Schäferhundens helsebilde

[Argyr]

Man trenger ikke sjekke 20 + for å få en oversikt. Går en hund igjen 2 ganger eller 7-8 i 9'ende ledd kan man bare sette seg ned med kalkulator å regne ut hvor mange ganger dens forfedre vil gå igjen i ledd 20. Jeg klarer ikke å se at dette er noe bedre på rottweiler, dober, boxser osv...men om du har annen dokumentasjon tar jeg gjerne den.

Neida, man må ikke det. Men jeg snakker som sagt ikke om individers innavlsgrad, jeg snakker om at individene i rasen er i slekt med hverandre "alle" sammen. Og det ser man når man går langt nok bak, at det er en ganske liten samling hunder som ligger til grunn. Det vil nødvendigvis føre til at innavlsgraden totalt øker. Som det jo vil hos andre raser også, ikke noe hokus pokus med det.

Det er sikkert ikke stort bedre hos mange andre raser, det er et utbredt "problem" (mange mener jo ikke at det er noe problem).

[Kennel XO]

Neida, man må ikke det. Men jeg snakker som sagt ikke om individers innavlsgrad, jeg snakker om at individene i rasen er i slekt med hverandre "alle" sammen. Og det ser man når man går langt nok bak, at det er en ganske liten samling hunder som ligger til grunn. Det vil nødvendigvis føre til at innavlsgraden totalt øker. Som det jo vil hos andre raser også, ikke noe hokus pokus med det.

Det er sikkert ikke stort bedre hos mange andre raser, det er et utbredt "problem" (mange mener jo ikke at det er noe problem).

Individenes innavlsgrad sier jo noe om hvor stor variasjon man vil finne i starten av en stamtavle. Jeg vet ikke eksakt antall hunder som lå til grunn for rasen schäfer, men jeg vet at antallet er regnet som stort i forhold til mange andre raser. Mange henger seg opp i Horand von Grafrath og glemmer ofte at det var temmelig mange tispelinjer også involvert når man skapte rasen schäfer hund. Det sies at ca 60 % av alle schäferhunder kan føres tilbake til

Horand von Grafrath. Han igjen var parret med 35-40 forskjellige tisper. Jeg vet i alle fall at Per Erik Sungren annså schäferhundbasen for å være stor sammenlignet med andre raser.

[Argyr]

Individenes innavlsgrad sier jo noe om hvor stor variasjon man vil finne i starten av en stamtavle. Jeg vet ikke eksakt antall hunder som lå til grunn for rasen schäfer, men jeg vet at antallet er regnet som stort i forhold til mange andre raser. Mange henger seg opp i Horand von Grafrath og glemmer ofte at det var temmelig mange tispelinjer også involvert når man skapte rasen schäfer hund. Det sies at ca 60 % av alle schäferhunder kan føres tilbake til

Horand von Grafrath. Han igjen var parret med 35-40 forskjellige tisper. Jeg vet i alle fall at Per Erik Sungren annså schäferhundbasen for å være stor sammenlignet med andre raser.

I starten av en stamtavle kan hunden se ut til å være ren utavl, kunne like gjerne vært blanding - for vi snakker om en rase med MANGE individer. Men går man lenger bak ser man at hundene ER i slekt. Og en del av de hundene som man finner igjen mange ganger i én hund går igjen like mange ganger i andre hunder. Når man da parrer to hunder som har samme hunden ørti ganger bakover så sier det seg selv at den hundens gener får større innflytelse. Når man har mange sånne matadorer så ender man naturligvis opp med en ganske innskrenket base.

Det er jo rett og slett sånn raseavl foregår. Kanskje er schäferen så ille stilt fordi den har holdt på såpass lenge med lukket stambok.

Resultatet er uansett at vi nå sitter med en opphopning av sykdomsgener, og det vil ikke bli bedre uten at man vet hva man driver med. Og da mener jeg hvilke gener man dobler. Det finner man ikke ut ved å stikke hodet i sanda.

Det går fremdeles an å gjøre store forbedringer på schäferen uten å måtte krysse inn andre raser, men da er oppdretterne i hele Europa nødt til å gjøre en innsats for å kartlegge hvilke linjer som har hva, og det er per idag en totalt uaktuell diskusjon. "Ingen" vil høre om det.

[Guest 2ne]

Det at jeg sammenligner bruks og utstillings poppulasjonen har ikke noe å gjøre med at jeg ønsker å fremheve brukspoppulasjonen som enkelte her tydeligvis tror. Jeg er gla og engasjert i schäferhunden uansett linje! Jeg sammenligner de to typene schäferhund fordi avelen er blitt gjort forskjellig. Og fordi utstillingavelen går mye fortere fordi det gjøres flere parringer, er mange flere oppdrettere og individer. Derfor ser man også fortere hva, hvordan og når det går galt. Om man ikke går i skyttegraven kan man om man er åpen kanskje lære noe av hverandre...

Jeg gikk ikke i noen skyttergrav, jeg har bare ikke samme erfaring med min rase som du har med din, der er det forholdsvis likt når det kommer til innavl.

Litt OT, men allikevel ikke. Lundehunden er en rase som har gjenoppstått fra 4 individer (mener jeg det var, skyt meg gjerne om jeg tar feil, men særlig mange var det allikevel ikke), er det like mye sykdommer på de som på andre innavlede raser? Ja, jeg veit de har Intestinal Lymfangiektasi, men sånn utenom det så reklamerer de jo med at det er en veldig sunn rase. For de burde jo være gjennomsjuke om det bare er innavl som er grunnen til mye sykdom på linjeavlede raser.. Eller har lundehund-folket bare vært flinkere til å avle "sunt"?

[Kennel XO]

I starten av en stamtavle kan hunden se ut til å være ren utavl, kunne like gjerne vært blanding - for vi snakker om en rase med MANGE individer. Men går man lenger bak ser man at hundene ER i slekt. Og en del av de hundene som man finner igjen mange ganger i én hund går igjen like mange ganger i andre hunder. Når man da parrer to hunder som har samme hunden ørti ganger bakover så sier det seg selv at den hundens gener får større innflytelse. Når man har mange sånne matadorer så ender man naturligvis opp med en ganske innskrenket base.

Det er jo rett og slett sånn raseavl foregår. Kanskje er schäferen så ille stilt fordi den har holdt på såpass lenge med lukket stambok.

Resultatet er uansett at vi nå sitter med en opphopning av sykdomsgener, og det vil ikke bli bedre uten at man vet hva man driver med. Og da mener jeg hvilke gener man dobler. Det finner man ikke ut ved å stikke hodet i sanda.

Det går fremdeles an å gjøre store forbedringer på schäferen uten å måtte krysse inn andre raser, men da er oppdretterne i hele Europa nødt til å gjøre en innsats for å kartlegge hvilke linjer som har hva, og det er per idag en totalt uaktuell diskusjon. "Ingen" vil høre om det.

Jeg er veldig enig med deg i alt du skriver her, men jeg føler fortsatt at dette ikke er unikt for bare schäfer... Jeg har nå i noen år tenkt veldig på en rase nr 2. Og har i den forbindelse sjekket ut flere raser, men hver gang stopper det seg fordi det er så vanskelig å fremskaffe dokumentasjon og å få oversikt over hunder og linjer.

Veldig mye av trøbbelet ligger på at det ikke er åpent nok. Som oppdretter er det også veldig frustrerende når det er så vanskelig å komme til informasjon. Heldigvis er det ikke like lukket i alle miljø og man kan da velge bort de linjer det er vanskelig å få informasjon om. Det nye som har skjedd de siste par årene er at det oftere og oftere kommer mailer fra andre oppdrettere fra mange forskjellige land om erfaringer man har gjort seg med hannhunder feks. Jeg har også vært med på en international mailingliste om schäferhund i noen år nå og der også ser man mer og mer åpenhet rundt hunder og sykdom. Så noe positiv utvikling skjer i alle fall. Som et PS! så snakkes det nå rundt i enkelte kretser i Tyskland å søke om å få parret inn andre raser i schäferhunden, så får vi se hva som skjer til slutt...

[Kennel XO]

Jeg gikk ikke i noen skyttergrav, jeg har bare ikke samme erfaring med min rase som du har med din, der er det forholdsvis likt når det kommer til innavl.

Litt OT, men allikevel ikke. Lundehunden er en rase som har gjenoppstått fra 4 individer (mener jeg det var, skyt meg gjerne om jeg tar feil, men særlig mange var det allikevel ikke), er det like mye sykdommer på de som på andre innavlede raser? Ja, jeg veit de har Intestinal Lymfangiektasi, men sånn utenom det så reklamerer de jo med at det er en veldig sunn rase. For de burde jo være gjennomsjuke om det bare er innavl som er grunnen til mye sykdom på linjeavlede raser.. Eller har lundehund-folket bare vært flinkere til å avle "sunt"?

Jeg kan ikke uttale meg om lundehund for det er en rase jeg ikke kjenner til. Når det kommer til Belgiske fårehunder er mitt inntrykk at avelen der heller ikke går helt riktig vei bestandig. Jeg er i et miljø med mye Belgere og for 15 år siden var belgeren en utrolig frisk rase. I dag regnes den vel for å være en middels frisk rase ifølge Agria. Men fordelen med belger er at rasen er delt i 4 og det er mulig å kryssavle disse i enkelte tilfeller samt å registrere en svart tervueren som groendal feks. Dette vil jo hele tiden hjelpe mye i forhold til utavls muligheter. På den måten blir det litt vanskelig å sammenligne schäfer og belger..da blir det mer nærliggende å sammenligne Schäferhunden med Rottis og Dober feks.

[Argyr]

Litt OT, men allikevel ikke. Lundehunden er en rase som har gjenoppstått fra 4 individer (mener jeg det var, skyt meg gjerne om jeg tar feil, men særlig mange var det allikevel ikke), er det like mye sykdommer på de som på andre innavlede raser? Ja, jeg veit de har Intestinal Lymfangiektasi, men sånn utenom det så reklamerer de jo med at det er en veldig sunn rase. For de burde jo være gjennomsjuke om det bare er innavl som er grunnen til mye sykdom på linjeavlede raser.. Eller har lundehund-folket bare vært flinkere til å avle "sunt"?

En så snever base som hos lundehunden vil føre til at sykdomsgenene konsentreres og spretter frem mye fortere. Så spørs det jo hva de fire hadde av defekte gener da. Men med så tett innavl er det lettere å luke også, såfremt det ikke går rett åt skogen med en gang.

Jeg er veldig enig med deg i alt du skriver her, men jeg føler fortsatt at dette ikke er unikt for bare schäfer... Jeg har nå i noen år tenkt veldig på en rase nr 2. Og har i den forbindelse sjekket ut flere raser, men hver gang stopper det seg fordi det er så vanskelig å fremskaffe dokumentasjon og å få oversikt over hunder og linjer.

Nei, på ingen måte. Det har jeg da heller aldri sagt.

Veldig mye av trøbbelet ligger på at det ikke er åpent nok. Som oppdretter er det også veldig frustrerende når det er så vanskelig å komme til informasjon. Heldigvis er det ikke like lukket i alle miljø og man kan da velge bort de linjer det er vanskelig å få informasjon om. Det nye som har skjedd de siste par årene er at det oftere og oftere kommer mailer fra andre oppdrettere fra mange forskjellige land om erfaringer man har gjort seg med hannhunder feks. Jeg har også vært med på en international mailingliste om schäferhund i noen år nå og der også ser man mer og mer åpenhet rundt hunder og sykdom. Så noe positiv utvikling skjer i alle fall. Som et PS! så snakkes det nå rundt i enkelte kretser i Tyskland å søke om å få parret inn andre raser i schäferhunden, så får vi se hva som skjer til slutt...

Jeg vil påstå at det er hovedproblemet ja. For de som faktisk VIL gjøre noe med det får veldig kort line. Jeg har forøvrig ingen tro på at tyskerne godkjenner innblanding.

[Raksha]

Riesen SP er nok mye verre stilt enn schæfer ja. På sp sliter man med sykdomer som gjenspeiler innavlsdepresjon, og spesielt epilepsi er et STORT problem. Så nei, er ikke bare schæfer som sliter med det, men det er det vel heller ingen som sier.

Cavalier ble også "reddet" av få individer og er heller ingen frisk rase.

[Guest Dratini]

Jeg vil påstå at det er hovedproblemet ja. For de som faktisk VIL gjøre noe med det får veldig kort line. Jeg har forøvrig ingen tro på at tyskerne godkjenner innblanding.

Flere ganger har tyskerne godkjent innblanding av andre raser i hovawarten. Bl.a. i 1910 (fantes få egnede hannhunder), 1920-tallet og det har vært blandet inn andre raser etter andre verdenskrig også. Rasen ble godkjent av VDH i 1937.

Angående innblanding av andre raser, så er det enkeltinvidiver som var født på begynnelsen1920-tallet som ligger bak alle hoffene som finnes nå i dag. Om man titter på farslinja til vår Amy, så har vi oversikt tilbake til en hannhund registrert i Tyskland i 1910 (og som forøvrig var en nuffe, Markus reg nr D-10). Amy's pappa er 20. generasjon etter den hannen. Selv om alle har samme opphav av denne rasen, så er det veldig lite sykdommer. Finnes noen linjer med OCD, Hypothyreose (som også Riesen sort sliter med), Levershunt (foreldredyr og kullsøsken til syke dyr blir automatisk sperret for videre avl), Spondylose (på enkelte linjer). En hannhund, født i 1987, har gitt avkom med DM, dette er de eneste tilfellene av DM som jeg vet om etter 1960.

I 1922 ble det påbegynt avl på en ny langhåret brukshund som var en rekonstruksjon av "Hofwart- typehund", som de fant på gårder rundt i spesielt Øst-Tyskland. Disse ble blandet med schæfer (22%), newfoundlander, kuvacz, leonberger og "afrikansk villhund". Viktig mann i dette arbeidet var Kurt F. Köning, som satt som avlsleder 1934-45. Det er kun i en av linjene hvor det ble brukt "Afrikansk Villhund" (myndeaktig rase, uvisst hvilken type mynde), dette kan sees, spesielt, på snutepartiet hos noen av dagens hovawarter også.

[Gjest]

Jeg gikk ikke i noen skyttergrav, jeg har bare ikke samme erfaring med min rase som du har med din, der er det forholdsvis likt når det kommer til innavl.

Litt OT, men allikevel ikke. Lundehunden er en rase som har gjenoppstått fra 4 individer (mener jeg det var, skyt meg gjerne om jeg tar feil, men særlig mange var det allikevel ikke), er det like mye sykdommer på de som på andre innavlede raser? Ja, jeg veit de har Intestinal Lymfangiektasi, men sånn utenom det så reklamerer de jo med at det er en veldig sunn rase. For de burde jo være gjennomsjuke om det bare er innavl som er grunnen til mye sykdom på linjeavlede raser.. Eller har lundehund-folket bare vært flinkere til å avle "sunt"?

Riesen SP er nok mye verre stilt enn schæfer ja. På sp sliter man med sykdomer som gjenspeiler innavlsdepresjon, og spesielt epilepsi er et STORT problem. Så nei, er ikke bare schæfer som sliter med det, men det er det vel heller ingen som sier.

Cavalier ble også "reddet" av få individer og er heller ingen frisk rase.

Jepp folkens, man kommer seg nok langt med å redde en rase eller fem, når det alltid skal dras inn "andre". Selv i tråder hvor det eksplisitt står rasenavn i emnetittelen. "Bulldoggen har dårlig helse" - "nei men det har andre raser også så man kan ikke diskutere bare den alene". "Schäferen har dårlig helse" - "Mjaaaaa, det er greit men du kan ikke diskutere det med mindre du tar med alle de andre ørt og førti rasene som også sliter".

What good comes out of such talk? Hva er poenget med å dra inn alle andre raser som sliter, hver gang én enkeltrase skal diskuteres? Er det fordi man MÅ være uenig med noen? Fordi man VIL kverulere, og i mangel på bedre kverulantmateriale så må man dra inn noe helt uvesentlig? Dere kan da ikke tro at et oppegående menneske som Argyros virkelig ikke vet at det finnes andre raser som sliter? Det er ei heller poenget, når man faktisk diskuterer Schäferhunden som rase.

På den annen side er det jo litt morsomt. For det viser jo hvor traut og handlingslammede hundemiljøer er. Det er alltid noen andre. Jeg og meg og vi og oss veit bedre enn dere og ellers så skal det ikke gjøres noe fordi det er det de andre vil og da blir det bare flaut for oss, for vi skal jo vite best.

[Raksha]

Er da vel ingen som har sagt at Argyros mener det ikke er noen andre raser som sliter? Hvor i allverden får du det fra? Men man snakker om rekonstruksjon og raser med liten genpol. Liten genpol ER et stort problem, i flere raser.

Argyros har kun sagt fornuftige ting hun.

[Argyr]

Flere ganger har tyskerne godkjent innblanding av andre raser i hovawarten. Bl.a. i 1910 (fantes få egnede hannhunder), 1920-tallet og det har vært blandet inn andre raser etter andre verdenskrig også. Rasen ble godkjent av VDH i 1937.

Men jeg snakker jo ikke om hoffen?

Schäferhundklubben i Tyskland (altså tyskerne) kommer aldri til å gå inn for det.

[Guest Dratini]

Men jeg snakker jo ikke om hoffen?

Schäferhundklubben i Tyskland (altså tyskerne) kommer aldri til å gå inn for det.

Jeg kom bare med "bevis" for at tyskerne har godkjent innblanding av andre raser (hoffene er også en tysk rase)

Nå vet jeg ikke hvordan det er i forhold til avl på schäfer i Tyskland, men for hoffene så er det slik at tispe-eierne ikke får velge hanner helt selv. Avlsrådet finner de 2-3 mest egnede hannene som tispe-eier kan få velge mellom ("frivillig tvang").

[Argyr]

Jeg kom bare med "bevis" for at tyskerne har godkjent innblanding av andre raser (hoffene er også en tysk rase)

Nå vet jeg ikke hvordan det er i forhold til avl på schäfer i Tyskland, men for hoffene så er det slik at tispe-eierne ikke får velge hanner helt selv. Avlsrådet finner de 2-3 mest egnede hannene som tispe-eier kan få velge mellom ("frivillig tvang").

Jeg snakker altså om SV, ikke tyskerne som nasjon. Det er Tyskland som har makten over standarden og den tyske raseklubben (SV) som i det store og det hele avgjør. Og jeg har null og niks tro på at SV er interessert i å blande inn andre raser. Såvidt jeg vet er det fri avl så lenge man tilfredsstiller minimumskravene (ikke mye å skryte av egentlig, ihvertfall ikke helsemessig).

[Kennel XO]

Jeg snakker altså om SV, ikke tyskerne som nasjon. Det er Tyskland som har makten over standarden og den tyske raseklubben (SV) som i det store og det hele avgjør. Og jeg har null og niks tro på at SV er interessert i å blande inn andre raser. Såvidt jeg vet er det fri avl så lenge man tilfredsstiller minimumskravene (ikke mye å skryte av egentlig, ihvertfall ikke helsemessig).

Men nå er RSV2000 godkjent av FCI og de har et eget avlsprogram.

[Argyr]

Men nå er RSV2000 godkjent av FCI og de har et eget avlsprogram.

Ja, det finnes håp i hengende snøre.

[pippin]

Jepp folkens, man kommer seg nok langt med å redde en rase eller fem, når det alltid skal dras inn "andre". Selv i tråder hvor det eksplisitt står rasenavn i emnetittelen. "Bulldoggen har dårlig helse" - "nei men det har andre raser også så man kan ikke diskutere bare den alene". "Schäferen har dårlig helse" - "Mjaaaaa, det er greit men du kan ikke diskutere det med mindre du tar med alle de andre ørt og førti rasene som også sliter".

What good comes out of such talk? Hva er poenget med å dra inn alle andre raser som sliter, hver gang én enkeltrase skal diskuteres? Er det fordi man MÅ være uenig med noen? Fordi man VIL kverulere, og i mangel på bedre kverulantmateriale så må man dra inn noe helt uvesentlig? Dere kan da ikke tro at et oppegående menneske som Argyros virkelig ikke vet at det finnes andre raser som sliter? Det er ei heller poenget, når man faktisk diskuterer Schäferhunden som rase.

På den annen side er det jo litt morsomt. For det viser jo hvor traut og handlingslammede hundemiljøer er. Det er alltid noen andre. Jeg og meg og vi og oss veit bedre enn dere og ellers så skal det ikke gjøres noe fordi det er det de andre vil og da blir det bare flaut for oss, for vi skal jo vite best.

Jeg kan ikke få sagt det bedre selv og er SÅ enig..! Man skal alltid dra inn andre raser for å vise at sin egen (det er ofte eiere av rasen som blir diskutert..) ikke er ille i FORHOLD til andre. Alle vet at de fleste raser sliter med sykdommer, men når emnetitteleninneholder et rasenavn så er det DEN rasen som diskuteres...!...

[Kennel XO]

Jeg kan ikke få sagt det bedre selv og er SÅ enig..! Man skal alltid dra inn andre raser for å vise at sin egen (det er ofte eiere av rasen som blir diskutert..) ikke er ille i FORHOLD til andre. Alle vet at de fleste raser sliter med sykdommer, men når emnetitteleninneholder et rasenavn så er det DEN rasen som diskuteres...!...

Har dere lest første innlegg...?

[Emilie]

Har dere lest første innlegg...?

Nettopp, var litt av poenget det

[Guest 2ne]

Jepp folkens, man kommer seg nok langt med å redde en rase eller fem, når det alltid skal dras inn "andre". Selv i tråder hvor det eksplisitt står rasenavn i emnetittelen. "Bulldoggen har dårlig helse" - "nei men det har andre raser også så man kan ikke diskutere bare den alene". "Schäferen har dårlig helse" - "Mjaaaaa, det er greit men du kan ikke diskutere det med mindre du tar med alle de andre ørt og førti rasene som også sliter".

What good comes out of such talk? Hva er poenget med å dra inn alle andre raser som sliter, hver gang én enkeltrase skal diskuteres? Er det fordi man MÅ være uenig med noen? Fordi man VIL kverulere, og i mangel på bedre kverulantmateriale så må man dra inn noe helt uvesentlig? Dere kan da ikke tro at et oppegående menneske som Argyros virkelig ikke vet at det finnes andre raser som sliter? Det er ei heller poenget, når man faktisk diskuterer Schäferhunden som rase.

På den annen side er det jo litt morsomt. For det viser jo hvor traut og handlingslammede hundemiljøer er. Det er alltid noen andre. Jeg og meg og vi og oss veit bedre enn dere og ellers så skal det ikke gjøres noe fordi det er det de andre vil og da blir det bare flaut for oss, for vi skal jo vite best.

Sorry, men jeg klarer ikke helt å ta deg alvorlig jeg, skjønte du ikke hva jeg skreiv, eller?

Jeg har all respekt for Argyros og hennes kunnskap, og jeg har heller ikke vært uenig med henne en eneste gang i denne diskusjonen her-. Jeg dro heller ikke inn lundehund i diskusjonen fordi de er like usunne - snarere tvert i mot, jeg skreiv vel at de er kjent for å være sunne (om man ser bort fra de få som får IL), til tross for at de er innavlede - hvilket var unnskyldninga man har for at schäferen er usunn, sant? Jeg spurte også om det kanskje ikke kunne være sånn at lundehund-folket hadde vært flinkere til å avle sunt enn hva schäferfolket har vært.

Så hvor er det jeg egentlig har påstått at man må ta med seg de ørtiførti andre rasene som sliter? Hvis ryktene er sanne, så sliter jo ikke lundehunden, eller?

[Easy]

Såvidt meg bekjent har Norsk Lundehund klubb sentralt og lundehundoppdrettere generelt vært særdeles bevisst på å bruke hele (den lille) genpoolen de har til rådighet og jeg tror nok at det er dette som inntil videre har "reddet" rasen fra de helt store katastrofene sykdomsmessig. De har jo til og med tatt tilbake "nytt" blod fra hunder/linjer eksportert til bl.a. USA.

Genetikeren Per Erik Sundgren skal ha uttalt før han døde at slik avlen praktiserer og har vært praktisert så vil alle hunderaser til slutt møte veggen, det er bare et spørsmål om tid og antall generasjoner. Mange sliter jo ganske mye allerede om man klarer å se skogen for bare trær; mye kreft, epilepsi, autoimmune plager som kroniske infeksjoner, allergi/hud/fordøyelsesproblemer, fertilitetsproblemer etc i tillegg til endel andre sære rasespesifikke arvelige sykdommer som popper opp både her og der. Min rase er en av dem som begynner å bli gammel nok til å merke effekten av innavl på alvor. Forskere har regnet på genmangfoldet hos (langhårs-)collien i rasens hjemland og funnet at 80% av genmangfoldet er tapt bare på de siste tjue årene! Samtidig er det en tydelig trend i at kullstørrelse går ned, hvis tispene i det hele tatt blir drektige: Forholdsmessig mange som sliter med å ta seg/bære fram kull. I Norge er kullstørrelsen på langhårscollie halvert siden 70-tallet.

Korthårscollien har foreløpig ingen store problemer med fertiliteten, men det kommer vel om vi ikke er flinke til å bruke hele gen-poolen, også "ukurante" hunder fra "feil" linjer. Nærmere 100% av dagens europeiske korthårscollie-populasjon stammer fra èn og samme tispe på femti-tallet i England: Hun ble parret med tre forskjellige langhårshanner siden det knapt fantes kortishanner igjen. Så er det rart om det går gæ'ærnt til slutt?

[Argyr]

Genetikeren Per Erik Sundgren skal ha uttalt før han døde at slik avlen praktiserer og har vært praktisert så vil alle hunderaser til slutt møte veggen, det er bare et spørsmål om tid og antall generasjoner.

My point exactly. Opphopning av sykdomsgener er en naturlig konsekvens av raseavl med lukket stambok. Det går fortere og blir mye verre av matadoravl og eksklusjon av de som "ikke når opp", samt lite fokus på de problemene som viser seg. Gjør man en skikkelig innsats kan man (i de fleste tilfeller) sørge for at innblanding er lite nødvendig, men man kommer aldri bort fra det på lang sikt, hvis man vil bevare sunnheten.

Jeg forbeholder meg altså retten til å si at "dette er ikke friskt nok" når jeg skal velge hund, når situasjonen her og nå er som den er. Og det gjelder flere raser, men schäfer anbefaler jeg ikke til noen som vil ha frisk hund. Joda, det finnes andre raser som er like ille/verre, men de kjenner jeg ikke like godt og kan egentlig ikke uttale meg så veldig bombastisk om. Schäferen føler jeg at jeg har sett nok av til å si at helsa er skakkjørt.

Sånn som ting går nå med de fleste raser så ser de jo ut til å gå samme veien hele hurven, det er deprimerende å tenke på hvordan det kommer til å se ut om tjue år...

[Artemis]

Skal proeve aa ikke bevege meg ut paa for dypt vann her...

Naar en rase stammer fra noen faa individer, saa avhenger jo veldig mye av hvordan disse stamfedrene var. Var disse individene i utgangspunktet naert beslektet? Var de baerere av mange sykdommer?

Naa er jo arvegangen paa diverse sykdommer forskjellig. Langt fra alt er enkel dominant/recessiv nedarving. Noen dyr taaler ogsaa innavl bedre enn andre. Kaniner f.eks. har vaert gjort forsoek med hvor de har parret tett(far/datter, mor/soenn, helsoesken) i mange mange generasjoner uten aa tilsynelatende stoete paa problemer. Noe positivt ved aa drive linjeavl kan det jo vaere, ved at sykdommer da faktisk gjerne dukker opp, og kan lukes vekk. Og hvis det ikke ligger arvelige lidelser skjult paa linjene, saa vil de jo heller ikke dukke opp naar ting fordobles. Men i lengden er jo ikke dette en spesielt sunn avlsstrategi, og gir en veldig snever genpol. Hvis problemene dukker opp senere, saa er det ikke lett aa luke det ut av avlen, naar alle hundene i en rase er naert beslektet...

Noen teorier er det jo ogsaa rundt dette med at enkelte populasjoner av dyr i naturen har vaert gjennom en flaskehals og mistet mye av genpolen. Sykdommer har gjerne dukket opp etterpaa, men har blitt luket vekk fordi disse syke dyrene ikke har klart aa reprodusere seg, og siden har selv sterkt innavlede populasjoner vaert veldig friske, fordi sykdomsgenene ikke har blitt foert videre. Men dette er i naturen da... Men hos tamhunden saa er det jo oppdretterne som leker natur, og skal velge ut avlsdyr.

Rotete tanker her, men naar det gjelder setterrasene mine f.eks. saa ble det senest paa slutten av 80-tallet krysset inn irsk setter i den irske roede og hvite setteren. Disse utkrysningsprogrammene har vaert noeye kartlagt, og har endt opp med aa vaere svaert omfattende og kostbare affaerer for oppdretterne som har gjort det. Det er jo en liten rase, med relativt liten genpol, og det er flere kjente oppdrettere i rasens hjemland som mener at tiden er moden for en ny utkrysning.

Det er fire setterraser, saa i foerste omgang er det jo definitvt mest aktuelt aa se til en av "fetterne" for nytt blod. Hva skulle eventuelt blitt blandet inn i schaferen? Jeg skjoenner jo paa Argyros at det ikke ser ut til aa skje med det foerste, men... Aa hundse schaferens helsetilstand har jo tydeligvis blitt allment akseptert, men det er neppe helt uten grunn?

Jeg synes at en flott, frisk schaferhund med godt gemytt er blant de beste hundene man kan faa jeg. Men jeg blir som andre, skeptisk til det jeg ser. Og jeg tenker kanskje foerst og fremst paa allergier og diverse sykdommer(lang liste tidligere i traaden), ikke paa hofte, rygg og albuer.

Argyros nevner jo dette med "aa ikke naa opp" og aa bli luket ut fra avlen. Hvis man bare skal avle paa champions hele tiden, saa maa man da utelukke veldig mye av genpolen etter en stund? Jeg maa innroemme at jeg har begynt aa tenke mer bredde etter hvert, og ikke bare gaa etter kremen...

[propella]

Jeg har hatt schæferhunder siden 1960 årene og har ikke hatt noen problemer med helsa på de jeg har hatt. Har hatt opp til 4 samtidig. Nå har jeg to tisper på 11 og 4 år, måtte avlive hannen i våres pga alder 13 år. Jeg har bare langhårete og de er ute i allslags vær, aldri hatt våteksem eller kløe på noen av de. Jeg bruker for som inneholder 18% fett , da det er en allround hund som bruker mye energi innvendig og må ha fettholdig for. Jeg prøvde å gå ned på fettet i foret på den gamle jeg hadde 9% det gikk ikke bra. Han fikk akutt eksem av det, men gikk opp igjen til det andre foret og eksemen forsvant. Tror det er mye feilforing når det gjelder det, de får også en bit med spekk om vinteren da de bruker mye energi på å holde varmen. Jeg har heller ikke hatt HD på noen av de og de har heller ikke bananrygg. Så kanskje jeg har hatt flaks med alle mine, eller så er de langhårete friskere siden det ikke avles så mye på dem

[Guest Dratini]

Så kanskje jeg har hatt flaks med alle mine, eller så er de langhårete friskere siden det ikke avles så mye på dem

Hva da med de langhårs schäfrene som kun har korthårs-hunder i sin stamtavle? Det dukker jo opp slike tilfeller "titt og ofte".

En LH schäfer vil da ha den samme arven som de korthårede kullsøsken

Edit: Om foreldredyrene har (arvelige) sykdommer på sine linjer, så vil disse sendes videre til avkommene uavhengig av pelslengde. For det finnes vel ikke noe som tilsier at korthårshunder er mer sykdomsbelastet enn langhårshunder (uansett rase)?