Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

*flir* ja tulip, har lagt merke til litt "pimping" i det siste :D nesten så jeg kunne ønske jeg bodde i trønderlag igjen, da ville jeg veldig gjerne lånt henne litt, gd er en av drømmerasene :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :P LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :lol: LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Du vet jeg får lyst til å ha deg på besøk så sambo kan se at en GD slettes ikke tar plass og vi får fint plass til den? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg låner ikkje vekk hundane mine med mindre eg virkelig må. Liker å ha full kontroll sjølv, og vite både kva hunden driver med og den som er saman med hunden driver med. Kven som helst får heller ikkje gå tur, passe på, vere aleine i huset med osv. heller. Har nokon få utvalde som eg stolar på nok til å sette hundane vekk i nødstilfelle. (men då er alle andre alternativ sjekka både opp og ned :D)

(skikkelig egen eg altså :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hunden, og folka. Kahlo hadde jeg ikke lånt vekk til noen tror jeg, men Kasko er en enkel sjel så han hadde det ikke vært noe problem å låne vekk til folk som jeg visste behandlet hunder greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk låne Tufani en liten stund før jeg kjøpte han, for å teste eks-samboers allergi. Da hadde vi mye kontakt med oppdretter underveis da, og vi skrev under på kontrakt og slikt først. Jeg tror jeg godt kunne lånt bort mine hunder, om folkene var greie. Tufani var jo hos noen andre i to uker mens jeg var ferie, og det gikk helt fint det :drool: Men savnet var stort! Så om jeg skulle lånt bort mine måtte jeg hatt kontakt hver dag, og mulighet til å besøke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg låner ikke bort Selma. Foreløpig er det bare mamsen som har fått passe henne også. Jeg er 100% hønemor og så enkelt er det.

Oppdretteren min ønsket å ta med seg Selma på en utstilling for et år siden, og da var det nesten litt flaut å si nei... :):P Men sånn er det. Jeg holdte nesten på å dævve da Linkr lånte Selma med seg på en liten runde på hundefestivalen i sommer også, selv om jeg virkelig stoler på henne. Så sånn er jeg. :wub:

Det hadde dere godt av begge to :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :D LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :D

Det er en grunn til at jeg har DS og ikke GD liksom :P

Freya er en potet så lenge hun slipper å være hjemme alene, men derfra til å låne henne bort er et langt skritt. Men jeg vil ikke si blankt nei heller. Jeg vil si det er veldig personavhengig - om jeg føler jeg kan stole på vedkommende, at jeg har sett personen behandle hunder, sett hvordan Freya reagerer på dem osv. C kan jeg naturlig nok ikke låne bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å låne bort hundene er uaktuelt med mindre både jeg og hundene kjenner folka godt og jeg tilfeldigvis vil ha litt hundefri eller noe. Jeg har hund for min egen skyld jeg, ikke for at alle andre skal ha dem og "teste" for det ene eller andre :wub:. Tror ikke det er så mange som vil låne Blade uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva er egentlig "å låne bort". Jeg ser jo veldig mange forkjellige oppfattelser av det uttrykket her. Jeg har lånt bort hunden min på kurs en helg. Hun bodde hjemme hos meg, men deltok på et sporkurs hvor sambo var instruktør fordi en deltager hadde mistet hunden sin bare dager i forvegen. Jeg "lånte bort" Alva i fjor, i to uker (tryglet og bønnfalt Jane var vel nærmere sannheten) fordi jeg ikke var frisk og trengte avlastning. For mange år siden så passet jeg stadig en vennindes irske ulvehunder når de var borte. Innimellom tok jeg også med meg en av tispene hjem for noen dager til felles glede for alle partene.

Men jeg vil ikke låne bort hundene mine til villt fremmede, eller la andre ha dem i ukesvis, men hvis jeg skal bort, så har de som regel barnevakt her hjemme og da er det alltid noen de kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG leste startinnlegget som var å bruke en hund omtrent som en biblioteksbok: Man skulle kunne låne en hund for å sjekke hvordan det var å ha hund, evt. allergi, etc. Da bør hunden jo rent praktisk ha et normalt hjem, men så er den til utlån fra en klubb (alt. en oppdretter) når det er noen som ønsker å "teste" ut et eller annet...

Ren galskap, mener jeg. Men jeg vet jo om oppdr. som gjerne låner bort voksne hunder til folk i håp om at den bare blir der, ja. (men DET er vel mer å regne som et salgstriks?)

Å sette den på kennel, la venner passe hunden, avlastning, etc - er da helt uvedkommende i denne diskusjonen, synes jeg. Men ser at andre tenker litt videre på det med å "låne bort" hunden sin.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...