Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier, farge.


Victoria
 Share

Recommended Posts

Har absolutt ikke noen statistikk å lene meg på, men "alle" er da brindle og hvite? I alle fall alle jeg har sett... Og det er den foretrukne fargen)

Men ja - de kommer i tre farger: brindle, sort og seal. Seal skal visstnok oppfattes som sort, men har et tydelig rødskjær når de kommer i skapt lys.

Selvsagt finnes det også hunder som blir født med feil farge, men det er jo bare som forventet.. (brun, rød og sånn)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Hvis man googler bilder av dem så er det jo veldig mye sort/hvit http://www.google.no/images?client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=s&hl=no&q=boston%20terrier&um=1&ie=UTF-8&source=og&sa=N&tab=wi&biw=1274&bih=620 (ikke at man kan basere slikt på et google-bildesøk men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker at de sorte er vanliger i USA.. Men såklart finnes det sorte her også, men de få utst. jeg har vært på har i alle fall vært dominert av brindle.. Men, min Moxy, vil nok av mange også oppfattes som sort/hvit (eller egentlig mørkbrun/hvit), men hun er brindle.

Jeg skal prøve å huske og spørre noen som kanskje vet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Jeg tror mange har samme oppfatning som deg, at de "skal" være sort / hvit.

På flere av utstillingene vi har vært på med Gåttfred har folk blitt veldig forbauset over at boston finnes i brindle / hvit.

Synes jeg har sett en god del av begge deler på de store utstillingene i utlandet i sommer, så jeg har i grunnen ikke reflektert mer over det enn at jeg ville ha en i brindle / hvit. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange boston terriere som ser ut som om de er sort/hvite men som egentlig er veldig mørkt brindle og hvit.

Jeg har hørt det sagt av folk i rasemiljøet i Norge at det ikke finnes sorte bostons, bare mørkt brindle, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer.

Slik Susanne påpeker er svart dominant over brindle, hvilket betyr at to brindle ikke kan få svarte valper, og hvis hunden virkelig er svart må man kunne spore minst en svart foreldre tilbake i alle ledd i stamtavlen.

I FCI rasestandarden står det forøvrig at brindle er den foretrukne fargen fremfor sort og seal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en som har boston, som så svart/hvit ut på avstand, men som, da jeg fikk vite at den var brindle og kikket litt nærmere, absolutt hadde små grupper av gule hår her og der, altså var en veldig mørk brindle. Fikk vite at det var vanlig at de var så mørke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne, jeg, så slipper jeg å lage en ny tråd. Det finnes tre godkjente farger, Brindle/hvit, Seal/hvit og Sort/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst? Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Slik at noen BT får for mye hvitt. Men disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager", blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Red: legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at de fantes i så mange fascinerende farger! :) Den som ble kalt Lilac and White var jo skikkelig stilig! :w00t: (jeg har litt sansen for de små bulle-rasene, som Boston og Fransk bulldog - men gubben hater dem så det blir neppe gitt noe innpass her i huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Nei, det er ikke vanlig, i alle fall ikke i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke slik som f.eks Boxer, at man nesten må regne med et visst antall feilfargede valper?

Det er oppdrettere som bevisst avler på fargede Bostons. Føler at de er med på å ødelegge alt arbeidet de første som begynte å avle Boston Terrier. For selv om det var mange farger i begynnelsen, så er jo dette noe de aktivt har prøvd å avle bort...? Når de som avler fram slike farger bevisst, i tillegg sier at dette er "den opprinnelige" Boston terrieren, driver de jo aktivt å ødelegger alt avlsarbeidet fra 1800-tallet.

På en side hadde man fått en større genpool ved å bruke fargede hunder i avl, som jo kanskje ikke hadde gjort noe.

På den annen side tenker jeg at kanskje de som liker andre farger heller burde arbeidet for å registeret disse hundene som en egen rase?

Men nå er det ikke så lenge siden svart ble godkjent heller, fargen Seal og mønsteret brindle var vel det mest ønskelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, argumentet "øke genepoolen" vil jo kun gjelde hvis det finnes rene linjer av feilfargede hunder som ikke er spes. i slekt med de "riktige". Å bruke feilfargede kullsøsken til allerede brukte avlsdyr gjør jo ingenting annet enn å evt. øke forekomsten av feilfargede?

Men joda, det dukker nok opp feilfargede her også - særlig sånne med litt for mye hvitt. Men man er ikke hysterisk på det, og jeg har til og med sett noen stille ut (og skulle brukes i avl) selv om den hadde halvt hvitt hode. Så nei, tviler på at de blir avlivet i særlig grad.

Jeg vil gjette at det i f.eks. USA er folk som aktivt avler "rare colors" - ergo vil de dukke opp langr oftere der enn her.

Men tja, skal man se ut som om man har "kjole og hvitt" på seg burde man jo egentlig kun godta sort-hvite, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dette som er fargen som kalles seal...? Hvis ikke, kan noen beskrive den eller linke til et bilde av en med fargen seal?

Nei, den fargen er ikke Seal! Seal beskrives som sort med et rødt skjær som sees i sollys eller annet sterkt lys. Må ikke forveksles! Brune hunder som har brun snute. Røde Boston Terriere (har brune gener), og har også brun snute. De godkjente fargene har alle svarte snuter.

Følg linken.. Begge hundene i kurven hadde sett sorte ut i vanlig innelys. Men her i sollyset ser man tydelig forskjell.

Ps. er det noen som kan forklare hvordan jeg kan legge ut bilder her i forumet?

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...