Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksschäfer på utstilling


Ane

Recommended Posts

Noen som kom inn på dette i en annen diskusjon, og jeg begynte å tenke litt på det.

Hva "skjer" om du kommer i schäferringen med en bruksvariant? Jeg går ut ifra at du ikke vil få noe god premiering. Er det noen som har prøvd dette? Og i tillegg fått noe premiering?

*Tenke tenke* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden fin, så får du rød. Det er nok ikke alle dommere som liker grå, men man skal ikke glemme at det også finnes utstillingshunder som nå er grå :lol: Venninnen min har ei brukstispe som har Kkl 1 (tysk) og Kl 1 (norsk) :P Så lenge hunden er fin, så skal man ha det man skal. Men å sikte mot cert og sånn, det trenger man ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kult hadde ikke det vært; om en dommer hadde forstand og guts nok til å sette opp en velbygget brukshund framfor de istykker avlete og overvinklete "banan-schäferene ;)

Ho! Da hadde det vært morro å vært der å sett fjesene til de med "bananschæfere"! haha! :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De peker på deg og ler...

Nei da. Du bedømmes på lik linje med de andre hundene, og får lov til å være med til the bitter end med å løpe runde på runde. De aller fleste hundene ryker ut med ei blå ei, noen med en gul en og noen heldige med en rød en. Og det har hendt at bruksavlede har fått CK, i hvert fall i Sverige.

Både utstillingsvarianten og bruksvarianten kommer i både grått og sort/brunt, selv om fargene ofte er litt forskjellige. Sorte showschäfere har jeg ikke sett egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg sier det, men det har ikke slått dere at dere såre noen med de stygge kommentarene? Og joda det finnes da virkelig individer som til og med ser verre ut en bananrygger med froskelår:

Uno%20vom%20Stadtfeld.png

Mot:

SG1L5680-1.jpg

(ikke oppstilt, men her ser dere bananrygg og froskelår, mens hos den over ser dere den rette og flotte ryggen, uten froskelår ;))

Jeg sier IKKE at show er så himla godt konstruert, og jeg vil bare ha sagt at på de utstillingene jeg har vært på og de grå entrer ringen har det vært applaus! Så vær så vennlig! Og de to røde jeg har sett var det stående applaus. Så kanskje stille opp på spesialer og titte litt før dere slenger noe dritt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg sier det, men det har ikke slått dere at dere såre noen med de stygge kommentarene? Og joda det finnes da virkelig individer som til og med ser verre ut en bananrygger med froskelår:

Uno%20vom%20Stadtfeld.png

Mot:

SG1L5680-1.jpg

(ikke oppstilt, men her ser dere bananrygg og froskelår, mens hos den over ser dere den rette og flotte ryggen, uten froskelår ;))

Jeg sier IKKE at show er så himla godt konstruert, og jeg vil bare ha sagt at på de utstillingene jeg har vært på og de grå entrer ringen har det vært applaus! Så vær så vennlig! Og de to røde jeg har sett var det stående applaus. Så kanskje stille opp på spesialer og titte litt før dere slenger noe dritt?

Siterer deg fullt ut:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uno%20vom%20Stadtfeld.png

Jeg sier IKKE at show er så himla godt konstruert, og jeg vil bare ha sagt at på de utstillingene jeg har vært på og de grå entrer ringen har det vært applaus! Så vær så vennlig! Og de to røde jeg har sett var det stående applaus. Så kanskje stille opp på spesialer og titte litt før dere slenger noe dritt?

Bildet er av Uno vom Stadtfeld. Jeg har selv møtt hunden et par ganger og han har hverken bananrygg eller er overdrevet vinklet. (jeg ser bildet er hentet fra vår hjemmeside) Jeg er helt enig i at han er ekstremt oppstilt. Men å sammenligne en ikke oppstilt schäfer med en som er oppstilt blir ikke helt riktig. Jeg vil tro du hadde fått hunden under like vinklet med riktig oppstilling.

Jeg har vært på ganske mange spesialutstillinger selv.. Jeg har også stilt en del av mine bruksavla og har sett en del bruksavla bli stilt. Jeg har ikke opplevd å se brukshunder få applaus. Men jeg har heller ikke opplevd at folk åpenlyst har pekt og ledd...men noe tisking og visking får en jo med seg. Men ikke at det bryr meg spesielt om folk synes hundene mine er stygge heller.. Vi har forskjellig smak, så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo aldri an å skrive noe om noen raser uten at noen absolutt skal bli såret... ;)

Jeg personlig synes schæfere er fine uansett om de har froskelår eller ikke. Jeg ser heller ingen stygge kommentarer men vanlige spørsmål fra folk så er nysgjerrige på om bruksschæferen dukker opp i ringen. Værre var det ikke :drool: Hvis det er bananrygg og froskelår du reagerer på Margrete så er det bare fordi det er disse ordene som blir "brukt" for å beskrive holdningen til showschæfern. Ikke fordi de er så "himla stygge" altså.

Jeg vet egentlig ikke noe om det, men nå er det vel slik at favorittene sikkert har "bananrygg" og "froskelår". Og det er ikke rart folk klapper når hundene kommer inn i ringen, eller tar en runde. Det er da vel ganske normalt uansett rase. Klapp betyr ikke nødvendigvis at showvariantene er så himla gode. Men klart man heier og synes hundene er fine når man har interesse for rasen og fremtoningen av hundene er flashy ;) Men nå er det ikke meningen å diskutere show VS bruks.

Jeg tenker også,slik som Anebergen, at bruks ikke kan vinne høyt pga standarden? Fordi den avviker vel fra hvordan kennelklubben synes en schæfer bør se ut..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også,slik som Anebergen, at bruks ikke kan vinne høyt pga standarden? Fordi den avviker vel fra hvordan kennelklubben synes en schæfer bør se ut..?

Ja, nå er det jo en gang slik at det er en rasestandard dommerne har å gå ut i fra, + en dasj subjektiv holdning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...