Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for hva man skal godta


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Men får virkelig frem personligheten sin med spydige sarkastiske utsagn... :icon_cry:

Jeg hadde ikke akseptert slik oppførsel Blondiemamma. Ja hunden ble muligens skremt/vekket på en brå måte av en ukjent person, men jeg mener hunder bør takle slike situasjoner. De må kunne håndteres UTEN å bite etter folk uansett hvilken situasjon de er i.. Så lenge man ikke framprovoserer et bitt da. Men hva kan provosere til bitt? Alle hunder er jo forskjellige med forskjellige terskler, så jeg mener man må se an individ og situasjon.

Men samtidig så hadde ikke jeg stolt på en hund som hadde bitt en gang i livet sitt. Jeg ville ikke levd med en hund jeg ikke kunne stolt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er litt interessant, for jeg lurer på om dere automatisk mener at all bruk av munnen er "vold", siden det sammenlignes med at et menneske slår?

Ble litt uklart, men jeg kan gi et eksempel:

Familien hjemme har fortsatt tispa jeg vokste opp med, og jeg pleier å ta litt generelt stell på henne når jeg er der. Jeg kan ikke huske at hun har vært problematisk noengang i sosiale sammenhenger, hun er omgjengelig og trivelig. Men hun har et tonn med pels, og det har hendt om jeg har lugget henne hardt at hun har snudd seg og lagt kjeften rundt børsta/hånda mi. Ikke med noen som helst styrke bak, hadde jeg hatt blikket en annen vei ville jeg ikke engang merket at det ble gjort.

Er det også ei drittbikkje da, eller har hunden lov å si fra når noe er vondt? Og med si fra mener jeg da slik hun gjorde, ikke noe mer. Må si at jeg igrunn aldri har tenkt på henne som en uforutsigbar eller farlig hund på noen måte, men jeg vet ikke jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det også ei drittbikkje da, eller har hunden lov å si fra når noe er vondt? Og med si fra mener jeg da slik hun gjorde, ikke noe mer. Må si at jeg igrunn aldri har tenkt på henne som en uforutsigbar eller farlig hund på noen måte, men jeg vet ikke jeg?

Jeg synes ikke det, altså at hun er en drittbikkje. Det må være lov å si i fra at det er vondt, så lenge hun ikke legger tyngde i det. Hadde du gått derfra med blåmerker, og du er redd for å stelle, vel da er det noe helt annet :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville dere reagert i denne situasjonen da? Du er på utstilling i utlandet og skal ta med deg en hund tilbake til Norge. Du kjenner ikke hunden så godt, men har tilbrakt noen timer sammen den dagen. Hunden er dønn sliten og sover i buret, men må ut av transportburet for å tisse og bli satt i bilbur før man reiser hjem. Hunden vil ikke ut av buret og man tar tak i halsbåndet for å få den ut. Da hugger hunden, gjentatte ganger! Er dette "ok" fordi hunden var dønn sliten og den ble vekket av ukjente mens den sov i sitt eget bur (terretorie) , eller er det en uaksebtabel oppførsel?? Jeg for min del har ikke klart å like bikkja etter denne oppførselen og hadde blitt meget fortvilet og overasket hvis det var Blondie som hadde gjort noe sånn...

Jeg ville ikke dømt en hund som biter etter folk når den sitter inni et trangt lite bur og en vilt fremmed stikker hendene inn for å hente den ut faktisk. Jeg ville vel heller sett på hvordan hunden er til daglig? Har den bitt i andre håndteringssituasjoner? Jeg vil si at en slik situasjon som du beskriver er en veldig pressa situasjon for hunden (uavhengig av om den er sliten, trøtt, sur, eller whatever) og jeg kan faktisk forstå at den biter når noe tar tak i den i halsbåndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men får virkelig frem personligheten sin med spydige sarkastiske utsagn... :icon_cry:

I en diskusjon hvor man snakker om hvor grensa går hen av hva man tåler av hundebitt, så går jeg ut fra at vi faktisk ikke snakker om tilfellene hvor man mishandler hundene til man fortjener å bli bitt.

Dette synes jeg er litt interessant, for jeg lurer på om dere automatisk mener at all bruk av munnen er "vold", siden det sammenlignes med at et menneske slår?

Hvis jeg dytter til deg i skuldra, har jeg slått deg da?

Ble litt uklart, men jeg kan gi et eksempel:

Familien hjemme har fortsatt tispa jeg vokste opp med, og jeg pleier å ta litt generelt stell på henne når jeg er der. Jeg kan ikke huske at hun har vært problematisk noengang i sosiale sammenhenger, hun er omgjengelig og trivelig. Men hun har et tonn med pels, og det har hendt om jeg har lugget henne hardt at hun har snudd seg og lagt kjeften rundt børsta/hånda mi. Ikke med noen som helst styrke bak, hadde jeg hatt blikket en annen vei ville jeg ikke engang merket at det ble gjort.

Er det også ei drittbikkje da, eller har hunden lov å si fra når noe er vondt? Og med si fra mener jeg da slik hun gjorde, ikke noe mer. Må si at jeg igrunn aldri har tenkt på henne som en uforutsigbar eller farlig hund på noen måte, men jeg vet ikke jeg?

Nei, det er ikke en drittbikkje. En drittbikkje er en hund som går inn for å ta deg når du finner frem kammen. Som ikke tåler at du legger børsten bort i pelsen på den før den hiver seg rundt og biter etter hendene dine, enten du har lugga den eller ikke.

Det har noe med TERSKELEN for å bite å gjøre, selv om det kanskje er veldig vanskelig å forstå :whistle: Og da mener jeg Å BITE, ikke å markere, ikke lekebiting, ikke at tanna slår bort i hånda di når dere leker, men et BITT, som i at hunden faktisk mener å skade deg. Den terskelen er ikke spesielt høy hos enkelte hunder - og det går på mentalitet. Enkelte hunder ville aldri funnet på å bite samme hva du gjør med de, andre hunder igjen tåler knapt at du er borte i dem uten at de glefser. Og JEG ville aldri hatt en hund som sistnevnte - der går MIN terskel. At andre vil ha bikkjer de er redd skal bite enten dem sjøl eller andre, det er dems valg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke dømt en hund som biter etter folk når den sitter inni et trangt lite bur og en vilt fremmed stikker hendene inn for å hente den ut faktisk. Jeg ville vel heller sett på hvordan hunden er til daglig? Har den bitt i andre håndteringssituasjoner? Jeg vil si at en slik situasjon som du beskriver er en veldig pressa situasjon for hunden (uavhengig av om den er sliten, trøtt, sur, eller whatever) og jeg kan faktisk forstå at den biter når noe tar tak i den i halsbåndet.

Deilig at det var en som mente det samme jeg tenkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mentalitet er arvelig, mer arvelig enn f.eks HD. Det burde du, en erfaren hundemann, vite. Så selv om en god hundefører kan gjøre en drittbikkje bedre, så er det fortsatt en drittbikkje - det er bare en veloppdratt og veldressert drittbikkje.

Ja det vet jeg så meget vel og det er derfor særdeles viktig å ikke kaste bort et verdifullt hundeliv på en "dritteier". Jeg har når sant skal sies etter snart et menneskeliv med hund, læring, trening og konkurranser og kursing, ennå tilgode å treffe på hva jeg vil karakterisere som "drittbikkje". Bare hunder. Ditto eiere har det ikke manglet derimot. Ellers så er jo arvilghetsfaktoren ved en hunds oppførsel og atferd ca 30 % - miljø og læring 60% og til slutt 10 % fordi det er en hund. Ellers dreier trening og læring, endring av atferd, seg om matmatikk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er litt mer komplisert enn spørsmålet.

Hva som kan tolereres kommer an på hvor hunden bor.

Dersom hunden eksempelvis bor i en by mener jeg at terskelen for hva som kan tillates av adferdsproblemer må legges meget lavt.

Hunder som kan angripe mennesker har ikke noe i en by å gjøre uansett.

På landet er det litt annerledes, der kommer det an på forholdene på stedet og om den har kontakt med andre enn familien den bor hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er litt mer komplisert enn spørsmålet.

Hva som kan tolereres kommer an på hvor hunden bor.

Dersom hunden eksempelvis bor i en by mener jeg at terskelen for hva som kan tillates av adferdsproblemer må legges meget lavt.

Hunder som kan angripe mennesker har ikke noe i en by å gjøre uansett.

På landet er det litt annerledes, der kommer det an på forholdene på stedet og om den har kontakt med andre enn familien den bor hos.

Der er jeg faktisk veldig enig med deg, Pan! Har gått fra en leilighet i villastrøk til avsidesliggende gård på landet. Nå trenger ikke hundene mine noen gang møte mennesker utenom familien de. Det er ekstremt liten sjanse for at det kommer fremmede de må forholde seg til uten at jeg er der - det måtte isåfall være en innbruddstyv eller lignende. Vi har masse plass både ute og inne, og kan uten problemer holde hunden unna barn eller andre mennesker uten at det går ut over hundens liv. Det er klart at det er enklere med min ene hund, som er redd for barn i en viss alder, slik som vi bor nå - hvor hun aldri trenger å forholde seg til barn, enn om vi fortsatt hadde bodd i et villastrøk. Det er ikke et problem en gang, sånn som vi bor nå er det enkelt og greit bare en del av hennes personlighet, ikke noe vi tenker over i det daglige i det hele tatt. Jeg opplever henne ikke i det hele tatt som en drittbikkje eller problemhund, for det ER som sagt ikke et problem. Men, hvis vi hadde bodd sånn til at vi hele tiden måtte passe på fordi det var mye unger rundt oss, så kunne det jo blitt opplevd som et stort og hemmende problem.

Men sånn generelt sett vil en hund som biter mer eller mindre uprovosert (i sterke smerter eller i overslag regnes ikke som uprovosert i mitt hode, derimot synes jeg ikke ressursforsvar eller lignende er greit) aldri bli gammel her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke dømt en hund som biter etter folk når den sitter inni et trangt lite bur og en vilt fremmed stikker hendene inn for å hente den ut faktisk. Jeg ville vel heller sett på hvordan hunden er til daglig? Har den bitt i andre håndteringssituasjoner? Jeg vil si at en slik situasjon som du beskriver er en veldig pressa situasjon for hunden (uavhengig av om den er sliten, trøtt, sur, eller whatever) og jeg kan faktisk forstå at den biter når noe tar tak i den i halsbåndet.

Helt enig med Siri, det er en så presset og spesiell situasjon at reaksjonen er fullt forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vet jeg så meget vel og det er derfor særdeles viktig å ikke kaste bort et verdifullt hundeliv på en "dritteier". Jeg har når sant skal sies etter snart et menneskeliv med hund, læring, trening og konkurranser og kursing, ennå tilgode å treffe på hva jeg vil karakterisere som "drittbikkje". Bare hunder. Ditto eiere har det ikke manglet derimot. Ellers så er jo arvilghetsfaktoren ved en hunds oppførsel og atferd ca 30 % - miljø og læring 60% og til slutt 10 % fordi det er en hund. Ellers dreier trening og læring, endring av atferd, seg om matmatikk.

Aggresjon er arvelig, nervøsitet er arvelig, lydberørthet er arvelig. Det er ikke sånn at man tilfeldigvis har samme type dritteiere på alle hunder på enkelte linjer, eller? Og hvordan lærer du f.eks en hund å være så dritredd at den klapper sammen fordi at folk applauderer? Hva slags miljø er det man oppdrar en hund i, som klarer å gi den den redslen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt for enkelt å skylde på dritteiere ja... Vet om så utrolig mange flotte hundeiere som har gjort alt de kan, og alt det riktige - men hundene deres sliter likevel med forskjellige ting. Og det er absolutt ikke de som eier dem sin feil.

Motsatt kan en 'dritteier' ha en fantastisk hund som 'tåler alt' og fremdeles er like fantastisk og ukomplisert. Disse eierene har lett for å snakke nedlatende om førstnevnte eiere btw. For selv har de jo fått til alt perfekt så enkelt som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt for enkelt å skylde på dritteiere ja... Vet om så utrolig mange flotte hundeiere som har gjort alt de kan, og alt det riktige - men hundene deres sliter likevel med forskjellige ting. Og det er absolutt ikke de som eier dem sin feil.

Motsatt kan en 'dritteier' ha en fantastisk hund som 'tåler alt' og fremdeles er like fantastisk og ukomplisert. Disse eierene har lett for å snakke nedlatende om førstnevnte eiere btw. For selv har de jo fått til alt perfekt så enkelt som bare det.

Ja det er lett å øse ut av seg skit, når man ikke har den type erfaring selv :ahappy: Og så så oppløftene for oss som har hatt drittbikkjer (nei unnskyld, det er jo dritteiere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Aggresjon er arvelig, nervøsitet er arvelig, lydberørthet er arvelig. Det er ikke sånn at man tilfeldigvis har samme type dritteiere på alle hunder på enkelte linjer, eller? Og hvordan lærer du f.eks en hund å være så dritredd at den klapper sammen fordi at folk applauderer? Hva slags miljø er det man oppdrar en hund i, som klarer å gi den den redslen?

Aggresjon kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Nervøsitet kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Lydberørthet er som regel arvelig. Skuddreddhet er som regel miljøbetinget. Forskjellen ser man på at det som er arvelig, vanskelig lar seg læres bort i motsettning til det som er miljøbetinget. Men lydberørthet kan habitueres..Joda jeg ser mange slike hunder med arvelig belastninger, men vil ikke karakterisere dem som drittbikkjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Aggresjon kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Nervøsitet kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Lydberørthet er som regel arvelig. Skuddreddhet er som regel miljøbetinget. Forskjellen ser man på at det som er arvelig, vanskelig lar seg læres bort i motsettning til det som er miljøbetinget. Men lydberørthet kan habitueres..Joda jeg ser mange slike hunder med arvelig belastninger, men vil ikke karakterisere dem som drittbikkjer...

Har du noen dokumentasjon på dette, for det strider totalt i mot alt jeg har lært. Skuddredsel er en av de få tingene vi faktisk vet at er arvelig i svært stor grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Nervøsitet kan være arvelig, men kan også være miljøbetinget. Lydberørthet er som regel arvelig. Skuddreddhet er som regel miljøbetinget. Forskjellen ser man på at det som er arvelig, vanskelig lar seg læres bort i motsettning til det som er miljøbetinget. Men lydberørthet kan habitueres..Joda jeg ser mange slike hunder med arvelig belastninger, men vil ikke karakterisere dem som drittbikkjer...

Jeg vil påstå at samtlige av disse "egenskapene" i høyeste grad er arvelige, men at miljøet bestemmer i hvilken grad egenskapene vil komme til syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at samtlige av disse "egenskapene" i høyeste grad er arvelige, men at miljøet bestemmer i hvilken grad egenskapene vil komme til syne.

Eller også at fravær av disse egenskapene er arvlige og at miljøet kan styrke det fraværet men kan også fremprovosere dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada.. Det finnes folk som slår når de ikke klarer å gjøre seg forstått også, det er helt naturlig å bruke vold - en del av språket, rett og slett..

Tja... folk og hunder er ikke det samme, da. Vi er to forskjellige arter.

Selv om hundene er menneskeorienterte, så styrer de ikke sitt eget liv, og de kan ikke angi spesifikt hva som er problemet i en sam-tale med sin eier, og forvente å bli hørt. De har ikke muligheten til å google og lese seg til forståelse. De vet ikke at de kan få hjelp utenfra med ting som plager dem hjemme. De må leve i den verden VI som eiere har å gi dem.

De kan ikke argumentere for sine meninger, og kan (med mindre eieren er veldig oppmerksom på hundens sinnstilstand) bli nødt til å leve livet ut med en eller flere "ting" som de kunne ha tenkt seg annerledes.

Poenget: Det at hunden er underlagt individer av en annnen art, gir språkproblemer. Når hunden ikke blir hørt, uansett hvor mye den forsøker, kan den nå neste trinn i opptrappingen av dens adferd som følge av følelsene den bærer på - at den frustrert tyr til bitt. Mennesker har flere muligheter til å bli forstått av andre mennesker, enn en hund av et eller flere mennesker.

PS:

....

Hadde den vært istand til å kommunisere med menneske-ord, hadde den kanskje ordlagt noen slike ønsker:

--Ikke tving meg til å være en annen hund enn det jeg er. Jeg hater f.eks å leke med nabohunden, en skikkelig ekkel og kjip bølle! MÅ jeg gjøre det så ofte, i det minste - og kunne du ikke passet på litt så han ikke herjer såå fælt med meg? Gruer meg, jo.

--Jeg er så lei av å bli snublet på/dultet borti når jeg sover. Får aldri sove i ro,jo. Kunne jeg fått en annen liggeplass her hjemme (i et hjørne, helst) hvor jeg kan sove ut i fred når jeg er trøtt?

Og hadde den blitt hørt, og fått hjelp, hadde den kanskje aldri trengt å bli så redd/frustrert/lei at den bet.

....

Personlig, bruker jeg for mange ord, haha... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt en aggresiv hund som jeg avlivde i september. Han var utrolig menneskeskjær, men plustelig bare bet han en dame som gikk tett forbi, først trodde vi det var fordi hun tidligere har slengt etter han med kosten, men såklart vi fikk ordna med en mental test, men de mente han bare bare redd og usikker. Så vi passet bare på å holde han unna vanskelige situasjoner. Det gikk fint en god stund da jeg hadde han alene, men så skulle moren min passe han en uke, og han bet igjen(ifølge henne helt uprovosert og jeg fikk egentlig aldri svar på hva som skjedde..) så vi tok kontakt med oppdrettern om vi kanskje skulle avlive han, siden det kunne være det beste for han. Men hun ville prøve han selv for å se. Han gikk veldig fint med henne, så var det en dame som hun kjente veldig godt som ville ha Felix en liten tid. Det gikk vel 1 uke, før han bare bet henne. Så da var det rett opp å hente han, tok røntgen av hjernen og fant en nerve i klem som utløste aggresiviteten.. så da valgte vi å avlive han.. Veldig trist for han betydde mye for meg, men han hadde det ikke godt stakkar.

Jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg røntget hjernen hans tidligere så kunne han sluppet alt dette. Så alle fremtidige hunder som viser den minste tegn til aggresivitet kommer til å bli røngtet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg komme med en eksempelsak?

Jeg er egentlig veldig i tvil i denne saken, om hvor grensen går. Mye fordi det var jeg som ble bitt kanskje?

I allefall. Passet en hund, samme hvilke hund det var. Han er ung og uferdig. Ble kontrollert av Ace som ikke takler jyplinger som prøver seg og forsvarte litt den andre hannhunden som var i denne settingen. Altså tre hannhunder. En kastrert på 5 år og to yngre hanner. Ace kan vi etterhvert utelate i denne situasjonen, da han ikke var tilstede da det skjedde.

Hunden jeg passet står bak meg, mens jeg sitter på en stein. Den andre unge hannhunden står to meter borte og de måler hverandre. Jeg strekker armen min ut, for å lage en sperring mellom passe-hund og den andre. Er ikke borti noen av hundene, men plutselig går passe-hund i armen min fordi han blir oppgiret. Han visste utmerket godt at det var meg, og det var et kjapt klyp. Ingen punktering eller noe, bare et saftig blåmerke og verk i noen dager. Gjorde han da dette fordi han var frustrert og skulle ta det som var i veien for å nå den andre hunden? Eller var det bevisst at han skulle ta meg?

Akkurat der og da, og i tiden etterpå tenkte jeg at dette er ikke noe å henge seg opp i. Men skulle det blitt akseptert i det hele tatt?

Nå for noen uker siden møtte jeg samme hund igjen. Jeg fikk en heller skremmende opplevelse da jeg så hvor mye aggresjon som lå i den hunden, da en stakkars skiløper skulle passere på 2 meters avstand. Eier mente det var gjeterinnstinktet... Men jeg er sannelig ikke sikker. Hadde hunden vært løs, kan jeg med hånden på hjerte si at han hadde gått i skiløperen. Hvordan vurderes den nå?

Jeg er usikker... Jeg verken tolererer bitt eller utagering på joggere, skiløpere, andre hunder etc når det gjelder mine hunder. Burde denne eksempelhunden blitt fulgt opp? Forblir dette kun en engangshendelse med tanke på bittet?

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... folk og hunder er ikke det samme, da. Vi er to forskjellige arter.

Selv om hundene er menneskeorienterte, så styrer de ikke sitt eget liv, og de kan ikke angi spesifikt hva som er problemet i en sam-tale med sin eier, og forvente å bli hørt. De har ikke muligheten til å google og lese seg til forståelse. De vet ikke at de kan få hjelp utenfra med ting som plager dem hjemme. De må leve i den verden VI som eiere har å gi dem.

De kan ikke argumentere for sine meninger, og kan (med mindre eieren er veldig oppmerksom på hundens sinnstilstand) bli nødt til å leve livet ut med en eller flere "ting" som de kunne ha tenkt seg annerledes.

Poenget: Det at hunden er underlagt individer av en annnen art, gir språkproblemer. Når hunden ikke blir hørt, uansett hvor mye den forsøker, kan den nå neste trinn i opptrappingen av dens adferd som følge av følelsene den bærer på - at den frustrert tyr til bitt. Mennesker har flere muligheter til å bli forstått av andre mennesker, enn en hund av et eller flere mennesker.

PS:

....

Hadde den vært istand til å kommunisere med menneske-ord, hadde den kanskje ordlagt noen slike ønsker:

--Ikke tving meg til å være en annen hund enn det jeg er. Jeg hater f.eks å leke med nabohunden, en skikkelig ekkel og kjip bølle! MÅ jeg gjøre det så ofte, i det minste - og kunne du ikke passet på litt så han ikke herjer såå fælt med meg? Gruer meg, jo.

--Jeg er så lei av å bli snublet på/dultet borti når jeg sover. Får aldri sove i ro,jo. Kunne jeg fått en annen liggeplass her hjemme (i et hjørne, helst) hvor jeg kan sove ut i fred når jeg er trøtt?

Og hadde den blitt hørt, og fått hjelp, hadde den kanskje aldri trengt å bli så redd/frustrert/lei at den bet.

....

Personlig, bruker jeg for mange ord, haha... :D

Hva ville du sagt til dette her da?

ÅÅå, kos med meg, kos med meg! Jeg liker å komme bort til deg å få kos, det er så deilig. Ååå, akkuratt der jaaa, kjempegodt, SE TIL HELVETTE Å HA DEG VEKK DA DRITTMENNESKE!

Jeg har en sånn hund som dette som går fra å kose seg og vise alle tegn til at hun koser seg før hun i neste tienedels sekund knurrer og hogger etter hånden din :getlost: Jeg har en hund som elsker allt og alle og tålererer og liker all type håndtering, og en som omtrent knurrer når man ser på henne bokstavelig talt, om hun finner det ekstremt ekkelt at jeg ser på henne. Andre ganger hopper hun opp på fanget for å kooose. Jeg har stor tro på at redsler og agressivitet er VELDIG arvelig, det kan jeg jo bare se på mine hunder som er de rake motsettningene av hverandre på den biten, men behandles likt og har hatt lik mengde sosialisering og miljøtrening.. Merkelig nok er det drittbikkja jeg har best kjemi med - uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hva ville du sagt til dette her da?

ÅÅå, kos med meg, kos med meg! Jeg liker å komme bort til deg å få kos, det er så deilig. Ååå, akkuratt der jaaa, kjempegodt, SE TIL HELVETTE Å HA DEG VEKK DA DRITTMENNESKE!

Det oppfatter jeg som menneskeliggjøring og en utrygg hund som ikke helt vet hvilke kriterier eller "spilleregler" som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...