Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier, farge.


Victoria
 Share

Recommended Posts

Har absolutt ikke noen statistikk å lene meg på, men "alle" er da brindle og hvite? I alle fall alle jeg har sett... Og det er den foretrukne fargen)

Men ja - de kommer i tre farger: brindle, sort og seal. Seal skal visstnok oppfattes som sort, men har et tydelig rødskjær når de kommer i skapt lys.

Selvsagt finnes det også hunder som blir født med feil farge, men det er jo bare som forventet.. (brun, rød og sånn)

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Hvis man googler bilder av dem så er det jo veldig mye sort/hvit http://www.google.no/images?client=firefox-a&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=s&hl=no&q=boston%20terrier&um=1&ie=UTF-8&source=og&sa=N&tab=wi&biw=1274&bih=620 (ikke at man kan basere slikt på et google-bildesøk men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker at de sorte er vanliger i USA.. Men såklart finnes det sorte her også, men de få utst. jeg har vært på har i alle fall vært dominert av brindle.. Men, min Moxy, vil nok av mange også oppfattes som sort/hvit (eller egentlig mørkbrun/hvit), men hun er brindle.

Jeg skal prøve å huske og spørre noen som kanskje vet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange, det skal jeg ærlig innrømme, men de har vært sort og hvit iallefall, og jeg har alltid hatt det inntrykket at det er fargene de stort sett kommer i jeg, "visste" ikke at de kom i brindle en gang (men har ikke tenkt over saken heller da).

Jeg tror mange har samme oppfatning som deg, at de "skal" være sort / hvit.

På flere av utstillingene vi har vært på med Gåttfred har folk blitt veldig forbauset over at boston finnes i brindle / hvit.

Synes jeg har sett en god del av begge deler på de store utstillingene i utlandet i sommer, så jeg har i grunnen ikke reflektert mer over det enn at jeg ville ha en i brindle / hvit. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange boston terriere som ser ut som om de er sort/hvite men som egentlig er veldig mørkt brindle og hvit.

Jeg har hørt det sagt av folk i rasemiljøet i Norge at det ikke finnes sorte bostons, bare mørkt brindle, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer.

Slik Susanne påpeker er svart dominant over brindle, hvilket betyr at to brindle ikke kan få svarte valper, og hvis hunden virkelig er svart må man kunne spore minst en svart foreldre tilbake i alle ledd i stamtavlen.

I FCI rasestandarden står det forøvrig at brindle er den foretrukne fargen fremfor sort og seal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en som har boston, som så svart/hvit ut på avstand, men som, da jeg fikk vite at den var brindle og kikket litt nærmere, absolutt hadde små grupper av gule hår her og der, altså var en veldig mørk brindle. Fikk vite at det var vanlig at de var så mørke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne, jeg, så slipper jeg å lage en ny tråd. Det finnes tre godkjente farger, Brindle/hvit, Seal/hvit og Sort/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst? Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Slik at noen BT får for mye hvitt. Men disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager", blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Red: legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at de fantes i så mange fascinerende farger! :) Den som ble kalt Lilac and White var jo skikkelig stilig! :w00t: (jeg har litt sansen for de små bulle-rasene, som Boston og Fransk bulldog - men gubben hater dem så det blir neppe gitt noe innpass her i huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, på en del nettsider er det masse bilder av andre farger. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Nei, det er ikke vanlig, i alle fall ikke i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke slik som f.eks Boxer, at man nesten må regne med et visst antall feilfargede valper?

Det er oppdrettere som bevisst avler på fargede Bostons. Føler at de er med på å ødelegge alt arbeidet de første som begynte å avle Boston Terrier. For selv om det var mange farger i begynnelsen, så er jo dette noe de aktivt har prøvd å avle bort...? Når de som avler fram slike farger bevisst, i tillegg sier at dette er "den opprinnelige" Boston terrieren, driver de jo aktivt å ødelegger alt avlsarbeidet fra 1800-tallet.

På en side hadde man fått en større genpool ved å bruke fargede hunder i avl, som jo kanskje ikke hadde gjort noe.

På den annen side tenker jeg at kanskje de som liker andre farger heller burde arbeidet for å registeret disse hundene som en egen rase?

Men nå er det ikke så lenge siden svart ble godkjent heller, fargen Seal og mønsteret brindle var vel det mest ønskelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, argumentet "øke genepoolen" vil jo kun gjelde hvis det finnes rene linjer av feilfargede hunder som ikke er spes. i slekt med de "riktige". Å bruke feilfargede kullsøsken til allerede brukte avlsdyr gjør jo ingenting annet enn å evt. øke forekomsten av feilfargede?

Men joda, det dukker nok opp feilfargede her også - særlig sånne med litt for mye hvitt. Men man er ikke hysterisk på det, og jeg har til og med sett noen stille ut (og skulle brukes i avl) selv om den hadde halvt hvitt hode. Så nei, tviler på at de blir avlivet i særlig grad.

Jeg vil gjette at det i f.eks. USA er folk som aktivt avler "rare colors" - ergo vil de dukke opp langr oftere der enn her.

Men tja, skal man se ut som om man har "kjole og hvitt" på seg burde man jo egentlig kun godta sort-hvite, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dette som er fargen som kalles seal...? Hvis ikke, kan noen beskrive den eller linke til et bilde av en med fargen seal?

Nei, den fargen er ikke Seal! Seal beskrives som sort med et rødt skjær som sees i sollys eller annet sterkt lys. Må ikke forveksles! Brune hunder som har brun snute. Røde Boston Terriere (har brune gener), og har også brun snute. De godkjente fargene har alle svarte snuter.

Følg linken.. Begge hundene i kurven hadde sett sorte ut i vanlig innelys. Men her i sollyset ser man tydelig forskjell.

Ps. er det noen som kan forklare hvordan jeg kan legge ut bilder her i forumet?

Endret av Mollymor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...