Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier, farge.


Victoria
 Share

Recommended Posts

Har absolutt ikke noen statistikk å lene meg på, men "alle" er da brindle og hvite? I alle fall alle jeg har sett... Og det er den foretrukne fargen)

Men ja - de kommer i tre farger: brindle, sort og seal. Seal skal visstnok oppfattes som sort, men har et tydelig rødskjær når de kommer i skapt lys.

Selvsagt finnes det også hunder som blir født med feil farge, men det er jo bare som forventet.. (brun, rød og sånn)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Hvis man googler bilder av dem så er det jo veldig mye sort/hvit http://www.google.no/images?client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=s&hl=no&q=boston%20terrier&um=1&ie=UTF-8&source=og&sa=N&tab=wi&biw=1274&bih=620 (ikke at man kan basere slikt på et google-bildesøk men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker at de sorte er vanliger i USA.. Men såklart finnes det sorte her også, men de få utst. jeg har vært på har i alle fall vært dominert av brindle.. Men, min Moxy, vil nok av mange også oppfattes som sort/hvit (eller egentlig mørkbrun/hvit), men hun er brindle.

Jeg skal prøve å huske og spørre noen som kanskje vet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Jeg tror mange har samme oppfatning som deg, at de "skal" være sort / hvit.

På flere av utstillingene vi har vært på med Gåttfred har folk blitt veldig forbauset over at boston finnes i brindle / hvit.

Synes jeg har sett en god del av begge deler på de store utstillingene i utlandet i sommer, så jeg har i grunnen ikke reflektert mer over det enn at jeg ville ha en i brindle / hvit. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange boston terriere som ser ut som om de er sort/hvite men som egentlig er veldig mørkt brindle og hvit.

Jeg har hørt det sagt av folk i rasemiljøet i Norge at det ikke finnes sorte bostons, bare mørkt brindle, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer.

Slik Susanne påpeker er svart dominant over brindle, hvilket betyr at to brindle ikke kan få svarte valper, og hvis hunden virkelig er svart må man kunne spore minst en svart foreldre tilbake i alle ledd i stamtavlen.

I FCI rasestandarden står det forøvrig at brindle er den foretrukne fargen fremfor sort og seal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en som har boston, som så svart/hvit ut på avstand, men som, da jeg fikk vite at den var brindle og kikket litt nærmere, absolutt hadde små grupper av gule hår her og der, altså var en veldig mørk brindle. Fikk vite at det var vanlig at de var så mørke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne, jeg, så slipper jeg å lage en ny tråd. Det finnes tre godkjente farger, Brindle/hvit, Seal/hvit og Sort/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst? Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Slik at noen BT får for mye hvitt. Men disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager", blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Red: legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at de fantes i så mange fascinerende farger! :) Den som ble kalt Lilac and White var jo skikkelig stilig! :w00t: (jeg har litt sansen for de små bulle-rasene, som Boston og Fransk bulldog - men gubben hater dem så det blir neppe gitt noe innpass her i huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Nei, det er ikke vanlig, i alle fall ikke i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke slik som f.eks Boxer, at man nesten må regne med et visst antall feilfargede valper?

Det er oppdrettere som bevisst avler på fargede Bostons. Føler at de er med på å ødelegge alt arbeidet de første som begynte å avle Boston Terrier. For selv om det var mange farger i begynnelsen, så er jo dette noe de aktivt har prøvd å avle bort...? Når de som avler fram slike farger bevisst, i tillegg sier at dette er "den opprinnelige" Boston terrieren, driver de jo aktivt å ødelegger alt avlsarbeidet fra 1800-tallet.

På en side hadde man fått en større genpool ved å bruke fargede hunder i avl, som jo kanskje ikke hadde gjort noe.

På den annen side tenker jeg at kanskje de som liker andre farger heller burde arbeidet for å registeret disse hundene som en egen rase?

Men nå er det ikke så lenge siden svart ble godkjent heller, fargen Seal og mønsteret brindle var vel det mest ønskelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, argumentet "øke genepoolen" vil jo kun gjelde hvis det finnes rene linjer av feilfargede hunder som ikke er spes. i slekt med de "riktige". Å bruke feilfargede kullsøsken til allerede brukte avlsdyr gjør jo ingenting annet enn å evt. øke forekomsten av feilfargede?

Men joda, det dukker nok opp feilfargede her også - særlig sånne med litt for mye hvitt. Men man er ikke hysterisk på det, og jeg har til og med sett noen stille ut (og skulle brukes i avl) selv om den hadde halvt hvitt hode. Så nei, tviler på at de blir avlivet i særlig grad.

Jeg vil gjette at det i f.eks. USA er folk som aktivt avler "rare colors" - ergo vil de dukke opp langr oftere der enn her.

Men tja, skal man se ut som om man har "kjole og hvitt" på seg burde man jo egentlig kun godta sort-hvite, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dette som er fargen som kalles seal...? Hvis ikke, kan noen beskrive den eller linke til et bilde av en med fargen seal?

Nei, den fargen er ikke Seal! Seal beskrives som sort med et rødt skjær som sees i sollys eller annet sterkt lys. Må ikke forveksles! Brune hunder som har brun snute. Røde Boston Terriere (har brune gener), og har også brun snute. De godkjente fargene har alle svarte snuter.

Følg linken.. Begge hundene i kurven hadde sett sorte ut i vanlig innelys. Men her i sollyset ser man tydelig forskjell.

Ps. er det noen som kan forklare hvordan jeg kan legge ut bilder her i forumet?

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...