Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiste pinnekjøttbein ...


Bananen

Recommended Posts

I dag klarte jeg å svime meg ut av kjøkkenet uten å lukke kjøkkendøra ... faktisk første gang på leeenge. Vi kildesorterer nemlig, så vi har bøtter på gulvet med avfall i. Og valpen liker spesielt matavfallet. Matvraket som han er.

Kom inn etter tisseturen, og fant han på kjøkkenet gumlende på bein. Fikk dratt ut et på 7-8 centimeter, men aner ikke om han fikk i seg noe mer enn det. Ga han en teskje renset parafin i maten sånn for sikkerhetsskyld. Noe mer jeg kan gjøre for å være all safe? Jeg er ikke redd for å gi bein i utgangspunktet, men han her er virkelig glupsk. Jeg måtte faktisk dra ut en kalkunhals ut av halsen hans da han var 10-12 uker gammel ... og pinnekjøttbein er jo dampet, så jeg vil anta beina er ganske sprø med endret molekylstruktur.

What more can I do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder kun når det er snakk om en liten bit. Veterinæren vår sa at hvis den var stor så måtte vi skynde oss ned til dem sånn at de kunne få henne til å kaste opp. Men det var plastikk da..mulig man ikke må kaste opp når det er mer naturlige materialer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig? :whistle:

Det jeg alltid har fått høre er at kotelett bein er livsfarlige,hvorfor aner ikke. men alle sier så :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg holder med dette, men;

De aller fleste med hunder som jeg kjenner, gir hundene ALT av bein og rester. De får rett og slett alt; kokte og stekte bein, fra fisk, kylling og lam også. Hundene har aldri skadet seg på dette..

Selv gir jeg bare hunden min rå og sikre bein. Men KAN det være så farlig?

Selvsagt KAN det, det KAN det jo med rå og "sikre" bein også. Jeg husker min tidligere golden fant kyllingbein på tur. Han slukte det egentlig bare mens han gikk langs veien. Plutselig ble han skikkelig dårlig, drakk masse vann og kastet det opp igjen. Ikke fikk han gått på do heller. Heldigvis (og etter en laaang tur på veterinærhøyskolen midt i helgen med flere turer frem og tilbake og flere tusen fattigere ... jepp litt inkompetente folk på jobb), løste det hele seg med renset parafin, og beina kom rett ut igjen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tommelfingerregelen er at man bør holde seg unna bein som begynner med F - dvs Fugl -Fisk -Får, men det er NÅR DE ER VARMEBEHANDLET - dvs kokt eller stekt på noe vis.

(HVORFOR varmebehandling gjør disse beina farligere , kan jeg ikke gjøre rede for, men ser at det finnes svar på det og, har jeg lest bortigjennom spaltene her.)

Dermed utlagt: Alle rå bein kan gis + samt også varmebehandlet av storfe og gris.

Som det er påpekt over så både KAN og IKKE KAN det likevel gå galt av "alle slaga", men risikoen er størst ved VARMEBEHANDLET FFF

Dessuten kommer det også an på hvor godt og/eller sterkt bitt hunden har, hvor god hunden er til å "bearbeide" bein, rett og slett. Det varierer også. Dessuten blir bein i en grøftekant på tur, gjerne dårlig "tyggebehandlet", men bare slukt i farta for å siker seg"byttet" . også "risiko"faktorer.

De postive sidene ved å gi hunder naturlig "bitemateriale" er så mange og store både for tenner, ernæringsmessig og trivsel, at det er en kvalifisert risiko man kanskje bare må ta ?

"I naturen" fins det ikke veterinærer som kan rette på uhell, men så graves jo - i hvert fall større bein - ned for å råtne, smuldre og og også bli mindre "farlige " å spise. Den muligheten har mange hunder ikke, eller instinktet har "gått ut" i dem.

(en "story": en hund som ikke hadde muligheten til å grave ned , begynte å legge bein oppi en tom terakottakrukke som tilfeldigvis befant seg der. Utløst av lukt av "jord" - kanskje? Det ble jo en bedrøvelig smuldreprosess, dessverre, men "ideen" var jo god)!)

Har selv holdt meg til å unngå varmehandlet FFF gjennom 6-10 hundehold. Har hatt noen mindre episoder (rundt rå fuglebein helst), men heldigvis sluppet å operere eller kontakte veterinær.

Men igjen: man baserer seg på å være noe heldig, alle valg KAN gå galt.

Vurdere beina litt hvis mulig, det være seg varmebehandlet av de slaga som "går", eller rå "all over" - virker det som om (delen av dyret) har lett for å splintre seg på langs, som f.eks ribbeinsdelen av et svinekotelettbein - så dropp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som jeg har hørt er det fordi bein fra får,fugl og fisk splintrer seg i skarpe små biter, så sjansen for at de skal klare å rive opp tarmer o.l. er større. Styrer klart unna slikt med vår lille tass i hvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...