Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattungemat til voksen katt


Kajsa95

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg lurer på om en voksen katt kan spise kattunge mat. Vi hadde en kattunge i to-tre dager som vi måtte levere tilbake pga allergi, og da har vi igjen litt kattemat til kattunger. Men katten min har drevet og spist av den kattematen, det er fullt av kloremerker og og hull i pakken. Og så gjemte jeg pakken under komoden min, men så fekk katten tak i den og begynte og spist av den.

Er det bra for en voksen hannkatt og spise kattungemat, for jeg tror det inneholder litt melk i kattemat for kattunger.

Noen som vet om det er OK eller ikke for at en katt kan spise kattemat for kattunger?

BTW: katten er 9 år, viss det har noe med saken og gjør.

post-6527-1290170768,1477_thumb.jpg

Skrevet

SIKKERT ikke noe problem.

Men vær litt obs på at "babymat" ofte har mere fett og proteiner enn voksenmat.. Så risikoen er jo at den gamle katten din kan bli litt tykk.

OG så har vel katter, i alle fall enkelte, endel problemer med nyrene sine. Da vil neppe kattungefôr være det beste, vil jeg tro.. (Men dette har jeg overhode ikke peiling på, da)

Men en sunn og frisk katt tåler helt klart litt variasjon i kosten.

Susanne

Skrevet

La han spise opp det som er igjen (selvsagt ikke på èn gang, hehe).

Det gjør selvsagt ingen skade for han å spise mat ment for kattunger, men verd å merke seg er: den inneholder sannsynligvis bare noen ekstra kcal iforhold til vanlig kattemat. Vær derfor ikke så raus med det, gi moderat mengde til måltidene. Siden det er en eldre katt du har, kan den lett legge på seg, og spesielt når den får ekstra kaloririk mat :- ) Men det er jo bare for en periode, så bare gi den det, du.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...