Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakevennende betennelse i foten


Maria

Recommended Posts

I juni, rett før sommerferien, fikk Chessea en betennelse i høyre bakfot. Betennelsen satt på den ytterste tåa og spredte seg fort opp i lymfesystemet - nesten før vi rakk å merke at det var noen kul der i det hele tatt. I frykt for at dette knne være et bitt av noe slag dro vi til veterinærhøgskolen og håpet disse kunne gi oss noen svar. De sa at de ikke hadde noen anelse om hvorfor hun hadde fått noen betennelse - de kunne ikke se noen tydelig årsak. Derfor fikk hun er skikkelig kraftig antibiotikakur og krage. Hun hadde jo rukket å slikke et skikkelig sår ila. natta før vi merket noe. Etter fire uker var betennelsen helt borte.

Veterinæren mente dette kunne være en tilbakevennende betennelse. De hadde vært borte i dette før. At betennelsen kommer tilbake uten at man vet hvorfor. Jeg har virkelig aldri hørt om noe sånt før. Hva kan det være, liksom?

Og så.. Nå er betenelsen tilbake. Akkurat på samme sted, ser helt lik ut. En skikkelig hevelse på høyre, bakre fot/tå. Denne gangen dro vi fort til veterinæren, til skedsmo dyreklinikk. Dette ville de gjøre noe med raskt, og idag er Chessea operert. Vetten ville fjerne hele kulen/betennelsen i håp om at det kan forhindre den å komme tilbake igjen. Han trodde kanskje den kunne skyldes et fremmedlegme, noe han ikke fant under operasjonen. Ja - da er vi like langt.

Jeg nå virkelig si jeg er veldig skeptisk til hva dette kan være! Jeg frykter selvsagt det verste med en gang. Og vetten sa at dersom det kommer tilbake aner han ikke hva som kan gjøres med det.. Synes vetten tar litt raske beslutninger jeg altså. Nå må snuppa gå med potesokker og bandasje samt antibiotika i uker framover. :aww: Synes det er skikkelig dårlig at ingen har noen forklaring på hva det kan være overhode. For hunden er det skikkelig plagsomt, men ikke så ille at hun halter. Nå er hun helt betuttet og redd, stakkars. Litt fjern etter narkosen.

Hørt om noe sånt før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen svar til deg egentlig, vil bare nevne at Garm plutselig fikk infeksjon i en bakfot her for litt siden, den hovnet brått opp og han fikk feber. Kunne ikke finne noen årsak/noe inngangshull eller sår på ham heller, det ble veldig fort bra igjen med antibiotika.

Skjønner godt at du ikke liker dette - men om det er noen trøst, så KAN det være så enkelt som en flis eller et frø (eller et hår) som har klart å borre seg inn i huden, det kan jo skje flere ganger det. Men ellers har jeg ingen god forklaring, hverken for Chessea eller Garm. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...oppsøke en annen veterinær, kanskje :aww: Bare et forslag i kassa. (Kan ta mer jeg på pm.)

Interessert i PM jeg... Bruker fast Skedsmo dyreklinikk og har gjort det i fem år, så er lett å stole litt blindt på det de sier.

Jeg regner med de sender kulen inn til histologi, sånn at du får vite hva det var de fjernet?Hvis ikke må du nok bare leve i uvisshet og håpe det ikke dukker opp igjen.

Jeg bor ikke hjemme lenger, så Chessea er hjemme hos mamma. Og moren min hørte ikke noe om å sende inn i hvertfall. Det var ingen mistanke om f.eks. kreft fra veterinærens side. Men hadde JEG vært der ville jeg prøvd å fått til å sende inn kulen.

Det som gjorde moren min litt forbanna var at vetten selv ikke var tilstede da hun hentet Chessea etter operasjonen. Da var det kun en dyrepleier, som forøvrig ikke kunne særlig mye, som var tilstede. Så mamma følte hun satt igjen med få svar.

Må vel nesten ta da nærmeste dagene til hjelp og se hvordan det går. Det følges i hvertfall opp av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...