Basenjier og andre "urhunder"

[Margrete]

Mens jeg har vært vært ute med trollbolla, har jeg tenkt litt på dette med trening etter å ha lest innlegget til Marthe.

Nå skal ikke du glemme at du har en shiba og ikke en malle/schäfer/bc Jeg har kunnet gå slik som Marthe går med sine hunder selv jeg, det er ikke noen tryllekunst, men jeg skal love deg at med malamuten kunne jeg ikke gjøre slikt med. Shiba er jo tross alt en helt annen type hund, og du kan ikke forvente slik av henne. Det er jo en rase som er mer utadvent og kanskje ikke så førerorienter (?) og "dum" som våre raser. Hun har andre ting å drive med og det er jammen hyggelig at du er med, men vil du være med på alt, så heng på

JA jeg forsvarer at raser er forskjellige! Kjenner jeg blir matt av at alle skal være like og stappes inn i samme boks. Ja man har kanskje en høyere toleransegrense for bikkjer på bordene, men hva så? Man velger å ha på bånd fremfor å prøve å lære bikkja å gå løs tre uker i strekk, men hva så? Det er en annen type hund. De kan slite med sep.angst, hvem er vi til å si at det er en drittbikkje for det? Vi har tross alt fått forklart grunnen? Jeg synes faktisk det er en grei grunn å jeg, nesten like god som at en border gjeter sau fordi det er det den er skapt til. Jeg må ærlig si at jeg har faktisk ikke få så himla dårlig inntrykk av rasen her inne jeg. Men så har jeg kanskje ikke lest Astri og soppen sine innlegg heller Jeg har også møtt på en del individer som tiltaler meg voldsomt og som jeg elsker kongeligheten til

Viljen til å lære er jo garantert der, men det er fortsatt ikke som mange gr1 hunder, som sier hva skal vi gjøre, jammen da gjør vi det, hvordan, ok slik ja, åååå nei!! *gremmes* det ble feil unnskyld unnskyld unnskyld og vi prøver igjen. Det kreves litt mer jobb kan man si, og vil jeg tro. Og jeg er sikker på det at hadde folk ville hatt seg en konk. hund så hadde de handlet seg noe som kunne trenes på en litt enklere måte. Er vel en grunn til at folk vil ha bc, malle, schäfer, golden osv og ikke disse urhundene/myndene?

Urhunder er fortsatt hunder, men de har litt mer UR i seg enn det en cocker har i seg. La en mus løpe foran en cocker og den vil kanskje flytte seg nok til at det ser ut som jakt, mens en urhund vil mest sannsynlig ikke gi seg før den har den fordømt musa i munnen. Det går vel anelse kjappere å vil jeg tro. Hvorfor skal vi gjøre alle så fordømt like?

Jeg er helt enig i at aggresjon mot mennesker er totalt feil, og bør ikke avles videre på! men fortsett å avle på særegenhetene som gjør at det er og forblir en urhund!

Kanskje man som oppdrettere bør være flinkere til å forklare for kjøpere hva slags hund de får, og ikke selge til hvem som helst. Det kan gå kjempefint og helt problemfritt og kjøper synes du var rar og litt merkelig når du bablet i timesvis om særegenhetene, men de som kanskje får en "typisk" urtype vil prise seg lykkelig for at du fortalte alt dette og setter uendelig stor pris på det og man slipper å få tilbake hunder.

Oppsummering av vås jeg ikke helt forsto selv: Jeg har ikke noe dårlig inntrykk av rasen og jeg blir litt matt av at alle raser skal være nokså like hverandre i gemytt. Utseende kan de være ulike, men gemytt, nei takk, der skal det være minimalt med særegenhetene i rasene. Føler vel at min mening ang avl på aggresjon mot mennesker er forkastelig, men sier det gjerne igjen, for kjenner jeg folket rett så blir det ikke lest Jeg er HELT ENIG i at avl på aggresjon mot mennesker ikke bør avles på!

[TonjeM]

For det første - tusen tusen takk Margrete - takk for ordleggingen og tydeligjøringen av akkurat det jeg så inderlig gjerne skulle formidlet - akkurat slik er det!

Jeg dras litt mellom å være imponert over hvor mye rom TonjeM og andre basenjieiere later til å gi hundene sine, og det å bli litt skremt av passiviteten i hundeholdet. Det er selvsagt ikke noe kult å drive og bælje til hunden sin (noe jeg gjør i frustrasjon både titt og ofte når dritt-trollet har lim i øra, har tatt seg et kunstnernavn og fått akutt kink i nakken sånn at hun må se alle andre veier enn mot meg), men å la hundene holde på akkurat som de vil er i alle fall ikke et alternativ for meg, urhund eller ikke. Å bli ignorert idet man sier ifra er vel en vanlig respons, eller? Jeg har i alle fall ikke en hund som slenger seg på ryggen og pistrer idet jeg blir forbanna på henne, hun står og ser meg i øynene før hun snur seg og går sin vei for å vise meg at hun syntes jeg var en dritt som brydde meg. Det betyr likevel ikke at hun ikke får med seg at jeg er misfornøyd. Jeg prøver å fjerne alt av dobbeltkommandoer når vi trener, men i hverdagen må jeg gud hjelpe meg si ting 17 ganger før hun reagerer til tider. Når bor ikke jeg med en hund som er spesielt skjør i huet, men jeg er av den oppfatning av at dersom du har et positivt og godt samliv med hunden din, så tåler den at du snakker til den uten fare for at den blir "ødelagt". Aiko og jeg er kompiser, vi har det utrolig morsomt og godt sammen, men jeg har selvsagt også en oppdragende rolle, og kaller meg sjøl "mamsen" til Aiko. Det er jo min jobb å gjøre henne til en god samfunnsborger, og ett av min stoleste øyeblikk med Aiko (jeg har minst ett hver dag), var på NKK Hamar i år. Mennesker som satte seg ned til Aiko fikk ett stykk rød lykkeball full av entusiasme og kjærlighet i fanget, og flere blei helt rørt av oppførselen hennes og spurte meg "hva slags hund er dette, egentlig?" Da var det veldig godt å fortelle at det var min elsklings-shiba, og vite at det er en kombinasjon av hennes personlighet og min trening som har gjort henne sånn.

Passivitet? Hvilken passivitet? Og la hunden holde på som den vil??? Hvem sier at vi er slik??? Da har du nok kraftig misforstått. Jeg velger å la basenjien gå på bordet av så mange grunner. En av dem er at å hindre det er så mye jobb at jeg ikke gidder, det er sant. En annen årsak er hvordan det kom seg at hun fikk sitte på bord overhodet som valp. Lille basenji ble kjøpt inn som kosehund til min kreftsyke datter. Datteren min var slapp, syk, dårlig - og orket ikke så mye. Hun tilbrakte gjerne timesvis sittende ved spisebordet å tegne og pusle med ting sammen med lille basenji. Da satt lille basenji på bordet ved siden av henne og "deltok". Lille basenji var uvurderlig for min datter. Etter datteren min døde, fikk lille basenji fortsatt lov å sitte/ligge på bordet. Vi føler ikke det som noe besvær gitt at bordet er stort, hunden er liten og svært ren - og ikke minst - hun oppfører seg. Hun går ikke på bord når hun er på besøk hos andre.

Men jeg kan få henne ned av bordet akkurat når jeg vil! Jeg har en svært lydig basenji faktisk. Gå ned, gå ut, legg deg, sitt,,en prakt innkalling også, gå inn i bil på kommando, gå ut av bil på kommando, klippe klør, bygge tårn, rydde rusk fra gulvet, hands-up, hoppe over hinder, apport osv mm (jeg har ikke tallt opp alle kommandoer basenjien kan og lyder) hun kan det de fleste hunder kan. Hun sitter pent for å få på bånd, styrter ikke ut av dører som åpner osv Og nei - man behøver ikke si kommandoen 17 ganger før hun lyder, verken under trening eller i hverdagen.

Det er ingen som lar basenjiene sine holde på som de vil vel? Men innlæringsmetodene, grensesettingen - den er udelt positiv her i gården ihvertfall - og det fungerer helfint. Jeg ser ikke noe poeng å snakke hardt til hunden hvis det enten ignoreres eller kanskje t.o.m. kan skremme - og ikke gir noe resultat i form av læring . Du sier at Aiko registrerer din misnøye? Og så da? Hva er hensikten med at hun skal registrere din misnøye? I den settingen synes jeg du menneskeliggjør skal jeg være ærlig.

En greie dog (bare for å bestyrte&sjokkere mer): Vi går en tøff julesesong i møte lille basenji og jeg. Vi blir nemlig bedt til julekaffe hos gamle damer i omegn, bare lille basenji og jeg - og de dekker bord med kaffe og kaker - og de dekker på plass til henne også. Så hun sitter til bords hun, pent og sirlig sitter hun på stol (som hun er kommandert opp på, bare for å ha sagt det) ved bordet - får litt kakebiter på tallerkenen sin - og de synes det er så moro med henne. Hun oppfører seg pent - stjeler ikke, fyker ikke opp på bordet og rasker med seg, søler ikke, bråker ikke, plukker forsiktig opp hver lille kakesmule fra tallerkenen, sitter høflig og venter på om det kommer mer kake på tallerkenen - og er til enorm glede for den vi besøker (og så må jeg riktignok lide meg gjennom alle 7 slag.. liker egentlig ikke sånne kaker jeg.. urk. Skulle gjerne sendt henne på kaffe-slaberas alene jeg, men hun er mammadalt så det går ikke) Jeg vet ikke om mange hunderaser som ville blitt bedt til bords på den måten!

Og der var man tilbake på enkeltindivid igjen - hvilket slets ikke skulle være diskusjonen her.

Men jeg gjentar - jeg synes Margrete hadde et fantastisk godt innlegg her.

[ElinT]

Passivitet? Hvilken passivitet? Og la hunden holde på som den vil??? Hvem sier at vi er slik??? Da har du nok kraftig misforstått. Jeg velger å la basenjien gå på bordet av så mange grunner. En av dem er at å hindre det er så mye jobb at jeg ikke gidder, det er sant. En annen årsak er hvordan det kom seg at hun fikk sitte på bord overhodet som valp. Lille basenji ble kjøpt inn som kosehund til min kreftsyke datter. Datteren min var slapp, syk, dårlig - og orket ikke så mye. Hun tilbrakte gjerne timesvis sittende ved spisebordet å tegne og pusle med ting sammen med lille basenji. Da satt lille basenji på bordet ved siden av henne og "deltok". Lille basenji var uvurderlig for min datter. Etter datteren min døde, fikk lille basenji fortsatt lov å sitte/ligge på bordet. Vi føler ikke det som noe besvær gitt at bordet er stort, hunden er liten og svært ren - og ikke minst - hun oppfører seg. Hun går ikke på bord når hun er på besøk hos andre.

Men jeg kan få henne ned av bordet akkurat når jeg vil! Jeg har en svært lydig basenji faktisk. Gå ned, gå ut, legg deg, sitt,,en prakt innkalling også, gå inn i bil på kommando, gå ut av bil på kommando, klippe klør, bygge tårn, rydde rusk fra gulvet, hands-up, hoppe over hinder, apport osv mm (jeg har ikke tallt opp alle kommandoer basenjien kan og lyder) hun kan det de fleste hunder kan. Hun sitter pent for å få på bånd, styrter ikke ut av dører som åpner osv Og nei - man behøver ikke si kommandoen 17 ganger før hun lyder, verken under trening eller i hverdagen.

Det er ingen som lar basenjiene sine holde på som de vil vel? Men innlæringsmetodene, grensesettingen - den er udelt positiv her i gården ihvertfall - og det fungerer helfint. Jeg ser ikke noe poeng å snakke hardt til hunden hvis det enten ignoreres eller kanskje t.o.m. kan skremme - og ikke gir noe resultat i form av læring . Du sier at Aiko registrerer din misnøye? Og så da? Hva er hensikten med at hun skal registrere din misnøye? I den settingen synes jeg du menneskeliggjør skal jeg være ærlig.

En greie dog (bare for å bestyrte&sjokkere mer): Vi går en tøff julesesong i møte lille basenji og jeg. Vi blir nemlig bedt til julekaffe hos gamle damer i omegn, bare lille basenji og jeg - og de dekker bord med kaffe og kaker - og de dekker på plass til henne også. Så hun sitter til bords hun, pent og sirlig sitter hun på stol (som hun er kommandert opp på, bare for å ha sagt det) ved bordet - får litt kakebiter på tallerkenen sin - og de synes det er så moro med henne. Hun oppfører seg pent - stjeler ikke, fyker ikke opp på bordet og rasker med seg, søler ikke, bråker ikke, plukker forsiktig opp hver lille kakesmule fra tallerkenen, sitter høflig og venter på om det kommer mer kake på tallerkenen - og er til enorm glede for den vi besøker (og så må jeg riktignok lide meg gjennom alle 7 slag.. liker egentlig ikke sånne kaker jeg.. urk. Skulle gjerne sendt henne på kaffe-slaberas alene jeg, men hun er mammadalt så det går ikke) Jeg vet ikke om mange hunderaser som ville blitt bedt til bords på den måten!

Og der var man tilbake på enkeltindivid igjen - hvilket slets ikke skulle være diskusjonen her.

Men jeg gjentar - jeg synes Margrete hadde et fantastisk godt innlegg her.

Takk for oppklaring TonjeM! Her skriver du jo at basenjien din er lydig, du kan styre/kontrollere den og den ligger på bordene fordi den får lov (og det med god grunn, plutselig forstår jeg det ) og ikke bare fordi det er en basenji. Jeg har hatt inntrykk av at i basenji hjem så må hundene få gjøre som de vil- fordi de er urhunder. Hva man lar hundene få lov til er jo opp til hver enkelt, det er veldig forskjell på om man velger å la hunden få lov, eller om det er umulig å nekte den fordi det ikke er mulig å trene den.

Noe mer skal jeg la vær å uttale meg om, jeg har overhode ingen erfaring med rasen, tror aldri jeg har hilst på en basenji en gang.

[TonjeM]

Takk for oppklaring TonjeM! Her skriver du jo at basenjien din er lydig, du kan styre/kontrollere den og den ligger på bordene fordi den får lov (og det med god grunn, plutselig forstår jeg det ) og ikke bare fordi det er en basenji. Jeg har hatt inntrykk av at i basenji hjem så må hundene få gjøre som de vil- fordi de er urhunder. Hva man lar hundene få lov til er jo opp til hver enkelt, det er veldig forskjell på om man velger å la hunden få lov, eller om det er umulig å nekte den fordi det ikke er mulig å trene den.

Noe mer skal jeg la vær å uttale meg om, jeg har overhode ingen erfaring med rasen, tror aldri jeg har hilst på en basenji en gang.

Takk Elin! Jeg må innrømme at jeg har ikke helt skjønt hva denne diskusjonen har gått ut på - og angret styggeligen at jeg i det hele tatt nevnte i akkurat-nå-tråden at jeg var skuffet over at lille basenji syntes det var greit med en table-buddy - for det innebærer at jeg selv må lære Strider å ikke gå på bord - jeg hadde liksom håpet at hun ville ta seg av den biten (det er kun lille basenji som har lov å gå på bord nemlig, Strider kommer ikke å ha lov, Tomsingen har ikke lov, ingen av de forrige hundene har hatt lov)! Det hadde slets ikke med udresserbarhet eller "må ha lov å gjøre hva den vil" å gjøre. Hvilket jeg trodde var helt opplagt at folk skjønte! Men for en boks maggoter og slimåler det åpnet opp for..

Det spesielle med basenjier er slets ikke at de må ha lov til allverdens - definitivt IKKE! Og de SKAL IKKE BITE FOLK! Jeg regner heller ikke bitskhet som et særtrekk ved rasen, og det har fint lite med urhundhet å gjøre.

En viss porsjon hundeaggresjon (dog ikke så mye som lille basenji har) er naturlig derimot synes jeg, gitt at de opprinnelig måtte finne mat selv og jaktet alene og andre hunder er i den situasjonen renspikkede konkurrenter om maten og må holde avstand. Samtidig måtte de kunne ferdes i samme område uten å ta livet av hverandre, kunne sove sammen (for beskyttelse&varme) så deres språk er jo ekstremt avstands-regulerende - hvilket jeg synes er fasinerende. Jaktformen er også fasinerende - ingen som direkte har pillet på jaktformen deres i avl - den er opprinnelig og det er også et studium verdt. Slike ting er desverre overhodet ikke tatt opp i denne diskusjonen her, bare hvor j**** mange synes basenjien er og så teite, slappe, amoralske basenji-eiere er..

[Siri]

En greie dog (bare for å bestyrte&sjokkere mer): Vi går en tøff julesesong i møte lille basenji og jeg. Vi blir nemlig bedt til julekaffe hos gamle damer i omegn, bare lille basenji og jeg - og de dekker bord med kaffe og kaker - og de dekker på plass til henne også. Så hun sitter til bords hun, pent og sirlig sitter hun på stol (som hun er kommandert opp på, bare for å ha sagt det) ved bordet - får litt kakebiter på tallerkenen sin - og de synes det er så moro med henne. Hun oppfører seg pent - stjeler ikke, fyker ikke opp på bordet og rasker med seg, søler ikke, bråker ikke, plukker forsiktig opp hver lille kakesmule fra tallerkenen, sitter høflig og venter på om det kommer mer kake på tallerkenen - og er til enorm glede for den vi besøker (og så må jeg riktignok lide meg gjennom alle 7 slag.. liker egentlig ikke sånne kaker jeg.. urk. Skulle gjerne sendt henne på kaffe-slaberas alene jeg, men hun er mammadalt så det går ikke) Jeg vet ikke om mange hunderaser som ville blitt bedt til bords på den måten!

Og vi gleder oss til å se Strider i samme posisjon om noen år

[Nowisclee]

Nå har jeg hilst på Kee, jeg, og jeg har da alle mine fingre i behold (dog har jeg det ikke med å løfte på andres hunder, så jeg skal vel ikke uttale meg om hva hun ville gjort om jeg hadde forsøkt det). Dog må jeg jo si at jo - jeg har sett både og når det kommer til basenjier, slik det også er hos mange andre raser (og om man skal nevne noen andre raser som har gitt meg langt mer negative inntrykk enn basenjien så var det de hollandske gjeterhundene i Danmark i sommer - DE virket ikke spesielt hyggelige, ei heller TSU'ene som var der, og det var en god del).

Å, det er ikke noe problem når hun er i bånd, eller når hun er innstilt på at hun hilser på/vil ha kontakt/vil bli løftet/vil kose, osv. Det er et problem hvis hun ikke har lyst til å fanges inn, hvis hun helst vil bort til gjerdet for å se på sauer eller hvis hun helst vil "stikke" en annen vei enn den veien hun skal, og da "fanges" ved å løftes, det er da hun kan snappe etter sjefene mine. Så skal det sies at hun aldri, aldri har bitt dem! Bare snappet i lufta liksom og vridd seg for å komme løs. Hun er jo ikke helt gal heller, bare litt rar.

Ganske OT, men vil bare nevne dette til deg, siden du virket litt oppgitt (og jeg kjenner igjen følelsen litt for godt)

Ikke at jeg skal påstå at jeg har løsninga, men kan dele erfaringen jeg har gjort meg med min shiba. Helt fra jeg fikk henne prøvde jeg "alle mulige" slags leker (trodde jeg) for å finne ut hva som kunne funke. Fra før av var jeg vant med hunder som syntes ball var kjempegreier

En ganske annen verden altså. Det tok meg flere år å komme frem til hva hun faktisk kunne sette pris på. Og det er rett og slett ting med ekte pels. Ting som mer enn minner om små byttedyr Hun har også et velutviklet jaktinstinkt... Altså kaninpels, saueskinn osv. For eksempel har de noen katteleker på OBS, ,mus trukket med kaninpels, med pip inni. Går du på butikker som har utstyr til fluebinding finner du ekornhaler og haremasker for eksempel Slike ting bruker jeg, og så binder jeg et ganske langt snøre i dem. Da kan vi illudere jakt ganske så bra, iallefall såpass bra at lille sære shibaen kan trigge og la seg rive med.

Godbiter var like vanskelig her i gården Tok sin tid å finne ut av det også gitt. Her kom jeg rett og slett frem til at de bør inneha 3 egenskaper for å funke optimalt; inneholde svinefett, kylling og (illeluktende) feit ost. Samt at jeg må passe på å ikke fore henne for mye. For eksempel ikke mat før tur, trening osv. Og da mener jeg ikke bare ikke rett før, men ikke den dagen. Er hun mett så bryr hun seg ikke om godbiter, da er alt annet viktigere...

Ville bare tipse deg, i tilfelle du ikke har testet ut slike ting på dyret ditt.

*klippe bort masse her også*

Takk for tips! Det skal jeg prøve, skal prøve å få kjøpt kanin/hareskinn, tenker jeg. Sau har jeg egentlig ikke lyst til å få henne mer giret på. Godbiter derimot har jeg testet det aller, aller meste på. Kylling, biff, rå lever, stekt lever, strimlet svinekjøtt, ost, osv osv. Så det har jeg strengt tatt gitt litt opp. Men at vi kan få lekt derimot, det kan gå.

Jeg ville forresten prøvd å koble på Kee en langline (sporline) på 15-20 meter og sluppet henne på tunet med den langlina på slep. Latt henne prøve seg på den Vær-innhegninga om så er. Men under kontrollerte forhold. Altså la henne løpe til, rope på henne, ta tak i langlina og led henne mot deg og ros i det hun kommer. Gjerne overøs henne med ros når hun kommer. Det skal alltid være morro å komme til ho mor, uansett hvor gira man er på alt rundt. Tren gjerne også kontakt-trening med henne, og vær uforutsigbar selv, da pleier de å kunne holde oppmerksomheta lenger.

I dag har jeg to hunder som i 99% av tilfellene kommer på innkalling. Det har alltid vært positivt å komme til mor. Men jeg er uforutsigbar, så mine hunder holder kontakten med meg selv om de er 20-30 meter unna meg, og de kommer som et skudd om jeg f.eks later som at jeg faller, eller bare stopper opp, setter meg på huk og graver litt i jorda osv.. Det hender jo ganske ofte på tur at jeg finner ett eller annet interessant nede på bakken som jeg fotograferer (foto er en av mine hobbyer) og da er de jammen meg redd de skal gå glipp av noe, så da kommer de som et skudd.

Når en hund river i stykker ting, så tyder det på at den kjeder seg. En hund som kjeder seg er ikke noe morro. Noen løser det med å sette hunden i bur, men jeg ville løst det med å aktivisere hunden såpass at den ikke trenger å kjede seg. Er det slik at man er sliten og lei selv og kjenner at man ikke orker å gå 5-6 km tur for at hunden skal bli litt fornøyd så finnes det andre måter å aktivisere hundene på, som man kan gjøre inne på stuegulvet. Som f.eks gjemme leker som hunden må lete opp (søksøvelser er det som faktisk sliter ut hundene mest) Men først ville jeg gjemt bort alle leker, og ikke tatt de frem på noen dager. Da blir de fort mere interessante.

Her i huset er alle hundelekene MINE det er ikke hundenes leker. De får låne de og leke med de, men lekene er mine og når det ikke skal lekes så er lekene utenfor rekkevidde for hundene. Eller det vil si med unntak at et tyggetau og en grønn ball. Disse to lekene er faktisk ikke noe interessant i det heletatt, fordi de er tilgjengelige 24/7. Det hender at de tar tauet om jeg tar i det, men thats it.

Det finnes en hundesport som kalles Lure Coursing (kappløp på godt norsk) Dersom du har noen myndeeiere i nærheten av deg som driver med denne sporten, så vil jeg anbefale deg å teste det ut på hunden din. I lure Coursing løper alle hundene med munnkurv for å unngå evt skader. Hunden får brukt både kroppen og jaktegenskapene sine, og de blir slitne av det. En sliten hund er en fornøyd hund. En hund som river i stykker ting for å aktivisere seg selv er ingen fornøyd hund.

Dette er bare noen råd du kan tenke på. Ta i mot det du ønsker å bruke og kast resten

Dette er bare noen råd du kan tenke på. Ta i mot det du ønsker å bruke og kast resten

Dette ble langt, men jeg håper du her fikk noen råd du er villig til å prøve. Et godt hundehold er når både hund og eier er fornøyd og har det bra

Takk for masse bra tips, jeg klippet bort litt.

Jeg har prøvd med langline før, og det er liksom ingen respons der. Hun gidder gjerne ikke å ta godbiten engang, og reagerer ikke det minste på ros. Det er tydeligvis uinteressant. Jeg kan selvsagt prøve igjen, men jeg klarer liksom ikke å bli skikkelig motivert, og da klarer jeg heller ikke å overbevise bikkja om at dette er gøy. Tunet vårt er litt rart anlagt, så det er en bratt bratt skråning ned mot innhegningen til bukken, og står jeg nedi der, så veit jo bikkja godt at hun ikke kommer inn til ham. Samt at hun er UTROLIG klar over når hun har bånd på seg og ikke, uansett om det er langline eller hva det er. Jeg tror bare jeg skal vente til vi flytter bukken igjen, da kan hun få gå løs på tunet, det er jo faktisk ikke verre enn det. Jeg gidder ikke å bli enda mer frustrert på bikkja fordi vi ikke klarer å få til en slik trening. Men likevel, tusen takk for tipset!

Hvordan "uforutsigbar" er du? Hva er det du gjør som gjør at bikkjene tror det er interessant å komme til deg? Jeg kan gjøre de aller merkeligste ting, som å kaste meg ned på bakken, uten at bikkja reagerer en millimeter. Det er liksom.. Jeg vet ikke. Hun bryr seg bare ikke?

Ja, hun må jo tydeligvis kjede seg. Men hvilke hunder kjeder seg ikke innendørs alene i noen timer? Jeg hadde kjedet meg. De pleier å få doruller med godis inni iblant, klemt sammen i endene så de må pakke det ut. Ellers får de gjerne tomme margbein med leverpostei inni, fryst ned. Og noen ganger ingenting. Vi bruker også godbitsøk ute, kaster et par never godbiter rundt i snøen, men bikkja tar kanskje 4 biter og så fryser hun på beina, nemlig. Jeg får bli flinkere til å finne på ting inne, problemet er jo at hun ikke er spesielt interessert i å finne på ting med meg.

Lure Coursing har jeg såvidt begynt med med etnahunden, hun har vært på en trening. Basenjien tør jeg faktisk ikke med, fordi for det første vet jeg ikke om hun kommer til å være giret nok på en plastfille til å løpe etter den, i stedet for å løpe bort til alle de andre hundene, og så vet jeg ikke om jeg får tak i henne igjen etter løpet. Litt kjedelig dersom hele treningen må utsettes med en time fordi jeg ikke får tak i bikkja.. Eller noe sånt.

Og ja, de bruker munnkurv i løpene, ikke nødvendigvis på trening, samt at de blir uansett disket dersom de vil "ta" en annen hund under jakten, og de kan ødelegge andre hunders løpskarriere dersom de skremmer dem ved å "ta" dem mens de løper. Akkurat det tror jeg ikke ville vært et problem, for hun er ikke hissig sånn, men likevel. Det er ikke helt det rette, iallefall ikke for meg som ikke klarer å stole på bikkja mi.

Tusen takk for masse bra tips og råd, jeg skal se hva vi gjør framover. Prøve å skrape sammen litt motivasjon.

Noe mer skal jeg la vær å uttale meg om, jeg har overhode ingen erfaring med rasen, tror aldri jeg har hilst på en basenji en gang.

Du har hilst på Kee på sonen-treffet..

[SandyEyeCandy]

Nå skal ikke du glemme at du har en shiba og ikke en malle/schäfer/bc Jeg har kunnet gå slik som Marthe går med sine hunder selv jeg, det er ikke noen tryllekunst, men jeg skal love deg at med malamuten kunne jeg ikke gjøre slikt med. Shiba er jo tross alt en helt annen type hund, og du kan ikke forvente slik av henne. Det er jo en rase som er mer utadvent og kanskje ikke så førerorienter (?) og "dum" som våre raser. Hun har andre ting å drive med og det er jammen hyggelig at du er med, men vil du være med på alt, så heng på JA jeg forsvarer at raser er forskjellige! Kjenner jeg blir matt av at alle skal være like og stappes inn i samme boks.

Ingen fare, som jeg sa tidligere, så tar jeg oppførselen henne på strak arm og er superlykkelig for at jeg har en så oppmerksom shiba som jeg faktisk har. Det er vel kanskje der vi "urhundeiere" skiller oss litt fra andre, vi tar høyde for alle særheter i større grad enn andre med mer førerorienterte hunder, og elsker personlighetene deres akkurat som de er (med mye frustrasjon og forbannelse til tider). Sjøl om Aiko ikke får gå på bord (nå har hun jo den skjelettproblematikken som gjør det umulig for henne å komme opp der uansett), så tillater jeg helt sikkert mye annet andre ikke gjør.

For det første - tusen tusen takk Margrete - takk for ordleggingen og tydeligjøringen av akkurat det jeg så inderlig gjerne skulle formidlet - akkurat slik er det! Passivitet? Hvilken passivitet? Og la hunden holde på som den vil??? Hvem sier at vi er slik??? Da har du nok kraftig misforstått. Jeg velger å la basenjien gå på bordet av så mange grunner.

Ja, jeg har misforstått, og jeg ser også at jeg glemte å legge til "framstår" i setningen om passivitet. Jeg mener ikke at alle basenjieiere er passive, til det har jeg alt for lite kjennskap til dere eiere og hundene deres til å uttale meg, så jeg beklager slurvete ordlegging. Det skal ikke være nødvendig å forsvare hundeholdet sitt for alle andre som ikke skjønner greia, men etter å ha lest x antall innlegg fra dere basenjieiere om slåssing med andre hunder, manglende interesse for eier, og vandring på møblement, var det fint med en presisering av at det er noe man kan velge, ikke bare finne seg i, hehe.

Lille basenji ble kjøpt inn som kosehund til min kreftsyke datter. Datteren min var slapp, syk, dårlig - og orket ikke så mye. Hun tilbrakte gjerne timesvis sittende ved spisebordet å tegne og pusle med ting sammen med lille basenji. Da satt lille basenji på bordet ved siden av henne og "deltok". Lille basenji var uvurderlig for min datter. Etter datteren min døde, fikk lille basenji fortsatt lov å sitte/ligge på bordet.

Takk for at du deler en sånn historie med oss. Til tross for at jeg blei helt satt ut både av empati og graden av åpenhet du her viser, synes jeg du samtidig bidrar til et mye mer nyansert og godt bilde av basenjien, noe som har blitt etterlyst av noen.

Du sier at Aiko registrerer din misnøye? Og så da? Hva er hensikten med at hun skal registrere din misnøye? I den settingen synes jeg du menneskeliggjør skal jeg være ærlig.

Ja, selvsagt. Jeg menneskeliggjør henne hver eneste dag, jeg! Hensikten med at hun skal registrere min misnøye, er fundert i min smålighet som menneske. Du har helt sikkert rett i at hun ikke får noe ut av min misnøye, men det er viktig for meg å få poengtert at hun er umulig. Jeg må understreke at misnøyen min arter seg i form av oppgitt tonefall og at jeg flytter henne unna en situasjon, og selvsagt aldri aldri aldri noe annet.

Hvordan "uforutsigbar" er du? Hva er det du gjør som gjør at bikkjene tror det er interessant å komme til deg? Jeg kan gjøre de aller merkeligste ting, som å kaste meg ned på bakken, uten at bikkja reagerer en millimeter. Det er liksom.. Jeg vet ikke. Hun bryr seg bare ikke?

Litt sånn med hodet på skakke (hvis hun i det hele tatt gidder å se på deg) mens hun helt tydelig lurer på hvorfor du ser så dust ut? Høres kjent ut... Det jeg har gjort ( må understreke at jeg overhodet ikke har 100% innkalling på Aiko, men hun holder seg i det minste i nærheten), er å gjøre det hele til en jaktlek. Jeg kan skvette til og hoppe til siden, så har jeg hennes fulle oppmerksomhet. Hvis jeg i tillegg hyler "ikke ta meg" og løper en annen vei, da er det dritkult å være med.

Lure Coursing har jeg såvidt begynt med med etnahunden, hun har vært på en trening. Basenjien tør jeg faktisk ikke med, fordi for det første vet jeg ikke om hun kommer til å være giret nok på en plastfille til å løpe etter den, i stedet for å løpe bort til alle de andre hundene, og så vet jeg ikke om jeg får tak i henne igjen etter løpet. Litt kjedelig dersom hele treningen må utsettes med en time fordi jeg ikke får tak i bikkja.. Eller noe sånt.

Jeg tok med trollbolla på lure coursing, fordi jeg tenkte at det sikkert ville være det kuleste i verden for det jaktmonsteret. Hun sto på to bein og hylte av begeistring og blodtørst mens de andre hundene løp. Og når hun løp etter plastfilla, var det helt vilt å se på, så flink var hun og så mye fart hadde hun. Men joda, idet hun tok filla (noe de færreste av myndene gjorde, de var liksom ferdige idet filla stoppa), burde jeg ha kasta meg over henne for å fange henne. For frøken trollbolle hadde fått blod på tann, og bestemte seg for å sjekke om ikke det fantes noen flere sånn rakker-filler rundt omkring som kunne tas litt skikkelig... 20 minutter seinere, etter lystig jakting på egenhånd rundt på jordene, fikk løpsleder tak i henne...

[ElinT]

Takk Elin! Jeg må innrømme at jeg har ikke helt skjønt hva denne diskusjonen har gått ut på - og angret styggeligen at jeg i det hele tatt nevnte i akkurat-nå-tråden at jeg var skuffet over at lille basenji syntes det var greit med en table-buddy - for det innebærer at jeg selv må lære Strider å ikke gå på bord - jeg hadde liksom håpet at hun ville ta seg av den biten (det er kun lille basenji som har lov å gå på bord nemlig, Strider kommer ikke å ha lov, Tomsingen har ikke lov, ingen av de forrige hundene har hatt lov)! Det hadde slets ikke med udresserbarhet eller "må ha lov å gjøre hva den vil" å gjøre. Hvilket jeg trodde var helt opplagt at folk skjønte! Men for en boks maggoter og slimåler det åpnet opp for..

Ingenting er helt opplagt når man skriver på ett forum med mange forskjellige mennesker. Folk leser det de vil lese og ironi/spøk har en tendens til å forsvinne hvis det passer sånn.

Du har hilst på Kee på sonen-treffet..

Det har du selvfølgelig helt rett i, det hadde jeg helt glemt. Det var tydeligvis ikke ett spesiellt traumatisk møte, da hadde jeg hatt det friskt i minne *ler* Kee var en riktig så søt liten frøken hun

Når det gjelder dette med at hunder ikke liker å bli løftet eller irrettesatt av andre så er jo ikke det noe som bare gjelder basenji. Jeg kjenner mange småhunder jeg som ikke liker å bli løftet av fremmede. Ser ikke helt problemet jeg? Hvorfor skal fremmede drive å løfte opp hunden? Den har da fire ben å stå på og kan hilses på på bakken. Irrettesettelser er jo også kun eiers ansvar. Ingen andre har noenting med å irrettesette min hund ihvertfall, da blir jeg sur. Jeg passer på at hunden oppfører seg presentabelt etter mitt syn og om noen har ett problem med noe så forventer jeg faktisk at de heller sier det til meg.

[ipadda]

Kanskje man som oppdrettere bør være flinkere til å forklare for kjøpere hva slags hund de får, og ikke selge til hvem som helst. Det kan gå kjempefint og helt problemfritt og kjøper synes du var rar og litt merkelig når du bablet i timesvis om særegenhetene, men de som kanskje får en "typisk" urtype vil prise seg lykkelig for at du fortalte alt dette og setter uendelig stor pris på det og man slipper å få tilbake hunder.

Akkurat dette, tror jeg er det beste som har blitt skrevet i hele tråden.

[Yodel]

Mulig det at en basenji kan fungere som førstegangshund, men jeg håper virkelig ikke du anbefaler den som det.

Ja, og det hadde kanskje ikke vært helt ubegrunnet i så fall? For all del, det er kjempeflott at du fikk en basenji som fungerte ålreit som førstegangshund. Jeg er ikke i tvil om at det er flere som kan si det samme som deg. Men jeg mener det er viktig å ikke glemme at det er ikke bare solskinnshistorier som går, rundt det å kjøpe en basenji som fersk hundeeier. Jeg har selv vært vitne til det stikk motsatte (jepp, det var en fjorten år jente med i bildet her også), det ble temmelig grovt etter hvert og avslutningen aldeles tragisk. Det var liksom ikke bare det at tingene gikk på trynet, men det var det at det gikk rett vest sånn til de grader også, det var det som skremte meg.

Jo, jeg anbefaler gjerne basenji som førstegangshund- forutsatt at de har satt seg meget godt inn i rasens historie, positive og negative sider. Jeg kan gjerne - og har ved flere anledninger- skremt vekk potensielle kjøpere med prat om basenjiens mindre sjarmerende og krevende sider.

Førstegangseiere blir generelt faktisk gode basenjieiere, da de ikke har preferanser fra "vanlig" hundedressur, for selvom det meste av "vanlig" dressur fungerer utmerket på en basenji er det ikke til å komme unna at den er spesiell på sine måter.

Selvsagt kan det gå skeis- og det gjør det tidvis også- med alle raser. Alle fungerer ikke sammen i harmoni, dessverre. Heldigvis gjør de fleste det, og så lenge de er veldig klar over hva de går til har jeg ingen problemer med å selge til førstegangskjøpere. Jeg har drøssevis med solskinnshistorier å referere til- og også noen der det ikke var kjemi- men ingen katastrofehistorier.

*klipp*

Synes du har mange gode råd her

Nå skal ikke du glemme at du har en shiba og ikke en malle/schäfer/bc Jeg har kunnet gå slik som Marthe går med sine hunder selv jeg, det er ikke noen tryllekunst, men jeg skal love deg at med malamuten kunne jeg ikke gjøre slikt med. Shiba er jo tross alt en helt annen type hund, og du kan ikke forvente slik av henne. Det er jo en rase som er mer utadvent og kanskje ikke så førerorienter (?) og "dum" som våre raser. Hun har andre ting å drive med og det er jammen hyggelig at du er med, men vil du være med på alt, så heng på

JA jeg forsvarer at raser er forskjellige! Kjenner jeg blir matt av at alle skal være like og stappes inn i samme boks. Ja man har kanskje en høyere toleransegrense for bikkjer på bordene, men hva så? Man velger å ha på bånd fremfor å prøve å lære bikkja å gå løs tre uker i strekk, men hva så? Det er en annen type hund. De kan slite med sep.angst, hvem er vi til å si at det er en drittbikkje for det? Vi har tross alt fått forklart grunnen? Jeg synes faktisk det er en grei grunn å jeg, nesten like god som at en border gjeter sau fordi det er det den er skapt til. Jeg må ærlig si at jeg har faktisk ikke få så himla dårlig inntrykk av rasen her inne jeg. Men så har jeg kanskje ikke lest Astri og soppen sine innlegg heller Jeg har også møtt på en del individer som tiltaler meg voldsomt og som jeg elsker kongeligheten til

Viljen til å lære er jo garantert der, men det er fortsatt ikke som mange gr1 hunder, som sier hva skal vi gjøre, jammen da gjør vi det, hvordan, ok slik ja, åååå nei! *gremmes* det ble feil unnskyld unnskyld unnskyld og vi prøver igjen. Det kreves litt mer jobb kan man si, og vil jeg tro. Og jeg er sikker på det at hadde folk ville hatt seg en konk. hund så hadde de handlet seg noe som kunne trenes på en litt enklere måte. Er vel en grunn til at folk vil ha bc, malle, schäfer, golden osv og ikke disse urhundene/myndene?

Urhunder er fortsatt hunder, men de har litt mer UR i seg enn det en cocker har i seg. La en mus løpe foran en cocker og den vil kanskje flytte seg nok til at det ser ut som jakt, mens en urhund vil mest sannsynlig ikke gi seg før den har den fordømt musa i munnen. Det går vel anelse kjappere å vil jeg tro. Hvorfor skal vi gjøre alle så fordømt like?

Jeg er helt enig i at aggresjon mot mennesker er totalt feil, og bør ikke avles videre på! men fortsett å avle på særegenhetene som gjør at det er og forblir en urhund!

Kanskje man som oppdrettere bør være flinkere til å forklare for kjøpere hva slags hund de får, og ikke selge til hvem som helst. Det kan gå kjempefint og helt problemfritt og kjøper synes du var rar og litt merkelig når du bablet i timesvis om særegenhetene, men de som kanskje får en "typisk" urtype vil prise seg lykkelig for at du fortalte alt dette og setter uendelig stor pris på det og man slipper å få tilbake hunder.

Oppsummering av vås jeg ikke helt forsto selv: Jeg har ikke noe dårlig inntrykk av rasen og jeg blir litt matt av at alle raser skal være nokså like hverandre i gemytt. Utseende kan de være ulike, men gemytt, nei takk, der skal det være minimalt med særegenhetene i rasene. Føler vel at min mening ang avl på aggresjon mot mennesker er forkastelig, men sier det gjerne igjen, for kjenner jeg folket rett så blir det ikke lest Jeg er HELT ENIG i at avl på aggresjon mot mennesker ikke bør avles på!

Må bare få signert TonjeM på at det er et usedvanlig godt innlegg. Har uthevet noen Aav gullkorna. Takk, Margrete

Det er ingen som lar basenjiene sine holde på som de vil vel? Men innlæringsmetodene, grensesettingen - den er udelt positiv her i gården ihvertfall - og det fungerer helfint. Jeg ser ikke noe poeng å snakke hardt til hunden hvis det enten ignoreres eller kanskje t.o.m. kan skremme - og ikke gir noe resultat i form av læring . Du sier at Aiko registrerer din misnøye? Og så da? Hva er hensikten med at hun skal registrere din misnøye? I den settingen synes jeg du menneskeliggjør skal jeg være ærlig.

Synes du er tøff som forklarer bakgrunnen for Amys bordsitting- og ellers har du som vanlig mye fornuftig å si som er verdt å lese!

[Guest 2ne]

Det er ikke ALLE av oss som har reagert på fremstillingen av basenjien som så sær og vanskelig å ha med å gjøre at den knapt er dresserbar så sant du ikke sitter å vifter med pølsebiten og spør kjempepent om den kan være så snill å gjøre som du vil, pretty please, som bare har erfaring med gr.1-hunder? Det er vel heller ingen her som mener eller ønsker at alle hunderaser skal være like?

Nei, forresten, jeg gidder ikke..

[MegaMarie]

JA jeg forsvarer at raser er forskjellige! Kjenner jeg blir matt av at alle skal være like og stappes inn i samme boks. Ja man har kanskje en høyere toleransegrense for bikkjer på bordene, men hva så? Man velger å ha på bånd fremfor å prøve å lære bikkja å gå løs tre uker i strekk, men hva så? Det er en annen type hund. De kan slite med sep.angst, hvem er vi til å si at det er en drittbikkje for det? Vi har tross alt fått forklart grunnen? Jeg synes faktisk det er en grei grunn å jeg, nesten like god som at en border gjeter sau fordi det er det den er skapt til. Jeg må ærlig si at jeg har faktisk ikke få så himla dårlig inntrykk av rasen her inne jeg. Men så har jeg kanskje ikke lest Astri og soppen sine innlegg heller Jeg har også møtt på en del individer som tiltaler meg voldsomt og som jeg elsker kongeligheten til

Signeres! Veldig godt innlegg!

[sivva]

Å, det er ikke noe problem når hun er i bånd, eller når hun er innstilt på at hun hilser på/vil ha kontakt/vil bli løftet/vil kose, osv. Det er et problem hvis hun ikke har lyst til å fanges inn, hvis hun helst vil bort til gjerdet for å se på sauer eller hvis hun helst vil "stikke" en annen vei enn den veien hun skal, og da "fanges" ved å løftes, det er da hun kan snappe etter sjefene mine. Så skal det sies at hun aldri, aldri har bitt dem! Bare snappet i lufta liksom og vridd seg for å komme løs. Hun er jo ikke helt gal heller, bare litt rar.

Takk for tips! Det skal jeg prøve, skal prøve å få kjøpt kanin/hareskinn, tenker jeg. Sau har jeg egentlig ikke lyst til å få henne mer giret på. Godbiter derimot har jeg testet det aller, aller meste på. Kylling, biff, rå lever, stekt lever, strimlet svinekjøtt, ost, osv osv. Så det har jeg strengt tatt gitt litt opp. Men at vi kan få lekt derimot, det kan gå.

Takk for masse bra tips, jeg klippet bort litt.

Jeg har prøvd med langline før, og det er liksom ingen respons der. Hun gidder gjerne ikke å ta godbiten engang, og reagerer ikke det minste på ros. Det er tydeligvis uinteressant. Jeg kan selvsagt prøve igjen, men jeg klarer liksom ikke å bli skikkelig motivert, og da klarer jeg heller ikke å overbevise bikkja om at dette er gøy. Tunet vårt er litt rart anlagt, så det er en bratt bratt skråning ned mot innhegningen til bukken, og står jeg nedi der, så veit jo bikkja godt at hun ikke kommer inn til ham. Samt at hun er UTROLIG klar over når hun har bånd på seg og ikke, uansett om det er langline eller hva det er. Jeg tror bare jeg skal vente til vi flytter bukken igjen, da kan hun få gå løs på tunet, det er jo faktisk ikke verre enn det. Jeg gidder ikke å bli enda mer frustrert på bikkja fordi vi ikke klarer å få til en slik trening. Men likevel, tusen takk for tipset!

Hvordan "uforutsigbar" er du? Hva er det du gjør som gjør at bikkjene tror det er interessant å komme til deg? Jeg kan gjøre de aller merkeligste ting, som å kaste meg ned på bakken, uten at bikkja reagerer en millimeter. Det er liksom.. Jeg vet ikke. Hun bryr seg bare ikke?

Ja, hun må jo tydeligvis kjede seg. Men hvilke hunder kjeder seg ikke innendørs alene i noen timer? Jeg hadde kjedet meg. De pleier å få doruller med godis inni iblant, klemt sammen i endene så de må pakke det ut. Ellers får de gjerne tomme margbein med leverpostei inni, fryst ned. Og noen ganger ingenting. Vi bruker også godbitsøk ute, kaster et par never godbiter rundt i snøen, men bikkja tar kanskje 4 biter og så fryser hun på beina, nemlig. Jeg får bli flinkere til å finne på ting inne, problemet er jo at hun ikke er spesielt interessert i å finne på ting med meg.

Lure Coursing har jeg såvidt begynt med med etnahunden, hun har vært på en trening. Basenjien tør jeg faktisk ikke med, fordi for det første vet jeg ikke om hun kommer til å være giret nok på en plastfille til å løpe etter den, i stedet for å løpe bort til alle de andre hundene, og så vet jeg ikke om jeg får tak i henne igjen etter løpet. Litt kjedelig dersom hele treningen må utsettes med en time fordi jeg ikke får tak i bikkja.. Eller noe sånt.

Og ja, de bruker munnkurv i løpene, ikke nødvendigvis på trening, samt at de blir uansett disket dersom de vil "ta" en annen hund under jakten, og de kan ødelegge andre hunders løpskarriere dersom de skremmer dem ved å "ta" dem mens de løper. Akkurat det tror jeg ikke ville vært et problem, for hun er ikke hissig sånn, men likevel. Det er ikke helt det rette, iallefall ikke for meg som ikke klarer å stole på bikkja mi.

Tusen takk for masse bra tips og råd, jeg skal se hva vi gjør framover. Prøve å skrape sammen litt motivasjon.

Så flott at du trener litt lurecoursing med etnahunden. Jeg synes det er vel verdt å prøve med basenjien også, trener du sammen med hjelpsomme folk så får du helt sikkert hjelp til å fange inn hunden. Poenget er jo å få hunden til å like grenen.

Jeg er uforutsigbar på den måten at jeg plutselig kan finne på å gå og gjemme meg. Jeg kan plutselig finne ut at "nei nå går vi en annen vei" Jeg stopper plutselig opp, plutselig hopper jeg rundt og leker idiot, hive meg ned på rygg i snøen og lage snøengler, osv osv. Naboen her har faktisk fått seg mang en god latter av meg når jeg er ute og holder på med hundene eller går tur. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser i grunnen.

En annen ting er at du må lære deg å stole på hunden. Stoler du på hunden så går treninga ofte mye lettere. En hund som er sikker på seg selv havner sjeldent opp i bråk, men om man ikke stoler på hunden, så blir den usikker og da hender det ofte at den havner opp i noe.

Mine hunder sover når de er alene hjemme, mulig det er dems måte å kjede seg på men de kjeder seg i hvertfall ikke når jeg er hjemme, for her skjer det ting hele tiden. Så de trenger nok de timene med søvn mens jeg er borte.

PS: det er bare hyggelig å komme med råd, men motivasjonen må du og hunden stå for selv

[Nowisclee]

Så flott at du trener litt lurecoursing med etnahunden. Jeg synes det er vel verdt å prøve med basenjien også, trener du sammen med hjelpsomme folk så får du helt sikkert hjelp til å fange inn hunden. Poenget er jo å få hunden til å like grenen.

Jeg er uforutsigbar på den måten at jeg plutselig kan finne på å gå og gjemme meg. Jeg kan plutselig finne ut at "nei nå går vi en annen vei" Jeg stopper plutselig opp, plutselig hopper jeg rundt og leker idiot, hive meg ned på rygg i snøen og lage snøengler, osv osv. Naboen her har faktisk fått seg mang en god latter av meg når jeg er ute og holder på med hundene eller går tur. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser i grunnen.

En annen ting er at du må lære deg å stole på hunden. Stoler du på hunden så går treninga ofte mye lettere. En hund som er sikker på seg selv havner sjeldent opp i bråk, men om man ikke stoler på hunden, så blir den usikker og da hender det ofte at den havner opp i noe.

Mine hunder sover når de er alene hjemme, mulig det er dems måte å kjede seg på men de kjeder seg i hvertfall ikke når jeg er hjemme, for her skjer det ting hele tiden. Så de trenger nok de timene med søvn mens jeg er borte.

PS: det er bare hyggelig å komme med råd, men motivasjonen må du og hunden stå for selv

Ja, det hadde sikkert vært morro å prøve med basenjien også. Men da har du jo igjen problemet, at hvis fremmede folk "fanger" henne(tilogmed ikke-fremmede folk, altså sjefene mine, som hun har møtt hver dag i nesten to år nå, som hun kjenner veldig veldig godt), så kan hun finne på å snappe etter dem, og det er det ikke alle som er like glad i, spesielt ikke hvis hun nå skulle være uheldig og treffe i farten. Derfor avstår jeg fra det, tror jeg, men kan heller prøve det SandyEyeCandy kom med, ekte skinn i tau, og ha jaktlek med det.

Ja, jeg pleier også å gjemme meg på tur, hvis jeg nå har henne løs, da. Det hjelper, men ikke dersom hun har ferten av noe, eller ser noe/noen. Har prøvd mye forskjellig oppigjennom, tro meg! Det er jo ikke sånn at jeg har gitt opp etter å mislykkes to-tre ganger.

Ja, jeg skulle ønske jeg klarte å stole på henne, men vi har hatt for mange nesten-situasjoner til at jeg klarer det nå, tror jeg, det er vanskelig å slappe av og stole på en hund man ikke vet om man kan stole på, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er liksom.. Jeg vet ikke, jeg har bare ikke mer igjen å gi henne, tror jeg. Nå har jeg prøvd så lenge, og jeg tror ikke jeg orker å gi mer av meg selv når det eneste jeg får igjen er irritasjon og "skuffelser"(misforstå meg rett her..). Selvsagt, hun overrasker så klart positivt iblant, men det veier rett og slett ikke nok opp for det jeg sliter med, og for det at jeg er frustrert hele tiden. Ting fungerer jo greit nok slik som det er, det er bare det at det er slitsomt å ha det slik som jeg har det nå, å aldri klare å være fornøyd med dyret selv om jeg prøver, å føle at vi bare går rundt og "skuler" på hverandre hele tiden(ikke akkurat det, men det er ett eller annet), å føle at hun aldri er fornøyd med meg.. Vanskelig å forklare det på en bra måte!

Iallefall, jeg får bare prøve mer, tenker jeg. Så får dere krysse fingrene for oss. Nå hører jeg det knaser baki her, så nå skal jeg sjekke hva hun driver med NÅ.. :lol:

Edit: Wee, det var et margbein! Flinke hunden.

[ipadda]

Mine GÅRDSHUNDER har fast plass ved bordet hos Mamma og de. Vi har 10 hunder, det er ikke plass rundt vårt bord, men jeg har ofte Betty på fanget mens jeg spiser middag (ikke når vi har gjester da)

Fant denne filmen på kameraet idag:

Ganske typisk kveldsmat hjemme hos Mamma & Co.

Jeg syns det er koselig jeg!

[Lola Pagola]

Jeg synes det er litt stygt gjort å la hunden sitte så nære maten og bli fristet, få litt her, men ikke der osv...

[madam mim]

Ganske typisk kveldsmat hjemme hos Mamma & Co.

Jeg syns det er koselig jeg!

..ok...

Det der var litt i overkant etter min mening, men...

[Benedicte]

Jeg synes det er litt stygt gjort å la hunden sitte så nære maten og bli fristet, få litt her, men ikke der osv...

Hva er stygt gjort det med? Det er da helt naturlig, og selv gjør jeg det hele tiden. En hund må ligge og se på at den andre trener, det burde da minst være like stygt.

[Lola Pagola]

Ja ok, gjør det selv litt og, Casper ligger på gulvet og ser på at jeg spiser. Men likevel, synes det var litt intenst bare.

[ipadda]

Jeg synes det er litt stygt gjort å la hunden sitte så nære maten og bli fristet, få litt her, men ikke der osv...

Det er stygt gjort å dele opp en boks med sardiner å dele ut bare til hundene? Ja, ok.

..ok...

Det der var litt i overkant etter min mening, men...

Men det er smak og behag, er det ikke? Noen syns det er OK å ha hunden ved bordet, andre ikke Vi har det ikke slikt, men jeg ser ikke noe gale i det, ingen av hunden er PÅ bordet å alle utenom Betty venter på tur

Hva er stygt gjort det med? Det er da helt naturlig, og selv gjør jeg det hele tiden. En hund må ligge og se på at den andre trener, det burde da minst være like stygt.

Dyremisshandler!

* * , men jeg er enig med deg Ser ikke noe stygt i det

[Lola Pagola]

Ok, overreagerte kanskje litt her

[ipadda]

Ok, overreagerte kanskje litt her

Fort gjort :-)

[Emilie]

Ganske typisk kveldsmat hjemme hos Mamma & Co.

Jeg syns det er koselig jeg!

Hver sin smak, jeg bare... Men vet ikke om jeg hadde synes det var like koselig om mine hunder fikk gjøre det samme, selv om de hadde vært på samme størrelse som disse.

[Raksha]

Jeg hadde heller ikke orka hunder som satt ved bordet og venta. Men de gjør jo ikke noe galt. Her får ikke hundene tigge, ingen av dem. Får holde at de stjeler som ravner om jeg lar dem være alene med mat og glemmer å gi dem beskjed om å ligge unna.

[Nowisclee]

RTL: Så koselig at dere har det slik! Jeg vil ikke ha det slik, men jeg ser at andre kan trives godt med det. Det blir jo som at jeg synes det er superkoselig å ha hundene mine i senga om natten, mens andre aldri kunne tenke seg det, ei heller å ha dem i sofaen, f.eks.