Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få de til å slutte å hoppe?


Lissi123

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg kommer ut i hundegården er det fire stykk overivrrige hunder. De er veldig glade får å se meg og det i seg selv er veldig bra, men de hopper veldig. :lol:

Jeg snur ryggen til mot gjerdet, men de har funnet ut at da kan vi bare hoppe på siden. Jeg står i ro, men hoppeloppene synes det er veldig moro å hoppe likevel.

Så håper virkelig at dere har noen å råd å komme med :D

Er ikke så veldig moro å komme inn i hundegården og de hopper opp mot fjeset av bare lykke. Jeg har prøvd å klappe de når de står på alle fire, men da er det veldig moro å hoppe etterpå.

Takker for alle råd på forhånd.

Skrevet

Hmm... Ikke lett å si, de blir jo overlykkelige av å se deg regner jeg med ;) Og rasen er jo litt kjent for å hoppe når de blir ivrige... I hundegård ihvertfall ;)

Men hva gjør du når du skal ut til de? Skal dere på tur, mat osv eller går du bare ut noen ganger uten at det skjer noe spesielt? SLik at de ikke forventer at "jei! Nå blir det tur og morro!" Bor de ute i gården?

Kanskje ikke så enkelt på den her årstiden å bruke tid utenfor hundegården uten at du skal noe spesielt. Kaldt ute nå.. :drool: Men tålmodighet og ro er viktig tror jeg. Og at du er rolig. Gå inn i hundegården uten å gjøre noe spesielt. Uten å gi de oppmerksomhet. Snu ryggen til de hvis de hopper opp etter deg. Vær totalt uinteressert helt til de gir seg.. Er jo ikke så enkelt når de er flere som girer opp hverandre heller da. ;)

Skrevet

Hmm... Ikke lett å si, de blir jo overlykkelige av å se deg regner jeg med ;) Og rasen er jo litt kjent for å hoppe når de blir ivrige... I hundegård ihvertfall :P

Men hva gjør du når du skal ut til de? Skal dere på tur, mat osv eller går du bare ut noen ganger uten at det skjer noe spesielt? SLik at de ikke forventer at "jei! Nå blir det tur og morro!" Bor de ute i gården?

Kanskje ikke så enkelt på den her årstiden å bruke tid utenfor hundegården uten at du skal noe spesielt. Kaldt ute nå.. ;) Men tålmodighet og ro er viktig tror jeg. Og at du er rolig. Gå inn i hundegården uten å gjøre noe spesielt. Uten å gi de oppmerksomhet. Snu ryggen til de hvis de hopper opp etter deg. Vær totalt uinteressert helt til de gir seg.. Er jo ikke så enkelt når de er flere som girer opp hverandre heller da. :P

Ja de er overrlykkelige for å se meg haha halene går i ett så de er nå søte også.

Jeg setter de i hundegården om jeg skal til sentrum feks. De er inne hos meg om kvelden/natten så de vet at nå skal vi inn så er det for å spise.. så da blir de ekstra gira ikke rart de blir gira i grunnen ;) . De blir tatt ut på morningen det vil si når jeg står og når jeg tar de ut av hundegården igjen er det enten fordi jeg skal kjøre med de eller går tur.

hehe de er kjent får å være ivrige ja, og jeg er veldig glad at de er full av energi til når jeg skal kjøre turer ;)

Takk for råd, skal se om det ikke går bedre fremover.

Burde vel kanskje venne de til at noen ganger når jeg kommer i hundegården så er det ikke noe som skjer annet enn at jeg der der . Ser nå hvorfor de er så ivirige og hoppelopper når de ser meg :drool:

Skrevet

Nå kan jeg fint forestille meg dette er vanskeligere med flere hunder på en gang, enn med bare en, men jeg skal nå likevel gi min lille input basert på egne erfaringer ;)

Først litt om hvordan vi nesten har avlært uoppfordra hopping hos vår hund:

Respons (av den positive, altså oppmerksomhetsgivende, typen) er helt utelukka om han hopper på eget initiativ. Bråsnur meg vekk, så raskt og "voldsomt" som mulig, altså skikkelig avvisende og litt "dramaqueen". Tydelig ignorering, mao., ikke late som jeg ikke ser hunden, men virkelig nekte å se. Stikker gjerne nesa i været også, så det er ikke sjans i havet til å oppnå øyekontakt med meg en gang. Blir stiv som en stokk idet jeg har fått snudd meg, og hvis hunden tenker at det kan være en god ide å følge etter framsiden min rundt, så kan man bruke en vegg å snu seg mot, og virkelig klistre seg oppetter den. Da ser man også passe inkligent ut, forøvrig. Rører ikke en muskel før hunden har roet ned. Snur meg rolig, og bråsnur tvert dersom hunden prøver påny.

I tillegg til totalnekten av respons på uoppfordra hopping, så lærte vi ham et klarsignal/oppfordring på det å hoppe opp når vi synes det er helt ok. Her i huset er det å klappe seg på lårene og si "kom da!". Dette er mer klarsignal enn kommando, da vi lar hunde velge om han faktisk ønsker å følge oppfordringen (blir som et værsego), men man får det på en måte under litt stimuluskontroll likevel. Hunden vår vet at det er null å hente på å hoppe uten klarsignal, kos og lek i bøtter og spann om han hopper opp når vi ber om det. Det var når vi innførte dette at det virkelig begynte å løsne for vår del. Uoppfordra hopping er nå sjeldent. Det er enkelte situasjoner hvor han har vanskeligere for å styre seg enn ellers, f.eks. når vi skal hilse på hverandre når vi kommer hjem, da er han gjerne som ei spent stålfjær der han venter på at vi skal tre over dørterskelen fra gangen (den magiske grensen for hvor vi hilser, da vi gjerne vil ta av oss sko og klær og sette fra oss ting først). Da er jeg veldig rask med å gi klarsignalet til at hopping er greit, for å unngå at han skal feile for mye.

Det jeg ville gjort i tilfellet hundegård, er at jeg også ville stått tålmodig og ventet utenfor til hunden(e) sluttet å hoppe. Så sakte strekke hånda mot døra, og nappe den til meg eller fryse i posisjon når hunden(e) påny startet styret. Når jeg var kommet så langt at jeg kunne begynne å åpne døren, ville reaksjonen være å brått dra døra igjen så snart hopping påny begynte. Jeg har brukt noe lignende taktikk på å lære hunden vår at det lønner seg å vente rolig når vi skal ut på tur. Startet med å passe på å ha rolige og litt overdrevent sakte bevegelser. Frøys i posisjon (selv blikket mitt ble stivt) så snart han begynte å styre, fortsatte bevegelsen med hånda mot båndet/selen/jakka/whatever så snart han sto i ro og studerte meg (lurte vel veldig på hva det var jeg drev med). Frøys brått påny når hunden igjen rørte på seg. Han studerte meg veldig de første par gangene, og tok fort sammenhengen - så nå tar han det med ro, og vet at vi kommer oss kjappest ut om han bare venter på at jeg gjør det jeg skal.

Håper noe av dette kan være til litt hjelp :drool:

Skrevet

mange gode tips her som må prøves ut :drool: tusen takk kaffedyr.

Også er det jo viktig å huske at det ofte blir verre før det blir bedre. Så ikke gi opp for fort når du har begynt med en metode ;)

Hundene vil jo gjerne insistere på å prøve litt hardere før de gir opp selv, for det har jo vært gøy før!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...