Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få de til å slutte å hoppe?


Lissi123

Recommended Posts

Når jeg kommer ut i hundegården er det fire stykk overivrrige hunder. De er veldig glade får å se meg og det i seg selv er veldig bra, men de hopper veldig. :lol:

Jeg snur ryggen til mot gjerdet, men de har funnet ut at da kan vi bare hoppe på siden. Jeg står i ro, men hoppeloppene synes det er veldig moro å hoppe likevel.

Så håper virkelig at dere har noen å råd å komme med :D

Er ikke så veldig moro å komme inn i hundegården og de hopper opp mot fjeset av bare lykke. Jeg har prøvd å klappe de når de står på alle fire, men da er det veldig moro å hoppe etterpå.

Takker for alle råd på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Ikke lett å si, de blir jo overlykkelige av å se deg regner jeg med ;) Og rasen er jo litt kjent for å hoppe når de blir ivrige... I hundegård ihvertfall ;)

Men hva gjør du når du skal ut til de? Skal dere på tur, mat osv eller går du bare ut noen ganger uten at det skjer noe spesielt? SLik at de ikke forventer at "jei! Nå blir det tur og morro!" Bor de ute i gården?

Kanskje ikke så enkelt på den her årstiden å bruke tid utenfor hundegården uten at du skal noe spesielt. Kaldt ute nå.. :drool: Men tålmodighet og ro er viktig tror jeg. Og at du er rolig. Gå inn i hundegården uten å gjøre noe spesielt. Uten å gi de oppmerksomhet. Snu ryggen til de hvis de hopper opp etter deg. Vær totalt uinteressert helt til de gir seg.. Er jo ikke så enkelt når de er flere som girer opp hverandre heller da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Ikke lett å si, de blir jo overlykkelige av å se deg regner jeg med ;) Og rasen er jo litt kjent for å hoppe når de blir ivrige... I hundegård ihvertfall :P

Men hva gjør du når du skal ut til de? Skal dere på tur, mat osv eller går du bare ut noen ganger uten at det skjer noe spesielt? SLik at de ikke forventer at "jei! Nå blir det tur og morro!" Bor de ute i gården?

Kanskje ikke så enkelt på den her årstiden å bruke tid utenfor hundegården uten at du skal noe spesielt. Kaldt ute nå.. ;) Men tålmodighet og ro er viktig tror jeg. Og at du er rolig. Gå inn i hundegården uten å gjøre noe spesielt. Uten å gi de oppmerksomhet. Snu ryggen til de hvis de hopper opp etter deg. Vær totalt uinteressert helt til de gir seg.. Er jo ikke så enkelt når de er flere som girer opp hverandre heller da. :P

Ja de er overrlykkelige for å se meg haha halene går i ett så de er nå søte også.

Jeg setter de i hundegården om jeg skal til sentrum feks. De er inne hos meg om kvelden/natten så de vet at nå skal vi inn så er det for å spise.. så da blir de ekstra gira ikke rart de blir gira i grunnen ;) . De blir tatt ut på morningen det vil si når jeg står og når jeg tar de ut av hundegården igjen er det enten fordi jeg skal kjøre med de eller går tur.

hehe de er kjent får å være ivrige ja, og jeg er veldig glad at de er full av energi til når jeg skal kjøre turer ;)

Takk for råd, skal se om det ikke går bedre fremover.

Burde vel kanskje venne de til at noen ganger når jeg kommer i hundegården så er det ikke noe som skjer annet enn at jeg der der . Ser nå hvorfor de er så ivirige og hoppelopper når de ser meg :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg fint forestille meg dette er vanskeligere med flere hunder på en gang, enn med bare en, men jeg skal nå likevel gi min lille input basert på egne erfaringer ;)

Først litt om hvordan vi nesten har avlært uoppfordra hopping hos vår hund:

Respons (av den positive, altså oppmerksomhetsgivende, typen) er helt utelukka om han hopper på eget initiativ. Bråsnur meg vekk, så raskt og "voldsomt" som mulig, altså skikkelig avvisende og litt "dramaqueen". Tydelig ignorering, mao., ikke late som jeg ikke ser hunden, men virkelig nekte å se. Stikker gjerne nesa i været også, så det er ikke sjans i havet til å oppnå øyekontakt med meg en gang. Blir stiv som en stokk idet jeg har fått snudd meg, og hvis hunden tenker at det kan være en god ide å følge etter framsiden min rundt, så kan man bruke en vegg å snu seg mot, og virkelig klistre seg oppetter den. Da ser man også passe inkligent ut, forøvrig. Rører ikke en muskel før hunden har roet ned. Snur meg rolig, og bråsnur tvert dersom hunden prøver påny.

I tillegg til totalnekten av respons på uoppfordra hopping, så lærte vi ham et klarsignal/oppfordring på det å hoppe opp når vi synes det er helt ok. Her i huset er det å klappe seg på lårene og si "kom da!". Dette er mer klarsignal enn kommando, da vi lar hunde velge om han faktisk ønsker å følge oppfordringen (blir som et værsego), men man får det på en måte under litt stimuluskontroll likevel. Hunden vår vet at det er null å hente på å hoppe uten klarsignal, kos og lek i bøtter og spann om han hopper opp når vi ber om det. Det var når vi innførte dette at det virkelig begynte å løsne for vår del. Uoppfordra hopping er nå sjeldent. Det er enkelte situasjoner hvor han har vanskeligere for å styre seg enn ellers, f.eks. når vi skal hilse på hverandre når vi kommer hjem, da er han gjerne som ei spent stålfjær der han venter på at vi skal tre over dørterskelen fra gangen (den magiske grensen for hvor vi hilser, da vi gjerne vil ta av oss sko og klær og sette fra oss ting først). Da er jeg veldig rask med å gi klarsignalet til at hopping er greit, for å unngå at han skal feile for mye.

Det jeg ville gjort i tilfellet hundegård, er at jeg også ville stått tålmodig og ventet utenfor til hunden(e) sluttet å hoppe. Så sakte strekke hånda mot døra, og nappe den til meg eller fryse i posisjon når hunden(e) påny startet styret. Når jeg var kommet så langt at jeg kunne begynne å åpne døren, ville reaksjonen være å brått dra døra igjen så snart hopping påny begynte. Jeg har brukt noe lignende taktikk på å lære hunden vår at det lønner seg å vente rolig når vi skal ut på tur. Startet med å passe på å ha rolige og litt overdrevent sakte bevegelser. Frøys i posisjon (selv blikket mitt ble stivt) så snart han begynte å styre, fortsatte bevegelsen med hånda mot båndet/selen/jakka/whatever så snart han sto i ro og studerte meg (lurte vel veldig på hva det var jeg drev med). Frøys brått påny når hunden igjen rørte på seg. Han studerte meg veldig de første par gangene, og tok fort sammenhengen - så nå tar han det med ro, og vet at vi kommer oss kjappest ut om han bare venter på at jeg gjør det jeg skal.

Håper noe av dette kan være til litt hjelp :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange gode tips her som må prøves ut :drool: tusen takk kaffedyr.

Også er det jo viktig å huske at det ofte blir verre før det blir bedre. Så ikke gi opp for fort når du har begynt med en metode ;)

Hundene vil jo gjerne insistere på å prøve litt hardere før de gir opp selv, for det har jo vært gøy før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...