuss. Og valpebitingen forsvinner som oftest mer eller mindre over natten når melketennene er borte...

En liten valp på 9 uker prøver hverken å teste grenser eller dominere. De leker, men har ikke alltid grenser for hvor voldsom leken blir, fordi de er små baby'er...

Grensetestingen i den forstand at de skal utforske "rang" kommer ikke før de er kjønnsmoden, og har man klare grenser og god grunnlydighet, er det som regel aldri et problem. Hunden vet hva som er forventet, og aksepterer dette.

Og som 2ne sier; en virkelig dominant hund trenger ikke gjøre noe for å vise at den er "sjefen"... De andre hundene leser den med en gang...

En hund som er utagerende/må "vise seg" for alle andre hunder er som regel "usikker" på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer rett fra forumet på "canis" hvor den samme diskusjonen går akkurat nå, slenger den samme kommentaren ned i "kjeller'n" her:

ad ...." å smake sin egen medisin"........

Perspektivet holder ikke vann rent logisk heller, Vi er MENNESKER, og hunden er HUND, så hunden smaker ikke SIN EGEN medisin.

(Personlig er jeg stoler jeg ikke mye på meg selv når det gjelder det å "å leke hund". Har lykkes med noen avstandssøkende signaler, som jeg siden har fadet ut og lagt "på kommando", for å komme "fort til det".

Men å blande meg inn i hunders særegne og ørfine "seg-imellom-kommunikative" atferd som innebærer elementer av voldsbruk/aggresjon/ i fht tillit / samforent "hunde-menneskeliv , holder jeg meg aller yyyydmykest laaaangt unna!

Bortsett fra at argumentet også virker rimelig ulogisk.)

Rådet "bit-valpen- i- øret"? - Glem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Nei. :)

Sa vel ikke at "noe" er tapt - les gjerne innlegget en gang til...

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Veldig enig!

Slik var det der jeg gikk på skole i fjor! Kongo, lederhannen gikk stadig til angrep på de andre hannene når han fikk sjansen. Ledertispen Pusan gjor aldri noen verdens ting med andre tisper. Dette sier til meg at Kongo var redd for posisjonen sin og da stadig måtte "kue" de andre hannene, og at Pusan var veldig trygg på posisjonen sin. Dette var alaskan huskies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Usikre hunder som faker dominans, må si fra for at beskjeden skal gå inn, ja, helt riktig det. En ekte dominant hund trenger - som jeg sa - svært, svært sjeldent å gå inn og være fysisk med sine "undersåtter" - enten det er i en fast flokk eller bare en man møter en gang i blant. De får respekt bare ved å bruke kroppsspråk, et blikk er nok til at den andre hunden viker.

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner. Ser mange som både mistolker og misforstår hundene og som tar de for mye unødig og som gjør hundene redde og usikre. Ikke bra. For min egen del har jeg heldigvis utviklet meg endel siden starten og utvidet kunnskapet ut over flere grener, istedet for å gro fast i Nordenstamboka og ser på den som bibelen, eller står bom fast i fortiden. (jeg har aldri gjort det selv da, men det virker som om at for noen er det slik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne...

Hadde jeg ment at "noe" var tapt hadde jeg skrevet det.

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?
Igjen, se over.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Finnes det noen som virkelig biter bikkja i ørene for å oppdra den ??? :wub:

Undrer jo da på hvilke læringsmetoder som blir brukt når valpen skal lære å ikke tisse inne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er tenker jeg som en del av de andre her: Vi er mennesker og hunder er hunder, og dermed er det ikke noe "rangforhold eller flokkgreier" mellom oss og hundene.

Og basert på det jeg har lest av nye litteratur og forskining, samt mine egne observasjoner er det kun tre ting hunder faktisk "korrigerer" naturlig hverandre for:

Om noen tar fra dem egen mat de vil ha

Om noen går på dem fysisk/gjør noe fysisk mot dem

Om noen tar fra dem soveplass/fysisk legger seg på dem når de sover

Også er de like personligheter som oss, så noen bryr seg katta om at noen tar mat, andre kan andre hunder sove oppå, mens noen hunder tåler masse fysisk dulting uten å blir sur....(også har man alle hunder som har mer "hypet" oppe reaksjoner som fryktaggresjon, ressursforsvar osv)

Og vanlige hunder korrigere ikke valper fordi de har valpelisens og dermed kan de ofte valse over voksne hunder som de vil, både med biting og sove oppå mm. Så får de mer beskjed om hvor grensene går etterhvert som de blir eldre..

Poenget mitt er at hunder ikke korrigere andre hunder på mange av de tingene som mennesker syns hundene skal kunne: Feks å høre på kommandoer, og lystre innkalling, gå pent i bånd, være rolig, ikke tisse innne, apportering osv osv...Ingen hunder bryr seg hva andre gjør, å lenge de selv ikke er innvolvert i av det og det fratar dem noe som betyr noe for dem. Så OM man skulle arrgumentere for å bruke "hundespråk" i oppdragelse måtte det KUN vært om hunden gjør noen av tingene ovenfor, og da kun mot akkart deg..og da må man kunne gi mange advarsler først, så evnt bruke noe som ligner hundepråk som avstandsøkende signal og deretter kunne alle fredsgivende signaler også (kan ikke bare bruke halve språket og ikke kunne bli venner igjen heller) ,,,

Pga denne tankegangen velge jeg heller å forholde meg til læringsteori og ikke hva hunden tenke/føler om meg som leder/respekt osv. Jeg belønner det jeg vil ha, og straffer (ved å fjerne noe) hver gang jeg vil ha mer eller mindre av atferder. Jeg bruker kun ubehag i situasjoner som kan bli farlig og sikkerhet må komme først.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :P

Det er jo helt greit og jeg er enig, men hva er vitsen med å gni det inn når Kangerlussuaq allerede har sagt det var dumt gjort? :P Og forsjellen på å knipe henne, og et bitt hunden ikke merka er vel heller ikke særlig stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...