Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i barnefamilie


Hønemor

Recommended Posts

Kanskje litt sent å skrive innlegg nå - vi venter nå på valp som etter planen skal fødes julehelgen :wub:

Familien består av mor, far og tre barn - yngste barn er 3 1/2 år når valpen kommer i hus. Far er i full jobb, mor arbeider deltid og barna er hhv. på skole og i barnehage.

Jeg har hatt hund siden ungdommen, og har nå "gjennomlevd" drøye 4 år uten hund rundt meg til daglig. Savner det veldig på alle måter. Hadde egentlig bestemt meg for å vente til yngste barn var 5 år, vet ikke akkurat hvorfor jeg hadde satt dette som grense da :lol:

Regner med det blir veldig annerledes å være hundeeier og samtidig mor til aktive barn! Men er jo ikke alene om dette, og vil gjerne høre hvordan andre i en slik livssituasjon takler hverdagen.

Jeg ser for meg at hunden får være med på det som skjer i løpet av en vanlig dag; følge og hente skolebarn til/fra skolen, være med på "stillestående" turer i skog og mark, samt opphold på lekeplasser, akebakker osv. Etter at barna er i seng ser jeg for meg en lengre tur med hund, som et alternativ til dagens situasjon - at sofaen inntas :lol:

Hunden vil være mitt ansvar, far i familien er glad i hunder og vil nok gjerne gå tur når det passer seg slik, men har klart gitt uttrykk for at hunden er mitt prosjekt. Barna er selvsagt ikke tiltenkt noe ansvar mht. hunden. De vet vi skal få hund og er ikke veldig opptatt av dette. Annet enn navn da, hvorav et av forslagene er Viola Linnea :)

Det jeg håper på er jo selvsagt noen beroligende ord om at hund og barn fungerer veldig bra, men er jo også forberedt på motforestillinger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har har 2 barn og et aktivt hundeliv. Barna har også sine aktiviteter og visst jeg skal ikke nekte for at det iblandt kan være vanskelig å få tiden til å rekke. Men det går bare man vil!

Mine barn er 8 og 4 og har vært med på hundeklubber,spor og runderingstreninger og konkurranser siden de var nyfødte og jeg kan ikke se at noen av de har tatt skade av det. De har også fått være med på å gå turer på 4-5 km siden de var i 3-års alderen uten vogn. Tvert i mot - de har vel fått mye mer frisk luft enn mange andre barn :lol:

Nå har jeg vel litt flaks å ha en mann med hundeinteresse også.

Jeg tror det er viktig for oss foreldre å beholde våre egne interesser også - vi blir bedre foreldre av å ha et eget liv også.

Jeg jobber deltid innen eldreomsorgen og mannen min jobber 75%.

Gutten som er 8 år trener skyting, karate og svømming - dette utgjør 3 timer i uka pluss kjøring.

Jenta på 4 år er på rideskole en dag i uken - dvs 1 time i uken pluss kjøring.

Synes ikke det er så mange timene :wub:

Pluss vanlige aktiviteter hjemme da, men hverken barn eller hunder har vondt av at begge delene er med.

Jeg er ingen tv-slave uten jeg velger heller å trene litt hund enn å se på tv på kveldene.

Alt går bare man vil :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hunder og 2 barn.. og det fungerer jo helt fint :wub:

MEN jeg er kanskje bare halvparten så aktiv ang trening osv nå som før jeg fikk unger da.. nå har jeg små unger enda(2-4 år) hundene kom jo i hus før barna, så hvis du hadde spurt dem hadde du kanskje fått som svar at livet er litt mer på latsiden nå. Selv om jeg ønsker og ta med hundene "overalt" så er det ikke altid bare bare med tanke på at ungene også krever mye når vi er ute.. man må liksom finne sin rytme og sine rutiner som funker for alle. Det er jo også sååå fint at barna skal vokse opp med hund da! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn og fem hunder. Barna er 6år og 4år, hundene 6år ,3år, 2,5år,2år og 11uker :aww:

Det er topp både for barna og hundene å være sammen. De har det mye gøy. Nå jobber mannen natten og jeg dagen så her er aldri noen alene. Da blir det liksom bare de få timene i uka som går til handling, fotballtrening osv.

Dette går nok strålende skal du se! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så var det å huske tilbake til gamledager. Gjør det i grunnen med et smil, jeg alenemor og med sønn på fem år. Han var da med på dresurkurs og gjett hvem som lærte fortest :aww: jep det var femåringen. Vet ikke hvor mange gange han ropte over parkeringsplassen. MAMMA DU MÅ IKKE GJØRE SANN; DU MÅ GJØRE SANN. Og i grunnen så hadde han rett. Det som jeg husker som mest frustrerende var når jeg forannmeg hadde en overlykkelig flat som jeg skulle prøve å ha litt kontroll på og bak meg hadde en unge på akebrett meed munndiare og skulle svare han fornuftig samtidig med kontroll på hunden. Hunden fikk være med på etmeste og når unger erpå aktivitet så kan da du trene hund utenfor, Husker også at det ble endel trening inne i stua. Her fungerte det utrolig fint med barn og hund i alle år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...