Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

*flir* ja tulip, har lagt merke til litt "pimping" i det siste :D nesten så jeg kunne ønske jeg bodde i trønderlag igjen, da ville jeg veldig gjerne lånt henne litt, gd er en av drømmerasene :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :P LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :lol: LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Du vet jeg får lyst til å ha deg på besøk så sambo kan se at en GD slettes ikke tar plass og vi får fint plass til den? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg låner ikkje vekk hundane mine med mindre eg virkelig må. Liker å ha full kontroll sjølv, og vite både kva hunden driver med og den som er saman med hunden driver med. Kven som helst får heller ikkje gå tur, passe på, vere aleine i huset med osv. heller. Har nokon få utvalde som eg stolar på nok til å sette hundane vekk i nødstilfelle. (men då er alle andre alternativ sjekka både opp og ned :D)

(skikkelig egen eg altså :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hunden, og folka. Kahlo hadde jeg ikke lånt vekk til noen tror jeg, men Kasko er en enkel sjel så han hadde det ikke vært noe problem å låne vekk til folk som jeg visste behandlet hunder greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk låne Tufani en liten stund før jeg kjøpte han, for å teste eks-samboers allergi. Da hadde vi mye kontakt med oppdretter underveis da, og vi skrev under på kontrakt og slikt først. Jeg tror jeg godt kunne lånt bort mine hunder, om folkene var greie. Tufani var jo hos noen andre i to uker mens jeg var ferie, og det gikk helt fint det :drool: Men savnet var stort! Så om jeg skulle lånt bort mine måtte jeg hatt kontakt hver dag, og mulighet til å besøke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg låner ikke bort Selma. Foreløpig er det bare mamsen som har fått passe henne også. Jeg er 100% hønemor og så enkelt er det.

Oppdretteren min ønsket å ta med seg Selma på en utstilling for et år siden, og da var det nesten litt flaut å si nei... :):P Men sånn er det. Jeg holdte nesten på å dævve da Linkr lånte Selma med seg på en liten runde på hundefestivalen i sommer også, selv om jeg virkelig stoler på henne. Så sånn er jeg. :wub:

Det hadde dere godt av begge to :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :D LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :D

Det er en grunn til at jeg har DS og ikke GD liksom :P

Freya er en potet så lenge hun slipper å være hjemme alene, men derfra til å låne henne bort er et langt skritt. Men jeg vil ikke si blankt nei heller. Jeg vil si det er veldig personavhengig - om jeg føler jeg kan stole på vedkommende, at jeg har sett personen behandle hunder, sett hvordan Freya reagerer på dem osv. C kan jeg naturlig nok ikke låne bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å låne bort hundene er uaktuelt med mindre både jeg og hundene kjenner folka godt og jeg tilfeldigvis vil ha litt hundefri eller noe. Jeg har hund for min egen skyld jeg, ikke for at alle andre skal ha dem og "teste" for det ene eller andre :wub:. Tror ikke det er så mange som vil låne Blade uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva er egentlig "å låne bort". Jeg ser jo veldig mange forkjellige oppfattelser av det uttrykket her. Jeg har lånt bort hunden min på kurs en helg. Hun bodde hjemme hos meg, men deltok på et sporkurs hvor sambo var instruktør fordi en deltager hadde mistet hunden sin bare dager i forvegen. Jeg "lånte bort" Alva i fjor, i to uker (tryglet og bønnfalt Jane var vel nærmere sannheten) fordi jeg ikke var frisk og trengte avlastning. For mange år siden så passet jeg stadig en vennindes irske ulvehunder når de var borte. Innimellom tok jeg også med meg en av tispene hjem for noen dager til felles glede for alle partene.

Men jeg vil ikke låne bort hundene mine til villt fremmede, eller la andre ha dem i ukesvis, men hvis jeg skal bort, så har de som regel barnevakt her hjemme og da er det alltid noen de kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG leste startinnlegget som var å bruke en hund omtrent som en biblioteksbok: Man skulle kunne låne en hund for å sjekke hvordan det var å ha hund, evt. allergi, etc. Da bør hunden jo rent praktisk ha et normalt hjem, men så er den til utlån fra en klubb (alt. en oppdretter) når det er noen som ønsker å "teste" ut et eller annet...

Ren galskap, mener jeg. Men jeg vet jo om oppdr. som gjerne låner bort voksne hunder til folk i håp om at den bare blir der, ja. (men DET er vel mer å regne som et salgstriks?)

Å sette den på kennel, la venner passe hunden, avlastning, etc - er da helt uvedkommende i denne diskusjonen, synes jeg. Men ser at andre tenker litt videre på det med å "låne bort" hunden sin.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...