Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har absolutt ikke noen statistikk å lene meg på, men "alle" er da brindle og hvite? I alle fall alle jeg har sett... Og det er den foretrukne fargen)

Men ja - de kommer i tre farger: brindle, sort og seal. Seal skal visstnok oppfattes som sort, men har et tydelig rødskjær når de kommer i skapt lys.

Selvsagt finnes det også hunder som blir født med feil farge, men det er jo bare som forventet.. (brun, rød og sånn)

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Hvis man googler bilder av dem så er det jo veldig mye sort/hvit http://www.google.no/images?client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=s&hl=no&q=boston%20terrier&um=1&ie=UTF-8&source=og&sa=N&tab=wi&biw=1274&bih=620 (ikke at man kan basere slikt på et google-bildesøk men)

Skrevet

Mistenker at de sorte er vanliger i USA.. Men såklart finnes det sorte her også, men de få utst. jeg har vært på har i alle fall vært dominert av brindle.. Men, min Moxy, vil nok av mange også oppfattes som sort/hvit (eller egentlig mørkbrun/hvit), men hun er brindle.

Jeg skal prøve å huske og spørre noen som kanskje vet...

Susanne

Skrevet

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Jeg tror mange har samme oppfatning som deg, at de "skal" være sort / hvit.

På flere av utstillingene vi har vært på med Gåttfred har folk blitt veldig forbauset over at boston finnes i brindle / hvit.

Synes jeg har sett en god del av begge deler på de store utstillingene i utlandet i sommer, så jeg har i grunnen ikke reflektert mer over det enn at jeg ville ha en i brindle / hvit. :ahappy:

Skrevet

Det er nok mange boston terriere som ser ut som om de er sort/hvite men som egentlig er veldig mørkt brindle og hvit.

Jeg har hørt det sagt av folk i rasemiljøet i Norge at det ikke finnes sorte bostons, bare mørkt brindle, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer.

Slik Susanne påpeker er svart dominant over brindle, hvilket betyr at to brindle ikke kan få svarte valper, og hvis hunden virkelig er svart må man kunne spore minst en svart foreldre tilbake i alle ledd i stamtavlen.

I FCI rasestandarden står det forøvrig at brindle er den foretrukne fargen fremfor sort og seal.

Skrevet

Jeg snakket med en som har boston, som så svart/hvit ut på avstand, men som, da jeg fikk vite at den var brindle og kikket litt nærmere, absolutt hadde små grupper av gule hår her og der, altså var en veldig mørk brindle. Fikk vite at det var vanlig at de var så mørke.

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Drar opp denne, jeg, så slipper jeg å lage en ny tråd. Det finnes tre godkjente farger, Brindle/hvit, Seal/hvit og Sort/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst? Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Slik at noen BT får for mye hvitt. Men disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager", blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Red: legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Endret av Mollymor
Guest Yellow
Skrevet

OT: Oi, den øverste og spesielt nederste var jammen kraftige! Nederste iallefall liknet jo en langbent Fransk Bulldog, er det spesielle linjer eller steder i verden det er normalt at de er så kraftige? Ikke sett noen slike i Norge eller på utstilling.

Skrevet

Ante ikke at de fantes i så mange fascinerende farger! :) Den som ble kalt Lilac and White var jo skikkelig stilig! :w00t: (jeg har litt sansen for de små bulle-rasene, som Boston og Fransk bulldog - men gubben hater dem så det blir neppe gitt noe innpass her i huset).

Skrevet

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Nei, det er ikke vanlig, i alle fall ikke i Norge.

Skrevet

Så det er ikke slik som f.eks Boxer, at man nesten må regne med et visst antall feilfargede valper?

Det er oppdrettere som bevisst avler på fargede Bostons. Føler at de er med på å ødelegge alt arbeidet de første som begynte å avle Boston Terrier. For selv om det var mange farger i begynnelsen, så er jo dette noe de aktivt har prøvd å avle bort...? Når de som avler fram slike farger bevisst, i tillegg sier at dette er "den opprinnelige" Boston terrieren, driver de jo aktivt å ødelegger alt avlsarbeidet fra 1800-tallet.

På en side hadde man fått en større genpool ved å bruke fargede hunder i avl, som jo kanskje ikke hadde gjort noe.

På den annen side tenker jeg at kanskje de som liker andre farger heller burde arbeidet for å registeret disse hundene som en egen rase?

Men nå er det ikke så lenge siden svart ble godkjent heller, fargen Seal og mønsteret brindle var vel det mest ønskelige.

Skrevet

Men det er sikkert alltid noen som er riktig fargede i hvert kull? Så da kan man vel like godt bruke dem, hvis de er fra et kull som vil øke genpoolen? Eller er det slik at feilfarge i seg selv øker genpool?

Skrevet

Ja, argumentet "øke genepoolen" vil jo kun gjelde hvis det finnes rene linjer av feilfargede hunder som ikke er spes. i slekt med de "riktige". Å bruke feilfargede kullsøsken til allerede brukte avlsdyr gjør jo ingenting annet enn å evt. øke forekomsten av feilfargede?

Men joda, det dukker nok opp feilfargede her også - særlig sånne med litt for mye hvitt. Men man er ikke hysterisk på det, og jeg har til og med sett noen stille ut (og skulle brukes i avl) selv om den hadde halvt hvitt hode. Så nei, tviler på at de blir avlivet i særlig grad.

Jeg vil gjette at det i f.eks. USA er folk som aktivt avler "rare colors" - ergo vil de dukke opp langr oftere der enn her.

Men tja, skal man se ut som om man har "kjole og hvitt" på seg burde man jo egentlig kun godta sort-hvite, da...

Susanne

Skrevet

Er det dette som er fargen som kalles seal...? Hvis ikke, kan noen beskrive den eller linke til et bilde av en med fargen seal?

Skrevet (endret)

Er det dette som er fargen som kalles seal...? Hvis ikke, kan noen beskrive den eller linke til et bilde av en med fargen seal?

Nei, den fargen er ikke Seal! Seal beskrives som sort med et rødt skjær som sees i sollys eller annet sterkt lys. Må ikke forveksles! Brune hunder som har brun snute. Røde Boston Terriere (har brune gener), og har også brun snute. De godkjente fargene har alle svarte snuter.

Følg linken.. Begge hundene i kurven hadde sett sorte ut i vanlig innelys. Men her i sollyset ser man tydelig forskjell.

Ps. er det noen som kan forklare hvordan jeg kan legge ut bilder her i forumet?

Endret av Mollymor

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...