Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

*flir* ja tulip, har lagt merke til litt "pimping" i det siste :D nesten så jeg kunne ønske jeg bodde i trønderlag igjen, da ville jeg veldig gjerne lånt henne litt, gd er en av drømmerasene :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :P LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :lol: LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Du vet jeg får lyst til å ha deg på besøk så sambo kan se at en GD slettes ikke tar plass og vi får fint plass til den? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg låner ikkje vekk hundane mine med mindre eg virkelig må. Liker å ha full kontroll sjølv, og vite både kva hunden driver med og den som er saman med hunden driver med. Kven som helst får heller ikkje gå tur, passe på, vere aleine i huset med osv. heller. Har nokon få utvalde som eg stolar på nok til å sette hundane vekk i nødstilfelle. (men då er alle andre alternativ sjekka både opp og ned :D)

(skikkelig egen eg altså :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hunden, og folka. Kahlo hadde jeg ikke lånt vekk til noen tror jeg, men Kasko er en enkel sjel så han hadde det ikke vært noe problem å låne vekk til folk som jeg visste behandlet hunder greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk låne Tufani en liten stund før jeg kjøpte han, for å teste eks-samboers allergi. Da hadde vi mye kontakt med oppdretter underveis da, og vi skrev under på kontrakt og slikt først. Jeg tror jeg godt kunne lånt bort mine hunder, om folkene var greie. Tufani var jo hos noen andre i to uker mens jeg var ferie, og det gikk helt fint det :drool: Men savnet var stort! Så om jeg skulle lånt bort mine måtte jeg hatt kontakt hver dag, og mulighet til å besøke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg låner ikke bort Selma. Foreløpig er det bare mamsen som har fått passe henne også. Jeg er 100% hønemor og så enkelt er det.

Oppdretteren min ønsket å ta med seg Selma på en utstilling for et år siden, og da var det nesten litt flaut å si nei... :):P Men sånn er det. Jeg holdte nesten på å dævve da Linkr lånte Selma med seg på en liten runde på hundefestivalen i sommer også, selv om jeg virkelig stoler på henne. Så sånn er jeg. :wub:

Det hadde dere godt av begge to :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :D LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :D

Det er en grunn til at jeg har DS og ikke GD liksom :P

Freya er en potet så lenge hun slipper å være hjemme alene, men derfra til å låne henne bort er et langt skritt. Men jeg vil ikke si blankt nei heller. Jeg vil si det er veldig personavhengig - om jeg føler jeg kan stole på vedkommende, at jeg har sett personen behandle hunder, sett hvordan Freya reagerer på dem osv. C kan jeg naturlig nok ikke låne bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å låne bort hundene er uaktuelt med mindre både jeg og hundene kjenner folka godt og jeg tilfeldigvis vil ha litt hundefri eller noe. Jeg har hund for min egen skyld jeg, ikke for at alle andre skal ha dem og "teste" for det ene eller andre :wub:. Tror ikke det er så mange som vil låne Blade uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva er egentlig "å låne bort". Jeg ser jo veldig mange forkjellige oppfattelser av det uttrykket her. Jeg har lånt bort hunden min på kurs en helg. Hun bodde hjemme hos meg, men deltok på et sporkurs hvor sambo var instruktør fordi en deltager hadde mistet hunden sin bare dager i forvegen. Jeg "lånte bort" Alva i fjor, i to uker (tryglet og bønnfalt Jane var vel nærmere sannheten) fordi jeg ikke var frisk og trengte avlastning. For mange år siden så passet jeg stadig en vennindes irske ulvehunder når de var borte. Innimellom tok jeg også med meg en av tispene hjem for noen dager til felles glede for alle partene.

Men jeg vil ikke låne bort hundene mine til villt fremmede, eller la andre ha dem i ukesvis, men hvis jeg skal bort, så har de som regel barnevakt her hjemme og da er det alltid noen de kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG leste startinnlegget som var å bruke en hund omtrent som en biblioteksbok: Man skulle kunne låne en hund for å sjekke hvordan det var å ha hund, evt. allergi, etc. Da bør hunden jo rent praktisk ha et normalt hjem, men så er den til utlån fra en klubb (alt. en oppdretter) når det er noen som ønsker å "teste" ut et eller annet...

Ren galskap, mener jeg. Men jeg vet jo om oppdr. som gjerne låner bort voksne hunder til folk i håp om at den bare blir der, ja. (men DET er vel mer å regne som et salgstriks?)

Å sette den på kennel, la venner passe hunden, avlastning, etc - er da helt uvedkommende i denne diskusjonen, synes jeg. Men ser at andre tenker litt videre på det med å "låne bort" hunden sin.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...