Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial dominans


dualknot

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hva sier det da om en hund som får 2 på sosial kamp, og sosial dominans?

...at det mest sannsynlig er en helt normal velfungerende hund. Når det er sagt så kan man ALDRI dra ut enkeltmomenter av en slik test, man MÅ se på helheten og lese hele testen under ett. Det er samlet resultat som sier noe om hvordan hunden er ikke enkeltmomenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.. nei, en hund får ikke høy sosial dominans fordi om den leker heftig. Hunden leses av dommerne og en hund kan godt ligge lavt på dominansskalaen selv om den leker heftig og ikke slipper. Det kommer an på hvordan kroppsspråket er når den leker. Hale, ører osv. Så nei, du kan ikke trene hunden din opp til å få høy score på sosial dominans.

Og jo, dominans går på tvers av arter - hunder kan være dominante i forhold til folk. Men det er tydelig at du har ett problem med ordet dominant. Kall det eplekjekk eller selvsikker istedet da om du vil det.

Man avler forøvrig ikke på en liten del av en hund, man avler på helheten.

Helt konkret:

Dette er en hund jeg kjenner veldig godt, og som jeg har kjent en tid. For 4-5 år siden slapp hun en leke så fort et annet menneske tok i leken, trakk seg tilbake med halen mellom beina og ørene bakover, blikket flakket og hun gjorde seg mest mulig usynlig. Hva ville den fått på dette dominansmomentet da?

I dag er dette en veldig selvsikker hund, som holder halen høyt i lek, knurrer, har ørene fremover, stirrer deg inn i øynene osv. Hun tåler godt å bli lagt belastning på, og slipper ikke lenger for et godt ord.

Men du mener altså at denne hunden ville fått nøyaktig det samme i dag og for 4 år siden på dette momentet? Det skjønner jeg ikke... :icon_confused:

Ja - jeg har problemer med både lederskap og dominans i de fleste settinger. Brukes ordene riktig av folk som vet hva de innebærer er det greit, men stort sett er dette ord som slenges ut i hytt og gevær. Hvordan kan en hund være dominant? Hvem som er dominant avhenger jo av situasjon, ressurs og individ den står ovenfor blandt annet. Man kan ikke være domiant alene, den som er dominant er den som har den prioriterte tilgangen til en ressurs mellom to eller flere individer.

Jeg har fått med meg såpass at man avler på hele hunden. Det jeg spurte om er hvordan "dominansen" kommer til uttrykk gjennom avl. Gir dominante hunder dominante avkom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominante hunder er en svært sjelden vare. Jeg har ikke hatt gleden av å møte en dominant hund så langt, men håper jeg vil gjøre det :)

Når det gjelder lek og kroppsspråk er det vanskelig å beskrive med ord. Det er visse retningslinjer man kan gå etter når man leser hund, men det vil alltid være unntak. At en hund knurrer i lek kan være et tegn på usikkerhet. At den ser deg i øynene trenger ikke å bety at den er trygg i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dominante hunder er en svært sjelden vare. Jeg har ikke hatt gleden av å møte en dominant hund så langt, men håper jeg vil gjøre det :)

Totalt OT: Jeg har bodd med en svært dominant hund, det anbefales ikke, den fikser alt sjæl den. Det var forøvrig en malle. Det er i hvertfall skjelden vare.

Når det gjelder lek og kroppsspråk er det vanskelig å beskrive med ord. Det er visse retningslinjer man kan gå etter når man leser hund, men det vil alltid være unntak. At en hund knurrer i lek kan være et tegn på usikkerhet. At den ser deg i øynene trenger ikke å bety at den er trygg i situasjonen.

Lyd under lek er i de aller fleste tilfeller et signal på overbelastning og ikke en del av hundens dominans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen ting som skurrer for meg her. En hund som i utgangspunktet ville sluppet her/trukket seg unna, men som er trent til å tåle belastning i lek, ville jo bli sett på som mer "dominant" da, enn en hund med et bedre utgangspunkt, men som ikke er trent til å tåle noe som helst belastning under lek? Og hva med hvordan testlederen oppfører seg? Er testlederen en stor mann, ville nok min sluppet i sånn situasjon. Hun ville neppe sluppet om en liten og nett dame gjorde det samme.

Dessuten mener jeg det blir feil å teste "dominans" mellom hund og menneske - dominans går ikke på tvers av arter. Dvs at du kan ikke finne ut av hvem som har høyest RHP mellom hund og menneske (eller mellom en fisk og et ekorn). Dessuten er jo RHP/dominans veldig situasjonsbetinget. Så om man da konstaterer at hunden har høy "dominans", kan jo denne hunden vise seg å ha lav "dominans" i en annen situasjon.

Jeg lurer veldig på hvordan denne "dominansen" blir sett på mtp avl? Tenker dere at "dominante" individer gir "dominante" avkom?

Korriger meg gjerne her altså, dette er tanker jeg har undret på en stund... Uten at har kunnet plage noen med de :)

Som jeg skrev tidligere er dominans noe man leser igjennom hele løypa ikke bare i leken, men enkelte hunder viser kun dominans i lek. En hund som viser litt dominans i lek havner som oftest på 2 på en FA, hunden som viser noe mer i lek og også litt andre steder i løypa havner på 3 - dvs moderat dominans. Om hunden slipper eller ikke er uvesentlig det er måten hunden opptrer på og de samlede signalene hunden viser som avgjør hvor krysset havner.

Dominans er et omdiskutert begrep i enkelte kretser... Alikevel er det et etologisk begrep som brukes av NKK og SBK og dermed et begrep man må forholde seg til i mentaltestsammenheng.

Nå er ikke avl så enkelt uansett egenskap at om man bruker en hund med visse trekk i avl så er det nettopp den egenskapen hunden nedarver. I avl er det også alltid både en mor og en far og hvem som er den sterkeste nedarveren er aldri noen garranti.

Helt konkret:

Dette er en hund jeg kjenner veldig godt, og som jeg har kjent en tid. For 4-5 år siden slapp hun en leke så fort et annet menneske tok i leken, trakk seg tilbake med halen mellom beina og ørene bakover, blikket flakket og hun gjorde seg mest mulig usynlig. Hva ville den fått på dette dominansmomentet da?

I dag er dette en veldig selvsikker hund, som holder halen høyt i lek, knurrer, har ørene fremover, stirrer deg inn i øynene osv. Hun tåler godt å bli lagt belastning på, og slipper ikke lenger for et godt ord.

Men du mener altså at denne hunden ville fått nøyaktig det samme i dag og for 4 år siden på dette momentet? Det skjønner jeg ikke... :icon_confused:

Ja - jeg har problemer med både lederskap og dominans i de fleste settinger. Brukes ordene riktig av folk som vet hva de innebærer er det greit, men stort sett er dette ord som slenges ut i hytt og gevær. Hvordan kan en hund være dominant? Hvem som er dominant avhenger jo av situasjon, ressurs og individ den står ovenfor blandt annet. Man kan ikke være domiant alene, den som er dominant er den som har den prioriterte tilgangen til en ressurs mellom to eller flere individer.

Jeg har fått med meg såpass at man avler på hele hunden. Det jeg spurte om er hvordan "dominansen" kommer til uttrykk gjennom avl. Gir dominante hunder dominante avkom?

Uten å ha sett denne hunden vil jeg tro det ikke er dominans den viser men heller jaktkamp eller sosial kamp. Men uansett utvikler hunder seg fra de er valper til de er voksne. Ferdig utviklet trenger ikke enkelte hunder å være før de er 3 -4 år.

Man må også huske at dominans ikke er noe som er konstant. En hund kan i en flokk være dominant og en annen ikke, det kommer helt an på de andre individene i flokken. Men en hund som er født med veldig lite dominans vil uansett flokkstruktur aldri forsøke å hevde seg mens hunden med dominans vil forsøke å hevde seg der hvor den annser det som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man må også huske at dominans ikke er noe som er konstant. En hund kan i en flokk være dominant og en annen ikke, det kommer helt an på de andre individene i flokken. Men en hund som er født med veldig lite dominans vil uansett flokkstruktur aldri forsøke å hevde seg mens hunden med dominans vil forsøke å hevde seg der hvor den annser det som mulig.

??

Dette er vel feil vel?

En dominant hund vil skjelden ha behov for å hevde seg. Om det var som du skriver så ville det jo vært totalt kaos i enhver flokk. Det går ikke an at den dominante benytter enhver anledning til å hevde sin suverenitet. En hund som oppfører seg på den måten er ei skikkelig drittbikkje og det har ingenting med dominans å gjøre. Det er bare utidig.

Nå er jeg så heldig at jeg har fått æren av å ha to genuint dominante hanner i mitt liv så langt, og INGEN av dem hadde noen gang behov for å hundse andre hunder rundt for å statuere sin egen suverenitet. Tvert imot, de var aldri i konflikt med noen. Begge tolererte også svært mye fra unge jyplinger med wannabe status, men når grensen var nådd ble det allikevel aldri bråk - de ga bare en kjapp korreks og ett blikk og unghundene vek unna og viste den eldre all mulig respekt.

En dominant hund har ikke behov for å være utidig, de utfordrer skjelden eller aldri andre hunder (mine utfordret aldri noen), og er så og si aldri i konflikt med andre hunder. De behøver ikke det.

Drittbikkjer er det forøvrig nok av, og de aller fleste hunder som folk beskriver som dominante er nettopp det - skikkelig uoppdragne drittbikkjer med eiere som forsvarer idiotoppførselen til bikkja med "dominans".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??

Dette er vel feil vel?

En dominant hund vil skjelden ha behov for å hevde seg. Om det var som du skriver så ville det jo vært totalt kaos i enhver flokk. Det går ikke an at den dominante benytter enhver anledning til å hevde sin suverenitet. En hund som oppfører seg på den måten er ei skikkelig drittbikkje og det har ingenting med dominans å gjøre. Det er bare utidig.

Nå er jeg så heldig at jeg har fått æren av å ha to genuint dominante hanner i mitt liv så langt, og INGEN av dem hadde noen gang behov for å hundse andre hunder rundt for å statuere sin egen suverenitet. Tvert imot, de var aldri i konflikt med noen. Begge tolererte også svært mye fra unge jyplinger med wannabe status, men når grensen var nådd ble det allikevel aldri bråk - de ga bare en kjapp korreks og ett blikk og unghundene vek unna og viste den eldre all mulig respekt.

En dominant hund har ikke behov for å være utidig, de utfordrer skjelden eller aldri andre hunder (mine utfordret aldri noen), og er så og si aldri i konflikt med andre hunder. De behøver ikke det.

Drittbikkjer er det forøvrig nok av, og de aller fleste hunder som folk beskriver som dominante er nettopp det - skikkelig uoppdragne drittbikkjer med eiere som forsvarer idiotoppførselen til bikkja med "dominans".

Beklager, klønete formulert. Jeg forklarte nok litt dårlig tankegangen min. Jeg skrev ikke noe om å hundse andre hunder, det er mange måter å hevde seg på og det du beskriver er i mine øyne en måte å hevde seg på å vise egen suverenitet. Samtidig om man plasserer en ny dominant hund i en allerede eksisterende flokk - vil den dominante forsøke å hevde seg. Om det da allerede eksisterer en dominant hund i den nye flokken vil det nødvendigvis bli noe rangerring før ting blir avklart mellom hundene. Og med rangering mener jeg ikke nødvendigvis konflikter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominans er et omdiskutert begrep i enkelte kretser... Alikevel er det et etologisk begrep som brukes av NKK og SBK og dermed et begrep man må forholde seg til i mentaltestsammenheng.

Men det etologiske begrepet dominans er definert som noe sånt som "Stabile realsjoner mellom individer oppnådd igjennom tvang, aggresjon og underkastelse for å avgjøre hvem som har prioritert tilgang til en ressurs." Vet ikke om det er ordrett sånn så ikke arrester meg på det, men poenget er at kanskje ikke etologene er helt enig i måten begrepet blir brukt på i mange sammenhenger? Som en egenskap som er gjennomgående i forskjellige situasjoner, og som stempel "han er så dominant".

Det er jo tydelig her at folk ikke er enige i hva dette egentlig er, kan man ikke erstatte ordet med noe som ikke er fullt så svevende? :whistle:

Og angående dominans mellom hund og menneske: mennesket vil jo alltid være dominant, hvis det nå skulle finnes noe dominansforhold, for vi får tak i alle de ressursene vi vil ha før hunden. Hvis både vi og hunden vil ha mat, er det vi som kan gå i kjøleskapet og finne den, mens hunden pent må vente på tur. Og sånn er det jo i stort sett alle settinger. See my point? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Men det etologiske begrepet dominans er definert som noe sånt som "Stabile realsjoner mellom individer oppnådd igjennom tvang, aggresjon og underkastelse for å avgjøre hvem som har prioritert tilgang til en ressurs."

Du finner vel ikke en entydig etologisk definisjon av begrepet. Gry Løberg skriver litt om dominans her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Occurence viste til en video tidligere i tråden hvor ordet "opportunistisk domians" kommer til utrykk! Syns det var veldig forklarende!

Og det er vel hundene som ser en mulighet byr seg og oppnår tilgang til ressursen ved å bjeffe, knurre, vise aggresiv adferd osv som oftest sees på som dominante hos folk flest. Ellers syns jeg belgerpia og Kennel XO har oppsummert dette ganske så bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Occurence viste til en video tidligere i tråden hvor ordet "opportunistisk domians" kommer til utrykk! Syns det var veldig forklarende!

I hvert fall veldig imponerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...