Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiste pinnekjøttbein ...


Bananen

Recommended Posts

Skrevet

I dag klarte jeg å svime meg ut av kjøkkenet uten å lukke kjøkkendøra ... faktisk første gang på leeenge. Vi kildesorterer nemlig, så vi har bøtter på gulvet med avfall i. Og valpen liker spesielt matavfallet. Matvraket som han er.

Kom inn etter tisseturen, og fant han på kjøkkenet gumlende på bein. Fikk dratt ut et på 7-8 centimeter, men aner ikke om han fikk i seg noe mer enn det. Ga han en teskje renset parafin i maten sånn for sikkerhetsskyld. Noe mer jeg kan gjøre for å være all safe? Jeg er ikke redd for å gi bein i utgangspunktet, men han her er virkelig glupsk. Jeg måtte faktisk dra ut en kalkunhals ut av halsen hans da han var 10-12 uker gammel ... og pinnekjøttbein er jo dampet, så jeg vil anta beina er ganske sprø med endret molekylstruktur.

What more can I do?

Skrevet

Du kan gi ham lange asparges, det surrer seg rundt skarpe kanter i magen (hvis det er slik kjøtt kan oppføre seg, har det aldri i huset. Men har gitt ham det når han spiste bla. glasskår).

Skrevet

Pinnekjøtt er både røkt og dampkokt, så det er ikke helt trivelig å få i magen. Samtidig som det er salt.

Ga han tre asparges fra glass nå. De var så tynne, og han åt det helt uten problemer. Matvraket ...

Skrevet

Interessant! Er dette noe av forklaringen på hvorfor hunder holder seg til å spise grovt -seigt - gress, kanskje?

Skrevet

Det gjelder kun når det er snakk om en liten bit. Veterinæren vår sa at hvis den var stor så måtte vi skynde oss ned til dem sånn at de kunne få henne til å kaste opp. Men det var plastikk da..mulig man ikke må kaste opp når det er mer naturlige materialer.

Skrevet

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig? :whistle:

Skrevet

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig? :whistle:

Det jeg alltid har fått høre er at kotelett bein er livsfarlige,hvorfor aner ikke. men alle sier så :D

Skrevet

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig?

Selvsagt KAN det, det KAN det jo med rå og "sikre" bein også. Jeg husker min tidligere golden fant kyllingbein på tur. Han slukte det egentlig bare mens han gikk langs veien. Plutselig ble han skikkelig dårlig, drakk masse vann og kastet det opp igjen. Ikke fikk han gått på do heller. Heldigvis (og etter en laaang tur på veterinærhøyskolen midt i helgen med flere turer frem og tilbake og flere tusen fattigere ... jepp litt inkompetente folk på jobb), løste det hele seg med renset parafin, og beina kom rett ut igjen. :whistle:

Skrevet

Tommelfingerregelen er at man bør holde seg unna bein som begynner med F - dvs Fugl -Fisk -Får, men det er NÅR DE ER VARMEBEHANDLET - dvs kokt eller stekt på noe vis.

(HVORFOR varmebehandling gjør disse beina farligere , kan jeg ikke gjøre rede for, men ser at det finnes svar på det og, har jeg lest bortigjennom spaltene her.)

Dermed utlagt: Alle rå bein kan gis + samt også varmebehandlet av storfe og gris.

Som det er påpekt over så både KAN og IKKE KAN det likevel gå galt av "alle slaga", men risikoen er størst ved VARMEBEHANDLET FFF

Dessuten kommer det også an på hvor godt og/eller sterkt bitt hunden har, hvor god hunden er til å "bearbeide" bein, rett og slett. Det varierer også. Dessuten blir bein i en grøftekant på tur, gjerne dårlig "tyggebehandlet", men bare slukt i farta for å siker seg"byttet" . også "risiko"faktorer.

De postive sidene ved å gi hunder naturlig "bitemateriale" er så mange og store både for tenner, ernæringsmessig og trivsel, at det er en kvalifisert risiko man kanskje bare må ta ?

"I naturen" fins det ikke veterinærer som kan rette på uhell, men så graves jo - i hvert fall større bein - ned for å råtne, smuldre og og også bli mindre "farlige " å spise. Den muligheten har mange hunder ikke, eller instinktet har "gått ut" i dem.

(en "story": en hund som ikke hadde muligheten til å grave ned , begynte å legge bein oppi en tom terakottakrukke som tilfeldigvis befant seg der. Utløst av lukt av "jord" - kanskje? Det ble jo en bedrøvelig smuldreprosess, dessverre, men "ideen" var jo god)!)

Har selv holdt meg til å unngå varmehandlet FFF gjennom 6-10 hundehold. Har hatt noen mindre episoder (rundt rå fuglebein helst), men heldigvis sluppet å operere eller kontakte veterinær.

Men igjen: man baserer seg på å være noe heldig, alle valg KAN gå galt.

Vurdere beina litt hvis mulig, det være seg varmebehandlet av de slaga som "går", eller rå "all over" - virker det som om (delen av dyret) har lett for å splintre seg på langs, som f.eks ribbeinsdelen av et svinekotelettbein - så dropp det.

Skrevet

Etter som jeg har hørt er det fordi bein fra får,fugl og fisk splintrer seg i skarpe små biter, så sjansen for at de skal klare å rive opp tarmer o.l. er større. Styrer klart unna slikt med vår lille tass i hvertfall :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...